Roligheten - Kulturarv

Arkeologisk undersøkelse av hulveg 

Roligheten 

Innberetning fra Hulvegprosjektet i Vestfold 

Vestfold fylke 

Larvik kommune 

Roligheten 2034/1 

Terje Gansum 

Med bidrag av 

Gunnar Moe 

Tom W. Skarre 

Rolf Sørensen 

Vestfold Fylkeskommune & 

Statens vegvesen Vestfold 

Rapport 2000:7

Innhold 

Innledning …………………………………………………………….. 4 

Bakgrunn …………………………………………………………… 4 

Tidsrom og deltakere ……………………………………………….. 4 

Landskap og kulturmiljø ………………………………………….… 5 

Eldre kartmateriale …………………………………………………. 6 

Registreringer ………………………………………………………. 8 

Problemstilling ………………………………………………………… 11 

Valg av metode ……………………………………………………….. 12 

Beskrivelser/observasjoner …………………………………………… 12 

Beskrivelse av lokaliteten ………………………………………….. 12 

Sjakt 1 ……………………………………………………………… 17 

Beskrivelse av stratigrafiske enheter …………………………… 17 

Matrise ………………………………………………………….. 18 

Nordprofilet ………………………………………………….…. 20 

Østprofilet ……………………………………………..………... 21 

Sørprofilet ……………………………………………………..… 22 

Vestprofilet ……………………………………………………… 23 

Oversikts fotografier ……………………………………………. 24 

Sjakt 2 ……………………………………………………………… 26 

Beskrivelse av stratigrafiske enheter …………………………… 26 

Nordprofilet …………………………………………………...… 27 

Sørprofilet ……….……………………………………………… 28 

Vestprofilet ……….…………………………………………….. 29 

Steinrekke, plan ……….………………………………………… 29 

Stein i undergrunnen, plan ……….……………………………… 30 

Oversikts fotografier ……………………………………………. 31 

Standard proctor ……….…………………………………………… 35 

Tolkninger ……………………………………………………………… 36 

Gravskikk, haugkonstruksjon og funn ……………………………… 36 

Grenseflater ……….……………………………………………… 36 

Haugbrudd og slitasje på haugkanten ……….…………………… 38 

Gravskikk og funn knyttet til grenseflater ……….……………… 39 

Funn knyttet til stratigrafiske enheter……….…………………… 41 

Sektor- og sonedeling av haugkonstruksjonen ……….………… 44 

Gravskikk og faseinndelinger……….…………………………… 46 

Hulvegen ……….…………………………………………………… 49 

Drøfting av grenseflater …………………………………………. 49 

Drøfting av E22 sjakt 1 og E7 sjakt2 ……….…………………… 51 

Standard proctor, tolkning og vurdering ……….………………… 56 

Kildekritikk ……….………………………………………………….. 58 

Vurdering av gravings- og dokumentasjonsmetodikk; 

single context planning ……….……………………………………… 58 

Forkunnskap og tidsforbruk ……….……………………………… 58 

Plandokumentasjon og profildokumentasjon ……….…………… 59 

Konklusjon ……………………………………………………………… 60 

2

Referanser ……………………………………………………………… 63 

Muntlig referanser ……………………………………………………… 63 

Vedlegg 

1. Funn …………………………………………………………………. 64 

2. Stratigrafiske enheter plan dokumentasjon ………………………….. 67 

3. Kornfordelingsanalyser ……………………………………………... 118 

4. Begrepsdefinisjoner for hulveger …………………………………… 127 

5. Tegnforklaring for hulveger ……………………………………… 129 

6. Tegnforklaring for geologisk kart ………………………………… 130 

Forsidefoto: Fotografiet av sjakt 1viser hulvegens slitasjespor i undergrunnen. 

Bildet er tatt fra nord. Dato 24.09.1999. I venstre kant ses situasjonsbilder fra 

gravingen samt gjenstandsfunn fra gravhaugen. 

3

Innledning 

Bakgrunn 

Hulvegprosjektet i Vestfold er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vestfold, 

Norsk vegmuseum, Vestfold fylkeskommune og Universitetets Oldsaksamling. Prosjektet er 

toårig og ble initiert i 1995 og igangsatt fra og med juli 1998. Prosjektets målsetning skulle 

være å ta for seg de eldste vegfarene i Vestfold, og hovedmålene ble skissert i et 

prosjektforslag datert april 1997: 

“Det skal utvelges et antall områder hvor hulveger inngår som enn del av det kulturhistoriske 

miljøet. Gjennom en utredning av de valgte lokalitetene skal det dannes grunnlag for bedre 

vern og sikring av hulveger i forbindelse med kulturminneforvaltningen, samt iverksettes 

formidlingstiltak rettet mot Vestfolds befolkning. Det skal dessuten arbeides med 

problemstillinger i forhold til veienes alder, funksjon og betydning i relasjon til 

samfunnsutviklingen i førreformatorisk tid”. 

Det er både skrevet om og gravd hulveger i Sverige, Danmark og Norge. Utgangspunktet for 

prosjektet er basert på erkjennelse av at kunnskapen om hulvegene er mangelfull. 

Forvaltningen har behov for kunnskap for å kunne trekke opp prinsipper for vern og skjøtsel. 

En av strategiene for å bygge kunnskap er å gjennomføre målrettede arkeologiske 

undersøkelser. Innberetningen fra prosjektet legger fram grunnlagsmateriale, samt drøfter og 

tolker dokumentasjonen preliminært. Ytterligere bearbeiding og tolkninger vil bli presentert 

samlet i en av prosjektets sluttrapporter. 

Tidsrom og deltakere 

Arbeidet ble gjennomført i flere perioder i sesongen 1999. Flere av deltakerne er 

hovedfagsstudenter ved Tromsø Universitet som var interessert i å skaffe seg mer feltpraksis. 

Antall dagsverk er ført opp etter navn på personer som deltok på gravingen. 

Kjersti Jacobsen 19 dagsverk i perioden 13.04. – 10.05. 19 

Niall Armstrong 8 dagsverk i perioden 13.04. - 23.04. 8 

Arne Schau 0,3 dagsverk, 14.04. 0,3 

Christer Tonning 10 dagsverk i perioden 31.05. – 11.06. 10 

Kjersti Nielsen 10 dagsverk i perioden 31.05. – 11.06. 10 

Eirik Høgås 10 dagsverk i perioden 31.05. – 11.06. 10 

Terje Østigård 5 dagsverk i perioden 20.09. – 24.09. 5 

Gunnar Moe 0,3 dagsverk 23.11 0,3 

Rolf Sørensen 0,2 dagsverk 18.11. 0,2 

Helge Høeg 0,2 dagsverk 26.11. 0,2 

Tom W. Skarre 14 dagsverk i perioden 13.04. – 23.11. 14 

Terje Gansum 2 dagsverk i perioden 16.02. – 17.02. 

21 dagsverk i perioden 13.04. – 12.05. 




2 dagsverk i perioden 25.10.-27.10. 

4 dagsverk i perioden 30.11.-03.12. 48 

Sum dagsverk 98 

4

Landskap og kulturmiljø 

Landskapet hvor Roligheten og Bommestad ligger er kupert, og det faller markant mot vest 

ned til elva Lågen. Landskapet er preget av kultivering og massetekt. Det er fjell og koller 

som stikker opp av morene og marint avsatte sedimenter. Områdets topografi er dannet etter 

siste istid. Topografien bærer preg av å være i stadig endring og er sterkt preget av elva 

Lågen. Erosjon har formet topografien ved flom, større leirras og skred (Sørensen 2000). 

Ravinedannelser pågår ennå. En ravine har strukturert ferdslen ned til elvebredden til 

fergeleiet Holagropa. Ferge ble benyttet helt til bro ble bygget over Lågen i 1808 (Hellem 

1993). Fergestedet har vært viktig og landeveien ned til fergestedet var i følge de skriftlige 

kildene kjørbar med vogn allerede i 1685, da kong Kristian 5. foretok sin rundreise i Norge 

(Nielsen 1877, Nielsen 1999:18). Vegstrekningen fra fergeleiet og opp til Raet var en del av 

hovedferdselsåren gjennom Vestfold. Det vil si at vegstrekningen var regnet som kongeveg og 

hadde dermed en betydning utover det lokale vegnettet. 

Det er registrert mange typer kulturminner i området, fra gravfelt og hulveger til 

husmannsplasser samt fossile åkre med teigpløyning. Kulturmiljøet er variert og sporene etter 

mennesker er mange. Området Roligheten – Bommestadmoa ligger på moreneavsetnigen Raet 

som strekker seg gjennom Vestfold. Elva Lågen skjærer gjennom Raet nettopp i 

Bommestadområdet. Det er i et historisk perspektiv de to mest benyttede hovedferdselsårer 

som her krysser hverandre. Hele Bommestadmoa kan oppfattes som et knutepunkt for 

kommunikasjon. Hulvegene ligger flere steder i nær forbindelse med gravanlegg og tar ulike 

retninger ned mot elva Lågen i vest. Kulturmiljøet er sterkt preget av ferdsel (Bjørvik 1993). 

Ferdselens tidsdybde må vi ha lov å anta er stor. 

Fig 1. Utsnitt av Statens Kartverk, kartblad Sandefjord, M711, 1:50.000, 

Lokaliteten på Roligheten 2034/1 er merket med rød sirkel. 

5

Fig 2. Utsnitt av kvartærgeologisk kart, M 1:50 000, kartblad Sandefjord. 

Lokaliteten på Roligheten 2034/1 er merket med rød sirkel. 

På det geologiske kartet er Raet markert med grønn farge. Den gule fargen markerer fluviale 

avsetninger fra bekker og elver. Lokaliteten ligger på sørskråningen av raet som består av 

strandavsetninger, selv om det kvartærgeologiske kartet (Olsen & Løwe 1984) viser 

havavsetninger like inn til raet. Lokaliteten lå i strandsonen engang mellom 5300 og 5700 år 

før nåtid (Sørensen 2000). Det er flere faktorer som ligger til rette for at det kan dannes 

hulveger; løsmasser og vannavrenning som følger av hellende terreng. Den undersøkte 

lokaliteten ligger på gården Roligheten 2034/1. 

Eldre kartmateriale 

Det foreligger eldre kart materiale som dekker området Roligheten – Bommestadmoa. Store 

deler av søndre Vestfold lå under Laurvik grevskap som i 1805 ble kjøpt av kong Frederik 6. 

Samme år ble det besluttet å utarbeide detaljkart over grevskapet. Kartene var ferdigtegnet i 

1818 (Lærde 1980). Det eldste kartet over området er grevskapskartet. Til norske forhold å 

være er grevskapskartene meget gode. Kartene er triangulerte og i målestokk 1:4000. 

På grevskapskartet er det inntegnet veg ned mot fergestedet ”Holagropa”. Denne vegen var 

kjørbar med vogn. Slik vegen er framstilt på grevskapskartet er det denne vegen som fortsatt 

er i bruk i dag, eller formulert på en annen måte; dagens kjøreveg overlagrer området hvor 

vegen er avmerket på grevskapskartet. Eldre kart representerer en viktig kilde til studiet av 

6

veger og kommunikasjon. Deres kildeverdi som representasjoner på veg gir informasjon om 

veger som ble ansett viktige å tegen inn. Informasjonen på et kart er en reduksjon av 

tilgjengelige data, og bør således betraktes ut fra hvilke behov kartet skulle dekke. Hulvegene 

som ligger parallelt med den avmerkete vegen på grevskapskartet er ikke markert. Figur 3 er 

sammensatt av fire kartblader og lokaliteten avmerket med rød sirkel. 

Fig 3. Grevskapskart fra 1813. Figuren er satt sammen av fire kartblader og lokaliteten som 

er undersøkt er markert med rød sirkel. 

Deler av vegene på grevskapskartet finnes ennå som spor i terrenget. I tillegg til de vegene 

som er avmerket på grevskapskartet ligger det mange spor av veger som ikke er tegnet inn. 

Figur 4 gir en oversikt over hulveger og andre vegspor i terrenget. 

7

Fig 4. Kartutsnitt over området. Hulvegene som har latt seg påvise er inntegnet med 

fiskebeinsymbol, se vedlegg 5. Gravhaugen er markert med rød oval, mens gropen er markert 

med grønn sirkel. 

Ved å sammenholde kartene (fig 3 og 4) ser man at det er mange spor i terrenget av hulveger 

som ikke er avmerket på grevskapskartene, og at det er flere av vegmarkeringene på 

grevskapskartet som fører over terreng som er sterkt endret fra 1813 til år 2000. Tor Bjørvik 

har gitt ut et veghistorisk kart over området, som har plottet inn mange av vegene i området, 

selv om hulvegene er underrepresentert og det er noen unøyaktigheter gir kartet en god 

historisk oversikt over historiske veger på Bommestad (Bjerkvik 1993). 

Registreringer 

For å få en oversikt over de synlige kulturminnene i området, ble det foretatt en registrering i 

nærområdet. Kulturminnene er mange i området og variasjonen og tidsdybden er stor. 

Registreringen som ble foretatt var kun en rekognosering, og de kulturminnene som er tatt 

med i oversikten nedenfor er kun synlige kulturminner innenfor valgte kartutsnitt. Registrerte 

8

objekter i terrenget er gitt tallnummer, mens hulvegene og andre historiske veger er merket 

med store bokstaver. 

Fig 5. Detaljkart over området med avmerkete kulturminner. 

9

Omtale av kulturminnene: 

1. Gravhaug, 6,9m nord-sør og 8,2 m øst-vest. Høyde 0,3-0,63 m. 

2. Grop, 7,0 m øst-vest, 8,5m nord-sør. I SV er den ca 0,5 m dyp og i norsøst ca 1,1 m dyp. 

Umiddelbart nord for gropen ligger det en steinkonstruksjon bestående av hodestor stein. 

3. Forhøyning, sirkulær 5,9 m i diam. 0,5 m høy. Det er tatt ut masser rundt forhøyningen, 

noe som kan ha medvirket til dens form. 

4. Gravhaug, sterkt utgravd, sirkulær 9,6 m i diam. 1,1 m høy. 

5. Mulig gravhaug, sirkulær 6,2 m i diam. 0,3 m høy, lite markert, virker urørt. 

A: Hulveg, kraftig markert i nord, mindre markert sørover. På profilet som ble tatt opp 1,5 

meter nord for gravhaug 1, var bredden ikke mulig å måle da hulvegens østre skråning ikke 

lenger lar seg registrere. 

B: Hulveg kraftig markert. Bredde målt 1,5 meter nord for gravhaug 1, var 4,15 meter 

og dybde 0,3 meter. Lenger nord er hulvegen bredere og dypere, inntil 1,3 meter. 

C: Hulveg, skilles fra B og ligger parallelt med B sørover. Mellom B og C ligger en meget 

markert rygg. I profilet som ble opptatt 1,5 meter nord for gravhaug 1, målt å være 

4,5 meter bred og 0,55 meter dyp. Også hulveg C er mer markert og dypere mot nord. 

D: Hulveg, smal, dårlig markert i terrenget. Leder ned i ravine. 

E: Hulveg, smal dårlig markert i terrenget. Ligger parallelt med hulveg F og mellom disse en 

rygg. Leder ned i ravine. 

F: Hulveg, smal dårlig markert i terrenget. Leder ned i ravine. 

G: Hulveg, klart markert i terrenget, bred og dyp. Skadet av grustekt i nord og av veg og 

grustekt i sør. 

H: Hulveg, klar markert i terrenget avtagende dybde og bredde mot nord, hvor den opphører 

som synlig veg. 

I: Hulveg, smal, skilles fra H og fører nordøstover. Avtagende dybde og bredde mot nordøst, 

hvor den opphører som synlig veg. 

J: Vegbane med oppbygd skulder. Vegen er skadet av veg K i vest og av sand- og grustak 

i øst. 

K: Traktorveg, som i nord går i meget dyp skjæring. Leder ned i ravine. 

Hvor vegen ligger i kant av dyrket mark ble den delvis pløyd opp høsten 1999. 

Problemstillinger 

På lokaliteten ligger det gravhaug og hulveger. Hulveg B ligger fysisk nær relasjon til 

gravhaug (nr 1). Hulveg C er skåret av grop (nr 2). Følgende problemstillinger var aktuelle å 

stille forut for arkeologisk undersøkelser: 

1. Overlagrer gravhaugen (nr 1) hulveg B? 

2. Overlagrer hulveg B haugfoten på gravhaug (nr 1)? 

3. Er grop (nr 2 ) primær eller sekundær i forhold til hulveg B? 

4. Er grop (nr 2) resultat av masseuttak til gravhaug (nr 1)? 

5. Er hulveg B og C samtidige? 

6. Har hulvegene ulike bruksfaser? 

7. Kan gravingen kaste lys over gravhaugens konstruksjon? 

Vil bruk av single context planning være et egnet metodisk redskap i undersøkelse av hulveg 

og gravhaug? En delproblemstilling er å evaluere bruken av denne gravings- og 

dokumentasjons metodikken. 

En problemstilling som kom til under utgravningsarbeidet var om visse masser i hulvegen var 

erosjonsavsetninger eller påført av mennesker. 

10

Valg av metoder 

For å besvare problemstillingene ble det besluttet å legge ut to sjakter. 

Sjakt 1 skulle dekke en fjerdedel av gravhaugen (nr 1) og hulveg B samt deler av hulveg C, 

gjennom steinpakningen som lå umiddelbart nord for grop (nr 2). I sjakt 1 ble det gravd 

stratigrafisk og hver stratigrafiske enhet ble dokumentert på plantegning (single context 

planning). Hver plantegning ble utført i 1:50 og overflaten på hver stratigrafiske enhet ble 

nivellert (se vedlegg 2). Alle nivellementer er oppgitt i meter over havet (moh). Profiler ble 

tegnet i 1:20. Det ble opprettet et koordinatsystem for sjakt 1, med X akse fra 0-700, og en Yakse 

fra 0-370/375. Dokumentasjonen av enheter i plan er primær i forhold til dokumentasjon 

av profiler. 

Sjakt 2 skulle dekke et område fra grop (nr 2) og gjennom hulveg B og et stykke inn i 

gravhaug (nr 1). I sjakt 2 ble det gravd stratigrafisk, men de stratigrafiske enheten ble ikke 

dokumentert i plan, kun i profil 1:20. Det ble opprettet et koordinatsystem for sjakt 1, med X 

akse fra 0-570, og en Y-akse fra 0-110. 

Funn ble koordinatfestet i henhold til sjaktens koordinater og nivellert. Funnene ble også 

relatert til stratigrafisk enhet. Gjenstandsfunnene er klassifisert og ført i liste, vedlegg 1. Det 

ble fotografert med farge og i sort hvitt. 

Lokaliteten ble gått over med metalldetektor 14. april av Arne Schau. Markering av 

metallgjenstander med metalldetektor ble lagt inn på plantegning. Funn utenfor sjakt 1 og 

sjakt 2 ble tatt opp. Funn i sjaktene ble markert med plastpinner, slik at de kunne 

dokumenteres i relasjon til stratigrafisk enhet. 

Trekull fra ulike stratigrafiske enheter ble tatt ut for radiologisk datering, 14 C dateringer. 

Det ble innhentet en pollenserie av pollenanalytiker Helge Høeg. 

Det ble tatt inn prøver av sedimenter på lokaliteten av geolog Rolf Sørensen ved NLH- Ås. 

Sørensen tok ut prøver i sjakt 1, østprofil og sørprofil, samt i sjakt 2 nordprofil. Det vil bli 

foretatt analyser av kornfordeling, glødetap og bergartssammensetning (Sørensen 2000). 

Glødetap bestemmes i prosent av tørrstoffinnholdet og kan ved korrigering for leirinnhold gi 

et mål på moldinnhold i jorda (Krogstad 1992:10). For organiske jord gir glødetap et godt mål 

på innholdet av organisk materiale. 

I tillegg ble det tatt inn prøver for korngradering fra masser som i hulvegen. Disse prøvene ble 

hentet inn av Gunnar Moe og Tom Skarre ved Statens vegvesen Vestfold sammen med Terje 

Gansum, se vedlegg 3. 

Det er også gjennomført en standard proctor analyse for massen i to stratigrafisk skilte 

enheter. I felt måler standart proctor-instrumentet densitet (kg pr dm 3 ) og vanninnholdet i 

massen. Disse verdiene sammenlignes med verdier som samme masse blir testet til i 

laboratorium. I laboratoriet måler en maksimal tørr densitet i prosent (hva massen teoretisk lar 

seg komprimere = 100%). Deretter tilføres massen vann. Det teoretiske forsøket på 

laboratoriet tallfester hvor mye eller lite vann massen kan tåle i forhold til kvalitativ stabilitet 

helt til massen blir ustabil. Standard proctor verdien er densiteten målt ute i terrenget, delt på 

den teoretiske optimale densiteten massen måles til i laboratorium. Standard proctor verdien 

oppgir i prosent hva massen i terrenget er komprimert i forhold til laboratorieforsøkets 

optimale komprimeringsgrad. 

11

Det ble også målt Cu-tall (graderingstall) for masser representert ved to stratigrafiske enheter. 

Cu-tallet er ulike fraksjoner sett i forhold til hverandre, altså massens evne til forkiling og 

dermed bæreevne. 

Hulvegene omtales som smale og brede. Det er ytre bredde det siktes til, det vil si fra 

slitasjekant til slitasjekant (Gansum & Skarre in prep). Hvis den ytre bredde overstiger ca 2,0 

meter så omtales vegen som bred. Det er ikke innhentet mål for bredde, lengde og dybde for 

hver enkelt hulveg. Hulveg er bare del av en veg, og det er ikke alltid enkelt å skille hulveg 

fra sti, men tverrprofilet på markoverflaten skiller seg ved at stien er grunnere og ikke har et 

U-formet tverrprofil. 

Beskrivelser/observasjoner 

Beskrivelse av lokaliteten 

Lokaliteten ligger mellom 21 og 23 meter over havet. Lokaliteten var klargjort ved at unge 

løvtrær ble klippet ned og ryddet bort. Det var avtalt med grunneier å sage ned et grantre som 

sto plassert i sjakt 1, ca X100 – Y150. Røttene fra dette treet gjorde gravearbeidet i området 

vanskelig. 

Under arbeidet med å rydde lokaliteten, sage ned grantre og stikke ut sjaktene ble lokaliteten 

gått over med metalldetektor. Det ble funnet to metallplater som har hørt til ledningsstolper 

av tre. Metallplatene har sammenheng med et kabelstrekk som tidligere gikk over lokaliteten. 

Kabelstrekket har gått over lokaliteten og vegetasjonen i området viser at det ikke er så mange 

år siden strekket ble demontert og stolpene tatt ned. Steinkonsentrasjonen umiddelbart nord 

for gropen (nr 2), er skoning for stolpe. Kabelstrekket er enda markert på kartbladene til 

Økonomisk kartverk. I rapporten er kabelstrekket fjernet i arbeidet med å tegne inn hulveger. 

Denne observasjonen gjorde at vi ikke behøvde å snitte steinkonsentrasjonen, og sjakt 1 ble 

gjort 2 meter kortere enn opprinnelig planlagt (fra 9,0 til 7,0 meter). 

Sjaktenes hjørner er målt inn og koordinatfestet og gitt høydeangivelse i meter over havet, 

moh. Det faste fix-punkt for alle nivellementer ble også innmålt. 

Sjakt Sjakt koordinat X-koordinat Y-koordinat Meter over havet 

Sjakt 1 X0 - Y0 120467.687 - 37094.261 22.816 

Sjakt 1 X700 - Y0 120470.243 -37087.843 22.912 

Sjakt 1 X700 – Y375 120466.801 -37086.416 22.558 

Sjakt 1 X0 - Y370 120464.267 -37092.934 22.193 

Sjakt 2 X0 - Y0 120465.036 -37089.949 22.965 

Sjakt 2 X570 – Y0 120464.322 -37084.462 21.690 

Sjakt 2 X570 – Y110 120463.165 -37084.563 21.571 

Sjakt 2 X0 – Y110 120463.871 -37090.030 22.848 

Fix X-192 – Y605 120462.380 -37093.594 22.899 

Lokaliteten ble plantegnet i 1:100 (figur 6), og et profil på tvers av hulvegene ble tegnet 1:100 

(figur 7). Sjakter ble også tegnet inn på plantegning 1:100 (figur 8). 

Det var bare prosjektleder som hadde erfaring med dokumentasjon av stratigrafiske enheter, 

single context planning. Dokumentasjonen gikk noe langsommere enn den kunne ha gjort hvis 

arbeidsoperasjonene hadde vært kjent for gravningsmannskapet. Dokumentasjonen er holdt 

enhetlig hele tiden, men det ble stadig enklere å arbeide innenfor denne metodikken ettersom 

12

gravningsmannskapet kom inn i rutinene. Det er noen løse tråder i dokumentasjonen, noe 

prosjektleder er fullt ansvarlig for. Svakheter ved dokumentasjonen blir omtalt for hver enkelt 

stratigrafisk enhet. 

13

Fig 6. Lokaliteten med gravhaug, grop og avmerket profil, se Fig 7. 

14

Fig 7. Et profilsnitt på tvers av overflaten i hulveg A, B, og C. 

Ytre bredde er markert med piler ved slitasjekantene. 

Se Fig 6 for plassering i forhold til gravhaug og grop. 

15

Fig 8. Lokaliteten med sjaktene inntegnet. 

16

Sjakt 1 

Beskrivelser av stratigrafiske enheter (E) 

Hver stratigrafisk enhet har en egen beskrivelse og omtale. Flere av enhetene er synonyme 

med lag, men ikke alle. Nedskjæringer og slitasje på overflater er beskrevet som grenseflater. 

Ikke alle grenseflater er gitt enhetsnummer, da de ikke har relevans for problemstillingene for 

gravingen. De arkeologisk utskilte massene er beskrevet ved innhold, struktur og farge. De 

komponentene som det er mest av står sist i beskrivelsen. Hver enhet ble dokumentert i plan 

og overflaten ble nivellert. Datainformasjon om enhetene ligger som vedlegg 2. 

E 0 Markoverflate med organisk materiale i form av kvist, blader og 

barnåler. 

E 1 Brunt til svart, rotvev, siltholdig sandig muld. 

E 2 Utgår 

E 3 Gulbrunt, noe humus, sterkt grusholdig sand. 

E 4 Brungrått, noe humus, småsteinrikt sand. 

E 5 Mørkt kompakt, humøst sand, mye røtter. 

E 6 Lysere (enn E 3) gulbrunt, grus og klumper av silt i sand. 

Enheten er sjiktet med mer sand og grus i toppen og mindre grus mot bunn. 

E 7 Mørkt brunt, stedvis kompakt, humøst grus og sandholdig silt. 

Spredte trekullbiter, mye røtter. 

E 8/9 Mørkt svart til brunt spettet, humus, siltig sand. 

E 10 Mørkt brunt humøs grusholdig sand. 

E 11 Spettet i brunt og gult, humøst, grus og klumper av leirig silt i sand. 

E 12 Gulbrunt, en skjørbrent stein, grusholdig siltig sand. 

E 13 Brungult, spettet siltig sand. 

E 14 Spettet, kompakt, siltig og grusholdig sand. 

E 15 Mørkt, kompakt, humøst grusig sand. 

E 16 Sjattert i brunt og gult, mørk humøs sand og grus og lysere sandig silt. 

E 17 Svart, kompakt, sandig muld. 

E 18 Brunt, kompakt, tegl, glass, humøst sand. I kant av enheten, ca x 400 og y300, ligger 

noen knyttnevestore stein, trekull og mer gruset sand. 

E 19 Mørkt brunt, humøst, svært småsteinholdig sand. 

E 20 Mørkt brunt, kompakt, sandig grus. 

E 21 Brunsvart, trekull, brente bein, gruset sand. 

E 22 Brungult, kompakt, rustklumper, stein, småstein, grusrikt sand. 

E 23 Identisk med L 18. 

E 24 Mørkt, brunt til svart, flint, trekull, brente bein, grus og sand. 

E 25 Grått grusholdig sand. 

E 26 Identisk med L 22. 

E 27 Brunt, litt humus, silt, småstein i lommer, grusholdig sand. 

E 28 Sennepsgult, kompakt, gruset silt. 

E 29 Mørkt brunt, kompakt, i kant av enheten er det innslag av siltige klumper, småstein, 

gruset sand. 

E 30 Brunrødt, svakt grusholdig sandig silt. 

E 31 Lys gulbrunt, sandig silt. 

E 32 Mørkt, spettet brunt til rødlig i farge, småsteinholdig grus og siltig sand. 

E 33 Brungult til sennepsfarget, silt. 

E 34 Mørkt brunt, humøst, ispedd noen leirige siltklumper, grusholdig sand. 

E 35 Mørkt brunt, gruset, småsteinrik sand. Enheten er en lomme i E 27. 

E 36 Brunt, humus og noe trekullbiter i bunnsjiktet, grusholdig sand, som inneholder 

gulaktig siltige klumper. 

17

E 37 Lys brunt, grus, sandig silt (linse i E 21) 

E 38 Lys brunt, grus, silt. 

E 39 Sjattert, flekkete farging, noe trekull i sand. 

E 40 Brunt, løst, spettet, noe trekull, sand. 

E 41 Mørkt brunt, sandig og siltig grus. 

E 42 Brunt til lys brunt, sjattert, humøs, gruset sand. 

E 43 Gråbrunt, lett porøst, grusholdig sand. 

E 44 Mørk brunt, kompakt, silt og sandholdig grus. 

E 45 Gulbrunt spettet, relativt kompakt, trekull, små leireklumper, småstein, sand, grus, silt. 

Mange røtter. 

E 46 Brunt, løst, småsteinholdig sand. 

E 47 Mørk brunt, kompakt, noe trekullbiter, småsteinholdig, svært grusholdig sand. 

E 48 Gulbrunt, løst, humøs grusholdig sand. 

E 49 Brunt, sjattert, noe trekullbiter, silt, grus, sand. Enhetens struktur er sammenhengende 

på en måte som gjør det mulig å løfte sammenhengende stykker. 

E 50 Mørkt, spettet gulbrunt til rødlig i farge, medium kompakt, trekull, småsteinholdig 

grus og silt. 

E 51 Brunt, spettet, kompakt, noe små stein, lyse leireklumper, noe trekull, gruset sand. 

E 52 Mørk brunt, sot noe trekull, gruset sand, mot bunnen inneholder enheten silt. 

E 53 Svart til brunt, fingruset sand ispedd mye porøs muldholdig masse, noe trekull. 

E 54 Brunt, medium kompakt, humus, en del røtter, gruset sand. 


E 56 Brungult til mørkt grått, kompakt, noe småstein, grusrikt sand blandet med silt. 

E 57 Mørk brunt, svakt spettet, småstein, silt, sand, og svært gruset. 

E 58 Mørk brunt, humøs sand og grus. 

E 59 Mørk brunt, humøs, gruset sand. 



E 62 Gulbrunt, løst, humøs grusholdig sand. 

E 63 Grenseflate, nedskjæring i haugkonstruksjonen, skiller E48 fra E 11,36,39,49,47,52,61 

E 64 Grenseflate, nedskjæring i E33. 

E 65 Grenseflate, overlagret flate som skiller E74 fra E3. 

E 66 Grenseflate, nedskjæring i haugkonstruksjonen, skiller E4 og 62 fra E48, E61. 

E 67 Grenseflate mellom E22/26 og E18/23. 

E 68 Nedskjæring i E33 , diameter 6 cm, dybde 8 cm. 

E 69 Nedskjæring i E33 , diameter 5 cm, dybde 8 cm. 

E 70 Nedskjæring i E33 , diameter 7,5 cm, dybde 10 cm. 

E 71 Grenseflate mellom E22/26 og E27,56,41. 

E 72 Grenseflate mellom E27,56,41 og E33. 

E 73 Grenseflate mellom E57,47,52,45 og E33. 

E 74 Brunt, spredte trekullbiter, noe humus, slit, grus, småstein, sand. 

E 75 Grenseflate mellom E18/23 og E29 

E 76 Grått, grusholdig sand. 

Matrise 

Arbeidet med graving og dokumentasjon foregikk i flere perioder, og ble strukket over relativt 

lang tid. Primærdokumentasjonen er plantegninger av de stratigrafiske enhetene, som så er 

satt inn i en matrise. Dokumentasjonen av profilene ble fullført mot slutten av utgravningen. 

Forholdene mellom matrise og profiler er diskutert i kapittelet om tolkninger. 

18

Fig 10. Stratigrafisk matrise for enheter i sjakt 1. Plantegningen for enhetene ligger i vedlegg 

2. 

19

Fig 11. Sjakt 1 nordprofilet med påførte numre for stratigrafiske enheter. 

20

Fig 12. Sjakt 1 østprofilet med påførte numre for stratigrafiske enheter. 

21

Fig 13. Sjakt 1 sørprofilet med påførte numre for stratigrafiske enheter. 

22

Fig 14. Sjakt 1 vestprofilet med påførte numre for stratigrafisk enheter. 

23

Fig 15. Bilde er tatt fra øst og viser området for sjakt 1. Arne Schou går over gravhaugen 

med metalldetektor. Niall Armstrong raker i sjakt 2. Dato 14.04.1999. 

Fig 16. Sjakt 1 fotografert fra øst. Kjersti Jacobsen arbeider i vestre del av sjakten. 

Dato: 07.05.1999. 

24

Fig 17. Sjakt 1 fotografert fra øst. Sjakten er nå gravd ned til overflaten av E33. 

Dato: 25.09.1999. 

Sjakt 2 

Beskrivelse av stratigrafiske enheter 


barnåler. 


E 2 Utgår. 

E 3 Gulbrunt, småstein, silt og svært grusholdig sand. 

E 4 Mørkt, kompakt, humusholdig sand, mye røtter. 

E 5 Brungult, smågruset sand. 

E 6 Brungrått sand. 


E 8 Mørk brunt, humøs og svært gruset sand. 

E 9 Lys gul, sandig silt. 

E 10 Gult, grus og sandig silt. 

E 11 Mørkt kompakt, svært humusholdig sand, mye røtter. 

E 11b Brungrått, porøst grusholdig sand. Mot bunn ligger en del trekull. 

E 12 Mørkt, sandig, småsteinholdig grus. 

E 13 Mørkt, kompakt, sandig grus, begynnende jernutfelling. 

E 14 Mørkt, sand, småsteinholdig grus. 

E 15 Mørk brunt, , sand, gruset silt. 

E 16 Mørk brunt, svakt humøst, litt grus, noe småstein, sand. 

E 17 Mørk brunt, grus og silt i sand. 

E 18 Mørk brunt, humøst, silt og grus i sand. 

E 19 Mellom brunt, svakt siltig gruset sand. 

E 20 Utgår. 

E 21 Utgår. 

E 22 Utgår. 

E 23 Utgår. 

25

E 24 Utgår. 

E 25 Mørk brunt, løst, trekullholdig, grus, sand. 

E 26 Mørk brunt, brent bein, noe småstein, sandig grus. 

E 27 Mørk brunt, spredte trekullbiter, noe småstein, sand, grus. 

E 28 Utgår. 

E 29 Lys, svakt siltig sand. 

E 30 Mørk, løst, trekull, sand. 

E 31 Gulgrå, sandig silt. 

E 32 Mørk brunt, noe humus, grus, siltig sand. 

E 33 Svart til brunt, kompakt, sand, silt og grus. 

E 34 Svart, sand, trekull. 

E 35 Mørkt, humøs gruset sand. 

E 36 Gulbrun sand. 

E 37 Svart til brunt, kompakt, sand, silt og grus. 

E 38 Mørk brunt, småstein, grus, sand. 

E 39 Mørkt, grov gruset sand. 

E 40 Mellombrunt, fingruset sand. 

E 41 Mørk brunt, siltig og gruset sand. 

E 42 Mørk brunt, grovt gruset sand. 

E 43 Mellombrunt, humøs fin sand. 

E 44 Mørk brunt til mellombrunt, humus, grusholdig sand. 

E 45 Mørk brunt, sandig grus. 

E 46 Lys beige til brunt, silt. 

E 47 Brungrå sandig silt. 


E 49 Brunt og tykt, spredte trekullbiter, svakt siltig, humøst, grus og småsteinholdig sand. 

E 50 Brungult til grålig, smågruset sand. 

E 51 Brungult til grålig, smågruset sand. 

Sjakt 2 ble gravd stratigrafisk, slik at funn ble relatert til stratigrafisk enhet. De stratigrafiske 

enheten ble ikke dokumentert i plan. Dokumentasjon av profilene ble fullført mot slutten av 

utgravningen. 

26

Fig 18. Sjakt 2 nordprofilet med påførte numre for stratigrafisk enheter. 

27

Fig 19. Sjakt 2 sørprofilet med påførte numre for stratigrafisk enheter. 

28

Fig 20. Sjakt 2 vestprofilet med påførte numre for stratigrafisk enheter. 

Fig 21. Sjakt 2, plantegning av steinkjede i haugen. Nivellementer i blått oppgir verdier i 

meter over havet. Tall ved sirkel med punkt refererer til nivellementer under steinene. 

Nivellementer under steinene, oppgitt i meter over havet: 

1: 22,02 2: 22,01 3: 22,02 4: 22,04 5: 22,05 6: 22,04 

7: 21,95 8: 22,00 9: 21,89 10: 21,90 11: 21,89 12: 21,91 

29

Fig 22. Sjakt 2, plantegning av stein i undergrunnen, samt rest av Hp2. Nivellementer er 

oppgitt i meter over havet. Blå tall er nivellement på steinens overside, røde tall er 

nivellement under steinen. 

30

Fig 23. Sjakt 2 under graving. Bildet er tatt fra sør. Nivelleringskikkerten står på ryggen 

mellom hulveg B (fylt med jord) og C. Dato: 15.04.1999. 

Fig 24. Sjakt 2 , hjelpeprofil 1, x 3,55. Profilet viser stratigrafien, merk steinen litt til høyre 

for midten av profilet, steinen ligger i E7. Dato: 03.05.1999. 

31

Fig 25. Sjakt 2 , hjelpeprofil 1, x 3,55 og hjelpeprofil 2, x 2,82. Profilet viser stratigrafien, 

merk steinen litt til høyre for midten av profilet, steinen ligger i E7. Dato: 03.05.1999. 

Fig 26. Sjakt 2, E7 fotografert i plan. Dato: 04.05.1999. 

32

Fig 27. Sjakt 2 under graving. Bildet er tatt fra sørøst, fra gropen mot haugen. 

Dato: 04.05.1999. 

33

Fig 28. Sjakt 2, under utgraving. Bildet er tatt fra sørøst, og viser stor stein som ligger i 

undergrunnen, samt steinkjede i haugen. 

34

Standard proctor 

Av Gunnar Moe, Tom W. Skarre og Terje Gansum 

Det ble innhentet data og prøver i felt 23.11.1999. Mellom Sjakt 1 og 2 ble det åpnet et 

kvadratisk felt, ca 0,5 x 0,5 meter. Det var meget kort avstand mellom dette feltet og de 

respektive profiler i sjakt 1 og sjakt 2. Det var derfor ikke vanskelig å kontrollere stratigrafien, 

ned til de strata vi skulle hente ut prøver fra. Tolkningen denne slutningen bygger på kan 

kontrolleres ved å sammenhold korngraderingsanalysene Rolf Sørensen tok ut i profilene på 

hver side av det nyåpnete feltet mellom sjakt 1 og sjakt 2, store prøver på henholdsvis 2,86 og 

3,44 kg (Sørensen 2000). 

Det ble tatt ut korngraderingsprøver fra E22/26 (sjakt 1), E7 (sjakt 2) og E33 (sjakt 1), E48 

(sjakt 2). For disse massene ble det og regnet ut Cu-tall. Alle data vedrørende prøvene er lagt 

som vedlegg 3. 

E22/26 (sjakt 1), E7 (sjakt 2), hadde et Cu-tall på 19,4. Massen har meget god bæreevne. 

Massen hadde et vanninnhold på 19% da måleinstrumentet målte dette i felt. Da massen ble 

utsatt for tilføring av vann på laboratorium ble stabiliteten svekket gradvis fra 16% til 22%. 

Under laboratorieforsøket tas det ikke hensyn til massens dreneringsevne, derfor gir ikke disse 

verdiene et helt bilde av massens bæreevne ved vanntilføring, da det i terrenget har meget god 

dreneringsevne, og ville kunne ta imot store vannmengder før vanninnholdet vil svekke 

stabiliteten. 

Massen hadde en verdi på 83-84% av standard proctor. Hadde data i felt vært hentet inn på et 

tidspunkt som hadde medført mindre fuktighet i massene, så ville verdien av standard proctor 

vært høyere. Ved en reduksjon på 1 % vanninnhold ville verdien av standard proctor vært 

omtrent 90%. Dagens krav til bærelag er 93-97 % standard proctor. Dagens krav til Cu-tall for 

naturmasse overstiger verdien 10. 

E33 (sjakt 1), E48 (sjakt 2), hadde et Cu-tall på 10,1. Massen er ømfintlig for vann. Ved 

laboratorieforsøk ble massen ustabil ved 16% vanninnhold. I og med at massen ikke drenerer 

særlig godt, vil laboratorieforsøket avspeile massens bæreevne hvis den ligger eksponert for 

vann og ferdsel. Massen kan ha et høyere vanninnhold hvis massen ikke eksponeres direkte 

for vann og ferdsel. Massen hadde en verdi på 71-72% av standard proctor. 

For en oversikt over data om glødetap og korngradering henvises til vedlegg 3 og til Rolf 

Sørensens kommende rapport (Sørensen 2000) 

35

Masser tas av og overflaten jevnes. Det bli banket ned et stålrør gjennom en av de oppstående 

sylinderne 

fra stålplaten. 

Bilde 2 

Standard proctor apparatet settes på plass med en sonde ned i hullet som ble klargjort. Apparatet 

skal stå i et par minutter å lese av data. 

Bilde 3 

Apparatet er radioaktivt og mens det henter inn data skal ikke personer stå inntil apparatet. 

Fig 29. Serie bilder fra felt arbeidet med standard proctoranalyse. 

Bilde1 

36

Tolkning og diskusjon 

Det er hentet inn mye informasjon gjennom de arkeologiske undersøkelsene, og det er ikke 

mulig å gjennomgå alle data like grundig i denne rapporten. De tolkningene som her settes 

frem kan anses som tentative. 

Gravskikk, haugkonstruksjon og funn 

Grenseflater 

Det er lagt vekt på grenseflater (interfaces) i tolkningen. Grenseflater utgjør tidligere 

overflater mellom stratigrafiske enheter. Nettopp mellom stratigrafiske enheter som lar seg 

dokumentere, er det rom for bruk og slitasje av overflater samt deponering av materiale på 

grenseflatene. 

I dagbøkene er det gjort notater ved funn og overganger mellom stratigrafiske enheter, men 

det vil føre for langt inn i feltdokumentasjonen å gjengi alt her. Arbeidet med grenseflatene er 

derfor konsentrert rundt sjakt 1 sørprofil. 

Følgende grenseflater vil bli diskutert 

E63 Grenseflate, nedskjæring i haugkonstruksjonen, skiller E48 fra E 11,36,39,49,47,52,61 

E64 Grenseflate, nedskjæring i E33. 

E65 Grenseflate, overlagret flate som skiller E74 fra E3. 

E66 Grenseflate, nedskjæring i haugkonstruksjonen, skiller E4 og 62 fra E48, E61. 

E67 Grenseflate mellom E 22/26 og E 18/23. 

E68 Nedskjæring i E33 , diameter 6 cm, dybde 8 cm. Lite stolpehull. 

E69 Nedskjæring i E33 , diameter 5 cm, dybde 8 cm. Lite stolpehull. 

E70 Nedskjæring i E33 , diameter 7,5 cm, dybde 10 cm. Lite stolpehull. 

E71 Grenseflate mellom E 22/26 og E 27,56,41. 

E72 Grenseflate mellom E 27,56,41 og E33. 

E73 Grenseflate mellom E57,47,52,45 og E33. Kan anses å høre sammen med E64. 

E75 Grenseflate mellom E18/23 og E29. 

36

Fig 30. Sjakt 1, sørprofil med markering av grenseflater. 

37

Haugbrudd og slitasje på haugkant 

E63 markerer en nedskjæring i haugkonstruksjonen, ett haugbrudd. Haugbruddet har skåret de 

stratigrafiske enheten som er knyttet til haugkonstruksjonen. E63 deler således av E52 og E61 

som kan ses som en og samme stratigrafiske enhet. Massene som ble kastet ut av haugen 

under haugbruddet er trolig E74. 

E65 markerer en grenseflate hvor E74 overlagrer E3. E3 representerer trolig overflaten av 

gravhugen slik den ble bygd. E74 overlagrer E18/23, noe som stratigrafisk indikerer 

plassering av haugbruddet i en sen fase. 

E75 skiller E18/23 og E29 og representerer en avgrensing av gravhugen mot slitasjeprosesser 

i hulvegen. Det synes klart at slitasjen har skjedd på gravhaugens bekostning ved at overflaten 

av E29 er sekundært formet, og at det senere er avleiret masse, representert ved E18/23. 

E66 er også en grenseflate som og representerer et inngrep i haugen. Hvilket mål inngrepet 

kan ha hatt er vanskelig å si noe sikkert om. Det har skjedd i moderne tid og kan kanskje ses i 

sammenheng med funn av askebeholder og flatt jern i E1, i senter av haugen. 

Fig 31. Sammenstilling av to plantegninger av sjakt 1. Til høyre en avgrensning av 

gravkonstruksjonen, ut fra tolkning av stratigrafiske enheter i plan og profil og den ytre 

avgrensing av gravhaugen slik den ble oppfattet ved registrering. Til venstre en plantegning 

av E74. Se også profiltegninger for sjakt 1, sørprofil og vestprofil. 

38

Gravskikk og funn knyttet til grenseflater 

E64 er en nedskjæring ned i undergrunnen. Nedskjæringen er ikke symetrisk, men angir en 

rektangulær form. I nordøstre kortende er det påvist tre nedskjæringer, E68, E69 og E70 som 

er tolket å være representere små stolpehull. Nedskjæringen var fylt av E 54 og E45. Det ble 

ikke gjort funn i tilknytning til nedskjæringen. E68, E69 og E70 ble snittet og fotografert i 

profil. Nedskjæringen indikerer aspekter ved gravskikk som ikke er knyttet til funn av 

gjenstander. Videre synes ikke den dokumenterte delen av nedskjæringen å være stor nok til 

en jordfestebegravelse med ubrent lik. Stolpene E68, E69 og E70, er tolket å stå i nær 

relasjon til, og sammenheng med nedskjæringen. Verken stolper eller nedskjæringer er 

overraskende funn i en gravhaugkontekst. Det er mulig at nedskjæringen har hatt en funksjon 

for plassering av brente bein, men da slike ikke er påtruffet i tilknytning til nedskjæringen er 

det kun en hypotese. Nedskjæring i undergrunn sentralt under gravhaugen kan ha dekket 

andre rituelle funksjoner enn gravgjemme for bein og eller gjenstander. 

Fig 32. Nedskjæring i undergrunnen, E64, med små stolpehull; E68, E69 og E70 

omkransende i nordøstre kortende av nedskjæringen. 

Nedskjæringen E64 skal ses i sammenheng med grenseflate E73, som skiller den påførte 

delen av haugkonstruksjonen fra undergrunnen. Det er gjort funn av fem gjenstander som 

ligger i nær relasjon til hverandre. Funnene stammer fra overgangen mellom E52 og E33. 

F100 Flint, flekke med bruksskade, brekkskade, x180 y221, n 22,18 

F106 flint, flekke med flateretusj, x230 y340, n 22,04 

F109 flint, bor med retusj på alle sider, x160 y335, n 22,06 

F110 bergkrystall, bor, x158 y312, n 22,06 

F116 flint, flekke med retusj, brukt, x217 y203, n 22,05 

I tillegg til disse fem funnene som er knyttet til E52 og grenseflate E73 ble det tatt inn en bit 

chert. Dette er funninnventaret bortsett fra trekull knyttet til disse stratigrafiske enhetene. Med 

en redskapsprosent på 83,3% vil det ikke være forenlig med en tilfeldig deponering fra en 

steinalderboplass. 

39

Fig 33. Sjakt 1, plantegning med avgrensning av E52 samt funnspredning knyttet til E52 og 

E73. Sirkler med midtpunkt representerer bor, kors representerer flekker og kvadrat 

representerer en bit chert. 

Funn av flint og steinredskap er ikke sjelden i gravhauger. Funn av bor og brente bein 

foreligger f eks på Tveitene i Brunlanes gravhaug nr 7 (Grieg 1943:573, C12988). Det har i 

liten grad vært problematisert (Knarrström 1999:21). Dateringsmessig kan ikke 

steinartefaktene dateres nærmere enn neolittisk eller yngre (se vedlegg 1). Det er ikke mulig å 

avgjøre om det littiske materialet er slått i forbindelse med gravritualene eller om de er sanket 

inn fra omkringliggende boplasser. Ett er imidlertid sikkert, og det er at materialet er utsatt for 

seleksjon og deponert. 

40

Fig 34. Bildet viser arkeolog Terje Østigård som peker på F110 in-situ. Boret er laget i 

bergkrystall og er vist i nedre høyre hjørne. 

Med den gjenstandsdeponering som her har funnet sted, og de øvrige funn som er knyttet til 

E52, så viser dette at haugkonstruksjonen er reist over et område som er gravd ned til 

undergrunnen. Det ligger heller ikke igjen spor av eldre markflate under haugen. E52 og E45 

synes derfor å være første fase i selve haugbyggeriet. Deponering av redskapene knyttes til en 

rituell aktivitet etter at området er gravd fritt for moldsjiktet. 

Funn knyttet til stratigrafiske enheter 

Foruten det littiske materialet så ble det funnet en gjenstand av bronse, F78. Denne 

bronsegjenstanden, et brekkskadet bronsestykke, ble funnet nede i den sentrale delen av 

plyndringsgropen, i E43. 

Bronse gjenstanden F78 hører med all sannsynlighet til et gravinnventar, og som formodentlig 

er ødelagt og spredt ved haugbrudd. F78 er flat på en side, og synes å ha vært festet mot et 

plant underlag. Det er flere tolkningsmuligheter for denne delen av en gjenstand. En mulighet 

er del av pinsett i bronse, eller del av rakekniv i bronse. Disse tolkningene kan føre 

dateringsdiskusjonen mot yngre bronsealder. Det er imidlertid gjort mange funn av 

bronsegjenstander i jernalderens gravhauger i søndre Vestfold. På gravfeltet Tveitene, og på 

Roligheten bare noen hundre meter nord øst for denne lokaliteten er det gjort funn av 

fragmenter av bronseringer og andre gjenstander av bronse i jernaldergraver (Grieg 1943:571- 

577, 636-640). En annen tolkningsmulighet, er at F78 er del av et beslag, det være seg til 

lagget bøtte eller lukkeanordning på treskrin. En kan heller ikke utelukke del av plate til 

beltespenne eller remgarnityr. Noen endelig tolkning av bronsestykke F78 

41

Fig 35. Bildet viser F78 in-situ, liggende ved spissen av graveskjeen. Nede i høyre hjørne er 

F78 avbildet. 

Hva med det øvrige funnmateriale fra haugkonstruksjonen? 

Ser en på begge sjaktene, så er det stratigrafiske enheter som det er knyttet funn til. Det er da 

nyttig å se sjakt 1 og sjakt 2 under ett. I det følgende vil det bli presentert en oversikt over 

stratigrafiske enheter og funnposter. Det er utelatt noen enheter i senter av plyndringsgropen 

(bl a E43, E48) for isolere selve haugbyggeriet fra forstyrrelser skapt ved haugbrudd. 

Ved en systematisering av det littiske materialet samt registrering av brente bein og trekull 

kan de utvalgte stratigrafiske enhetene settes inn i to tabeller, en for hver sjakt. Enhetene er 

presentert i den rekkefølge de har blitt påført, for å se om det er endringer i deponering av 

materiale i oppbyggingen av haugkonstruksjonen. Isteden for funn nummer er antall 

funnposter registrert ved en strek. Antall streker har kun betydning for det littiske materialet. 

For trekull og brente bein viser funnpostene bare at det er dokumentert sammen med enheten. 

42

Sjakt 1, registrering av funnposter for utvalgte stratigrafiske enheter i haugkonstruksjonen. 

E52 er registrert med det littiske materialet som ble diskutert ovenfor, hvor F116 er satt i 

parentes. 

Enheter Brent bein Brente bein Trekull Littisk, Littisk, Littisk, bit 

=fragment = pose 

redskap avslag 

E52 II IIII (I) I 

E49 II 

E47 I III II 

E45 III 

E40 I I I I 

E39 I 

E36 II II 

E24 I I I 

E21 II III III I 

E16 I 

E14 II 

E13 IIIII I 

E12 I 

E11 I 

E10 IIII (I) II I 

E7 I I 

Sjakt 2, registrering av funnposter for utvalgte stratigrafiske enheter i haugkonstruksjonen. 

Enheter Brent bein Brente bein Trekull Littisk, Littisk, Littisk, bit 

redskap avslag 

E25-27 I IIII I II 

E40 I 

E39 

E32 

E30 

I I 

E11 

E10 

E4 

E3 

II 

Dokumentasjonen av stratigrafiske enheter i haugkonstruksjonen muliggjør en oppdeling av 

materiale for hver enkelt stratigrafisk enhet, og den oppdelingen som er presentert i tabellene 

ovenfor viser endringer i materialet. Ved bygging av gravhaugen er det deponert trekull og 

littisk materiale i de første omgangene med påførte masser. Det er også i denne fasen at 

steinene som kan være del av kantkjede er lagt på plass. Det er nesten ikke registrert brente 

bein i disse stratigrafiske enhetene, noe som ikke kan skyldes dårlig bevaringsforhold eller 

graveteknikk. Høyere oppe i haugkonstruksjonen fortsetter deponering av trekull, men nå blir 

brente bein også deponert i større grad. Antallet littiske funn avtar. I siste fasen av 

haugbyggeriet avtar funnene av brente bein og trekull. Beina ligger spredt og enkeltvis. Dette 

kan skyldes bevaringsforhold, da også brente bein brytes ned i surt jordsmonn, men det kan 

også være et resultat av bevisst deponering. De strukturelle endringene kan ses som parallelle 

i de to sjaktene, men det er og verd å merke seg ulikhetene med hensyn til funn i de respektive 

stratigrafiske enhetene. Det er funnet mer i sjakt 1, kanskje på grunn av gravningsteknikken, 

43

men kanskje helst på grunn av at haugkonstruksjonen ikke viser en homogen og lagdelt 

oppbygging. 

Sektor og sonedeling av haugkonstruksjonen 

Konstruksjonen er preget av at masse er deponert ulikt, med ulikt innhold og ujevn tykkelse 

og utbredelse. Ved en gjennomgang av alle plantegningene for de dokumenterte stratigrafiske 

enhetene i vedlegg 2, framgår det at fordeling og avgrensing av enhetene ikke synes å være 

helt tilfeldig. For om mulig å se mønster i materialet ble det laget en plantegning av sjakt 1 

hvor den delen av sjakten som dekker gravhaugen ble inndelt i 

• to sektorer, sørvestre og nordøstre del 

• tre soner, I, II, og III 

Fig 36. Sonedeling av sjakt 1 i tre soner, samt en grensedeling i sørøstre og nordvestre del. 

Både grense for todeling og sonegrensene for tredeling tar utgangspunkt i sjakthjørnet, som 

ligger i senter av gravhaugen. 

44

Formålet med en slik inndeling var å plassere de stratigrafiske enhetene innenfor henholdsvis 

sektorer og soner, for på den måten å dele enhetene inn også i rommet. I tabellen nedenfor er 

fordelingen av enheter ført opp. Det er mulig å gå inn på analyse av funnfordeling etc, ut fra 

en slik inndeling av materiale, men det vil ikke bli gjort i denne rapporten. 

Sjakt 1, sonedeling av ¼ gravhaug som er gravd ut i sjakt 1, og fordeling av stratigrafiske 

enheter. 

Sone I I/II II II/III III I/II/III 

Enheter 

4 

15 7 

30 74 

6 

24 10 54 8/9 

11 31 14 68 13 

12 69 32 

21 

16 70 37 

29 

36 

40 

45 

39 

43 

46 

49 

51 

47 

53 

64 

48 

55 

52 

Sjakt 1, sektordeling av ¼ gravhaug som er gravd ut i sjakt 1, og fordeling av stratigrafiske 

enheter. 

Sektor Sørøst Sørøst/nordvest Nordvest 

Enheter 4 

11 

12 

16 

20 

31 

36 

39 

49 

53 

55 

70 

For soneinndelingen kan en merke seg at ingen enheter ligger i sone I. Dette negative 

resultatet kan ses i forhold til endringer som en må forvente mellom sjakt 1 og sjakt 2, og at 

dokumentasjon av profiler alene ikke vil gripe slike dynamiske aspekter ved haugbyggeriet. 

For sektorinndelingen er det påfallende mange enheter som ser ut til å forholde seg til grensen 

for sektordelingen. Langt de fleste av de stratigrafiske enhetene som ligger i sørøstre sektor 

har en avgrensning like inntil grensen som er markert med grønt på figur 36. Avslutningene 

av enhetene mot denne grensen ble observert også i felt. Stolpehullene fordeler seg med ett i 

hver sektor og en på grensen mellom sektorene. 

74 

6 

7 

8/9 

10 

13 

21 

24 

29 

32 

40 

43 

45 

46 

47 

48 

52 

69 

14 

15 

30 

37 

51 

54 

64 

68 

45

Gravskikk og faseinndelinger 

I gravhaugen ble det funnet brente bein og trekull. Beina er ikke artsbestemt av spesialist, men 

det er trolig menneskebein i materialet. Funnene peker entydig mot kremasjonsgravskikk. Det 

ble ikke avdekket varmepåvirkete masser i noen del av haugkonstruksjonen, ei heller på 

overflaten av undergrunnen. Kremasjonen kan ikke spores på stedet hvor gravhaugen ble 

reist. 

Haugbyggeriet kan tolkes i faser. Fasene avgjør en romslig sekvens, uten annen fastlagt 

temporalitet enn at de har fulgt hverandre i en kronologisk sekvens. Det presenteres to 

preliminære faseinndelinger. 

Første tolkningsforslag 

Tolkning: Sjakt 1 Sjakt 2 

Fase 1 avsjakting av markoverflate avsjakting av markoverflate 

Fase 2 Deponering av littiske redskaper 

og materiale 

Nedskjæring av E64 

Stolper E68, E69, E70 

Fase 3 påføring E45, E52 E25-27 

Fase 4 E47, E49, kantstein E25-27, kantstein, E30, E11, 

E10 

Fase 5 E40, E39, E36, E24, E21 E39, E41, E40, E42 

Fase 6 E3, E7, E10, E11, E12, E13, E16 E3, E4 

Fase 7 haugbrudd E63, E74 E49 

Fase 8 E4, E58, E0, E1 E0, E1 

Fase 1 utgjør forberedelser på stedet. En kan ikke se bort i fra at kremasjonsbålet sto på 

plassen forut for bortgravingen av markoverflaten, men det er kun et hypotetisk forslag. 

Fase 2 utgjøres av ritualer knyttet til gravskikken. Det graves ned i undergrunnen, settes opp 

stokker/stolper som forholder seg til nedskjæringen og det deponeres littiske redskaper. Det er 

også sannsynlig at deler av gravgodset blir lagt med i denne fasen, men noe belegg for dette 

finnes ikke dokumentert. 

Fase 3 er første byggetrinn av gravhaugen, og jord med trekull og noe littisk materiale samt 

ett brent beinfragment er dokumentert deponert i massene. 

Fase 4 er fortsettelsen av oppbyggingen av gravhaugen. Formen minner noe om bunnen av en 

konisk form. Fortsatt er massene ispedd trekull og noe littisk materiale. Steinene som kan 

utgjøre del av en kantkjede blir lagt på plass. Steinene er tildannet, og ikke tilfeldig valgt. I 

sjakt to er det funn av littisk materiale i området omkring kantkjeden. 

Fase 5 preges av fortsatt deponering av trekullholdig masser, og nettopp i denne fasen øker 

deponeringen av brente bein til et maksimum. Det synes som om de kremerte beina blir lagt 

på en koniske forhøyningen, innenfor den ikke sluttede kantkjeden, og i vesentlig grad er det i 

det i sjakt 1 de brente beina er dokumentert. Antall littiske funn går ned. 

Fase 6 preges av trekull og spredte brente beinfragmenter i ellers grusholdige masser. Det er 

disse enhetene som danner gravhaugens toppede form og avslutter den koniske basen i en 

haug med hvelvet profil. 

Fase 7 synes å representere haugbrudd, men påfølgende utkasting av masser. Massene 

overlagrer stratigrafiske enheter som overlagrer masser knyttet til hulvegen. Større stein har 

antagelig fulgt med utkastingen og er dokumentert liggende i E18 , sjakt 1. 

Fase 8, erosjon og nedsiging av masser, søppel deponeres i haugens plyndringsgrop, ny 

etablering av markoverflate. 

46

Andre tolkningsforslag 

Tolkning: Sjakt 1 Sjakt 2 

Fase 1 avsjakting av markoverflate avsjakting av markoverflate 

Fase 2 Deponering av littiske redskaper 

og materiale 

Nedskjæring av E64 

Stolper E68, E69, E70 

Fase 3 påføring E45, E52 E25-27 

Fase 4 E47, E49, kantstein E25-27, kantstein, E30, E11, 

E10 

Fase 5 E40, E39, E36, E24, E21 E39, E41, E40, E42 

Fase 6 E11, E12, E13, E16 E3, E4 

Fase 7 markflate E8/9, E18 E5, E6, E35 

Fase8 haugbrudd E3, E7, E10, E63, E74 E43, E49 

Fase 9 markflate E4, E58, E0, E1 E0, E1 

Fase 1 utgjør forberedelser på stedet. En kan ikke se bort i fra at kremasjonsbålet sto på 

plassen forut for bortgravingen av markoverflaten, men det er kun et hypotetisk forslag. 

Fase 2 utgjøres av ritualer knyttet til gravskikken. Det graves ned i undergrunnen, settes opp 

stokker/stolper som forholder seg til nedskjæringen og det deponeres littiske redskaper. Det er 

også sannsynlig at deler av gravgodset blir lagt med i denne fasen, men noe belegg for dette 

finnes ikke dokumentert. 

Fase 3 er første byggetrinn av gravhaugen, og jord med trekull og noe littisk materiale samt 

ett brent beinfragment er dokumentert deponert i massene. 

Fase 4 er fortsettelsen av oppbyggingen av gravhaugen. Formen minner noe om bunnen av en 

konisk form. Fortsatt er massene ispedd trekull og noe littisk materiale. Steinene som kan 

utgjøre del av en kantkjede blir lagt på plass. Steinene er tildannet, og ikke tilfeldig valgt. I 

sjakt to er det funn av littisk materiale i området omkring kantkjeden. 

Fase 5 preges av fortsatt deponering av trekullholdig masser, og nettopp i denne fasen øker 

deponeringen av brente bein til et maksimum. Det synes som om de kremerte beina blir lagt 

på en koniske forhøyningen, innenfor den ikke sluttede kantkjeden, og i vesentlig grad er det i 

det i sjakt 1 de brente beina er dokumentert. Antall littiske funn går ned. 

Fase 6 Gravkonstruksjonen ansees ferdig. Som en lav rund eller oval haug med relativt lav 

hvelvet profil. Utbredelsen av E13 kan forklares vedsig i massene fra haugens kant. 

Fase 7 dekkes hele lokaliteten av sandholdige masser. Massene overlagrer hulveg, gravhaug 

og gropen. Det er funnet vindusglass i sjakt 1 E 18, og stilk av krittpipe og skår av flaske i 

E8/9, noe som indikerer at massene inneholder relativt moderne funn. 

Fase 8 representerer haugbruddet. Det som indikerer en slik tolkning av fasen er at enhetene 

E8/9 ligger under enheter som inneholder brente bein og trekull ; E3,E7 og E10. Likeså kan 

store stein som ligger i E18 kanskje knyttes til haugbrudd, se figur 40. Dette plasserer 

haugbruddet i moderne tid, som en regulær gravplyndring. 

Fase 9 erosjon og nedsiging av masser, søppel deponeres i haugens plyndringsgrop, ny 

etablering av markoverflate. 

Av de to tolkningsalternativene synes alternativ to å kunne inkorporere flere observasjoner 

enn alternativ en. 

47

Fig 37. Sjakt 1, E52 halvveis bortgravd. Bildet er tatt fra nord nordøst. Dato: 23.09.1999. 

Fig 38. E18 under utgraving. Bildet viser stein og vindusglass som ligger i E18. Bildet er tatt 

fra nord. Dato:06-07.05.1999. 

48

Hulvegen 

Matrisen over de stratigrafiske enhetene viser at de stratigrafiske enheten som kommer i 

betraktning i diskusjonen omkring hulvegen er: grenseflate E72, grenseflate E71, grenseflate 

E67, samt E22 i sjakt 1 og E7 i sjakt 2 (se fig 30). Hulveg B ble avdekket, dokumentert og 

gravd stratigrafisk i sjakt 1 og i sjakt 2 ble enhetene i hulvegen gravd stratigrafisk, funn ble 

dokumentert ved koordinater og nivellement, men enhetene ble ikke plantegnet. 

Drøfting av grenseflater 

Hulvegen representerer nedslitingsprosesser og akkumulasjonsprosesser (Gansum & Skarre in 

prep). Grenseflaten E72 representerer den nedre grense for slitasje. Nedslitingsprosessen(e) 

som engang førte til slitasjen representert ved E72, lar seg ikke dokumentere da disse massene 

er ført bort ved erosjon i hulvegen. E72 er slitt ned i den siltige undergrunnen, og kan ved 

dette tilfellet ikke ha utgjort noen brukbar veg, da massen i undergrunnen (E33 i sjakt 1, 

respektive E48 i sjakt 2) ikke er stabil ved tilføring av vann (se analysen for standard proctor 

vedlegg 3). Over grenseflate E72 ligger E41, E56 og E27. Av disse enhetene har ikke E56 hatt 

særlig utbredelse i plan og er bare dokumentert i profilet. E 41 har heller ikke særlig 

utstrekning i planet. Med utgangspunkt i profildokumentasjonen for sjakt 1 sørprofil og sjakt 

2 nordprofil, så drøftes stratigrafien i hver sjakt: 

Sjakt 1, sørprofil: E 41 er dannet forut for E57. E41 overlagrer grenseflate E72, som 

representerer en nedsliting i undergrunnen, svakt U-formet (se frontbildet på rapporten). E41 

og E27 er primære i forhold til E56, men alle tre overlagrer E72. E27 ser ut å være 

naturavsetning, og det er mulig at det er seget materiale fra massene i denne enheten ned og 

over E73. Det kan ikke avgjøres sikkert hva E41 representerer. Det er tatt inn noen trekullbiter 

fra E41, uten at det løser tolkningsproblemet. E72 ser ut til å være eldre enn E57, og dermed 

eldre enn gravhaugen. 

Sjakt 2, nordprofil: I dette profilet ser det ut til at gravhaugen avsluttes med E32, muligvis 

E33. Profilet i sjakt 2 er vanskelig å tolke, og mye avhenger av hvordan visse stratigrafiske 

enheter blir tolket. E33 er en slik enhet. Tre hypoteser kan settes opp for denne enheten: 

1. E33 er en rest avsetning som ikke kan knyttes til gravhaug eller naturdannelse. 

2. E33 er del av haugkonstruksjonen (orange og brun grenseflate på figur 39) 

3. E33 er avsatt i kant av hulveg, representert ved grenseflaten mellom E48 og E9, E33 (blå 

grenseflate på figur 39) 

Det er ikke tvil om at E48 representerer undergrunnen. Undergrunnen har blitt utsatt for 

prosesser som har formet den nedre grenseflaten for påvirkete masser. Formen på grenseflaten 

under E26 (rosa) viser at undergrunnen er bearbeidet. Det er gravet ned i E48 forut for 

påføring av E26. E33 faller utenfor denne nedskjæringen, og kan således ha ligget der fra før 

eller blitt påført samtidig med E26. E33 var avsatt forut for E32, som er del av gravhaugen. 

E9 har tilkommet etter E33 (brun). E9 er også tilkommet etter E32 (orange), noe som vil si at 

E9 er yngre enn gravhaugen. Hvis avsetningen av E9 er yngre enn gravhaugen, så får det 

konsekvenser for hvorledes den nedre grenseflate mellom E48 og E9,E33 er å oppfatte (blå og 

rød). Da blir denne grenseflaten å regne som nedre grense for påvirkete masser, og 

grenseflaten kan følges under E9 som en svak forsenkning i undergrunnen. Hvis denne nedre 

grenseflate også føres under E33, vil grenseflaten være eldre enn E32, det vil si eldre enn 

gravhaugen. Hvis grenseflaten tolkes å ligge over E33, vil spørsmålet om grenseflatens 

forhold til haugkonstruksjonen være uavklart, noe som synes plausibelt og støtte hypotese 1. 

49

Fig 39. Sjakt 2, utsnitt av nordprofil, med markering av grenseflater. 

Spørsmålet er hvorledes en tolker E9, om det er resultat av akkumulasjonsprosess eller om det 

er masser som er avsatt og så påvirket av nedslitings- og akkumulasjonsprosesser som følge 

av ferdsel og erosjon. Erosjon transporterer og tilfører sediment, og ferdsel vil blande 

sedimentet med de sedimenter som ligger i hulvegen fra før. E9 som er lys sandig slit, synes 

ikke å ha blitt sterkt oppblandet, og det er mulig at E9 er blandet og delvis akkumulert slik at 

innholdet i E9 dels ligger over E32. Hvis en retter søkelyset på grenseflaten mellom E9 og 

E12, E13, E19 markert med lysegrønn linje, så synes forsenkningen å ligge fra og med 2 

meter til og med 3,8 meter. Formen har et U-formet tverrsnitt og plasseringen sammenfaller 

godt med forløpet til hulveg B. Samme forsenkning er å finne i grenselinjen mellom E7 og 

E13, E19, kanskje E38. Denne grenselinjen er for en stor del markert med lyse blå linje. E12, 

E13 og E 19 må være resultat av akkumulasjonsprosesser. Det er uvisst om det har vært 

akkumulert andre typer sediment forut for de dokumenterte, da diss i tilfelle vil være erodert 

bort. Disse massene er yngre enn E32, og dermed yngre enn gravhaugen. 

I sjakt 1 tyder det på at den nedre grenseflaten E72 er eldre enn gravhaugen. Det vil si at den 

nedre grenseflaten for påvirkete masser i sjakt 1 representerer hulvegen. Hulvegen kan tolkes 

å ha bruksfaser eldre enn gravhaugen. Forut for påvirkning av undergrunnen må bruken av 

hulvegen hatt bruksfase(r) som ikke lar seg dokumentere. 

I sjakt 2 kan det se ut til at undergrunnen også er påvirket, og at nedre grenseflate for 

påvirkete går mellom undergrunnen og en stratigrafisk enhet E9 som kan være tilført noe 

sandholdig masse som er blandet ved tråkking. Hulvegen representeres trolig ikke av denne 

grenseflaten, en av grenseflaten som skiller E9 fra enhetene er akkumulert over. I sjakt 2 kan 

det derfor ikke avgjøres om hulvegen har vært i bruk forut for gravhaugen eller ei. Hulveg B 

har et forløp som fører bort fra haugkanten i sjakt 2. Dokumentasjonen av sørprofilet i sjakt 2 

understøtter disse synspunkter, da det synes vanskelig å knytte stratigrafien til noen U-formete 

grenseflater, med unntak av grenseflaten som skiller E7 fra de stratigrafiske enhetene E7 

overlagrer. 

50

Drøfting av E22, sjakt 1 og E7 sjakt 2 

På figur 30 er E22 markert ved en nedre grenseflate, rød sterk, og en øvre grenseflate, grønn 

strek. På figur 38 er E7 markert ved en nedre grenseflate, lyse blå strek, og en øvre 

grenseflate, grønn strek. Disse stratigrafiske enhetene representerer en og samme avsetning. 

Innholdet i E22 og E7 er akkumulert. En sentral problemstilling er om massen er avsatt ved 

erosjon eller om de er påført av mennesker. Problemstillingen er meget sentral og vil bli viet 

en del plass. 

Fig 40. Sjakt 2, E7 delvis avdekket i plan. Bildet er tatt fra sør. Dato:04.05.1999. 

51

Fig 41. Sjakt 2, E7 delvis avdekket. I bakgrunn ses sjakt 1, hvor det enda ligger rester av E18 

som overlagrer E22. Bildet er tatt fra sør. Dato:03.05.1999. 

52

Fig 42. Sjakt 1, E22 under utgraving. Legg merke til hvor tett steinene ligger, ganske det 

samme forhold som for E7 i sjakt 2. Bildet er tatt fra nord. Dato: 04.06.1999. 

53

Fig 43. Sjakt 1, E22 ferdig gravd. Bildet er tatt fra nord. Dato: 08.06.1999. 

Fig 44. Sjakt 1, utsnitt av sørprofil. Dato: 01.12.1999. Mellom sjakt 1 og sjakt 2 ses det lille 

kvadratiske feltet hvor arbeidet med standard proctor prøvene ble gjennomført. 

54

Hvilke funn ble dokumentert i E22 og E7 og i feltet for prøvetaking av standard proctor? 

Sjakt 1 E22 F61 trekull 

F62 jernfragment 




Sjakt 2 E7 F49 jernfragment 


St.proct. E22 F122 jernfragment 

Ingen av jernfragmentene kunne identifiseres å tilhøre en bestemt gjenstandskategori. Til det 

var deres korroderte tilstand kommet for langt. Fragmentene kjennetegnes som rustklumper 

på opp til 3 cm i tverrmål. Ingen av klumpene er røntgenfotografert ennå. Det er imidlertid 

påfallende hvor enhetlig funnmaterialet fra E22 og E7 er. Det er ingen andre funnposter 

knyttet til enhetene. For øvrig er det gjort fire funn av jern ved utgravingen: 

Sjakt 1: F2, spikre, funnet i E1. 

F8, firkantet vridd og bøyd jernstykke, samlet 5,5 cm i lengde, funnet i E74. 

Sjakt 2: F10, fire fragmenter, ett fragment tynt med bølget form, funnet i E5. 

F25, kraftig korrodert jernklump, funnet i E5. 

F25 er samme type jernfragment som de som stammer fra E22 og E7, og E5 i sjakt 2 ligger 

over L7, uten at det med sikkerhet kan hevdes at enhetene har samme funksjon eller har 

tilkommet på samme måte. 

Fig 45. Sjakt 1, distribusjon av jernfragmenter i E22. 

55

Spørsmålet er om massene i E22 og E7 er påført eller avsatt ved erosjon. For å få en kvalitativ 

bedømming av dette forhold så ble førsteamanuensis og kvartærgeolog ved Rolf Sørensen 

Institutt for jord- og vannfag., NLH, Ås, Rolf Sørensen forespurt om han ville befare profilene 

og ta ut prøver av massene. Sørensen ønsket å delta i forskningen omkring hulveger med sin 

geologiske ekspertise. Sørensen vil publisere egen rapport om sine sedimentologiske analyser 

fra fire hulveglokaliteter i Vestfold, herunder data fra denne lokaliteten (Sørensen 2000). I 

denne rapporten gjengis noe rådata fra Sørensens arbeid (vedlegg 3). 

Ved befaring av lokaliteten og gjennom prøvetaking av sediment fra henholdsvis E22 og E7 

konkluderte Sørensen entydig med følgende sitat: 

"Laget består av dårlig sortert sediment som er praktisk talt identiske med diamiktons* i 

moreneryggen nordenfor (*flyte-morene). Laget viser ingen tegn til vanntransport og må ha 

kommet på plass ved andre prosesser -, f.eks. "veiforbedringsmateriale" (Rolf Sørensen 

18.11.1999). 

Sørensens konklusjon baseres på førstehånds kjennskap til området, da en av hans 

referanselokaliteter for arbeidet med kvartærgeologien i Vestfold er massetaket 250 meter 

nord for utgravningslokaliteten. Ved befaringen ble også nedslagsfelt for vann vurdert, og 

funnet helt utilstrekkelig for å kunne transportere annet enn fine sedimenter. Hulveg B ligger 

mindre enn 10 meter fra erosjonskanten ned til elva Lågen, og har dermed minimalt 

nedslagsfelt for vann i vest. Umiddelbart øst for hulveg B, kun adskilt av en rygg ligger 

hulveg C. Hypotetisk sett kan hulveg C være yngre enn hulveg B, og således kan 

nedslagsfeltet for vann være litt større enn 5 meter mot øst, men få meter mot øst ligger 

hulveg A, som også hypotetisk sett kan være yngre enn hulveg B. Ved hulveg A heller 

imidlertid terrenget også noe mot sørøst, noe som vil føre til at vannet ikke vil bli ført mot 

hulveg B. Nedslagsfeltet mot nord avgrenses ved at hulveg B og C løper sammen og dreier av 

mot vest (se figur 4). 

Ved stikking med jordbor i hulveg B treffes den grus og steinrike massen oppover og nedover 

hulvegen. Ved komparativ stikking i hulveg A er ikke slike masser registret med jordboret. 

Prøvestikkingen kan støtte opp om tolkningen av E22, E7 som påført masse. Ytterligere støtte 

for denne tolkningen kan hentes fra de tekniske undersøkelsene ved bruk av standard proctor. 

Standard proctor, tolkning og vurdering 

Av Gunnar Moe, Tom Skarre og Terje Gansum 

Data fra prøvetakingen er allerede presentert. Tolkningene av dataene ble gjort i fellesskap. 

Det er helt nødvendig å tolke dataene i samarbeid med fagfolk som har god kjennskap til 

metodikken. Det høye Cu-tallet for E22 ble lagt merke til. Det indikerer god bæreevne. 

Massens har evne til å ta opp vann, og vannmengden være høy uten at massen blir ustabil. I 

tillegg til å tåle mye vann drener massen godt, og vil således transportere bort vann som kan 

svekke stabiliteten. 

Prøvene av undergrunnen (sjakt 1:E33, sjakt 2 E48) viste at massen var ømfintlig for vann og 

drenerer dårlig. En direkte eksponering av massen for nedbør ville føre til at underlaget vil 

miste stabilitet og bæreevne. Derimot har massen både bæreevne og stabilitet hvis den ikke 

utsettes direkte for vann. Kvaliteten ved E33 som vegunderlag kommer først til sin rett når 

massen fra E22 ligger over. E33 har da gode fraksjoner. Det er E22 som framkaller kvaliteten 

ved E33 som underlag for veg. 

56

Verdiene for standard proctor viser at E22 er utsatt for komprimering. Massen hadde en verdi 

på 83-84% av standard proctor. Hadde data i felt vært hentet inn på et tidspunkt som hadde 

medført mindre fuktighet i massene, så ville verdien av standard proctor vært høyere. Ved en 

reduksjon på 1 % vanninnhold ville verdien av standard proctor vært omtrent 90%. Dagens 

krav til bærelag er 93-97 % standard proctor. Verdien må være uttrykk for tråkking, og det av 

tyngre skapninger enn mennesker, i praksis vil det si hest både med og uten hjulredskap. 

De tekniske analysene gir data som indikerer at vegbanen en gang har vært så slitt og erodert 

at undergrunnen har vært eksponert. Da har valget for de som benyttet vegen enten vært å 

oppgi vegen, eller å forbedre den. Valget har falt på en forbedring av vegen, ved påføring av 

morenematriale, stedvis direkte på den siltige undergrunnen. Kombinasjonen av siltig 

underlag og gruset og steinholdig bærelag, kan ha vært tilfeldig og skyldes tilgangen på slik 

materiale i nærheten, eller det kan indikere en teknologisk kunnskap hos dem som utførte 

arbeidet. 

Metoden er utarbeidet nettopp for å kvantifisere egenskaper ved masser som skal benyttes i 

vegbygging. Metoden synes velegnet å bruke i forskning omkring eldre veger, hvor data om 

komprimering, stabilitet og bæreevne skal vurderes. 

57

Kildekritikk 

Vurdering av gravings- og dokumentasjonsmetodikk; single context planning 

Arbeidet med utgravningen og metodene som er benyttet i innhenting av data er basert på en 

rekke forutsetninger som bør diskuteres, for å vurdere styrker, svakheter ved arbeidet, samt 

evaluere nytte og gjennomføring av utgravningsprosjektet. 

Sjakt 1 ble gravd og dokumentert stratigrafisk, single context planning. Denne gravings- og 

dokumentasjonsmetodikken er standard prosedyre ved graving i norske middelalderbyer. Det 

er således ikke mye nytt ved metoden, men framgangsmåten er lite brukt på hulveger og 

gravhauger. En målsetning var å undersøke om metoden var egnet for graving av hulveg og 

gravhaug, for om mulig å dokumentere stratigrafiske enheter i forhold til hverandre så de 

kunne plasseres kronologisk. 

Forkunnskap og tidsforbruk 

For å grave og dokumentere etter metoden; single context planning, kreves det erfaring med 

stratigrafisk gravning og tenkning. Ved undersøkelsen av sjakt 1, var det kun prosjektleder 

som hadde slik erfaring. Feltpersonale for øvrig ble innsatt i metodikken i felt, og hadde 

således behov for tett oppfølging under arbeidets gang. Det medførte at tidsforbruket ble 

relativt mye høyere enn det ville vært med et innarbeidet feltmannskap som visste sine 

arbeidsoppgaver. Det er et faktum som ikke taler til feltpersonalets disfavør, da disse gjorde 

en utmerket innsats, men det er et viktig moment i vurdering av metoden og tidsforbruket. 

Tidsforbruket kan kortes betydelig, hvis metodikken hadde vært kjent prosedyre for 

feltpersonalet. 

Et annet forhold som også må trekkes fram er avgrensningene av de stratigrafiske enhetene i 

plan. Ved gravinger i middelalderbyer er det ikke sjelden at visse strata eller 

konstruksjonskomplekser framtrer tydelige og utgjør klare skiller i stratigrafien. Massene som 

ligger i tykke kulturlag i middelalderbyer inneholder gjerne daterbare gjenstander, eller de 

stratigrafiske enhetene kan relateres til andre stratigrafiske grupper eller kontekster. Å grave 

single context i utmark, i granklett skog er noe ganske annet. Det var ikke forventet å finne 

organisk materiale, og forhåpningene om å kunne arbeide med mange stratigrafiske enheter 

var ikke høye. Det viste seg raskt at stratigrafien var kompleks og at det ble skilt ut mange 

stratigrafiske enheter, etter som arbeidet skred frem. Prosjektleder var hele tiden med å gravde 

og diskuterte utskilling av enheter. For hver enhet som ble utskilt ble det opptatt en 

beskrivelse, enheten ble merket med nummer presset i dymo-tape og festet ved stift til 

enhetens masse. Ved avdekking av enheter i plan var det diskusjon mellom personale og 

prosjektleder, for enhetene skulle avgrenses og nivelleres på overflaten. Det var ikke sjelden 

at avdekking av en enhet førte til at det ble truffet en annen som overlagret den førstnevnte 

slik at den øverste enheten måtte beskrives og graves først. Dette førte til at enheter ble 

liggende relativt lenge før man vente tilbake til dem. Dette har nok ført til at noen avgrensing 

av enheter i plan kan være unøyaktig, og spesielt fordi massene stort sett inneholdt sand, grus 

og silt i varierende mengder. Prosjektleder har ansvar for at dokumentasjonen ble 

gjennomført, men var til en viss grad nødt til å stole på de avgrensningene som ble gjort av 

feltpersonalet. Det er klart at et viktig kildekritisk punkt ved dokumentasjonen er feltarbeidets 

samlede gravningserfaring og totalt sett lave stratigrafiske kompetanse. Dette er kildekritiske 

aspekter ved denne forskningsbaserte arkeologiske undersøkelsen, og som det kan bøtes på 

ved senere gravninger ved å øke kravet om kompetanse ved regulært feltarbeid. 

58

Plandokumentasjon og profildokumentasjon 

I den metodiske innledningen ble det klargjort at plantegningene er å anse som primærdata 

fram for profildokumentasjonen. Det ligger flere forhold til grunn for en slik påstand, og som 

skal gjennomgås i det følgende. 

En stratigrafisk enhet som graves i plan har utgraveren kvalitativt bedre kunnskap om og 

kjennskap til enn en enhet skrapt fram ved rensing av profil. Graving av enheter i plan 

muliggjør plassering av funn i enheter og gir en sikker kontekst for funnet. 

Utgravingen og dokumentasjonen av sjakt 1 ble gjennomført med den single context planning 

for å teste og vurdere metodens egnethet i utmark på hulveg og gravhaug. Medoden måtte 

følges og ikke endres underveis, for å få en troverdig evaluering. Det medførte at 

prosjektleder måtte velge mellom å overtre tidsrammen som var satt opp for denne 

arkeologiske undersøkelsen eller å endre gravningsmetodikk underveis. Valget prosjektleder 

må stå inne for var en overskridelse av tidsforbruk mot å få en så enhetlig dokumentasjon som 

mulig. For hver stratigrafiske enhet som ble skilt ut i plan ble det laget et nummer med dymotape 

som ble festet med lange pappstift i jordmassen. Hvis enheten strakk seg inn i et profil 

ble dymo-tapen flyttet og plassert i profilet. Slik ble gravingen gjennomført, og i flere etapper 

over et samlet tidsspenn på 8 måneder. Dokumentasjon av profilene ble først gjennomført mot 

slutten av gravningen. Dokumentasjon av profilene ble ikke tillagt mindre vekt, eller mindre 

arbeidsinnsats enn plantegningene, snarere tvert i mot. Det er likevel diskrepans mellom 

dokumentasjon i plan og profil for visse stratigrafiske enheter. Visse enheter er dokumentert å 

føre ut i profilet, men er ikke å finne på profildokumentasjonen, for eksempel E28, E13. I 

profilene finnes og enheter som ikke lot seg forene med enhetene som var merket med numre 

presset i dymo-tape. Disse enhetene fikk nye numre og beskrivelse. Dokumentasjonen i plan 

og profil ikke stemmer helt overens og disse forholdene er ikke forsøkt skjult i rapporten. I 

denne rapporten er dokumentasjonen i plan gitt forrang ved presentasjon av matrisen. 

Diskrepans mellom matrisen og profildokumentasjonen vil skyldes de over nevnte forhold. 

Hva kunne vært gjort for å unngå diskrepans mellom dokumentasjon i plan og i profil? 

Ved fremtidige gravninger vil en måte å unngå problemet med ulik dokumentasjon i plan og 

profil være å dokumentere enhetenes utstrekning i profilet umiddelbart etter at enheten er 

gravd bort. Profilet vil da tegnes suksessivt etter som gravingen skrider frem. Da vil enhetens 

utstrekning i profilet være fastlagt og harmonere med avgrensningen i planet. Det vil ta mer 

tid der og da å dokumentere både i plan og på profil, men det vil samlet være en 

tidsbesparelse fordi en slipper å granske profilene i ettertid og måtte skille ut nye enheter. Det 

vil og være en forbedring av dokumentasjonen da den blir konsistent og gjennomført. 

Framgangsmåten vil antagelig kreve at det er en eller få personer involvert i 

profildokumentasjonen. 

Det er ikke noe motsetning mellom dokumentasjon av profiler og single context planning. 

Begge dokumentasjonsprinsipper kan utføres på en og samme graving. Det er fordeler og 

ulemper ved all type dokumentasjon. Det ligger i sakens natur ved at formålet med 

dokumentasjon er å redusere informasjonsmengde til utvalgte og håndterbare 

informasjonsmengder. Forsøket med å dokumentere enhetene også i plan, øker den 

dokumenterte informasjonsmengden, og tar noe mer tid enn om denne informasjonen ikke ble 

søkt innhentet. Som tilfellet var i sjakt 1, med gravhaug og hulveg viser dokumentasjon av 

enhetene i plan at det er mulig å plassere enhetene stratigrafisk i forhold til hverandre, og det 

er mulig å problematisere enhetenes tilkomst i form av handlingsrekkefølger. 

59

Konklusjon 

Den arkeologiske undersøkelsen på Roligheten 2034/1, i Larvik kommune i Vestfold ble 

gjennomført i flere omganger i 1999. Det ble innhentet betydelige mengder informasjon, hvor 

mye er presentert i denne rapporten. 

I det følgende skal de skisserte problemstillingene gjennomgås og besvares så langt materialet 

rekker. 



3. Overlagrer hulveg B haugfoten på gravhaug (nr 1)? 

Problemstillingen avspeiler en noe unyansert holdning til bruk av hulvegen, og har ikke et 

dynamisk syn på bruken over tid. En mer presis problemformulering ville være om 

gravhaugen overlagrer dokumenterbare nedslitings- eller akkumulasjonsprosesser i hulvegen. 

I diskusjonen omkring dette problemkomplekset er konklusjonen at nedslitingsprosessene, 

den nedre grenseflaten E72, har slitt seg ned i undergrunnen i sjakt 1, og at denne grenseflaten 

stratigrafisk er eldre enn gravhaugen. Det er også slik at massene som er akkumulert i 

hulvegen er yngre enn gravhaugen og disse massene overlagrer haugfoten på gravhaugen. 

Haugbruddet i gravhaugen har medført utkasting av masser, disse massene er nok 

hovedsakelig kastet ned skråningen mot vest, men flere stratigrafiske enheter i østre del av 

haugen er tolket å representere masser fra haugbruddet. Masser fra haugbruddet ligger 

stratigrafisk over masser akkumulert i hulvegen, og viser at haugbruddet har skjedd i moderne 

tid, antagelig i perioden 1880-1900 e.Kr. 

4. Er grop (nr 2 ) primær eller sekundær i forhold til hulveg B? 

5. Er grop (nr 2) resultat av masseuttak til gravhaug (nr 1)? 

Det er ikke lagt ned så mye ressurser på å finne ut hva gropen representerer. Gropen synes 

ikke å ha en direkte relasjon til hulveg B. Stratigrafisk så ligger det enheter som ligger over 

hulvegen og som også ligger i gropen. Dokumentasjonen av profilene i sjakt 2 gir ikke svar på 

problemstillingene utover at det ikke synes å være noen forbindelse mellom hulveg og grop. 

Med hensyn til problemstillingen om gropen kan være resultat av masseuttak til gravhaugen 

så synes det lite trolig. Haugkonstruksjonen er vesentlig bygd av grus og sand, massene nede i 

fra gropen består av siltig undergrunn. Gropen er yngre enn Hulveg C, men kan ikke direkte 

relateres til hulveg B, eller gravhaugen. 

6. Er hulveg B og C samtidige? 

7. H ar hulvegene ulike bruksfaser? 

Problemstillingen kunne vært besvart hvis sjakt 1 hadde blitt ført gjennom deler av hulveg C. 

Da steinkonstruksjonen i hulveg C ble forsvarlig bestemt og tolket som skoning for stolpe til 

kabelstrekk, falt en del av behovet for å føre sjakten så langt øst som inn i hulveg C. Behovet 

for å se Hulveg B, C og A samt eventuelt veg K i sammenheng ved en sjakt gjennom alle 

vegene er så absolutt tilstede. Det ble imidlertid ikke prioritert da mangel på tid og 

arbeidskraft satte begrensninger for hva som ville være gjennomførbart innenfor rammene av 

prosjektet. Hulveg B og C fører sammen mot nord, og en steinblokk ligger i planum av hulveg 

C og blokkerer vegen. Det er ingen slike hindringer i hulveg B. Likeledes er det påført masser 

i hulveg B, i hulveg C er det ikke dokumentert tilsvarende masser ved stikking med jordbor. 

Uten å undersøke stratigrafien i hulveg C kan ikke problemstillingen besvares. Det har vært 

60

mulig å bruke hulveg B lenger enn hulveg C, som er blokkert av stein og effektivt satt ut av 

bruk ved graving av gropen. 

Hulveg B har dokumenterbare bruksfaser. Første fase hvor hulvegen blir dannet kan ikke 

dokumenteres, bare deduseres fra grunnlagsmaterialet. Nedslitingsprosesser har ført til at 

hulvegen har tegnet seg i grunnen, og til slutt slitt seg ned til det som i rapporten er omtalt 

som nedre grenseflate for påvirkete masser, E72. Prosessene som har ført til slik slitasje lar 

seg ikke dokumentere direkte, da massene er erodert bort. Det er påført masser i hulveg B 

som direkte viser til en bruksfase. Funn av jern i form av rustklumper viser at massene er blitt 

benyttet som forsterkningslag i en periode hvor jern var vanlig. Funnene av rustklumpene kan 

indikere at denne bruksfasen har kommet til i en periode hvor hester var skodd. Det påførte 

forsterkningslaget i hulveg B har gjort det mulig å kjøre med hest og kjerre i vegen. I løpet av 

1800-tallet blir gjenstander av glass og del av krittpipe blandet med masser som overlagrer 

hulveg B og det omtalte forsterkningslaget, (E22 sjakt 1 og E7 i sjakt 2). Lite tyder på at 

hulvegen er benyttet etter at masser overlagret forsterkningslaget. En datering av 

forsterkningslaget foreligger ikke. Det er ikke mulig å bestemme vegens bruksfunksjon så 

presist at de påførte massene utelukkende kan settes i sammenheng med økt bruk av vogner 

og kjerrer. Massene kan være påført også for riding, og uten entydig sammenheng med bruk 

av hjulredskap. 

Fra skriftlige kilder vet vi at vegen ned til fergestedet Holagropa var kjørbar med vogn fra 

1685 (Nielsen 1877, Nielsen 1999). Det er imidlertid ugjørlig å koble den skriftlige kilden til 

en av vegene det er spor av i terrenget. 

En konklusjon som kan trekkes etter den arkeologiske undersøkelsen er at hulveger kan bære 

spor etter vegarbeid. Akkumulasjonsprosesser i hulveger kan være påført av mennesker, og i 

dette tilfellet viser materialet av massene er påført som et forsterkningslag med god bæreevne. 

8. Kan gravingen kaste lys over gravhaugens konstruksjon? 

Bruk av single context planning viste seg som en egnet metodisk redskap i undersøkelse av 

hulveg og gravhaug. Gravkonstruksjonen er dokumentert på en måte som gjør det mulig å 

analysere haugkonstruksjonen fra flere perspektiver enn kun ved profiltegning. Funnene fra 

de stratigrafiske enhetene lar seg problematisere og diskutere. Det synes som om metodikken 

fanger opp dokumentasjon omkring gravskikk. Deponering av jord som arkeologisk 

kildemateriale fremhever sider ved gravkonstruksjoner som er uavhengig av gjenstander, men 

som kan settes i relasjon og sammenheng med gjenstander. Dokumentasjonen utdyper sider 

ved gravskikk, og er ikke et spørsmål om enten eller, men heller et spørsmål om både plan- og 

profil dokumentasjon for de stratigrafiske enhetene. 

Det er skissert to alternative faseinndelinger i haugbyggeriet. Den faseinndelingen som synes 

å forklare flest forhold mellom de stratigrafiske enhetene er en ni-delt fasedeling. 

Undergrunnen fjernes på stedet hvor haugen reises. På undergrunnens overflate blir det 

deponert littiske artefakter, og det blir laget en nedskjæring i undergrunnen som i nordøstre 

ende var omkranset av tre små stolper. Det påføres masser antagelig inndelt i soner elle 

sektorer, og en delvis kantkjede blir plassert. Funnintensiteten for littisk materiale avtar 

oppover i haugkonstruksjonen, mens funnintensiteten for brente øker mot toppen av 

gravhaugen, slik den ble bygd. Mengden trekull synes å være relativt konstant i haugmassene. 

Da de som bygde gravhaugen anså seg for å være ferdige med den var konstruksjonen rund 

eller oval med lav hvelvet profil og med en ikke-sluttet kantkjede som var skjult av 

61

haugmassene. Det etablerte seg en markflate. Markflaten ble brutt ved haugbruddet og masser 

fra haugbruddet ble kastet ut og overlagret deler av haugen og hulvegen. 

Evalueringen av denne gravings- og dokumentasjons metodikken peker på at medoden øker 

tidsforbruk i felt og i etterarbeidet. En av årsakene er at dokumentasjonsmengden øker, men 

tidsforbruket er også avhengig av feltpersonalets gravningserfaring og kjennskapen til 

metoden. Gravingen på Roligheten tok lenger tid enn planlagt, da stratigrafien var mer 

komplisert enn forutsatt, feltpersonalet hadde relativt lite felterfaring og prosjektleder var 

mesteparten av tiden eneste som hadde gravd og dokumentert etter denne metoden tidligere. I 

tillegg valgte prosjektleder å ikke endre gravings- og dokumentasjonsmetodikk underveis, for 

om mulig å spare inn tid. Dokumentasjonen har noen svakheter som er påpekt i et eget 

kapittel om kildekritikk. Det synes å være mye å hente ved fremtidig graving hvis en graver 

og dokumenterer etter single context planning også på konstruksjoner i utmark. 

62

Referanser 

Bjørvik, T. 1993: Bommestad Veiminne fra hulveg til europavei. 

Statens vegvesen Vestfold. Tønsberg. 

Fornminneregisteret: http://www.dokpro.uio/~holmen/fornminner/niku.html 

Gansum & Skarre in prep: Hulveger, forslag til begreper og terminologi. Braut 2. 

Grieg, S. 1943: Vestfold Oldtidsminner. Universitetets Oldsaksamling. Oslo. 

Hellem, E. 1993: Broer over Lågen. Thommassen, E. (red.): På gamle Vestfoldveger, 22-36. 

Statens vegvesen Vestfold. Tønsberg. 

Johnsen, Sjt. 1813. Grevskapskart over Larvik grevskap, kartblad 9D1. 

Knarrström, B. 1999: Vikingtida flintverktyg. Utdrag ur avhandlingsarbete kring metalltida 

flintutnyttjande i västre Skåne. Bullitin för arkeologisk forskning i Sydsverige. Nr. 1, 

21-40. Lund. 

Lædre, P. E. 1980: Oppmåling av Laurvig grevskap, 1805-1818. Vestfoldminne, 70-75. 

Vestfold Historielag. Tønsberg. 

Nielsen, Y. 1877: Det norske Veivæsens Udvikling før 1814. Historisk Tidsskrift, 218-266. 

Kristiania. 

Nielsen, A-M. 1999: Kongeferder i Norge gjennom 300 år. Norsk vegmuseum. 

Olsen, K.S. & Løwe, A. 1984: Sandefjord 1813 III, kvartærgeologisk kart M, 1:50 000. 

Norges geologiske undersøkelse. 

Statens Kartverk 1993: Sandefjord, M711, Blad 1813 III, utgave 4NOR. 1:50 000. 

Statens vegvesen 1992: Veg- og gateutforming. Håndbok Normaler 017. Oslo. 

Statens vegvesen 1991: Vegbygging. Håndbok Normaler 018. Oslo. 

Sørensen, R. 2000: Sedimentologiske undersøkelser ved fire ”hulvei”-lokaliteter i 

søndre Vestfold. Rapport nr 1/2000.Institutt for jord- og vannfag. 

Norges Landbrukshøgskole, Ås. 

ØK: Økonomisk kartverk 

Muntlige referanser 

Erikstad, Lars. Er geograf med spesialfelt innen geofag, landformer (geomorfologi) og 

kvartærgeologi. Han arbeider ved NINA, Norsk institutt for Naturforskning, Oslo. 

Befaring 01.11.1999. 

Helge Irgens Høeg: Pollenanalytiker. Høeg – Pollen, Larvik 

Gunnar Moe: Statens vegvesen Vestfold 

Tom Skarre: Statens vegvesen Vestfold 

Sørensen, Rolf. Er førsteamanuensis ved Norges Landbrukshøgskole, institutt for jord –og 

vannfag på Ås. 

Waraas, Tor Arne. Stud. Cand Philol, nordisk arkeologi Universitetet i Bergen. 

Østerdal, Arnulf. Cand philol, nordisk arkeologi 

Østigård, Terje. Cand philol, nordisk arkeologi 

63

Funnliste, Roligheten 2034/1 “Holagropa”, Larvik Vedlegg 1 

Alle nivellementer er oppgitt i meter over havet, moh. 

F nr Sjakt Lag nr Koordinat, niv Funnmateriale 

F1 x775 y450 (utenfor 

sjakt 1) 

Metall, funnet med detektor 

F2 1 E1 Kant av haug Jern, spikre 

F3 1 E1 Kant av haug Dyrebein, rådyr skjelett - kassert 

F4 2 E49 Samlet i laget Trekull 



F7 1 E5 x210 y220, n 22,79 Trekull 

F8 1 E74 x100 y112, n 22,76 Jern, fragment 

F9 1 E3 x200 y150, n 22,79 Trekull, topp av laget 

F10 1 E4 x50 y290, n 22,29 Jern, fragment 


F12 1 E7 x120 y170, n 22,83 Brent bein, topp av laget 

F13 1 E7 x230 y190, n 22,66 Trekull 

F14 1 E6 x235 y245, n 22,62 Brent bein 

F15 1 E10 x143 y153, n 22,76 Trekull 



F18 1 E10 mangler Fragment med overflate, bein? 



F21 1 E10 x140 y138, n 22,71 Flint, avslag 

F22 1 E10 x166 y160, n 22,68 Trekull 


F24 2 Løsfunn Glassfragment, fra flaske 

F25 2 E5 x325 y77, n 21,91 Jernfragment 

F26 1 E8/9 x400 y36, n 22,40 Glassfragment, vindusglass 

F27 2 E6 x300 y107, n 21,96 Trekullbiter 

F28 1 E8/9 x450 y34, n 22,36 Krittpipe, stilk 

F29 1 E9 x620 y100, n 22,69 Glasskår fra flaske 

F30 2 E34 x160 170 y30, n 22,21 Trekull 

F31 1 E18 x489 y155, n 22,29 Glassfragment, passning med F33 

F32 1 E18 x527 y268, n 22,35 To teglfragmenter 

F33 1 E18 x489 y184, n 22,26 Glassfragment, passning med F31 

F34 1 E16 x255 y283, n 22,54 Brente bein 

F35 1 E13 x90 y22, n 22,67 Flint, flekkeskarper 

F36 1 E13 x80 y110, 22,62 Brent bein 

F37 1 E13 x 210y 180, 22,60 Brent bein 


F39 1 E13 x280 y250, niv 22,50 Brent bein 

F40 1 E12/13 x240 y225, n 22,46 Brent bein 



F43 1 E24 x166 y231, n 22,59 Flint, flekke 




F47 2 E26 x15 y15, n 22,18 Trekull 

64


F48 2 E27 x140 y108, n 22,07 Flint, flatehugget avslag 


F50 1 E29 x393 y280, n 22,26 Flint, bit 


F52 1 E27 x680 y247, n 22,50 Trekull 



F55 2 E37 x355-360 y10, n 21,65 Trekull 

F56 2 E39 x195 y95, n 21,88 Flint, flekke med retusj 


F58 2 E39 x205 y85, n 21,84 Trekull 



F61 1 E22 x440 y250-260, n 22,23 Trekull 




F65 1 E36 x220 y350, n 22,47 Beinfragment 


F67 1 E36 Funnkonsentrasjon Trekull, rotbrann? 

F68* 1 E21 Samlet fra laget Trekull, *er slått sammen med F72 

F69* 1 E21 Samlet fra laget Brente bein, * er slått sammen med F71 

F70 1 E38 x572 y264, n 22,11 Flint, bor med retusj på begge sider 

F71 1 E21 Samlet fra laget Brente bein 

F72 1 E21 Samlet fra laget Trekull 




F76 1 E21 Samlet fra laget Brente bein 


F78 1 E43 x135 y270, n 22,42 Bronsestykke 





F83* 1 E32 x150 y25, n 22,52 Trekull, *bortkommet 

F84 1 E40 x309 y290, n 22,27 Flint, avslag flatehugget 



F87 1 E47 Funnet i laget Flint, avslag 

F88 1 E47 Funnet i laget, n 22,30 Brent bein 

F89 1 E47 x150 y207, n 22,22 Flint, avslag med bruksretusj 

F90 1 E47 x360 y285, n 22,23 Trekull, under kantstein 

F91 1 E47 x360 y360-380, n 22,18 Trekull, under kantstein 

F92 1 E49 Tatt ut nær profil og 

plyndringsgrop 

Trekull 

F93 1 E49 Tatt ut nær profil og Trekull 

plyndringsgrop 



65



F97 1 E45 x100-200 y325-375 Trekull 

F98 1 E52 x40 y73, n 22,39 Chert, bit 

F99 1 E48 x20 y275, n 22,18 Brent flint 

F100 1 E52 x180 y221, n 22,18 Flint, flekke med bruksskade, brekkskade 






F106 1 E52 x230 y340, n 22,04 Flint, flekke med flateretusj 



F109 1 E52 x160 y335, n 22,06 Flint, bor med retusj på alle sider 

F110 1 E52 x158 y312, n 22,06 Bergkrystall, bor 

F111 1 E45 Samlet fra laget Trekull, bunn av nedgravning 

F112 2 E11 Innenfor kantkjede Trekull 

F113 2 E26 Samlet fra laget Brent bein 



F116 1 E33 topp x217 y203, n 22,05 Flint, flekke med retusj, brukt 

F117 2 E25 x25 y27, n 21,98 Brent flint, avslag 

F118 2 E27 x77 y97, n 21,89 Flint, flekkeskarper med retusj på tuppen 

F119 2 E25/27 Tatt inn samlet Trekull 


F121 1 Løsfunn Flint, avslag med cortex 

F122 E22/26 Prøverute mellom Sjakt Jernfragmenter 

1 og 2 

F123 1 E41 Fra profil Trekull 

F124 1 E69 E45, fyll i E69 Jordprøve 

Gjennomgang av littisk materiale fra Rogligheten 2034/1, Holagropa. 

Gjennomgått av stud. Cand Philol Tor Arne Waraas, Universitetet i Bergen. 

Øvrige deltakere i diskusjonen omkring gjennomgangen var Cand philol Terje Østigård, og 

Cand philol Arnulf Østerdal, samt mag art. Terje Gansum. Dato 05.10.1999 

66

Sjakt 1 Vedlegg 2 

Dokumentasjon av stratigrafiske enheter i plan. Hver enhet er presentert ved en todelt 

plantegning. Avgrensing av enheten er gjort til venstre og nivellementer er påført til høyre. 

Alle nivellementer er angitt i meter over havet. Beskrivelse av enhetens masseinnhold er 

gjengitt under plantegningen og funn som er knyttet til enheten er ført opp. 

I noen tilfeller er det påført kommentarer. 

Følgende enheter er ikke dokumentert i plan: 

E 2: ble slått sammen med E1. 

E3: utbredelse ble ikke avgrenset, men funn og beskrivelse foreligger. 

E5=E8/9: E5 er markert i profil, men har ingen dokumentert utbredelse i plan, da enheten ble 

slått sammen med E8/9. 

E23=E18 

E25: utbredelse ble ikke avgrenset, men beskrivelse foreligger. 

E26=E22 

E42=E47 

E44=E40 

E56: erkjent i ved dokumentasjon av sørprofil. 



E59: erkjent i ved dokumentasjon av vestprofil. 

E60: utgår 



E63: grenseflate, nedskjæring i haugkonstruksjonen, skiller E 48 fra E 11,36,39,49,47,52,61 

E64: grenseflate, nedskjæring i E 33. 

E65: grenseflate, overlagret flate som skiller E 2 fra E3. 

E66: grenseflate, nedskjæring i haugkonstruksjonen, skiller E 4 og 62 fra E 48, E 61. 

E67: grenseflate mellom E 22/26 og E 18/23. 

E71: grenseflate mellom E 22/26 og E 27,56,41. 

E72: grenseflate mellom E 27,56,41 og E33. 

E73: grenseflate mellom E57,47,52,45 og E33. Del av samme grenseflate som E64. 

E75: grenseflate mellom E18/23 og E29 

E76: erkjent i ved dokumentasjon av nordprofil. 

Nivellementer for grenseflatene er angitt ved toppnivellementene for de dokumenterte 

enhetene som grenseflaten skiller. 

67

Sjakt 1 E 0 

Avgrensing av E 0, plan. Nivellementer oppgitt i moh. 

Beskrivelse: 


barnåler. 

Funn: 

68

Sjakt 1 E 1 

Avgrensing av E1, plan. Nivellementer oppgitt i moh. 

Beskrivelse: 


Funn: F2 jern, spikre 

F3 skjelettdeler av et rådyr, ikke tatt til vare. 

Det ble funnet en sammenklemt askebeholder av jern samt plastpose til gummihansker 

i E1 i nede i plyndringsgropen i gravhaugen. Funnene ble fotografert, men ikke tatt inn 

som funn. 

69

Sjakt 1 E 4 


Beskrivelse: 

E 4 Brungrått, noe humus, småsteinrikt sand. 

Funn: F10 jern, fragment 

70

Sjakt 1 E 6 


Beskrivelse: 

E 6 Lysere (enn E 3) gulbrunt, grus og klumper av silt i sand. 

Enheten er sjiktet med mer sand og grus i toppen og mindre grus mot bunn. 

Funn: F14 brent bein 

71

Sjakt 1 E 7 


Beskrivelse: 

E 7 Mørkt brunt, stedvis kompakt, humøst grus og sandholdig silt. 

Spredte trekullbiter, mye røtter. 


F13 trekull 

72

Sjakt 1 E 8/9 

Avgrensing av E8/9, plan. Nivellementer oppgitt i moh. 

Beskrivelse: 

E 8/9 Mørkt svart til brunt spettet, humus, siltig sand. 

Funn: F26 glassfragment, vindusglass 

F28 krittpipe, stilk 

F29 glass, skår fra flaske 

73

Sjakt 1 E 10 


Beskrivelse: 

E 10 Mørkt brunt humøs grusholdig sand. 

Funn: F15 trekull 

F16 brent bein 


F18 fragment med overflate, bein? 



F21 flint, avslag 

F22 trekull 

74

Sjakt 1 E 11 


Beskrivelse: 

E 11 Spettet i brunt og gult, humøst, grus og klumper av leirig silt i sand. 


75

Sjakt 1 E 12 


Beskrivelse: 

E 12 Gulbrunt, en skjørbrent stein, grusholdig siltig sand. 


76

Sjakt 1 E 13 


Beskrivelse: 

E 13 Brungult, spettet siltig sand. 

Funn: F35 flint, flekkeskraper 







77

Sjakt 1 E 14 


Beskrivelse: 

E 14 Spettet, kompakt, siltig og grusholdig sand. 



78

Sjakt 1 E 15 


Beskrivelse: 

E 15 Mørkt, kompakt, humøst grusig sand. 

Funn: 

79

Sjakt 1 E 16 


Beskrivelse: 


Funn: F34 brente bein 

80

Sjakt 1 E 17 


Beskrivelse: 

E 17 Svart, kompakt, sandig muld. 

Funn: 

81

Sjakt 1 E 18 


Beskrivelse: 

E 18 Brunt, kompakt, tegl, glass, humøst sand. 

I kant av enheten, ca x 400 og y300, ligger noen knyttnevestore stein, trekull og mer 

gruset sand. 

Funn: F31 glassfragment, vindusglass, passning med F33 

F32 to teglfragmenter 

F33 glassfragment, vindusglass, passning med F31 

Det ble fjernet en hodestor stein som lå i E18, og som er kommet til ved menneskelig 

aktivitet. Fotodokumentert 07.05.1999. 

82

Sjakt 1 E 19 


Beskrivelse: 

E 19 Mørkt brunt, humøst, svært småsteinholdig sand. 

Funn: 

Enheten har hatt større utbredelse og det er markert på plantegningen med stiplet linje. 

Dokumentasjon i form av nivellement innenfor det stiplete området mangler, og avgrensing i 

plan er ikke fullstendig. 

83

Sjakt 1 E 20 


Beskrivelse: 

E 20 Mørkt brunt, kompakt, sandig grus. 

Funn: 

84

Sjakt 1 E 21 


Beskrivelse: 

E 21 Brunsvart, trekull, brente bein, gruset sand. 



F60 brente bein 

F68 trekull 



F72 trekull 

F75 trekull 


85

Sjakt 1 E 22 


Beskrivelse: 







86

Sjakt 1 E 24 


Beskrivelse: 

E 24 Mørkt, brunt til svart, flint, trekull, brente bein, grus og sand. 


F43 flint, flekke 


87

Sjakt 1 E 27 


Beskrivelse: 

E 27 Brunt, litt humus, silt, småstein i lommer, grusholdig sand. 


88

Sjakt 1 E 28 


Beskrivelse: 

E 28 Sennepsgult, kompakt, gruset silt. 

Funn: 

89

Sjakt 1 E 29 


Beskrivelse: 

E 29 Mørkt brunt, kompakt, i kant av enheten er det innslag av siltige klumper, småstein, 

gruset sand. 

Funn: F50 flint, bit 


90

Sjakt 1 E 30 


Beskrivelse: 

E 30 Brunrødt, svakt grusholdig sandig silt. 

Funn: 

91

Sjakt 1 E 31 


Beskrivelse: 

E 31 Lys gulbrunt, sandig silt. 

Funn: 

92

Sjakt 1 E 32 


Beskrivelse: 


Funn: F51 flint, avslag 

F79 flint, bit 

F83 trekull 

93

Sjakt 1 E 33 


Beskrivelse: 


E 73 Grenseflate mellom E57,47,52,45 og E33. 

Funn: F116 flint, flekke med retusj på tuppen 

Det er også mulig at F109 og F110 skulle vært registrert på grenseflate E73, da de er funnet i 

overgangen av E33 og E52, liggende på grenseflaten over E33. 

94

Sjakt 1 E 34 


Beskrivelse: 

E 34 Mørkt brunt, humøst, ispedd noen leirige siltklumper, grusholdig sand. 

Funn: 

95

Sjakt 1 E 35 


Beskrivelse: 

E 35 Mørkt brunt, gruset, småsteinrik sand. 

Funn: 

Enheten har hatt større utbredelse og det er markert på plantegningen med stiplet linje. 

Dokumentasjon i form av nivellement innenfor det stiplete området mangler, og avgrensing i 

plan er ikke fullstendig. 

96

Sjakt 1 E 36 


Beskrivelse: 

E 36 Brunt, humus og noe trekullbiter i bunnsjiktet, grusholdig sand, som inneholder 

gulaktig siltige klumper. 

Funn: F65 beinfragment 

F67 trekull 


F77 trekull 

97

Sjakt 1 E 37 


Beskrivelse: 

E 37 Lys brunt, grus, sandig silt (linse i E 21) 

Funn: 

98

Sjakt 1 E 38 


Beskrivelse: 

E 38 Lys brunt, grus, silt. 

Funn: F70 Flint, bor med retusj på begge sider 

E38 bør følges av en kommentar om at det her stod en hasselbusk som ble fjernet og etterlot 

seg en grop, E38. 

99

Sjakt 1 E 39 


Beskrivelse: 

E 39 Sjattert, flekkete fargning, noe trekull i sand. 


?F68 trekull 

?F69 brente bein 

F68 og F69 kan stamme fra E39, men funnene er blitt blandet med funn fra E21, 

og kan således ikke henføres til E39. F68 og F69 finnes ikke som egne funnposer, men 

er slått sammen med funn numre knyttet til E21. 

100

Sjakt 1 E 40 


Beskrivelse: 

E 40 Brunt, løst, spettet, noe trekull, sand. 


F82 flint, bit 

F84 flint, avslag flatehugget 

F86 trekull 

101

Sjakt 1 E 41 


Beskrivelse: 

E 41 Mørkt brunt, sandig og siltig grus. 


102

Sjakt 1 E 43 


Beskrivelse: 

E 43 Gråbrunt, lett porøst, grusholdig sand. 

Funn: F78 bronsefragment 

103

Sjakt 1 E 45 


Beskrivelse: 

E 45 Gulbrunt spettet, relativt kompakt, trekull, små leireklumper, småstein, sand, grus, silt. 

Mange røtter. 


F108 trekull 

F111 trekull 

104

Sjakt 1 E 46 


Beskrivelse: 

E 46 Brunt, løst, småsteinholdig sand. 

Funn: 

105

Sjakt 1 E 47 


Beskrivelse: 

E 47 Mørk brunt, kompakt, noe trekullbiter, småsteinholdig, svært grusholdig sand. 

Funn: F87 flint, avslag 


F89 flint, avslag med bruksretusj 

F90 trekull under kantstein 

F91 trekull under kantstein 

F96 trekull 

Kantsteinene er fundamentert i E47. 

106

Sjakt 1 E 48a 

Avgrensing av E48a, plan. Nivellementer oppgitt i moh. 

Beskrivelse: 

E 48a Gulbrunt, løst, humøs grusholdig sand. 

Funn: 

E48a markerer toppen av E48, hvor enheten utgjorde en stående ”topp” som måtte graves i 

flere omganger, og derfor delt opp i E48a og E48b. 

107

Sjakt 1 E 48b 

Avgrensing av E48b, plan. Nivellementer oppgitt i moh. 

Beskrivelse: 

E 48b Gulbrunt, løst, humøs grusholdig sand. 

Funn: F99 flint, brent 


F104 trekull 

108

Sjakt 1 E 49 


Beskrivelse: 

E 49 Brunt, sjattert, noe trekullbiter, silt, grus, sand. Enhetens struktur er sammenhengende 

på en måte som gjør det mulig å løfte sammenhengende stykker. 


F93 trekull 

109

Sjakt 1 E 50 


Beskrivelse: 

E 50 Mørkt, spettet gulbrunt til rødlig i farge, medium kompakt, trekull, småsteinholdig 

grus og silt. 


110

Sjakt 1 E 51 


Beskrivelse: 

E 51 Brunt, spettet, kompakt, noe små stein, lyse leireklumper, noe trekull, gruset sand. 


F101 trekull 

111

Sjakt 1 E 52 


Beskrivelse: 


Funn: F98 chert, bit 

F100 flint, flekke med bruksskade/brekkskade 

F103 trekull 

F106 flint, flekke med flateretusj 

F107 trekull 

F109 flint, bor med retusj på alle sider 

F110 bergkrystall, bor 

Det er mulig F109 og F110 skal høre med til grenseflate E73, mellom E52 og E33. Til denne 

konsentrasjonen hører også F116 med (flint, flekke med retusj, brukt). 

112

Sjakt 1 E 53 


Beskrivelse: 

E 53 Svart til brunt, fingruset sand ispedd mye porøs muldholdig masse, noe trekull. 


113

Sjakt 1 E 54 


Beskrivelse: 

E 54 Brunt, medium kompakt, humus, en del røtter, gruset sand. 

Funn: 

114

Sjakt 1 E 55 


Beskrivelse: 


Funn: 

115

Sjakt 1 E 64,68,69,70 

Avgrensing av E64,68,69,70, plan. Nivellementer oppgitt i moh. 

1: 22,07 2: 22,00 

3: 21,98 4: 21,98 

5: 22,05 6: 21,79 

7: 21,81 8: 21,77 

9: 21,80 10: 21,87 

11: 22,11 12: 22,07 

13: 21,90 14: 21,91 

15: 22,10 16: 22,02 

Beskrivelse: 

E 64 Grenseflate, nedskjæring i E 33. 

E 68 Nedskjæring i E 33 , diameter 6 cm, dybde 8 cm. 

E 69 Nedskjæring i E 33 , diameter 5 cm, dybde 8 cm. 

E 70 Nedskjæring i E 33 , diameter 7,5 cm, dybde 10 cm. 

Funn: F124 jordprøve fra E45 som var fyll i E69 

116

Sjakt 1 E 74 


Beskrivelse: 

E 74 Brunt, spredte trekullbiter, noe humus, slit, grus, småstein, sand. 



117

Kornfordelingsanalyser Vedlegg 3 

118

Standard proctor E22 Vedlegg 3 

119


120


121


122

Korngradering sjakt 1 E22 og sjakt 2 E7 (Sørensen 2000). Vedlegg 3 

123

Korngradering sjakt 1 E41, E35, E18 (Sørensen 2000). Vedlegg 3 

124

Figuren viser hvor Sørensen har tatt ut sine prøver i sjakt 1, sørprofil. E56 er identisk med 

L41 i Sørensens korngraderingsskjema. 

125

Figuren viser hvor Sørensen har tatt ut sine prøver i sjakt 1, østprofil. 

126

Begrepsdefinisjoner for hulveger Vedlegg 4 

Begrepene er hentet fra Gansum & Skarre (in prep) og begrepene er plassert på figuren på 

neste side. 

Hulveg er beskrevet kort ovenfor. Det kan foreligge flere hulveger innen et begrenset område, 

og de bør da fortrinnsvis betegnes som system av hulveger, supplerende kan det og omtales 

som felt med samling av hulveger. 

Rygg betegner forhøyningen som mange steder er påviselig mellom hulvegene. Ryggens 

hvelvete profil er ofte det formelementet som gir registranten det første signalet om at det er 

hulveger i terrenget. 

Slitasjekant er punktet hvor slitasjen i terrenget er synlig. Legger man en rett linje tvers over 

hulvegen, blir slitasjekanten regnet der nedsenkningen i forhold til naturlig terreng blir synlig. 

Ytre bredde måles fra slitasjekant til slitasjekant. 

Dybde måles fra linjen som trekkes mellom slitasjekantene og ned til dypeste punkt i 

hulvegen hvor den er tydeligst, dypest og eller best markert. Denne måten å måle dybde på er 

utarbeidet av Tom W. Skarre. Metoden er benyttet i forbindelse med Nasjonal verneplan for 

veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. 

Skråning betegner hulvegens indre helling mellom slitasjekant og hulvegens indre bredde 

(nåværende planum). Skråning blir omtalt i Statens vegvesen Normaler 17 (1992:124-127), i 

omtale av grøfter i løs masse som blir utstyrt med skråninger. 

Indre bredde betegner dagens planum (bunn) for hulvegen. Planum eller traubunn avgrenses 

fra skråning mot midtre del av vegen som nærmest ligger i horisontalt leie. Planum omtales I 

Statens vegvesen Normaler 18 (1991: 357):”Overflaten av underbygningen”. Nåværende 

overflate i en hulveg vil ikke måtte ta hensyn til ordlyden om underbygning. Det er vanskelig 

å være spesifikk i hvordan indre bredde måles i en hulveg, men det er et mer anvendelig 

begrep som kan brukes om hulveger med kassetverrsnitt, som er tilpasset kjøring med kjerre 

og eller slep. 

I et system eller felt med hulveger som beskrives har vi valgt å gi hver hulveg egen 

betegnelse, ved å benytte store bokstaver, A, B, C etc. Hulvegenes lengde kan måles inn og 

hulvegene legges inn på kart, enten i form av en symbolmarkering eller i detaljert skala hvor 

hver veg tegnes for seg. 

127

128

Tegnforklaring for hulveger Vedlegg 5 

Kartsignatur for hulveger 

Hulvegene har nå fått en kartsignatur. Signaturen angir hvilken veg terrenget og hulvegen 

heller, i form av skrå streker ut fra en linje. Linjen markerer planum og senterlinje for 

hulvegen. Skråstrekene tegnes fra senterlinjen og markerer skråningen mot slitasjekant. De 

skrå strekene kan tegnes korte eller lange, og de angir hulvegens ytre bredde, samt vinkelen 

på linjen angir dybde for hulvegen. Jo spissere vinkel fra linjen dess dypere er hulvegen. 

Eksempler: 

Hulveg, flat mark 

Hulveg, hellingsretning ( → ) 

jevnt bred hulveg 

Hulveg, hellingsretning ( ← ) 

hulvegen blir bredere 

Hulveg, hellingsretning ( ← ) 

hulveg bred og dyp 

Denne utformingen av kartsignaturen viser hvilken veg terreng og hulveg faller/stiger, og 

hvor hulvegen passerer topper og flater. 

129

Tegnforklaring til kvartærgeologisk kart Vedlegg 6 

M 1:50 000, kartblad Sandefjord. 

130

Roligheten - Kulturarv

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?