Last ned i fulltekst - SIFO
Last ned i fulltekst - SIFO
Last ned i fulltekst - SIFO
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
tilstrekkelighet. Slik jeg forstår Schütz er det absolutt ikke slik at forskeren skal overlate de<br />
vitenskapelige tolkningene og verifiseringen<br />
18<br />
av disse til sine aktører (feltet). Forskeren<br />
forplikter imidlertid å beskrive aktørens perspektiv så korrekt som mulig i sine<br />
vitenskapelige tolkninger. Selv om de vitenskapelige konstruksjoner må være konsistente<br />
med de hverdagslige konstruksjonene, er det også slik at de med nødvendighet både må<br />
adskille seg fra og erstatte konstruksjonene som finnes i den før-vitenskapelige<br />
erfaringsverden 12<br />
.<br />
Schütz sitt ideal om at de vitenskapelige tolkningene må være forståelige for aktørene selv,<br />
vil nok også kunne oppleves som truende for hvordan mye av samfunnforskningen<br />
presenteres. I mange tilfeller blir (samfunns-)vitenskapelige arbeider presentert på en måte<br />
som kan sies å være både fremmedgjørende og kamuflerende. Ved å nærme seg hverdags-<br />
språket og den virkelighetsforståelsen som eksisterer i den før-vitenskapelige erkjennelses-<br />
verden, blir det lettere å avsløre kvaliteten på forskerens arbeid. I følge Christie (1997) er en<br />
oversosialisert<br />
forskers språk nettopp et ypperlig middel for å kunne tilsløre kjedelig og<br />
dårlig forskning. Den virkelige gode samfunnsforsker trenger vi ikke å skjule seg bak et<br />
språk som ingen andre enn den lille krets av fagfeller<br />
(bedømmelseskomitéer o.l.) forstår.<br />
Den spennende og gode forskningen bygger på at forskeren er i stand til å bryte <strong>ned</strong> doxaen<br />
ved at han eller hun leser noe om et fenomen på en mer sensitiv og kreativ måte enn andre<br />
lesere. Christie (1997) mener, i likhet med Schütz, at det å presentere sin forskning på en<br />
mest mulig forståelig måte nettopp bør være et ideal. Den oversosialiserte forskers<br />
utspjåking<br />
med vitenskapelige ord bidrar ikke til annet enn å gjøre forskningen<br />
utilgjengelig. Det er derfor viktig at forskeren har et reflektert forhold til hvilke ord som<br />
brukes og hvem han eller hun ønsker å skrive for. De ordene forskeren velger blir nettopp<br />
bærere av det budskap og den meningen som forskeren vil gi videre til leseren.<br />
I denne sammenheng er det verdt å nevne at en del kritikere mener det er lite relevant å rette<br />
forskningen i så stor grad mot feltet som det aktørorienterte teoretikere forfekter; forskeren<br />
skal først og fremst kommunisere med sine fagfeller . Schütz benekter imidlertid ikke<br />
betydningen av forskerfellesskapet. Forskere vil alltid delta i et diskursunivers med sine<br />
12 Schütz nevner blant annet krav om at de vitenskapelige påstandene må være konsistente og forenlige, videre<br />
må vitenskapelig tenkning være direkte eller indirekte avledet av avprøvde iakttagelser, og til slutt kravet om<br />
størst mulig klarhet og presisjon i alle anvendte uttrykk og begreper. Summen av disse kravene er altså