15 - Gjestens beste i Ganefart • 20 - Ny giv for ... - Bygdekvinnelaget

Det er en utfordring
å være miljøbevisst når
man handler klær, men
Fakta:
det er fullt mulig.
MIljøMERkER PÅ klæR
GOTS: Global Organic Textile Standard, dekker fiberproduksjon,
prosessering, tekstilproduksjon, pakking, merking, eksport,
import og distribusjon av alle naturfibre.
Blomsten/Svanen: Dekker vann- og luftforurensning, kjemikaliebruk
og forbrukersikkerhet. Svanen er det nordiske merket
som i tillegg stiller krav til økologiske og etiske produksjonsforhold,
energi- og vannforbruk.
øko-Tex 100/1000: Øko-Tex 100 dekker bare testing av at
produktene ikke inneholder farlige kjemikalier. Øko-Tex 1000
dekker luft- og vannforurensing, energiforbruk, arbeidsforhold
og sosiale kriterier.
Bluesign: En uavhengig industri-tekstilstandard som garanterer
at det ikke er brukt farlige kjemikalier i noe ledd av produksjonen.
Et alminnelig klesplagg kan inneholde så
mye som 30 forskjellige materialer fra like
mange opphavssteder, og sjelden eller aldri
vet de som selger klærne, hvor alle delene stammer
fra. Når selv ikke produsentene av klærne
vet nøyaktig, er det mildt sagt vanskelig for
forbrukerne å finne ut om plagget inneholder
rester av miljøgifter eller om produksjonen har
forurenset lokalmiljøet eller overbelastet fattige
arbeidere et sted på kloden.
– Tekstilindustrien er verdens mest internasjonale
bransje, og bomull, ull og alle naturfibre forhandles
i store kvanta på auksjoner. Det er vanskelig å ha
kontroll over hvor de enkelte delene av tekstilene
kommer fra, forteller ingeniør i tekstilkjemi, Lise
Finne. Hun er ansvarlig for faget tekstilkultur ved
Vestnorsk kulturakademi på Voss og høgskolelektor
ved Avdeling for spesialisert kunst ved
Kunsthøgskolen i Bergen, hvor hun underviser
i ulike tekstilemner.
Enkelte fibre som bomull er oftest ikke produsert
på en bærekraftig og miljøvennlig måte, men ifølge
Finne er det ingen løsning for råstoffprodusenter
og tekstilarbeidere at vi som forbrukere i de
rike landene slutter å kjøpe bomull.
– Bomull er den viktigste inntektskilden for
mange fattige land, sier Finne. Hun oppfordrer
i stedet folk til å spørre etter økologisk dyrket
bomull og være villige til å betale litt mer.
Skitne klær
Selv om det er vanskelig for vanlige forbrukere
å avgjøre om et klesplagg er etisk forsvarlig, så
finnes det visse peilepinner. Rapporten Skitne
klær, utgitt av paraplyorganisasjonen Forum for
utvikling og miljø, foretar en rangering av de
viktigste klesforhandlerne i Norge etter forskjellige
etiske kriterier. Rapportforfatterne ba de enkelte
kleskjedene og merkevareprodusentene om å
fortelle hvordan de sikrer seg mot miljøgifter
og andre uønskede stoffer i klærne, hvorvidt
bomullen er økologisk dyrket, om man stiller
krav til arbeidsmiljø og dyrevern, og om man i
det hele tatt vil prøve å informere kundene om
tilvirkningen av klærne.
Mange vil ikke svare
Blant forhandlerne scoret Hennes & Maurits
høyest, på grunn av miljø, dyrevern og miljømerking
av produktene. Deretter fulgte Lindex,
med poeng for godt dyrevern og sikkert arbeids-
02/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 11