Last ned i fulltekst - SIFO

More documents

Recommendations

Info

main question is whether description of particular societies is merely the means to generalization, or whether description itself is the key task" (op.cit:1). Spørsmålet om valid kunnskap knytter seg til det filosofiske spørsmålet; hva er sannhet ? Betydningen av validitet blir i lærebokpresentasjoner vanligvis også knyttet opp til den klassiske filosofiske sannhetserkjennelsen korrespondanseteori for sannhet . Et eksempel på dette er korrelasjonskoeffisienter som påviser korrespondanse 14 mellom undersøkelsesresultater og eksterne kriterier. Når det gjelder validering av kvalitative forskningsfunn vil det, som Popper påpekte, skje en endring fra verifisering mot falsifisering når man oppgir korrespondanseteorien for sannhet som grunnlag for en forståelse av validitet. Validering innebærer da at man velger mellom konkurrerende og falsifiserbare tolkninger, og en undersøkelse av alternative kunnskapsutsagns relative troverdighet. Ved kvalitativ forskning fjerner man seg altså fra troen på kunnskapen som en avspeiling av virkeligheten. Det vil si at en sosial virkelighetskonstruksjon med koherensteoretiske kriterier kommer i forgrunnen. Videre blir det mindre interessant å legitimere kunnskap ved å henvise til storslåtte systemer og metafortellinger (Kvale 1997). Når den objektivistiske vitenskapens forestillinger om verifisering blir avvist må man altså støtte seg til andre kunnskapsidealer og kvalitetskriterier. Husserl søkte å løse dette problemet med sin teori om hvordan vi lever i en livsverden, som utgjøres av oss alle i fellesskap (intersubjektiv). Verden har som livsverden allerede forut for all vitenskapelig- heten de samme strukturer som de objektive vitenskapene (Luckmann 1990). Intersubjektivitet er i det hele tatt et svært sentralt begrep når det gjelder vitenskapelige vurderingskriterier innenfor den subjektivistiske tilnærmingsmåten.. Fortolkningen av intersubjektivitet er imidlertid nokså forskjellig (f.eks. Husserl, Mead, Schütz, Gadamer, Taylor, Wittgenstein, Foucault osv.). De kommer likevel frem til vi må forstå oss selv og omgivelsene ut fra intersubjektive kontekster. En vanlig innvending mot dette kunnskapssynet om et mangfold av forklaringsmodeller er at dette fører til relativisme; det finnes ingen vurderingskriterer, og dermed blir ingen definisjoner eller tolkninger sannere enn noen annen. Andre vil imidlertid hevde at det vil finnes dominerende definisjoner og forståelsesformer. De dominerende oppfatningene kommer blant annet til uttrykk i lovgivning, vitenskapelig og hverdagslig praksis (Fauske 1997). Selv om noen oppfatninger dominerer betyr det ikke at de er de eneste riktige definisjonene og forståelsene. Dette er,
som vist, kontekstuelt, og vil av den grunn være knyttet til forskjellige paradigmer og sosiale diskurser. En sosiolog som har vært opptatt av hvordan enkelte tolkninger blir etablert som "mer sanne" er franskmannen Pierre Bourdieu (1984). I flere av sine arbeider drøfter han hvordan slike etablerte sannheter er noe som stadig må forsvares i den pågående samfunnskampen. Kritiske røster Den aktørorienterte fenomenologiske tilnærmingen innebærer altså en rekke utfordringer for de tradisjonelle oppfatningene omkring sannhet, kunnskap og vitenskapelighet . Under dette punktet vil jeg se nærmere på noen av de innvendingene som har vært reist mot aktørperspektivet. På bakgrunn av essayets begrensede omfang blir dette en relativt overfladisk gjennomgang. Blant de klassiske sosiologene, er det nok Emile Durkheim (1858-1917) som er mest avvisende til hverdagsforståelsen som utgangspunkt for vitenskapelig arbeide. Dette begrunner han med at hverdagslivet er preget av en mer eller mindre vag forståelse av fenomener. Dette drøfter han blant annet i åpningen av sitt klassiske verk «Selvmordet» fra 1897: «Ettersom ordet selvmord stadig blir brukt i dagligtalen, skulle man tro at alle kjenner betydningen av det og at en definisjon derfor er overflødig» (op.cit., 1981 s. 23). Durkheim avviser dette, og mener løsningen ligger i å undersøke alle fenomener som objekter (sosiale fakta). Disse sammenliknbare faktaene kan ikke analyseres på bakgrunn av vanlig hverdags- terminologi. Forskerens emne kan således ikke være fakta som svarer til hverdagens språk. Douglas (1971) hevder at faren ved den tilnærmingen Durkheim forfekter er; the fallacy of treating society as if it is somehow a seperate level of existences, outside of the hearts and minds of live-and-breathing human beings; and constitutes the most extreme form of the absolutist perspective on society (Douglas 1971:9). I følge Douglas blir mange makroanalytikere forført til å tro at de «harde faktaene» som reproduseres i sosialstatistikk o.l. kan sees som uavhengige av forståelsen som finnes i hverdagslivet. I Durkheims tilfelle er imidlertid hans sosialstatistikk nettopp basert på embetsmannens vurderinger 10 av hvilke «intensjoner» den involverte aktøren hadde. Douglas hevder i likhet med mange andre 10 Christie (1997) advarer mot arkivforskning (f.eks. lesing av kriminal- og sosialstatistikk). Det uheldige er at forskeren da kun leser myndighetenes lesemåte av et fenomen. På denne måten får man dårlig forståelse av handlingens mening for den handlende aktør. 15
Page 1 and 2: Annechen Bugge Paper levert ved for
Page 3 and 4: eskjeftige seg med subjektive menin
Page 5 and 6: de positivistiske vitenskapene og d
Page 7 and 8: verden, både de gyldige og de ugyl
Page 9 and 10: og erfaringer. Oppskriftskunnskap e
Page 11 and 12: samfunnsvitenskap og naturvitenskap
Page 13: Verifisering knyttes gjerne til de
Page 17 and 18: eguleres og bestemmes av dens skape
Page 19 and 20: samtidige ( konsociater ) forskere.
Page 21 and 22: product of criminal policy. Crimina
Page 23: This document was created with Win2

Last ned i fulltekst - SIFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?