96 nyttig fra Fellesstaben I LIBANON: Dette bildet ble tatt like etter at de første norske lsodatende dro til Libanon i 1978. Arkivfoto: GUSTAV PEDER JENSEN MAI 2008 F
Hedrer Libanon-veteraner Tretti år etter at de første norske soldatene reiste til Libanon, arrangerer Forsvaret en egen Unifil-utstilling. I 1978 reiste de første norske soldatene ned for å delta i United Nations Interim Force in Libanon (Unifil). De norske styrkene forlot landet 20 år senere. I mellomtiden hadde rundt 20 000 nordmenn tjenestegjort i landet. Forsvarssjefen har i anledning 30-årsjubileumet gitt Forsvarets museer i oppdrag å opprette en minneutstilling for å markere jubileet. Utstillingen åpner 24. mai og vil vare i seks måneder. – Målet er i første rekke å markere den innsatsen som Norge og norske soldater har gjort i Libanon over mange år, men samtidig også prøve å vise hva tjenesten innebar, forklarer sjefen for Forsvarets museer, oberst Runar Gjerald. Lang tjeneste. Over de 20 årene Norge hadde soldater utplassert i Libanon var det rundt 20 000 nordmenn som tjenestegjorde i landet, fordelt på rundt 50 000 halvårsverk. – Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange personer som gjorde tjeneste i Libanon. Det skyldes til dels at dokumentasjonen fra denne perioden er tynn, og dels at det var mye flyt av personell til og fra området, sier han, og påpeker: – Det beste anslaget vi kan komme med er rundt 20 000, men det tallet er ikke nøyaktig. Likevel er det ikke til å komme bort fra at Libanon, mer enn noe annet militært oppdrag siden andre verdenskrig, har preget Norge: – Det er da rundt regnet en av 200 nordmenn som har tjenestegjort i Libanon. Det betyr at de fleste kjenner noen som har vært i Libanon eller har familie som har tjenestegjort der, påpeker museumssjefen. Sterk utstilling. Tjenesten i Libanon hadde mange sider, og et av målene til museet har vært å presentere et så godt som mulig helhetsbilde av tjenesten til de norske soldatene: – Vi forsøker å presentere hele bildet. Fra den rolige og til dels kjedsommelige hverdagen i leiren og til de mer ekstreme ytterpunktene hvor norske soldater var i kamphandlinger hvor liv gikk tapt, og hvor nordmenn også tok liv, sier obersten. Utstillingen vil derfor også ha med elementer som kan virke sterke. Lydopptak fra norske soldater i strid, video av konfliktsituasjoner mellom nordmenn og konfliktpartene og sterke bilder er blant innslagene i utstillingen. – Det er viktig å prøve å presentere det fulle bildet, selv om det er vanskelig å få alt inn i en utstilling. Jeg tror utstillingen vil kunne være en ressurs, også for veteranene, som kan bruke den som et bilde på hva de har vært med på, både mot venner, familie og kolleger, mener Gjerald. Heder og ære. At utstillingen skal være et hederstegn fra Forsvaret til veteranene har vært et mål fra første øyeblikk: – Vi i Forsvaret er stolt over den innsatsen som soldatene våre la ned i Libanon. Norge har all grunn til å være det samme, og veteranene våre har all grunn til å være stolte over innsatsen de har lagt ned i Unifil. Samtidig ser vi at oppdraget som ble utført til tider blir stående i skyggen av vanskelige spørsmål, som veteraner med posttraumatisk stress stiller. Det er viktige temaer, som også belyses i utstillingen, men vi forsøker nå å presentere det store bildet. Forsvarshistorie. Unifil-utstillingen er i første rekke rettet mot et sivilt publikum, selv om museumssjefen mener den også burde ha interesse internt i Forsvaret. – Vi har måtte velge nivå på utstillingen og for å gjøre den mest mulig tilgjengelig for så mange som mulig, så har vi lagt oss på et grunnleggende nivå, slik at de som ikke har mye forhåndskjennskap til Unifil og Libanon drar nytte av den, sier han, men legger til: – Det er ikke til å komme bort fra at Unifil har en sentral posisjon også i Forsvarets historie. Mange av Forsvarets ansatte, inklusivt sentrale personer i forsvarsledelsen, har tjenestegjort i Libanon, og tiden i Libanon legger mye av grunnlaget for hvordan vi opererer rundt om i verden i dag, sier Gjerald. Siden andre verdenskrig har bare Tysklandsbrigaden hatt flere nordmenn i tjeneste enn det Forsvaret hadde under Unifil i Libanon. Ny og gammel. Selv om Norge trakk ut den norske bataljonen fra Libanon på slutten av 90-tallet, fortsetter forholdet til Unifil og Libanon. I 2006 dro et styrkebidrag fra Marinens MTB-våpen til Libanon som del av Unifil 2. Norge har også hatt mindre bidrag, som observatører, i tjeneste i Libanon i perioden etter at Norbat ble trukket ut. KNUT GRANDHAGEN 30 ÅR ETTER: Jubileet vil bli markert flere steder i år. Først ut var det første verkstedskompaniet som 12. april 1978 ble innkalt for å reise til Libanon. 30 år senere møttes 25 av 63 soldater. De la blant annet ned blomster på graven til den avdøde kompanisjefen, oberstløytnant Halvard Didriksen. Foto: KNUT BJERKNES. F MAI 2008 97