Magasinet Norden nr. 1 - Forsiden - Foreningen Norden

More documents

Recommendations

Info

28 SAMARBEID I NORDEN Et grenseløst nordisk samarbeid LO ønsker å styrke den nordiske modellen. Det er en forutsetning for at vi kan ha åpne arbeidsmarkeder uten at viktige verdier svekkes. TEKST: ROAR FLÅTHEN, LEDER I LO OG NFS Vi har sett hvordan friere flyt av arbeidskraft og tjenester setter våre systemer på prøve. Derfor vil jeg gi noen tydelige utfordringer til statsrådene Rigmor Aasrud og Hanne Bjurstrøm som de kan ta med seg i det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd. Norsk og nordisk fagbevegelse har alltid, gjennom ansvarlighet, dialog og lønnsdannelse, vært en sentral premissleverandør i utformingen av vårt velferdssamfunn. Samtidig har vi alltid evnet å tenke nytt, for å møte nye utfordringer. Akkurat derfor har vi også klare strategier og målsettinger, både for det nordiske arbeidsmarkedet og for velferdsstatens fremtid. I Norge snakker vi gjerne om den norske modellen. Vi har lange tradisjoner for en sterk dialog mellom arbeidsgivere, arbeidstagere og regjering. Om vi hever blikket til et europeisk eller globalt nivå, omtales vår modell som den nordiske modellen. Årsaken til dette er en rekke likhetstrekk mellom måten de nordiske landene er organisert på. Da snakker jeg ikke bare om forhandlingsstrukturer i arbeidslivet, jeg snakker om helheten i velferdstenkningen. Kjennetegnene er mange. Det som oftest løftes frem er at vi har klart å skape vekst og fleksibilitet med trygghet og likhetstenkning. Kjerne- verdiene er like muligheter, sosial solidaritet og trygghet for alle. Den nordiske modellen møter stadig nye utfordringer. Klimatrusselen, demografiske endringer, en aldrende befolkning, finanskrise, global konkurranse og ikke minst den alltid overhengende trusselen om økt arbeidsledighet. Nye utfordringer krever at 01/2012 www.norden.no vi stiller oss en del grunnleggende spørsmål. Hvordan vil Norden se ut i framtiden? Hvordan skal den nordiske modellen utvikles for fremtidige generasjoner, og som ministrene skal diskutere, hvordan ser den nordiske drømmen ut? Ikke alle svar er gitt. Men noe vet vi. Norden skal fortsatt være en dynamisk og framtidsrettet region, der en skal ha fokus på like muligheter for å nå sine mål. En grunnleggende forutsetning for den velferdsutvikling Norden har hatt de seneste 50 årene, er høy organisasjonsgrad og samarbeid mellom partene og med myndighetene på nasjonalt nivå. Den nordiske arbeidsmarkedsmodellen med sentrale beslutninger om rammer og fordelingsspørsmål, innebærer at forhandlinger på foretaksnivå blir mer letthåndterlige. Den innebærer også at diskusjonene blir mer inrettet mot samarbeid om tilbudsrelaterte spørsmål (vanligvis produktivitet, kompetanseutvikling og omorganisering av arbeidet og produksjonen) enn i mer konfliktbaserte ettnivåsystemer. Den gir også en bedre maktbalanse mellom arbeid og kapital. Samtidig vil jeg framheve det offentliges satsning på barnepass, slik at både menn og kvinner kan delta i arbeidslivet på en helt annen måte enn det vi ser i resten av verden. I tillegg til å stå støtt på disse grunnpillarene må vi også evne å tenke nytt. Vi må satse på forskningen, innovasjon og det viktigste av alt, et godt utdanningssystem med muligheter for videreutdanning for mennesker i alle aldrer. Klarer vi dette, rydder vi grunnen for en sterk konkurransekraft og bærekraft for næringslivet gjennom motiverte arbeidere som trives i et langt og godt yrkesliv. Roar Flåthen snakker varmt om det nordiske samarbeidet. En viktig hjørnestein i de nordiske arbeidsmarkedene er den nordiske kollektivavtalemodellen. Den må vernes og utvikles. Vårt system med kollektivavtaler og lønnsdannelse gjør at man kan skreddersy ulike løsninger for ulike bransjer og endre avtalen dersom forutseningene på arbeidsmarkedet endrer seg. Selvstendige parter er kjernen i den nordiske modellen. I Norden har vi en avtale om et felles nordiske arbeidsmarked. Denne avtalen feirer 60-årsjubileum i 2014. Avtalen bærer preg av at den er 58 år gammel, og LO er tydelige på at denne må gjennomgås og moderniseres. Kort fortalt må vi løse opp i de hindringer som ligger på arbeidskraftområdet. Her må nordisk ministerråd på banen så snart som mulig. Rådet har allerede et forum for ”grensehinder”, og det er nå på sin plass at det norske formannskapet setter arbeidsliv på sin dagsorden. I LO håper vi å se konkret endring innen 2014, da vil vi virkelig ha noe å feire når avtalen om det nordiske arbeidsmarkedet fyller 60 år.
KULTUR I NORDEN Kulturpris til Bjørg – Jeg ble helt fortumlet av overraskelse og glede, forteller Bjørg Celius. Rett før jul mottok hun Øvre Eikers kulturpris for 2011, blant annet for sin mangeårige innsats i Foreningen Norden. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Nå har Bjørg Celius en vakker Nøstetangen glasspokal på hedersplass i huset hjemme i Øvre Eiker, og 30 000 kroner ekstra på kontoen. Viktigst er nok likevel den gode følelsen av å bli satt ordentlig pris på! Bjørg Celius ble både glad og rørt da hun omsider skjønte at hun skulle få kulturprisen. Og omsider er en helt riktig betegnelse, for prisvinneren kan fortelle at hun ble lurt trill rundt den ettermiddagen kulturprisen skulle deles ut. – Jeg hadde fått en telefon fra kultursjefen i Øvre Eiker, Lidia Myhre, som ba meg komme på det siste kommunestyremøtet før jul for å orientere litt om Foreningen Norden. Det passet ikke særlig bra, for jeg hadde en tannlegetime samme ettermiddag. “Kan jeg ikke orientere kommunestyret ved en annen anledning?” spurte jeg, for hun ringte jo tross alt bare noen dager før møtet, og jeg trengte tannlegetimen før jul. Men Lidia maste videre. Jeg ble nesten litt oppgitt, forteller Celius. Så troppet hun opp i kommunestyret, godt rustet med veska full av informasjonsmateriell om Foreningen Norden. Hun satte seg bakerst i salen og var klar til å snakke varmt om foreningens virksomhet. I stedet var det Celius selv som fikk varme ord. Prisen ble overrakt av stortingsrepresentant og leder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen. MANGE TIÅR MED DANS Kulturprisen er en kommunal takk til Bjørg Celius for flere tiår med frivillig innsats i hjembygda. Celius fikk prisen både for engasjementet sitt innen dans, og da særlig folkedans, og for arbeidet i lokallaget av Foreningen Norden. La oss ta dansen først. Bjørg Celius har danset så lenge hun kan huske. Familien var glad i både dansemusikk og visesang, og Bjørg skal ha vært bare tre år da hun lærte seg sin første vals av en danseglad nabo. – Jeg var glad i alle typer dans, men etter hvert ble det mer og mer folkedans. Nå har jeg vært aktiv folkedanser i over 60 år, forteller Bjørg, som blir 78 år til høsten og fortsatt danser folkedans én gang i uka. Men Bjørg har ikke bare danset for sin egen del. Hun har vært en pådriver i den lokale leikaringen i 50 år – og i barneringen i 32 år. Nå har hun ansvar for Torsdagsdansen, et dansetilbud for de som er over 50. NORDISKE VENNER Det var også gjennom dansen at Bjørg Celius hadde sitt første møte med Foreningen Norden. På 60-tallet hadde Øvre Eiker besøk fra den finske vennskapskommunen Lempaala, og blant dem som kom på besøk, var det også noen dansere. – Jeg fikk veldig sansen for det nordiske fellesskapet og meldte meg inn i Foreningen Norden like etterpå. Det tok ikke lang tid før jeg var med i styret i lokalavdelingen, sier Bjørg, som nå har vært leder av avdelingen siden 1998. Planen var at jeg skulle være styreleder et par år, men så syntes jeg det var så artig. Dessuten har jeg et kjempebra styre å jobbe sammen med. Styremøtene er bare moro, mener hun. VIKTIGE NABOER Bjørg Celius og lokalavdelingen i Øvre Eiker har blant annet dratt i gang prosjektet Barn i Norden, et kulturprosjekt der barnekunst Bjørg Celius (Midten) mottok rett før jul Øvre Eikers kulturpris for sitt mangeårige engasjement i kommunen. Her står hun sammen med styreleder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen og ordfører Ann Sire Fjerdingstad. (Foto: Roys pressetjeneste) ble sendt på rundgang mellom Øvre Eikers vennskapskommuner i Norden. Prosjektet, som rettet seg mot barn i 11–12-årsalderen, ble gjennomført fire år på rad. De to første årene handlet det om kunst og kunsthåndverk, det tredje om musikk, og deretter ble Barn i Norden gjennomført som et fotoprosjekt der både barn og voksne hadde anledning til å delta. – Oppmerksomhet om det nordiske er mer sentralt enn noen gang. Vi har så lett for å strekke oss så langt ut i verden, og dermed glemmer vi naboene på den andre siden av gjerdet. Det er jo disse ”naboene” det er viktigst å ta vare på. Jeg har reist mye, både i Norden og ellers, og jeg synes nordiske reiser kan være vel så eksotiske og lærerike som besøk på den andre siden av kloden, mener Bjørg. – Så kanskje blir det rundreise i Norden for kulturprispengene? – Ja, kanskje. Det første som slo meg, var at jeg hadde lyst til å ta Hurtigruten hele veien, men jeg tror ikke jeg rekker det denne sommeren. En annen reisedrøm, som riktignok ligger litt utenfor Norden, er å besøke verdensutstillingen Floriaden i Amsterdam. Vi får se hva det blir til, sier kulturpris- vinneren. www.norden.no 01/2012 29
Page 1 and 2: magasinet NORDENNr. 1 - 2012 Norden
Page 3 and 4: 4 2 3 4 6 7 8 10 12 13 14 16 18 INN
Page 5 and 6: SPRÅK NORDEN Foreningen Norden del
Page 7 and 8: AKTUELT I NORDEN Den nordiske våre
Page 9 and 10: HISTORIE OG POLITIKK I NORDEN Helsi
Page 11 and 12: SPRÅK I NORDEN denne kvaliteten ti
Page 13 and 14: TEMA: NORDEN I SKOLEN Nordisk bibli
Page 15 and 16: TEMA: NORDEN I SKOLEN Det var de sv
Page 17 and 18: TEMA: NORDEN I SKOLEN frokost, sett
Page 19 and 20: TEMA: NORDEN I SKOLEN båda att må
Page 21 and 22: TEMA: NORDEN I SKOLEN raskt oppdage
Page 23 and 24: TEMA: NORDEN I SKOLEN Test dansk- o
Page 25 and 26: NORDEN I VERDEN Elisabeth. När vi
Page 27: SAMARBEID I NORDEN Samarbeidsminist
Page 31 and 32: NYTT FRA VÅRE LOKALLAG Charles Hø
Page 33 and 34: Navn: Vervet av: Medlemsnummer: Ver
Page 35 and 36: Nordisk medlemstilbud Flott Norden-

Magasinet Norden nr. 1 - Forsiden - Foreningen Norden

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?