Last ned i fulltekst - SIFO

More documents

Recommendations

Info

metodologiske fremgangsmåter for å oppnå objektiv og verifiserbar viten om en subjektiv meningsstruktur. Et annet viktig poeng hos Schütz var at samfunnsforskeren måtte bygge sine konstruksjoner på de tolkninger som ble dannet at mennesker i hverdagslivet. Det var Max Weber som opprinnelig introduserte begrepet verstehen for sosiologien. Med dette begrepet ønsket han å poengtere at et viktig anliggende for sosiologien var å forstå hvilken mening (motiv) aktørene selv legger i sine handlinger. Weber problematiserte imidlertid ikke om aktørens forståelse atskiller seg fra sosiologens. Dette ble et viktig anliggende for Schütz. I hele sitt arbeide konsentrerte Schütz seg om strukturen i hverdagens commonsense-verden. På bakgrunn av disse arbeidene kom han også med en kritikk av den tradisjonelle kunnskapssosiologien, som han betegnet som en "feilbenevnt disiplin" (Schütz 1975). Hans to studenter Peter Berger og Thomas Luckmann (1996) videreførte på mange måter denne «omdefineringen» av kunnskapssosiologien. Etter deres oppfatning må kunnskapssosiologien være opptatt av «alt som er kunnskap i et samfunn», og ikke bare den vitenskapelige kunnskap. I likhet med Schütz mente de at det er av særlig betydning at kunnskapssosiologien fokuserer på menneskenes hverdagskunnskap. Det er bare en begrenset gruppe i samfunnet som bidrar til konstruksjonen av det vitenskapelige verdensbilde, mens alle på en eller annen måte har del i dets kunnskap. Det er hverdagslivets commonsense-kunnskap som skaper de betydningsstrukturer som ethvert samfunn bygger på. Deres analyser bygger for en stor del på Schütz sine arbeider 1 , og de nevner spesielt den betydningen han har hatt for deres kunnskapssosiologiske syn. Schütz sine arbeider har hatt en relativt liten innflytelse på moderne sosiologi, og det er særlig takket være hans arvtakere Berger og Luckmann at hans teorier i det hele tatt har blitt kjent (Ritzer 1992). På bakgrunn av de siste tiårenes tilbakegang for den positivistiske retningen innenfor sosiologien har man imidlertid sett en forskyvning mot filosofiske tenkemåter virkelighetskonstruksjon 2 blant annet i form av fenomenologiske beskrivelser av bevisstheten og sosial (Kvale 1997). Hvis det er slik at sosiologien først og fremst skal 1 De forsøkte imidlertid å utvide det fenomenologiske perspektivet ved å integrere flere teoretikere (bl.a. Freud, Weber, Marx, Durkheim, Mead). Det er imidlertid delte meninger om hvorvidt deres forsøk på syntese har lyktes (Ritzer 1992). 2 Den franske fenomenologen Merleau-Ponty (1994) blir ofte sett på som en av forløperne til postmoderne tenkning. Hans budskap er nettopp at kunnskap eksisterer i forholdet mellom aktørene og verden. I henhold til Merleau-Ponty var det viktig å beskrive aktørenes virkelighetskonstruksjoner så presist og fullstendig som mulig. Han vektla nettopp livsverdenens forrang; "all min kunnskap om verden, til og med den vitenskapelige, 2
eskjeftige seg med subjektive meningsstrukturer er det (som Schütz, Berger og Luckmann påpekte) relevant å stille spørsmålet om hvordan det er mulig å fatte subjektive meninger vitenskapelig. I det følgende vil jeg forsøke å besvare dette ved hjelp av en redegjørelsen av fenomenologisk teori og metode. Denne tradisjonen blir gjerne knyttet til det såkalte "sosiale-definisjonsparadigme" og betegnelser som "fortolkende sosiologi", "hverdagslivets sosiologi" og "sosial konstruktivisme". Jeg vil også forsøke å vise hvordan dette har vært et spenningsfelt innenfor sosiologien - et felt som skjuler mange viktige vitenskapsteoretiske spørsmål. Den fenomenologisk sosiologiens historiske og filosofiske røtter Schütz var først og fremst inspirert av den europeiske fenomenologi, og dets representant Edmund Husserl (1859-1938). Husserl var slått av hvordan vitenskapen i stigende grad var blitt abstrakt, og han savnet en gjengivelse av virkeligheten slik den kom til syne for hverdagsmennesket. Han mente at den umiddelbare anskuelse hadde noe innlysende ( evident ) ved seg, og dette ville han sette som forbilde for all sannhet (Østerberg 1982, Lübcke 1988). Østerberg definerer fenomenologi slik: ( ) en tankeretning som vil erstatte en formidlet kunnskap med en umiddelbar viten om det som gir seg til kjenne eller kommer til syne, dvs., med en anskuelse av fenomenene (op.cit.:43). Det er først i Husserls senere arbeider, Die Krisis der europäischen Wissenschaften und die transzendentale Phänomenologie (1936), at han kommer med en systematisk analyse av det viktige «livsverdensbegrepet» (før-vitenskapelig erkjennelsesverden) (Zahavi 1997). Dette begrepet har fått stor innflytelse på kultur- og samfunnsvitenskapen - også utenfor den fenomenologiske tradisjonen (Nørager 1985). Noen hevder at dette har ført til at begrepet har utviklet seg til å bli et innholdstomt motebegrep ("ubegrep") (Luckmann 1990).Vi kommer likevel ikke utenom at "oppdagelsen" av begrepet førte til en ny vitenskapsfilosofisk epoke (op.cit.). Husserl tar med livsverdensbegrepet utgangspunkt i enhvers umiddelbare opplevelser av verden, fremfor å beskrive den tenkende bevissthets (subjektets) møte med en gjenstand har jeg fått fra mitt eget særegne ståsted" (Kvale 1996:58). I det postmoderne perspektivet er nettopp sosiale fakta sosiale konstruksjoner som oppstår i speisifikt valgte teknologiske perspektiver på den sosiale verden. 3
Page 1: Annechen Bugge Paper levert ved for
Page 5 and 6: de positivistiske vitenskapene og d
Page 7 and 8: verden, både de gyldige og de ugyl
Page 9 and 10: og erfaringer. Oppskriftskunnskap e
Page 11 and 12: samfunnsvitenskap og naturvitenskap
Page 13 and 14: Verifisering knyttes gjerne til de
Page 15 and 16: som vist, kontekstuelt, og vil av d
Page 17 and 18: eguleres og bestemmes av dens skape
Page 19 and 20: samtidige ( konsociater ) forskere.
Page 21 and 22: product of criminal policy. Crimina
Page 23: This document was created with Win2

Last ned i fulltekst - SIFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?