Last ned i fulltekst - SIFO

More documents

Recommendations

Info

tilstrekkelighet. Slik jeg forstår Schütz er det absolutt ikke slik at forskeren skal overlate de vitenskapelige tolkningene og verifiseringen 18 av disse til sine aktører (feltet). Forskeren forplikter imidlertid å beskrive aktørens perspektiv så korrekt som mulig i sine vitenskapelige tolkninger. Selv om de vitenskapelige konstruksjoner må være konsistente med de hverdagslige konstruksjonene, er det også slik at de med nødvendighet både må adskille seg fra og erstatte konstruksjonene som finnes i den før-vitenskapelige erfaringsverden 12 . Schütz sitt ideal om at de vitenskapelige tolkningene må være forståelige for aktørene selv, vil nok også kunne oppleves som truende for hvordan mye av samfunnforskningen presenteres. I mange tilfeller blir (samfunns-)vitenskapelige arbeider presentert på en måte som kan sies å være både fremmedgjørende og kamuflerende. Ved å nærme seg hverdags- språket og den virkelighetsforståelsen som eksisterer i den før-vitenskapelige erkjennelses- verden, blir det lettere å avsløre kvaliteten på forskerens arbeid. I følge Christie (1997) er en oversosialisert forskers språk nettopp et ypperlig middel for å kunne tilsløre kjedelig og dårlig forskning. Den virkelige gode samfunnsforsker trenger vi ikke å skjule seg bak et språk som ingen andre enn den lille krets av fagfeller (bedømmelseskomitéer o.l.) forstår. Den spennende og gode forskningen bygger på at forskeren er i stand til å bryte <strong>ned</strong> doxaen ved at han eller hun leser noe om et fenomen på en mer sensitiv og kreativ måte enn andre lesere. Christie (1997) mener, i likhet med Schütz, at det å presentere sin forskning på en mest mulig forståelig måte nettopp bør være et ideal. Den oversosialiserte forskers utspjåking med vitenskapelige ord bidrar ikke til annet enn å gjøre forskningen utilgjengelig. Det er derfor viktig at forskeren har et reflektert forhold til hvilke ord som brukes og hvem han eller hun ønsker å skrive for. De ordene forskeren velger blir nettopp bærere av det budskap og den meningen som forskeren vil gi videre til leseren. I denne sammenheng er det verdt å nevne at en del kritikere mener det er lite relevant å rette forskningen i så stor grad mot feltet som det aktørorienterte teoretikere forfekter; forskeren skal først og fremst kommunisere med sine fagfeller . Schütz benekter imidlertid ikke betydningen av forskerfellesskapet. Forskere vil alltid delta i et diskursunivers med sine 12 Schütz nevner blant annet krav om at de vitenskapelige påstandene må være konsistente og forenlige, videre må vitenskapelig tenkning være direkte eller indirekte avledet av avprøvde iakttagelser, og til slutt kravet om størst mulig klarhet og presisjon i alle anvendte uttrykk og begreper. Summen av disse kravene er altså
samtidige ( konsociater ) forskere. I tillegg til dette diskursuniverset arver enhver forsker også et lager av anerkjente metoder og teknikker fra sine faglige forgjengere. ( ) Ethvert problem, der opstår på det videnskabelige område må have del i dette felts universelle stil og være forenligt med de forudkonstituerede problemer og ders løsning gennem deres accept eller forkastelse af dem (Schütz, 1975:98). og fruktbar tilnærming til sosiale fenomener. På sporet av den sosiale virkelighet Som det har kommet frem av denne redegjørelsen er den sosiale virkeligheten ikke bare noe som "er", men også noe som er "konstruert" i den betydning at det er et menneskeskapt produkt. Schütz (1975) har i sine teorier vist at det forskeren kaller for data i virkeligheten er konstruksjoner av andre folks konstruksjoner. Det å bygge på aktørens egne konstruksjoner er altså en del av den vitenskapelige analysen. Geertz (1973) hevder for eksempel at antropologi er 2. og 3. ordens tolkninger; "they are thus, fictions, in the sense that they are "something made", "something fashio<strong>ned</strong>" - the original meaning of fictio - not that they are false, unfactual, or merely "as if" thought experiments" (op.cit.:15). Denne tankegangen er kompleks. I følge Geertz (op.cit) vil for eksempel Levi-Strauss sine teorier kunne sees på som 4. ordens tolkninger. Videre vil heller ikke aktørens tolkninger bare være 1. ordens tolkninger, men også 2. ordens tolkninger i form av "native models" (op.cit). Ricoeur beskriver for eksempel hvordan menneskene bygger seg opp en "annen" fiktiv verden over den verden som ser ut som umiddelbart gitt gjennom myter, litteratur, kunst, film osv. Det er i følge Ricouer den andre verdenen som er menneskets egen virkelighet, en kulturell verden hvor språket 13 spiller en helt sentral rolle (Lübcke 1988, Ricoeur 1998). Menneskets virkelighet er i dette perspektivet altså en tolket virkelighet. Som nevnt var det i følge Schütz (1975) særdeles viktig at sosiologens tolkning av den sosiale virkeligheten var i samsvar med de tolkningene som ble dannet av mennesker i hverdagslivet. Den høyeste formen for virkelighet var nettopp hverdagslivet med alle dets trivialiteter - dette er den "viktige virkeligheten". Med dette kunnskapsidealet utfordret Schütz og hans meningsfeller den tradisjonelle oppfatningen om at vitenskapen står for den autorative fortolkningen av betingelsene som ligger til grunn for den vitenskapelige meningsprovinsens virkelighedsaccent (Schütz 1975). 13 Det finnes en rekke teoretikere som drøfter språkets betydning for vår virkelighetsforståelse. En viktig teoretiker i så henseende er den amerikanske språkfilosofen John R. Searle (1995). 19
Page 1 and 2: Annechen Bugge Paper levert ved for
Page 3 and 4: eskjeftige seg med subjektive menin
Page 5 and 6: de positivistiske vitenskapene og d
Page 7 and 8: verden, både de gyldige og de ugyl
Page 9 and 10: og erfaringer. Oppskriftskunnskap e
Page 11 and 12: samfunnsvitenskap og naturvitenskap
Page 13 and 14: Verifisering knyttes gjerne til de
Page 15 and 16: som vist, kontekstuelt, og vil av d
Page 17: eguleres og bestemmes av dens skape
Page 21 and 22: product of criminal policy. Crimina
Page 23: This document was created with Win2

Last ned i fulltekst - SIFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?