Last ned i fulltekst - SIFO

main question is whether description of particular societies is merely the means to
generalization, or whether description itself is the key task" (op.cit:1).
Spørsmålet om valid kunnskap knytter seg til det filosofiske spørsmålet; hva er sannhet ?
Betydningen av validitet blir i lærebokpresentasjoner vanligvis også knyttet opp til den
klassiske filosofiske sannhetserkjennelsen korrespondanseteori for sannhet . Et eksempel
på dette er korrelasjonskoeffisienter som påviser korrespondanse
14
mellom
undersøkelsesresultater og eksterne kriterier. Når det gjelder validering av kvalitative
forskningsfunn vil det, som Popper påpekte, skje en endring fra verifisering mot falsifisering
når man oppgir korrespondanseteorien for sannhet som grunnlag for en forståelse av
validitet. Validering innebærer da at man velger mellom konkurrerende og falsifiserbare
tolkninger, og en undersøkelse av alternative kunnskapsutsagns relative troverdighet. Ved
kvalitativ forskning fjerner man seg altså fra troen på kunnskapen som en avspeiling av
virkeligheten. Det vil si at en sosial virkelighetskonstruksjon med koherensteoretiske
kriterier kommer i forgrunnen. Videre blir det mindre interessant å legitimere kunnskap ved
å henvise til storslåtte systemer og metafortellinger (Kvale 1997).
Når den objektivistiske vitenskapens forestillinger om verifisering blir avvist må man altså
støtte seg til andre kunnskapsidealer og kvalitetskriterier. Husserl søkte å løse dette
problemet med sin teori om hvordan vi lever i en livsverden, som utgjøres av oss alle i
fellesskap (intersubjektiv). Verden har som livsverden allerede forut for all vitenskapelig-
heten de samme strukturer som de objektive vitenskapene (Luckmann 1990).
Intersubjektivitet er i det hele tatt et svært sentralt begrep når det gjelder vitenskapelige
vurderingskriterier innenfor den subjektivistiske tilnærmingsmåten.. Fortolkningen av
intersubjektivitet er imidlertid nokså forskjellig (f.eks. Husserl, Mead, Schütz, Gadamer,
Taylor, Wittgenstein, Foucault osv.). De kommer likevel frem til vi må forstå oss selv og
omgivelsene ut fra intersubjektive kontekster. En vanlig innvending mot dette
kunnskapssynet om et mangfold av forklaringsmodeller er at dette fører til relativisme; det
finnes ingen vurderingskriterer, og dermed blir ingen definisjoner eller tolkninger sannere
enn noen annen. Andre vil imidlertid hevde at det vil finnes dominerende definisjoner og
forståelsesformer. De dominerende oppfatningene kommer blant annet til uttrykk i
lovgivning, vitenskapelig og hverdagslig praksis (Fauske 1997). Selv om noen oppfatninger
dominerer betyr det ikke at de er de eneste riktige definisjonene og forståelsene. Dette er,