29.07.2013 Views

Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

middag, og da fulgte han ofte med sin kone og fant<br />

sin plass med henne midt i kirken.<br />

Så en søndag formiddag hendte det. Mens jeg bar<br />

fram min preken, reiste han seg plutselig opp og<br />

sa høyt og tydelig: – Be til Gud for meg at jeg må<br />

bli frelst!<br />

Jeg avsluttet prekenen og ba han komme frem. Det<br />

gjorde han. Sammen med meg bad flere av menighetens<br />

medlemmer for ham. Selv bad han og takket<br />

Gud for <strong>den</strong>ne timen i Guds hus og hva han<br />

hadde fått oppleve. Gle<strong>den</strong> var stor hos ham og alle<br />

som var til stede. Han var en mann i voksen alder<br />

og vel kjent i byen. Han ble et synlig svar på bønn.<br />

Det samme kan sies om han som ringte hjem til<br />

oss i slutten av januar og bad om forbønn: -Jeg var<br />

i Tabernaklet første juledag, og da talte du bare til<br />

meg. Be om at jeg må bli frelst! Jeg ante ikke at han<br />

var i kirken <strong>den</strong> dagen, for jeg kjente ham ikke.<br />

Også han mottok frelsesgaven Kristus og fant sin<br />

plass i Guds menighet. Han var også et bønnebarn.<br />

For en tid si<strong>den</strong> fikk jeg brev fra nord i landet fra<br />

en forretningsmann som av og til pleide å komme<br />

til gudstjenesten. Han tilhørte ikke menigheten<br />

vår, men jeg hilste på ham de gangene jeg var innom<br />

forretningen hans. Nå, tretti år etter at vi flyttet<br />

fra byen, skrev han og takket for det han fikk av<br />

trøst og hjelp ved å delta i gudstjenesten de gangene<br />

jeg var der.<br />

Jeg gråt da jeg leste brevet, takknemlighetens tårer.<br />

Mine bønner om at Gud ville vise meg at han var<br />

med og velsignet tjenesten, fikk også <strong>den</strong>ne gangen<br />

sitt svar – selv tretti år etter!<br />

Da skipet sank, bøyde gutta kne. Vi lever i en vanskelig<br />

tid på mange områder. Folk og nasjoner<br />

seiler i farlige og trange farvann. Skipene synker<br />

– både til lands og til vanns.<br />

Da Gud grep inn<br />

Hvilken holdning har vi i dag? Er troen skremt ut<br />

av hjertene våre? Hans er riket makten og æren.<br />

I vissheten om det faller min sjel til ro. Om vi opplever<br />

skipbruddet i vårt eget liv, så vil Han ta imot<br />

oss. Om vi i stormen og uværet kommer flytende<br />

til ham på en planke, på et stykke av istykkerslått<br />

tro, så tar Han imot, og vi blir frelst.<br />

Det er hovedsaken. Intet i hele ver<strong>den</strong> kan skille<br />

oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.<br />

Fra «Foldede hender – opplevelser fra bønnens<br />

ver<strong>den</strong>». Lunde forlag 1994.<br />

<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 12 - 2012 15

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!