Roy Wareberg Aktuelt Synspunkt: Christina Ek I <strong>det</strong> øyeblikket du ser nyttårsrakettene fyker opp i den s<strong>var</strong>te vinternatten, trer en ny lov i kraft i Norge. En revidert bioteknol<strong>og</strong>ilov ble vedtatt i stortinget i våres, men <strong>det</strong> er nå <strong>det</strong> skjer – <strong>det</strong> er nå den tar til å virke. Loven omfatter assistert befruktning, forskning på befruktede egg, kloning <strong>og</strong> fosterdiagnostikk. Den regulerer rett <strong>og</strong> slett hva vi kan <strong>og</strong> ikke kan gjøre med <strong>det</strong> befruktede egget – <strong>det</strong> bittelille menneskelivet. Og nå flyttes grensene. Den nye loven forsøker å svekke verdien av et menneskeliv. Den slår fast at et befruktet egg med alvorlig arvelig sykdom kan velges vekk til fordel for et friskt befruktet egg. Verdien måles etter egenskaper, utvikling <strong>og</strong> funksjonalitet. Dette betyr at den på alle måter strider mot <strong>det</strong> kristne menneskesynet. Christina Ek nr. 11 desember 2007 Ingen reaksjon Likevel <strong>var</strong> <strong>det</strong> ingen store aksjoner <strong>fra</strong> kristen-Norge da loven ble vedtatt i mai. Og <strong>det</strong> forventes heller ingen store aksjoner rundt nyttår. Det er tankevekkende at vi reagerer kraftigere når en komiker lager syv TV pr<strong>og</strong>ram <strong>som</strong> vi opplever blasfemisk, enn når Stortinget vedtar en lovendring <strong>som</strong> krenker både menneskeverd <strong>og</strong> skaperverk. En lov er nærmest umulig å reversere, <strong>og</strong> den staker ut kursen for lan<strong>det</strong> vårt <strong>og</strong> vil berøre generasjonene etter oss. Dette åpner den nye bioloven for 1. Forskning på befruktede egg. Det er befruktede egg <strong>som</strong> er til overs etter prøverørsbefruktning. Forskere håper <strong>det</strong>te kan gi kunnskap <strong>som</strong> kan føre til helbredelse av alvorlige sykdommer. 2. Å teste befruktede egg for alvorlig arvelig sykdom, for så å velge <strong>det</strong> friske befruktede egget <strong>og</strong> sette <strong>det</strong> inn i livmoren. På den måten skal foreldre få muligheten til å få friske barn. 3. Å teste hvilken vevstype <strong>det</strong> befruktede egget har. Hensikten med <strong>det</strong> er å finne et befruktet egg <strong>som</strong> for <strong>det</strong> første er friskt, <strong>og</strong> for <strong>det</strong> andre har en vevstype <strong>som</strong> er likt med broren eller søsteren <strong>som</strong> er syk. Da kan <strong>det</strong> kommende barnet på sikt bli donor for sitt søsken. (Dette <strong>han</strong>dlet Mehmetsaken om) Eksperimentelt Det hører til menneskets natur å ville flytte grenser. Også for politikere <strong>og</strong> forskere. Men konsekvensene av den nye bioloven er <strong>det</strong> ingen <strong>som</strong> Reidar Gamst Ny bioteknol<strong>og</strong>ilov: Grenser flyttes – er vi våkne? kjenner fullt ut. For eksempel er <strong>det</strong> en eksperimentell prosedyre å skape et donorbarn. - Metoden er teknisk vanskelig, <strong>og</strong> <strong>det</strong> finnes få eksempler på vellykket utfall. Vi kan ikke se at <strong>det</strong> er spesielle forhold <strong>som</strong> skulle tilsi at Norge bør være et foregangsland i denne sammenhengen, skrev Helsetilsynet i sin høringsuttalelse (om punkt tre) da forslagene til den nye bioloven <strong>var</strong> på høring. En sovepute Bioloven har blitt fremstilt <strong>og</strong> omtalt på måter <strong>som</strong> har gjort <strong>det</strong> vanskelig for oss å forstå hva den <strong>han</strong>dler om. Det har blitt brukt begreper <strong>som</strong> preimplantasjonsdiagnostikk, HLAvevstypetesting <strong>og</strong> embryonale stamceller. Det er ikke rart vi ikke klarer å henge med. Politikere, fagpersoner <strong>og</strong> media har kjørt saken over hodene våre. I nyhetsinnslagene har bioloven blitt ensidig fremstilt <strong>som</strong> en måte å hjelpe syke mennesker på. Konsekvensene har vi ikke hørt noe om. Loven skal hjelpe foreldre med å få friske barn <strong>og</strong> vi skal løse både AIDS- <strong>og</strong> kreftgåter. Og hvem vil ikke hjelpe? Det er kanskje et av våre største kall <strong>som</strong> kristne: Lindre smerte <strong>og</strong> gi håp. Kombinasjonen av vanskelige begreper <strong>og</strong> hjelpeperspektivet har nok bidratt sterkt til at vi kristne ikke har engasjert oss særlig mot den nye loven. Men <strong>det</strong> må ikke bli en sovepute. Sorterer etter arvelige egenskaper Biolovens formålsparagraf forklarer hensikten med loven. Den sier at bioteknol<strong>og</strong>i skal utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der <strong>det</strong> er plass til alle, <strong>og</strong> at bruken skal skje i sams<strong>var</strong> med prinsipper om respekt for menneskeverd <strong>og</strong> uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg. Helse- <strong>og</strong> omsorgsminister Sylvia Brustad sa <strong>det</strong>te i Stortinget under biolov-debatten: ”Jeg vil understreke at de forslag til lovendringer <strong>som</strong> er lagt frem, ikke innebærer noen endringer i de prinsipper <strong>som</strong> er nedfelt i bioteknol<strong>og</strong>ilovens formålsparagraf”. Dette høres vel <strong>og</strong> bra ut. Men så ser vi at <strong>det</strong> er nettopp arveanleggene <strong>som</strong> blir <strong>det</strong> avgjørende for hvilke befruktede egg <strong>som</strong> skal få livets rett <strong>og</strong> ikke. Det kan ikke kalles annet enn diskriminering på grunnlag av arvelige egenskaper. - Jeg tror definitivt <strong>det</strong> skjer noe på <strong>det</strong> mentale planet når vi ikke lenger be<strong>han</strong>dler mennesker, uansett stadium, med respekt. Vi taper en verdi, <strong>det</strong> vil gjøre noe med oss på sikt. Dette sa professor Torleiv Ole R<strong>og</strong>num i Vern om Livet i år. I samme blad uttalte professor Ola Didrik Saugstad: - Hvis vi mister respekten for <strong>det</strong> svakeste, skjer <strong>det</strong> noe med oss. Vær våken Det er et viktig prinsipp at <strong>det</strong> skal være plass til alle i samfunnet vårt. Uansett om vi er syke eller friske. Vi har en iboende verdi <strong>og</strong> har del i <strong>det</strong> universelle menneskever<strong>det</strong> i kraft av at vi er mennesker, totalt uavhengig av arveanlegget vårt. Men et slikt menneskesyn kan vi ikke ta for gitt. Cecilie Willoch uttalte <strong>det</strong>te i bla<strong>det</strong> Vern om Livet i 2006: - Respekten for mennesket er blant annet et resultat av beinhard lovgivning. Det er ikke bare på grunn av at vi er så snille at vi respekterer hverandre. Vi er alle vernet av et sterkt lovverk. Hvis vi tror på menneskets iboende verdi, må vi reise oss <strong>og</strong> kjempe for <strong>det</strong>. Derfor, vær våken, følg med på hva <strong>som</strong> skjer i lan<strong>det</strong> vårt <strong>og</strong> vær et engasjert kristent menneske. M annakornet: Han skal frelse sitt folk <strong>fra</strong> sine synder... «Og like<strong>som</strong> synden hersket ved døden, så skal <strong>og</strong>så nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.» Rom. 5;21 Dette <strong>var</strong> budskapet <strong>som</strong> engelen kom til Josef med, da <strong>han</strong> ble fortalt at Maria <strong>var</strong> utvalgt til å bære <strong>fra</strong>m Guds sønn. Jesus hadde en hovedoppgave i sitt liv på jorden. Det <strong>var</strong> ikke å være en profet, <strong>det</strong> <strong>var</strong> heller ikke å være en dommer. Han kom ikke for å være den politiske frontfiguren <strong>som</strong> skulle gå i bresjen for en geriljakrig mot Romermakten. Hele meningen med Jesus fødsel, liv, <strong>og</strong> død, <strong>var</strong> at Han skulle befri sitt folk <strong>fra</strong> synd. «Og like<strong>som</strong> synden hersket ved døden, så skal <strong>og</strong>så nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.» Rom. 5;21. Problemet i dag er at vi lever i et samfunn <strong>som</strong> Jesus har profetert om ved å si: «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste» Matt. 24;12. Lovløsheten brer mer <strong>og</strong> mer om seg. Rett har blitt galt, <strong>og</strong> galt har blitt rett. Folk vet ikke hva <strong>som</strong> er riktig <strong>og</strong> galt ut i <strong>fra</strong> Bibelens synspunkt. Rom. 4;15 sier: «For loven virker vrede. Men der <strong>det</strong> ikke er noen lov, der er <strong>det</strong> heller ikke noe lovbrudd». Nå er <strong>det</strong> ikke loven vi skal holde <strong>fra</strong>m i vår tid. I Luk. 16;16 leser vi: «Loven <strong>og</strong> profetene hadde sin tid inntil Jo<strong>han</strong>nes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, <strong>og</strong> enhver trenger seg inn i <strong>det</strong> med makt». Vår utfordring i dag er heller ikke å være en profet, vi er ikke satt til å være dommere. For de fleste av oss er heller ikke oppgaven å være politiske frontkjempere, selv om vi <strong>og</strong>så trenger kristne toppolitikere. Heldigvis skal vi heller ikke frelse folk <strong>fra</strong> deres synder. Det har Jesus gjort en gang for alle. (Subjektivt sett er alle mennesker frelst ved Jesus død, problemet er at de ikke vet <strong>det</strong>). Vår oppgave er ikke å fortelle folk om alle deres synder, <strong>og</strong> deres utsvevende liv. Vår oppgave er å peke på Jesus. Når Den Hellige Ånd ble sendt til jorden <strong>var</strong> <strong>det</strong> for å overbevise mennesker om synd, rettferdighet <strong>og</strong> dom. «Om dom fordi de ikke tror på meg», sa Jesus. Menneskets problem er at de ikke kjenner den rette Jesus. Til dels kjenner de Jesus – barnet i krybben, <strong>det</strong> søte, uskyldige spedbarnet <strong>som</strong> hviler i sin moders fang. Tragisk nok er <strong>det</strong> barn i vår nærhet i dag, <strong>som</strong> ikke en gang vet at <strong>det</strong> er på grunn av Jesu fødsel at vi feirer jul. Vår oppgave i dag er å forkynne Jesus, <strong>som</strong> verdens lys, <strong>som</strong> Guds kjærlighet, <strong>som</strong> synderes <strong>og</strong> tolleres venn. Vår oppgave er å bringe Jesus ut til folket, slik at de kan få et rett bilde av Ham. Når de får se Jesus, <strong>som</strong> den Han i virkeligheten er, vil de falle på sine kne <strong>og</strong> uttale <strong>det</strong> samme <strong>som</strong> Simeon uttalte i templet, da <strong>han</strong> hadde sett Jesus. «Herre, nå kan du la din tjener fare her<strong>fra</strong> i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse» Luk. 2;29-30. La vår bønn for denne julen være: «Herre, la ditt rike komme <strong>og</strong> din vilje skje…» Herren vil nemlig at «alle skal blir frelst <strong>og</strong> komme til sannhets erkjennelse». Pastor Bjørn Olsen, Halden