Aktuelt

Operasjonsmønsteret og antallet hoder
vil i stor grad være som i dag,
med bemanning av patruljehytter og
observasjonsposter. Men med to
kompanisjefer stasjonert ute på
grensa, vil det være større mulighet
for å dirigere ressursene der behovet
er størst. Hver av de to stasjonene vil
ha en liten utrykningsstyrke, nærmest
en hurtigreaksjonsstyrke – ledet
av befal. Hundetroppen planlegges
i nord, mens sensortroppen legges
til kompaniet i sør.
Analysemiljøet vil fortsatt ligge inne
på Høybuktmoen, men også være representert
ute på de to stasjonene.
Selvstyre. Det er terrenget som gjør
en todeling av ansvarsområdet naturlig:
Grensekompaniet i nord har
mye snaufjell, og grenselinja følger
ikke naturlige hindringer. Det er dårlig
med veier på begge sider, og de er
stengt om vinteren. Helst ønsker garnisonssjefen
å legge nordkompaniet
til Storskog, den eneste lovlige krysningsveien
mellom Russland og
Norge.
Grensekompaniet i sør vil først og
fremst ha Pasvikelva som grense –
med mye furuskog, mindre tøft klima
og sivil aktivitet langs veiene på
begge sider av elva.
På Høybuktmoen vil dagens garnisonskompani
bli et CSS-kompani
(combat service support) – med ansvar
for forsyninger. I tillegg vil garnisonen
huse et stort utdanningskompani
hvor framtidige grensejegere
utdannes.
– Vi ødelegger ikke grensevakta,
svarer oberstløytnant Søberg på vårt
∞
SAMLER
TROPPENE:
Oberstløytnant Dag
Søberg og major
Jan Fredrik Geiner
mener to grensestasjoner
og to
større patruljehytter
vil utgjøre en
mer hensiktsmessig
struktur.
Foto: TORBJØRN LØVLAND.
«NOEN SIVILE ER REDD FOR AT
VI SKAL BLI MINDRE SYNLIGE»
DAG SØBERG, GARNISONSSJEF
mistroiske spørsmål.
– Vi har forespurt både tidligere garnisonssjefer,
ansatte med historiske røtter
her oppe og andre; alle er positive. Noen
sivile er redd for at vi skal bli mindre
synlige, men vi skal fortsatt bemanne
de sju faste observasjonspostene. De to
grensestasjonene blir mer selvstyrte og
får sivile kokker og bedre utbygd velferd,
men vi vil ikke trenge seks vakthavende
befal som i dag. Dagens kompanistab
flyttes ut på grensa, i tillegg kan
det bli noen få nye befal eller grenaderer
der.
Trente på øvelse. Sesongkjøretøyer vil
fortsatt lagres på Høybuktmoen fordi de
skal vedlikeholdes der, men ute på stasjonene
skal det bli større muligheter
for vask og vedlikehold. Major Jan
Frederik Geiner, som er operasjonsoffiser,
sier de i fjor høst hadde en avdelingsøvelse
hvor de tre stasjonene nord
for Storskog ble samlet i én enhet og
styrt fra én operasjonssentral på
Elvenes. Det fungerte fint.
– Ett av målene med «Grensevakt
2010» er å øke den operative effekten,
blant annet ved å effektivisere den administrative
driften. Med å ha ett vakthavende
befal på hver stasjon og ett i
hver utrykningsstyrke, kan vi bruke to
befal der vi måtte trenge det. Det gir oss
mer handlefrihet, poengterer Geiner.
Hundrevis av millioner. Også den norske
grensekommissæren støtter planene:
– Det frigjøres administrative ressurser,
og det blir minst like mange som i
dag ute på grensa. Det er viktig å ha en
synlig grensevakt for å forebygge brudd
på grenseavtalen. På russisk side er det
nå et par hundre grensevakter igjen, altså
noe liknende som på norsk side, sier
oberst Leif Arne Ljøkjell.
Det vil etter hvert dukke opp kameraer
på viktige steder langs grensa, for
eksempel på demningene i Pasvikelva.
Fotoforbudskiltene er tatt ned, og grensevaktene
skal ikke lenger gripe inn mot
alminnelig høflig hilsen over riksgrensa.
Det er endog lov å fotografere russiske
grensevakter, selv om det vil ta tid å
fjerne det fra teksten i grenseavtalen fra
1949. Etter at den operative militære
ledelse har velsignet planene for
«Grensevakt 2010», er det opp til Forsvarsdepartementet
å ta den endelige
beslutningen. Nybyggene vil trolig koste
et tresifret antall millioner.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
F MAI 2008 75