Her kan du lese - Kulturarv
Her kan du lese - Kulturarv
Her kan du lese - Kulturarv
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Lunaveien 5 u. Sandar prestegård (43/487), Saksnr. 08/17743<br />
Sandefjord kommune, Vestfold<br />
6. UTGRAVINGA<br />
6.1 PROBLEMSTILLINGER - PRIORITERINGER<br />
Før undersøkelsens oppstart var det vanskelig å vurdere bevaringstilstanden på den<br />
berørte gravrøysa. Etter Bugaards utgraving i 1893 har røysa blitt utsatt for en rekke<br />
inngrep av ulik karakter, særlig i forbindelse med boligbygging på tomta midt på<br />
1950-tallet. Blant annet var den vestre halvdelen av røysa, nærmest eneboligen på<br />
tomta, beplanta med jordbær- og blomsterbed i delvis tilført matjord, og stein som<br />
kunne tenkes opprinnelig å tilhøre gravrøysa var brukt til å <strong>kan</strong>tsette disse bedene. I<br />
nordvest var gravanlegget forstyrra ved at en carport var blitt satt opp etter fjerning av<br />
røysstein ned til grnnfjell. I nord og nordøst ble røysa skåret av en oppstabla/tørrtnurt<br />
<strong>kan</strong>t. Steinene i denne <strong>kan</strong> opprinnelig stamme fra gravrøysa. Den oppmurte <strong>kan</strong>ten<br />
utgjør grense mot nabotomta i nord. Toppen av røysa var delvis forflata, trolig son] en<br />
kombinasjon av både fjerning og påføring av masser. <strong>Her</strong> var det satt opp en<br />
hundegård med grus under støpte heller, og en vannpost var gravd ned i røysas topp<br />
litt sør for midten. For øvrig var også en del materialer og annet blitt stabla opp oppå<br />
røysa. I tillegg var røysa bevokst med flere til dels storvokste furu- og grantrær med<br />
tilhørende rotsystemer. På toppen av røysa var flere større, flate heller (både stående<br />
og liggende) synlige før undersøkelsen tok til. Ved undersøkelsens oppstart primo juni<br />
2009 var både carport, bondegård og trær blitt fjerna av tiltakshaver etter avtale med<br />
KHM.<br />
Som følge av de seinere forstyrrelsene var det forut for utgravinga vanskelig å si noe<br />
om gravanleggets dimensjoner. Ved befaring syntes bare en mindre del av røysa å<br />
være intakt. Tiltakshaver opplyste imidlertid at tilførte masser kunne tenkes å skjule<br />
større deler av gravminnet. Observasjoner før undersøkelsens oppstart kunne likevel<br />
tilsi ei gravrøys med om lag samme diameter som den Bugaard gravde i 1893. Derfor<br />
valgte KHM å budsjettere for undersøkelse av en røys av slike dimensjoner. Hvis den<br />
omsøkte røysa Ødt 17534) ikke var samme røys som den Bugaard gravde i, kumle den<br />
tenkes å være ei grav som ikke tidligere er blitt undersøkt, og dermed potensielt bedre<br />
bevart.<br />
For undersøkelsen var det formulert følgende problemstillinger av prosjektleder Jes<br />
Martens:<br />
Hvor mye av det opprinnelige gravminnet var bevart?<br />
Kunne det observeres spor etter en tidligere undersøkelse, underforstått:<br />
Var denne røysa den samsne som Bugaard gravde i, og som ga funn av<br />
sakene katalogisert under C17344-17351?<br />
Kunne de opprinnelige fimnsammenhengene spores? I så fall, hvor<br />
mange gravlegginger kunne påvises å ha funnet sted i røysa?<br />
Kunne noen spor gi inntrykk av selve gravskikken? Dreide det seg om<br />
kremasjonsgrav(-er), og kunne likets/likenes plassering påvises?<br />
Dersom det var den samme røysa som den Bugaard gravde i: Kunne det<br />
- tred bakgrunn i funnas to dateringshorisonter - observeres detaljer<br />
omkring forholdet mellom en yngre bronsealderfase og en sekundær fase<br />
i romertid?<br />
Hvis røysa ikke var dell sanne som Bugaard undersøkte, kunne det<br />
finnes urørt(-c) grav(-er) i idl 17534?<br />
Var konstruksjonsdetaljer knytta til røysas oppbygging bevart?<br />
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo<br />
Fonminneseksjonen<br />
14
Change language