Her kan du lese - Kulturarv

Lunaveien 5 u. Sandar prestegård (43/487), Saksnr. 08/17743
Sandefjord kommune, Vestfold
6.2 UTGRAVINGSMETODE
Innledningsvis blei vegetasjon bestående av busker og småtrær fjerna for å få bedre
oversikt over anlegget. Etter fotodokumentasjon av situasjonen før utgravinga tok til,
målte GIS-ansvarlige Lars Thorgersen inn punkter for 3D-modellering av røysa slik
den framsto før utgraving.
Det var opprinnelig planlagt at den innledende undersøkelsen skulle lia foregått
manuelt, men det viste seg raskt å være en for arbeidskrevende oppgave. Det blei
derfor leid inn en 5-tonns gravemaskin med gummibelter og pusseskuffer med 0,5 ni
og 1,2 mn bredde, som blei brukt til det meste av grovjobben i den videre
undersøkelsen.
Først innebar dette fjerning av subbus-underlaget som hadde vært fundament for
hundegården på den planerte røystoppen. Deretter blei det gravd sjakter anlagt
omtrentlig i et kryss med sjakter løpende om lag mot nord, sør, øst og vest, men noe
tilpassa forhold som røtter, tilgjengelighet for maskinen m.m. Dette for å få inntrykk
av røysas bevarte høyde, samt gjøre observasjoner med tanke på hvor mange av
steinene sont lå i opprinnelige leie, og hvilke som var sekundært deponert og
eventuelt knytta til tidligere plyndringer og/eller utgraving. Konsekvent blei løse
steiner i toppen fjerna, mens steiner som lå dypere og satt titer fast blei liggende. Også
steiner som lå nokså fast, men som hadde moderne avfall kilt innunder seg, blei
fjerna. Steiner blei fjerna fra de øvre laga i hovedsak på manuelt vis ved å krafse eller
lempe dem oppi gravemaskinskuffa som blei plassert like nedenfor der det til enhver
tid blei arbeida med opprensking. Underveis blei løstrasser gravd vekk ved hjelp av
krafse, graveskje og gravebrett.
Etter hvert som større deler av den opprinnelige røysa under sekundært omrota og
påførte masser blei avdekka og renska fram, blei dette dokumentert med både tegning,
digital inunåling og foto. Underveis blei gravanlegget også forsøksvis fotografert fra
fototårn.
Etter den innledende avdekkinga framsto et sentralt "kammer" innenfor en sirkel av
større, liggende heller. Dette kammeret var tilnærma steinfritt, med sanddominerte,
grusblanda løsmasser på en naturlig kul i grunnfjellet. Tidlig blei det obserert brente
beinfragmenter, keramikkskår og små jernfragmenter i toppen av dette laget.
Undersøkelsen blei heretter i hovedsak konsentrert til utgraving og dokumentasjon av
denne delen av gravminnet Denne delen av røysa blei delt inn i et koordinatsystem av
hele metersruter der X-koordinatene steig mot nord, Y mot øst. Etter dokumentasjon
av denne flata, blei disse rutene gravd ut manuelt med graveskje. Utgravde
sandjordmasser blei sålda gjennom såld med 4mm maskevidde ved hjelp av vann fra
slange som var stilt til disposisjon av huseier. Funn sont framkom ved denne såldinga
blei dermed samla inn i henhold til rutenettet. Saker som blei oppdaga på overflata,
blei tatt inn som tilhørende lag 1.
Løsmassene på toppen blei delt i to lag å ca 5 em, der skillet var delvis mekanisk,
delvis stratigrafisk (det nedre av de to laga syntes å være ruindre forstyrra). Todelinga
av løsmassene (toppen=lag 1, bunten=lag 2) var urent å kunne fange opp eventuelle
aldersforskjeller i sammensetninga av laget, for eksempel en grav fra bronsealder i
bunnen og en fra romertid oppå dette. Trekullprøver blei samla inn der det var
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Forum inneseksj onen
16