Kan skade trær i nyanlegg - Skog og landskap

Skogsinsekter i planteskoler
Kan skade trær i nyanlegg
Mange skadeinsekter har liten
betydning som skadegjørere
ute i skogen. Noen av disse
kan imidlertid gjøre stor skade
når de opptrer på nyplantede
trær i parker og alléer. I mange
treplantinger brukes litt større
trær, og jo større de er, jo
høyere er risikoen for at de
blir angrepet av skadeinsekter
allerede i planteskolen. Planteskolene
og mottakskontrollen
bør derfor være svært nøye
med å undersøke trærne før
utplanting. Dette er særlig
viktig ved import.
Torstein Kvamme og Halvor Solheim,
Norsk institutt for skog og landskap
Stor ospebukk i søyleosp
På Vippetangen kaianlegg i Oslo ble det lagt
ned mye arbeid og penger for å gjøre
området vakkert, med blant annet steinsetting
og planting av et stort antall søyleosp
(Populus tremula ’Erecta’). Søyleospene var
produsert i og ble importert fra Nederland og
Tyskland. I partiet fra Nederland ble det
observert insektskader på mange av trærne.
Store mengder flis ble kastet ut av larver
som gnagde ganger nederst i stammene
(Fig. 1). Undersøkelser viste at skadegjøreren
var stor ospebukk (Anaerea carcharias
42 • park & anlegg • 05•08
Fig. 1. Torstein Kvamme studerer godt synlig ospespon kastet ut av larven til stor ospebukk.
Foto: Kai Tilley
(Linnaeus, 1758) = Saperda carcharias
(Linnaeus, 1758)).
Stor ospebukk (Fig. 2) finnes utbredt i
Norge med nordgrense i Nordland. Den er
vanlig lokalt, men sees ikke så ofte fordi den
er mest aktiv om kvelden og natten.
Ospebukken blir oftest funnet ved at voksne
biller trekker mot kunstig lys. Hos oss regner
vi ikke stor ospebukk som særlig betydningsfull,
siden osp ikke har noen stor økonomisk
betydning som skogstre. Ofte blir heller ikke
treet drept om et ungt tre angripes av en
• Forming og skjøtsel av hager og parker
• Spesialister på vegetasjon
• Trepleie
www.hageform.no • tlf 40 00 38 56

Fig. 2. Hunn (til venstre) og hann av stor ospebukk. Foto: Karsten Sund
Fig. 3. Larve av stor ospebukk. Foto: Karsten Sund
PLANT ET TRE!
Plant et tre akkurat der du vil.
ALMA får trær til å trives.
Og der trær trives, trives mennesker.
ALMA er en treplantekum utviklet
for urbane miljøer, det vil si utearealer
og byrom med fast dekke.
Monteringen er enkel, rask og
rimelig, vedlikeholdet minimalt.
Enkle linjer og god design gjør
at ALMA passer inn i
ethvert miljø.
ALMA
TREBESKYTTER
STØPEJERNRIST
TREPLANTEKUM
larve (Fig. 3). Larven gnager en langsgående
gang, som kan bli opptil 40 cm lang og
12­15 mm bred (Fig. 4). Det er vanlig å finne
slike ganger fra gamle angrep når trærne
hugges.
Ospene på Vippetangen målte ved import
fra 14 til 16 cm i stammeomkrets. Opptil seks
2,6­4,6 cm lange larver ble funnet i én
stamme. Ved så sterke angrep kan trærne
svekkes og dø. De angrepne trærne på
Vippetangen ble fjernet og nye ble plantet.
Undersøkelse av larvene sammenholdt med
importdatoer og plantetider viste at larvene
var i trærne ved eksport og at angrepet
dermed var skjedd i den utenlandske
planteskolen.
Grønn praktbille i bjørkeallé
I september og oktober 2004 ble en
bjørkeallé plantet langs riksvei 122 gjennom
Spydeberg sentrum. I 2007 ble det observert
skader på mange av trærne. De fleste
skadene var gjort av grønn praktbille (Agrilus
viridis (Linnaeus, 1758)) – se park & anlegg
1/2008.
Studier av skadene og kallusdannelsene
viste at trærne har vært angrepet allerede før
planting og at skadene har fortsatt etter
Nyhet!
Ulefos NV A/S • Postboks 24 • 3831 Ulefoss
Tlf. 35 94 96 00 • Fax 35 94 96 01 • www.ulefosnv.no
05•08 • park & anlegg • 43

Gress eller mose?
- velg selv!
Ny traktorserie - utviklet for de beste!
Lei mose på plenen din? Bytt til en moderne gressklipper
eller plentraktor med oppsamler hvis du
ønsker en flott gressplen og samtidig vil holde
mosen vekk. Klipper du med en bioklipper må
du klippe ofte, helst flere ganger i uken og i rolig
takt, ellers finfordeles ikke det avklipte gresset
tilstrekkelig. Gressplenen kveles og mosen tar
overhånd.
VIKING introduserer nå en helt ny serie plen-
traktorer med prisbelønnet design og unike klippe-
og oppsamlingsegenskaper. Disse sørger for at
hvert eneste gress-strå samles opp, at oppsamleren
alltid fylles 100% slik at du slipper for å tømme
den så ofte. Dette er bare én i rekken av våres
mange finesser.
www.stihl.no
44 • park & anlegg • 05•08
Designed gardening machines
Du får kjøpt VIKING hos faghandelen. Finn nærmeste faghandel på www.stihl.no
eller ring oss på tlf: 33 42 05 05.

utplanting. Dette kan forklare
hvorfor så stor del av alléen
er angrepet i et område der
smittepresset vanligvis antas å
være relativt lite.
Konsekvenser av skadene
Hvor utsatt trærne er for angrep
avhenger i stor grad av trærnes
tilstand. Stressede og svekkede
trær blir lettere angrepet. Derfor er
det viktig at det blir brukt riktig
plantemetode, planteslag og
frøkilde.
Både store ospebukk og grønn
praktbille er primærskadegjører i og
med at de kan angripe levende
trær. Vanligvis dør ikke trærne av
mindre angrep, men sterkt
svekkede trær kan dø. Faren ved
angrepene er også at skaden kan
være inngangsport for sopper og
andre skadegjørere. Dette kan igjen
føre til råte og svekkelse av trærne,
og de kan lettere blir utsatt for
vindbrekk. Angrepne trær i tettbygde strøk og
parker kan dermed innebære en sikkerhetsrisiko.
Angrepene av praktbiller i bjørkealléen
ga store, åpne sår. Alle sårene vil neppe
lukke seg og innebærer dermed en nedsatt
estetisk verdi som park­ og allétrær.
Kontroll av plantene
Det er i alles interesse at spredning av
skadegjørere er under best mulig kontroll.
Kostnader ved omplanting og bekjempelse
er kostbart. I begge de nevnte tilfellene var
trærne angrepet under produksjon, før
utplanting på varig voksested. Det viser at
kontrollen av plantene har vært for dårlig.
Begge skadegjørerne er velkjente, med
kjente skadesymptomer. Dersom planter bare
har egg, før larvene klekkes, er det imidlertid
vanskeligere å oppdage skadepotensialet.
Ofte vil smittefaren være større på et
produksjonssted enn etter utplanting f. eks. i
et bymiljø. Lang tids produksjon på et areal
vil kunne føre til en aggregering av smittestoffer
og skadegjørere. Ofte ligger også
produksjonsplasser i mer landlige omgivelser
med kortere vei til naturlige populasjoner av
skadegjørere.
Uønsket ved import
Importører har et spesielt fytosanitært ansvar,
selv om Mattilsynet skal stå for kontrollen.
Det er et stort press på den norske floraen
og faunaen i forbindelse med import av
uønskede skadegjørere. Iberiaskogsneglen er
ett eksempel, og mange andre skadegjørere
10 cm
Fig. 4. Stammeseksjon med gnagskader av stor
ospebukk. Foto: Karsten Sund
”står i kø” for å etablere seg. Asiatiske
tre bukker av slekten Anoplophora er
eksempler på arter vi absolutt ikke ønsker.
Slike arter er importert til USA og gjør stor
skade på lønn og andre løvtrær der. Arten
Anoplophora glabripennis (Motschulsky,
1853) er nå også etablert i Østerrike.
Har en skadegjører først etablert seg i et
land, er det som oftest umulig å utrydde den
igjen. Innenlands blir skadegjøreren spredd
ved transport av plantemateriale. Alle
produsenter og selgere av planter har derfor
et stort ansvar for at denne spredningen blir
MUR
Vi fører murer fra Aaltvedt,
Asak, Systemblokk og Keystone.
Her har vi både små pyntemurer
og store forstøtningsmurer.
Strømsveien 181, 0665 Oslo. Tlf. 23 37 84 40
Utvikling av
stor ospebukk
Utviklingen tar to til tre år i Skandinavia.
1. sesong
• Biller blir klekket i juli til september.
• Næringsgnag på ospe­ eller
poppelblader.
• Egglegging i juli­september.
• Eggene overvintrer.
2. sesong
• Eggene klekkes i mai.
• Larvene gnager først mellom bark
og ved, men snart innover i veden.
• Larvene overvintrer.
3. sesong
• Larvene fortsetter å gnage om
våren.
• Forpupping inne i veden i juni­juli.
• Voksne biller blir klekket i juli til
september.
• Næringsgnag på ospe­ eller
poppelblader.
• Egglegging i juli­september.
• Eggene overvintrer
hindret i størst mulig grad. Våre to eksempler
viser også at arter vi har naturlig, kan være
problematiske om de følger med fra
produksjonsstedet.
05•08 • park & anlegg • 45