Sak: Reguleringsplan for Østre Bolærne - Kulturarv

Rapport fra arkeologisk registrering
Sak: Reguleringsplan for Østre Bolærne
GBNR
132/1
Kommune Nøtterøy
Saksnr
Rapport v/ Christer Tonning
Rapportdato 08.02.06
http://www.vfk.no/

Bakgrunn for undersøkelsen
I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Østre Bolærne ble det her befart og registrert
den 8. november 2005.
Formålet med den arkeologiske undersøkelsen er å klargjøre om planområdet kommer i konflikt
med kulturminnevernet, jf. undersøkelsesplikten § 9 i Kulturminneloven av 9. juni 1978.
Sammendrag
I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Østre Bolærne ble det gjort arkeologiske
registreringer. Det ble påvist ett automatisk fredet kulturminne ID 96118.
Tidsrom og bemanning
Området ble registrert av Anitra Fossum og Christer Tonning den 08.11.05 og rapport skrevet
ferdig den 28.02.06.
Områdebeskrivelse
Øya Østre Bolærne strekker seg ut om lag 1600 meter SSØ-NNV og er på det bredeste om lag 500
meter VSV-ØNØ. Østre Bolærne er den østligste øya i øygruppen Bolærne i Nøtterøy kommune.
Rundt Østre Bolærne ligger det flere mindre øyer og holmer. Lengst sør på øya består terrenget av
lave svaberg og skogbevokste glenner. I de midtre partier av øya reiser terrenget seg i et mer
knausete parti som synker mot øst og vest og stiger mot nord, vegetasjonen er lav bjørkevegetasjon
og lyng. Mot øst er et større rullesteinsbelte som strekker seg i en sør-nord ekstensjon. Mot nord
flater terrenget ut i skogparti bestående av primært varmekjær lauvskog. Overalt på øya finnes spor
etter militær aktivitet, i form av bunkerser , veianlegg, kaserner, kanoner og skytestillinger.

Kart 1: Oversiktskart over Østre Bolærne.

Angående stedsnavnet Bolærne skriver Oluf Rygh i ”Norske Gaardsnavne”:
Lokalt kulturmiljø
132. Bolæren. Udt. bólæ:r'n (med Hovedtone paa sidste Sta-
velse). -- Bolleren JN. 43.
Navnet omfatter nu 3 bekjendte Øer i Kristianiafjorden. Det anføres
StK. S. 256 blandt de med Endelsen -erni dannede norske Stedsnavne;
samme Betoning af et andet med denne Endelse dannet Navn har man i Sta-
værn (se Fredriksværn Herred GN. 3). Navnet kan efter Formen være afledet
af ból n., Bosted, Gaard (Indl. S. 44), og har isaafald betegnet Øerne, eller
opr. maaske blot en af dem, som beboet i Modsætning til mange om dem
liggende mindre Øer. Men en anden Forklaring, der har været givet mundtlig
af S. B., er vistnok troligere. Han antager som opr. Form *Borðerni,
hvis Navnet fra først af kun har tilhørt den største af Øerne, *Borðernar,
Flt., hvis det har omfattet dem alle tre. Dette afleder han af borð n., i
Betydningen: Rand, Kant, som dette Ord kan have, især "høi Kant", og an-
tager, at Navnet betyder: Øen (Øerne) med den høie Bred. Disse Øer ere
vistnok høiere end de øvrige Øer i denne Del af Fjorden; men det er maaske
sandsynligere, at Navnet sigter til, at disse tre Øer danne den yderste Rand
af Skjærgaarden i dette Herred mod den aabne Del af Kristianiafjorden. Man
skulde have ventet, at Navnet havde været udt. med "tykt" l; Udtalen med
l kan dog vel forklares af, at Navnet har stærk Betoning paa 2den Stavelse.
S. B. sammenligner dette Navn med det svenske Bullaren, Navn paa et Herred
og en Sø i Bohuslen; Herredsnavnet findes skr. i MA.: a Bordærnom
DN. II 388, 1387 IV 182, 1334. i Bordhærnom DN. XI 68, 1390 i
Bordærne DN. XI 69, 1390 a Bordernom DN. XI 128, 1424 i
Bordherna DN. XI 156, 1444og lign. paa fl. St. i DN., i Borderne
RB. 387 s. Senere Former ere Bordern, Bollern. Søen Bullaren har sit Navn
efter Herredet (E. Hellquist, Svenska sjönamn S. 75). Af borð er ogsaa
afledet Elvenavnene Borða og Byrða (NE. S. 20. 25), og i Sammensætning
forekommer Ordet bl. a. i Baarlog i Leikanger i Sogn (i Bordlaam ">BK.
33 a. 49 b). (Rygh 1907 bind 6 :247-248).
Fastboende på Østre Bolærne har vi ingen opplysninger om før på første halvdel av 1700-tallet. Her
som på andre øyer var dette sjømenn, loser og fiskere . I 1865 er det registrert 18 fastboende
personer på øya.
Østre Bolærne har hatt militær aktivitet i perioden 1916 – 2001.
Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner på øya, men i beskrivelser av
antikvar Nicolay Nicolaysen fra 1869 var det funnet flere mindre gravrøyser på Østre Bolærne. I
1969 utføres det i Nøtterøy kommune topografisk-arkeologisk registreringer, ingen av de
gravrøyser som omtales hundre år før blir gjenfunnet. Om disse var reelle, er de på dette tidspunkt
blitt ødelagt av den militære aktiviteten på øya. I 1993 gjennomfører arkeolog Jan Brendalsmo en
registrering på Østre Bolærne i forbindelse med prosjektet ”En Øe langt fra Landet-

Kulturminneregistrering i skjærgården.” Heller ikke Brendalsmo gjenfinner de ovennevnte
gravrøysene, men skriver om funn av en kompassrose innhugget i en fjellknaus nord på Østre
Bolærne.
Registreringens forløp og resultater
Relevante metoder for arkeologiske registreringer i området var visuell overflateregistrering. Med
visuell overflateregistrering menes befaring av planområdet hvor man ser etter ikke tidligere
registrerte faste kulturminner.
De høyeste punktene på øya ligger på om lag 35 moh. og ble blottlagt tidligst om lag 1800 BC. De
lavereliggende arealene på øya vil ikke ha vært tilgjengelig før i overgangen jernalder/middelalder.
Hele øya ble overflateregistrert. På de midtre deler av øya i et rullesteinsbelte ble det observert
skytestillinger som var lagt opp av rullestein. Dette kan være lokaliteten for de i 1869 nevnte
gravrøysene, og at disse er gjenbrukt som skytestillinger.
Bilde 1: Viser en av skytestillingene på øyas midtre og østlige del.
Kompassrosen som Brendalsmo beskrev i 1993 ble gjenfunnet og innmålt med GPS.
Kompassrosen er registrert i Askeladden som ID 96118. På registreringstidspunktet var denne
svært vanskelig å gjenfinne. Kompassrosen ligger 3 meter vest for fylling til kanon, med jernbolter

orret ned i fjellet på tre sider. Diameter ca. 25 cm og linjenes dybde om lag 0,5 cm. Som det
fremgår av bilde 2 er berget kompassrosen er hugget inn i av en slik karakter at den kan være svært
vanskelig å oppdage.
Bilde 2: ID96118 sett mot sør.
Kompassrosen er inndelt i 16 streker og kan dateres ved grad av misvisning til magnetisk nordpol.
Ifølge J.A. Wikander er det mulig at kompassrosen kan dateres til de midtre deler av 1500 tallet på
bakgrunn av denne metoden: ”På Østre Bolærne er middelverdien av misvisningsverdiene 18,0ºøstlig.
Standardavviket, som sier noe om hvor nøyaktig rosen er innhuggget er 2,7º. Kompassrosen må altså være innhugget
på et tidspunkt da misvisningen hadde en stor østlig verdi. Misvisningen i våre farvann har vært vestlig fra ca 1650
og frem til i dag, og da med et vestlig maksimum omkring år 1800 på ca 22ºvestlig. I tiden før 1650 var
misvisningen østlig og da med et østlig maksimum på ca 15º-17º omkring 1550. Misvisningen var ca 0ºeller hadde
en liten vestlig verdi (ca 3-4º) tidlig på 1300-tallet, og vi må tilbake til tiden omkring 1150 for igjen å finne en så
stor østlig misvisning som ca 18º. Så tidlig som midt på 1100-tallet var ikke kompasset i bruk i Europa, og det er
altså på det rene at kompassrosen på Østre Bolærne må være innhugget omkring midten av 1500-tallet. (Wikander
1992:58-59). Årsaken til at man hugget inn kompassrosen i berg var at losen da hadde et fast
utgangspunkt for kurstikking slik at man uavhengig av sikt og værforhold nådde frem til skuten
som signalerte etter los (ibid:60).

Området rundt kompassrosen ligger i dag utsatt til på et utsiktspunkt på øya. Det er vidt utsyn mot
sør, øst og vest. Kanontårnet som ligger 3 meter øst for kompassrosen vil også være en severdighet.
Området rundt kompassrosen bør sikres/tilrettelegges i forhold til dette.
Bilde 3: ID 96118 i detalj.
For øvrig ble det ikke påvist andre automatisk fredete kulturminner.

Kart 2: Oversiktskart viser nordspissen av Østre Bolærne, med den innmålte kompassrosen.

Resultater
Det ble påvist automatisk fredete kulturminner under registreringene.
Konklusjon
Kompassrosen ID 96118 ble registrert og innmålt under registreringene.
Vedlegg
• Fotoliste
• Kartoversikt
• Utskrift Askeladden
• Litteraturliste
Christer Tonning

Fotoliste
Bilde 1: Viser en av skytestillingene på øyas midtre og østlige del.....................................................5
Bilde 2: ID96118 sett mot sør...................................................................................................................6
Bilde 3: ID 96118 i detalj. ..........................................................................................................................7
Kartoversikt
Kart 1: Oversiktskart over Østre Bolærne..............................................................................................3
Kart 2: Oversiktskart viser nordspissen av Østre Bolærne, med den innmålte kompassrosen....8
Lokalitet - 96118 - Arkeologisk lokalitet - Annen arkeologisk lokalitet -
Klassifisering
Kategori: Arkeologisk lokalitet Art: Annen arkeologisk
lokalitet
Stedfesting
Fylke: Vestfold
Kommune: Nøtterøy
Gårdsnavn: Østre Bolærne
Eiendomsopplysninger
Kommune: Nøtterøy
Gnr: 132 Festenr: 0
Bnr: 1 Seksjonsnr: 0
Oppretting og ansvar
Registert
Dato: 08.11.2005 Ansvarlig etat: Vestfold fylkeskommune
Utført av: Anitra Fossum Instans:
Detaljer
Litteraturhenvisning:
Brendalsmo, Jan 1993: ”En Øe langt fra Landet”
Kulturminneregistrering i skjærgården. Utgitt av Nøtterøy kommune,
Nøtterøy kommune. Wikander, Johan Anton 1992. Kompassrosen på
Østre Bolærne, i Njotarøy.
Beskrivelse:
Kompassrose hugget inn i berg. Består av 16 streker. Sannsynlig
datering er midten av 1500 tallet, basert på datering etter misvisning.
Terrengbeskrivelse:

Ligger på bergknatt, nordvest på øya. Berg i dagen rundt
kompassrosen. Ellers bevokst med lav lyngvegetasjon og enkelte
bjørketrær.
Tilhørende enkeltminner
1 Seilmerke AUT
Vernestatus for lokalitet
Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: 08.11.2005
Lovgrunnlag: Kulturminneloven av 1978 Tinglystdato:
Paragraf: 4
Vedtak:
Sikringssone
Beskrivelse: Sikringssone på: 5 meter
Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: 08.11.2005
Lovgrunnlag: KML
Paragraf: 6
Enkeltminne - 96118-1 - Arkeologisk enkeltminne - Seilmerke -
Klassifisering
Kategori: Arkeologisk enkeltminne Art: Seilmerke
Opprinnelig funksjon: Ferdsel og samferdsel
Hovedgruppe: Tertiærnæringer
Status:
Stedfesting
Fylke: Vestfold
Kommune: Nøtterøy
Datering
Datering: 1500 tallet, tredje kvartal Metode: Andre
Eksakt datering: Kvalitet: Sannsynlig
Detaljer
Beskrivelse:
3 m vest for fylling til kanon. Jernbolter på tre sider. Diam ca 25 cm. Linjenes dybde ca 0,5 cm.
Tilstand registrert den 08.02.2005
Tilstand: Intakt Registrert dato: 08.02.2005
Årsak: Registrert av: Christer Tonning
Arealbruk: Utførende instans: Vestfold fylkeskommune
Oppdragsgiver:

Merknad:
Kanontårn ligger tre meter øst for kompassrosen. Tre jernbolter i fjellet omgir kompassrosen.
Vernestatus for enkeltminne
Vernetype: Automatisk fredet Vernedato: 08.11.2005
Lovgrunnlag: Tinglystdato:
Paragraf:
Vedtak:
Litteratur
Brendalsmo, Jan 1993: ”En Øe langt fra Landet” Kulturminneregistrering i skjærgården. Utgitt av Nøtterøy
kommune, Nøtterøy kommune.
Rygh, Oluf 1907: Norske Gaardsnavne. Jarlsberg og Larviks Amt (bearbeidet av A.Kjær), Oslo.
Wikander, Johan Anton 1992. Kompassrosen på Østre Bolærne i Njotarøy.