Aktuelt

J4/9 har vi mange interessante fagområder,
som for eksempel sanitet, transport,
miljø, vedlikehold og forsyning. I
tillegg blir det spennende å jobbe med
litt mer operative saker, sier han.
Erfarne kollegaer. Etter et par uker i
den nye stillingen har Drønen fått et
godt inntrykk.
– Avdelingen har veldig mange dyktige
svært viktig del av jobben vår, sier løytnant
Kenneth Bakken, fottroppfører i
Telemark bataljon og den norske utrykningsstyrken
i Mazar-e Sharif i
Nord-Afghanistan.
Stor respekt. Afghan National Army
(ANA) er kanskje landets mest fremgangsrike
sikkerhetsorganisasjon.
Besmela og de andre soldatene nyter
stor respekt i lokalbefolkningen. Og
folk med lang fartstid, og jeg har mye å
lære av de ansatte, sier han.
Obersten har levd et nomadeliv med
jobber over hele landet, men aldri i
Stavanger. Han poengterer at uavhengig
hva som skjer med flytting av FOHK vil
han yte sitt beste for å opprettholde
standaren.
HERMAN LOENNECHEN
For mer informasjon se www.mil.no/fol
hjelp
hæren vokser seg stadig større på sin
vei mot å selv ta over ansvaret for sikkerheten
i Afghanistan.
– Som resten av soldatene vil jeg
tjene Afghanistan, og finne og fjerne
fiender av Afghanistan og det afghanske
folket, sier Besmela.
Ti mentorer. Norge har i dag ti offiserer
i det såkalte OMLT-programmet. Den
noe kryptiske forkortelsen skjuler
Operational Mentoring and Laison
Team, som kort sagt består av utenlandske
offiserer som trener, rådgir og
fungerer som mentorer for sine offiserskolleger
i den afghanske hæren. Men
også andre avdelinger trener sammen
med ANA-soldatene.
– Det er utrolig viktig og veldig lærerikt
både for oss og de afghanske soldatene.
Det skaper et bra grunnlag for
fremtidige operasjoner, både med norske
soldater og andre styrker fra ISAF,
sier Bakken.
Trente på skader. I løpet av to intensive
dager har han og resten av troppen
ledet de afghanske soldatene i Camp
Shaheen gjennom grunnleggende ferdigheter
som kart og kompass, førstehjelp
og nærstrid.
– De var veldig kvalitetsbevisste i det
de gjorde, spurte og var takknemlige.
Det var flott å få mulighet til å utdanne
noen som virkelig trenger det, sier løytnant
Knut Arne Øyjord (32) fra Mo i
Rana.
– Når vi viste dem hvordan en skulle
behandle et skuddsår i armen, spurte
de om større skader i mageregionen.
Det er tydelig at de har opplevd en del ,
sier grenader Bjørnar Nærland (28) fra
Sandnes.
Også Besmela var strålende fornøyd
med sanitetsopplæringen.
– Hvis vi kommer i kamp igjen, er det
viktig at jeg vet at medsoldatene kan
førstehjelp. At de kan ta vare på deg og
hjelpe deg hvis noe skjer, sier han.
RUNE THOMAS EGE
FOHK
her &nå
Det hører nærmest til sjeldenhetene at
diskusjoner om Forsvarets operasjoner
utenlands ikke konsentreres om det
som skjer i Afghanistan, skriver generalmajor
Roar Sundseth.
Bør vi samle troppene?
Det er ikke så urimelig, Isaf-oppdragets omfang og betydning
tatt i betraktning. Men det ligger meg på hjertet at vi
bedre enn i dag bør makte å presentere de mange viktige
oppgaver norske soldater og offiserer har tatt på seg ute i
verden. Under inspeksjon av militære observatører og
stabsoffiserer i Sudan nylig, møtte jeg flere som var ute i
slik tjeneste – under til dels kummerlige forhold – for første
gang. Men det ville ikke bli den siste operasjonen de deltok
i, forsikret de. Det lover godt for fremtiden.
Akkurat nå er det underskudd på mannskaper som søker
seg til de stillingene vi skal dekke opp som militære observatører
og stabsoffiserer i operasjoner utenfor Afghanistan.
Vi har riktignok avsluttet vårt oppdrag for UNMIN i Nepal,
og i Bosnia har vi også redusert betydelig – Liaison and
Observer Team (LOT) er ute. Videre vil vi i løpet av
sommeren avslutte vårt bidrag til UNAMID i Darfur. Men
vi mangler altså fortsatt folk. Et av de tiltakene vi bør
vurdere, er en bedre utnyttelse av de vernepliktige offiserene,
slike som ikke arbeider fast i Forsvaret. I Nepalmisjonen
var to tredjedeler fra denne styrken. Interesseregisteret
til Vernepliktsverket kan være en god reserve.
Administrativt spiller det liten rolle om vi har tre eller
tretti offiserer i en operasjon. Derfor forenkler det oppfølgingen
om vi «kraftsamler» til færre operasjoner også når
det gjelder militære observatører og stabsoffiserer i FNoppdrag.
Altså at vi deltar tyngre, men på færre steder.
Dette er imidlertid også et politisk spørsmål, og vi retter oss
selvsagt etter de ordrer vi får ovenifra.
I Sør-Sudan og Darfur lever våre offiserer under forhold
som ligger betydelig under det vi i Norge regner som et
absolutt minimum. Bolig, samferdsel, fritid – alt er nokså
stusselig. Like fullt møtte jeg norske offiserer med en svært
positiv innstilling til tjenesten. De gjør det beste ut av situasjonen
og har en høy arbeidsmoral. De opplever at den
jobben de gjør utgjør en forskjell for den lokale befolkningen
der de er. Det er ingen grenser for norske offiserers
oppfinnsomhet og tiltakslyst i forhold til å få maksimal
velferd ut av begrensede ressurser. Alle tilbakemeldingene
vi får fra våre samarbeidspartnere i FN og AU går ut på at
nordmennene gjør en svært solid jobb. Det er ikke overraskende,
men ikke desto mindre gledelig.
De militære observatørene og stabsoffiserene vi har i
Afrika fortjener stor honnør, ikke bare fra oss som er militært
overordnede. Det ville være på sin plass at de ble lagt
bedre merke til i offentligheten. Hører dere, journalister?
ROAR SUNDSETH
GENERALMAJOR
NESTKOMMANDERENDE PÅ FOHK
F MAI 2008
95