15 - Gjestens beste i Ganefart • 20 - Ny giv for ... - Bygdekvinnelaget

Interessen for natur og bygdeliv fikk
Cesilie i speideren. Som tenåring var
hun på Svalbard for å rydde opp i gamle
gruver, og på Island for å registrere
planter i vulkanområder. Det gjorde at
hun valgte å studere ressursgeografi på
Universitet i Oslo. Det har ført henne til
Bygdekvinnelaget:
- Jeg har et hjerte for bygdene, landbruket
og kulturlandskapet. Det er så viktig at det
bor folk i hele Norge som kan produsere mat
til høy kvalitet. Bygdekvinnelaget er en
kulturbærer som har en svært viktig funksjon
gjennom å videreformidle kunnskaper og
ferdigheter innen mat, håndarbeid og entre-
prenørskap. Ved å være en sosialt viktig
møteplass kan Bygdekvinnelaget være
limet i mange bygder. Dette har jeg lyst å
være med på, sier den nye lederen.
12 år i Bondelaget
Cesilie er cand.scient. med fagene ressurs-
geografi og sosialøkonomi. I ressursgeografi
ser man på sammenhenger mellom bruken
av naturressurser og samfunnsutvikling.
Cesilie skrev hovedfagsoppgave om
landbrukspolitikk og endringene i kulturlandskapet.
Det var her hun for alvor ble
engasjert i norsk landbruk, noe som førte til
at hun tilbrakte 12 år i Norges Bondelag, de
siste 4 årene som fagsjef for ressursforvaltning
og næringsutvikling og de siste 2 årene som
næringspolitisk rådgiver i Norskog.
Konklusjonen i hovedfagsoppgaven var at
”den landbrukspolitikken som føres gir
synlige spor i landskapet”.
Cesilie ble opptatt av å kunne være med å
påvirke beslutningene som tas. I Bondelaget
bygde hun opp en egen fagavdeling for å jobbe
med ressursforvaltning og næringsutvikling
i landbruket. Målet var å påvirke myndigheter
og politikere til å føre en fornuftig
ressursforvaltningspolitikk med alt fra
jordvern til rovvilt. Blant annet jobbet Cesilie
for å sikre bøndene og skogeiernes interesser
når det skulle lages en ny Naturmangfoldlov.
- Arbeidet må gjøres i forkant, det er for sent
å komme når loven er vedtatt, sier Cesilie.
Det er en viktig lov. Den danner grunn-
laget for Norges naturforvaltningspolitikk.
“Jeg har et hjerte for
bygdene, landbruket
og kulturlandskapet.
Bygdekvinnelaget har et
kjempepotensial og kan
gjøre seg gjeldende på
mange arenaer.”
Landbruket forvalter mye av ressursene.
Det var viktig at lovgiverne fikk forståelse
for prinsippet om vern gjennom bruk.
Loven er blitt en lov for bærekraftig
bruk og vern. Noen skal kunne leve av
ressursene. Hadde det ikke vært for
landbrukets aktive arbeid, ville loven sett
annerledes ut.
Hun er overbevist om at det er mulig å påvirke
styresmaktene. Og hun håper hennes kompetanse
vil bli nyttig også i Bygdekvinnelaget.
Marte Bay Haugen, kommunikasjonssjef i
Norsk Landbrukssamvirke, har kjent Cesilie
i åtte år og har jobbet sammen med henne i
Bondelaget. Hun kan ikke få rost Cesilie nok.
- Dere er kjempeheldige som har fått Cesilie
i Bygdekvinnelaget. Hun er en av de dyktigste
personer jeg har jobbet med. Hun er flink
faglig. I tillegg er hun flink med mennesker.
Hun ser kompetansen til dem hun omgir
seg med. Hun er en av de mest energiske og
positive mennesker jeg kjenner. Jeg har heller
aldri opplevd at hun har hatt en dårlig dag.
Det er Cesilie i et nøtteskall; hun
problematiserer ikke unødvendig. Hun er
en nøktern og jordnær dame som tar livet
som det kommer.
De viktige tingene
Cesilie ble kjent med mannen sin, Erik
Anders Aurbakken, også ressursgeograf,
under studietiden på Blindern. De deler
lidenskapen for natur og skiturer og er
oppvokst på samme sted. Cesilie mener
dette er hemmeligheten bak deres snart
30-årige samliv. Like barn leker best.
– Mannen min og jeg er bybarn med
interesse for de viktige tingene som
produksjon av mat og matkultur. Vi har lik
bakgrunn, samme verdigrunnlag og stort
sett like interesser, sier Cesilie.
Sammen har de adoptert to flotte gutter fra
Etiopia. Magnus på 15 år og Mats på 13
år. Å bo i Groruddalen har sine fordeler,
guttene skiller seg ikke nevneverdig ut i
det internasjonale skolemiljøet.
Cesilie har et avslappet forhold til at hun
ikke har biologiske barn.
- Da det ikke kom noen barn meldte vi vår
interesse for adopsjon. Vi sjekket oss ikke og
takket nei til tilbud om assistert befruktning.
Det var en lett avgjørelse. Vi valgte å få
barn fra Etiopia fordi Erik Anders hadde
jobbet mye i Eritrea og kjente området,
forteller hun.
Miljøhus i byen
To ressursgeografer går ikke gjennom livet
med et bevisstløst forhold til energibruk.
02/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 5