Last ned i fulltekst - SIFO

More documents

Recommendations

Info

uten å vite hvordan den er produsert, og vi tar det for gitt at vi får kjøpt mat i morgen. Slike oppfatninger er en del av hverdagslivets logikk. Uttrykkene er gyldige selv om de ikke er frie for motsetninger. Det er nok sammenheng, klarhet og konsistens til å forstå og bli forstått. Vår hverdagskunnskap er gitt til oss i kulturelle og historiske former, som vi oppfatter som universelt gyldige, men vi oversetter og fortolker dem på bakgrunn av erfaringene i vårt eget liv. Denne formen for kunnskap omfatter mange forskjellige former for viten; tydelige og presise erfaringer er sammenblandet med vage fragmenter. Antagelser og fordommer krysser veldokumenterte kjensgjerninger, motiver, midler og mål såvel som årsaker og virkninger spennes sammen uten klar forståelse av deres virkelige forbindelser. I hverdagskunnskapens repertoar er det alle steder huller, utelatelser og avbrytelser. Den organiseres tilsynelatende gjennom vaner, regler og prinsipper, som vi regelmessig anvender med hell. Våre vaners opprinnelse er imidlertid nesten hinsides vår kontroll; de regler vi anvender, er tommelfingerregler, og deres gyldighet er aldri blitt verifisert. De prinsipper som vi går ut fra er delvis overtatt ukritisk fra våre sosialiseringsagenter fra tilfeldige, bestemte situasjoner i vårt eller andres liv. Det er ikke foretatt noen videre undersøkelser av disse tommelfingerreglenes konsistens. Det finnes altså ingen garantier for påliteligheten av alle disse antakelsene som styrer oss i vårt dagligliv. På den annen side er nettopp slike tommelfingerregler tilstrekkelige for mestringen av vårt dagligliv. Ettersom vi normalt ikke må reflektere for å tilfredsstille øyeblikkets krav. Vår primære oppgave er å «mestre», og ikke en «søken etter visshet». Vi er tilfredse hvis vi har en rimelig sjanse for å virkeliggjøre våre formål, og det tror vi at vi har så lenge vi benytter vaner, regler og prinsipper som tidligere har stått sin prøve, og som stadig står sin prøve. Vår hverdagskunnskap er altså ikke uten hypoteser, induksjoner og prediksjoner. De har imidlertid alle karakteren av å være tilnærmelsesvise og typiske (typifiseringer). Hverdagens kunnskapsideal er sannsynlighet, og ikke visshet. Vi sier ikke at våre prediksjoner har gått i oppfyllelse eller er blitt tilbakevist, eller at vår hypotese har stått sin prøve, men at vårt håp eller vår frykt for noe ikke var «velbegrunnet». De fleste av våre daglige rutiner har, i følge Schütz, mange likheter med hvordan kokeboken formidler oppskrifter. Våre rutiner følger «oppskrifter» som er avledet fra kulturelle vaner 7 Husserl henter idéer fra semantikken (meningsteori) i sin teori om intensjonalitet. Han innførte blant annet en tredeling mellom en akt, dens mening (noéma) og dens gjenstand (Føllesdal 1993). 8
og erfaringer. Oppskriftskunnskap er noe vi tilegner oss gjennom hele vårt liv. Kokebokens retningslinjer er alt vi har bruk for å lage en eplekake eller å klare livets rutinesaker. Når vi spiser kaken spør vi ikke om denne oppskriften var den mest hensiktsmessige sett fra et ernæringsmessig synspunkt, den raskeste eller den mest økonomiske; «vi spiser den og nyter den!». De fleste av våre daglige aktiviteter fra vi står opp til vi går til sengs er av den slags. De utføres ved å følge oppskrifter, som er redusert til automatiske vaner eller uanfektede banaliteter. Regelmessighet og sosialisering er viktige stikkord. Ethvert medlem som er født eller oppdratt i den bestemte gruppen ( inngruppen ), aksepterer kulturmønsterets ferdige standardiserte skjemaer ( oppskrifter ). Den kunnskap som knyttes til et bestemt kulturmønster (vaner, etiketter, moter, språk, redskaper, symboler, forventninger, normer, lover, sosiale institusjoner osv.) bærer sin evidens i seg selv. Disse pålitelige tolkningsoppskriftene av den sosiale verden hjelper hverdagsmennesket slik at de kan orientere seg i sitt naturlige og sosio-kulturelle miljø, samt å finne seg til rette i det (Schütz 1975). Den vitenskapelige verdenens virkelighet Vitenskapelig teoretisering er ikke ledet av slike praktiske formål som kjennetegner hverdagslivets verden. Den sikter ikke mot å beherske verden, men mot å iaktta og om mulig forstå den. Mange vil nok her innvende at beherskelse av verden nettopp er vitenskapens endelige mål; legevitenskapens bekjempelse av sykdom, rettsvitenskapens utøvelse av kontroll osv. I følge Schütz er selvfølgelig ønsket om å forbedre verden ett av menneskets sterkeste motiver til å beskjeftige seg med vitenskap, men hverken slike motiver eller anvendelsen av vitenskapens resultater til verdslige formål, er elementer i den vitenskapelige teoretiseringsprosess. Schütz sitt hovedproblem er å finne ut av hvorledes det blir mulig at alles livsverden kan gjøres til gjenstand for teoretiske betraktninger. Innenfor samfunnsvitenskapen vil man neppe være uenig om at dens gjenstand er menneskelig atferd, dens former, dens organisasjon og dens produkter. Det vil imidlertid være forskjellige meninger om hvorvidt denne atferden skal undersøkes på samme måte som naturvitenskapsmannen studerer sine gjenstander, eller om samfunnsviterens mål heller er å forklare den sosiale virkeligheten slik den oppleves av menneskene som lever sitt hverdagsliv i den sosiale verden. Schütz argumenterer for at en samfunnsvitenskapelig analyse som ønsker å fatte den sosiale virkeligheten, med nødvendighet, må referere til det 9
Page 1 and 2: Annechen Bugge Paper levert ved for
Page 3 and 4: eskjeftige seg med subjektive menin
Page 5 and 6: de positivistiske vitenskapene og d
Page 7: verden, både de gyldige og de ugyl
Page 11 and 12: samfunnsvitenskap og naturvitenskap
Page 13 and 14: Verifisering knyttes gjerne til de
Page 15 and 16: som vist, kontekstuelt, og vil av d
Page 17 and 18: eguleres og bestemmes av dens skape
Page 19 and 20: samtidige ( konsociater ) forskere.
Page 21 and 22: product of criminal policy. Crimina
Page 23: This document was created with Win2

Last ned i fulltekst - SIFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?