Last ned i fulltekst - SIFO

More documents

Recommendations

Info

virkeligheten. Det er nettopp på bakgrunn av dette synet at forskerens viktigste oppgave blir å lage gode og konkurransedyktige tolkninger av dette hverdagslivet (Geertz 1973, Schütz 1975). Avslutningsvis vil jeg kort si litt om hvordan dette synet kan knyttes til min egen forskning på det norske matvanemønsteret. En populær fremstilling av den sosiale virkeligheten er at "alt blir dårligere". Dette gjelder også den tradisjonelle forståelsen av det norske matvanemønsteret. Berger og Luckmann (1996) drøfter slike fremstillinger i lys av problemene omkring overføring av kulturelle mønstre både mellom generasjoner og kulturer. Et eksempel på det sistnevnte er innføringen av amerikanske spisevaner og matretter i Norge. Dette har gjerne blitt tolket av samtidens Kassandra'er (presse, opinionsledere, eksperter osv.) som at våre matvaner er i oppløsning ; den kokte poteten er på vei ut, vi sluker i oss American hamburgers og pizzaes! . På bakgrunn av slike utsagn konkluderes det gjerne med at norske matvaner har blitt dårligere. Dette er, slik jeg ser det, et uheldig utgangspunkt for et vitenskapelig arbeid. Jeg tror ikke det er mulig å kunne besvare denne type påstand vitenskapelig . For det første er det vanskelig å finne ut hva vi skal sammenligne med; i forhold til hva 20 har de norske matvanene blitt dårligere? For det annet er det vanskelig å velge ut matvanehandlinger som kan brukes som indikatorer på at matvanene faktisk har blitt dårligere. For å belyse påstander om en eventuell forringelse av norske matvaner kartlegges for eksempel hyppigheten av å hoppe over middagsmåltidet (MMI Spisefaktaundersøkelser). Hvilken mening har imidlertid denne handlingen ( å hoppe over middag ) for aktøren? Det sosiale liv er komplekst, og det er etter mitt skjønn svært usikkert om dårligere matvaner er den beste tolkningen ( nærmest sannheten ) av den økende tendensen til å hoppe over middag . Kriminologen Christie (1997) understreker betydningen av å ta på seg forskjellige briller i lesingen av det sosiale liv 14 . Ved å lese virkeligheten på en bestemt måte ("alt blir dårligere"), står vi i fare for å miste myriaden av alternative mulige meninger. Dette illustrerer han slik: Crime has no ontological reality. Crime is not the object but the 14 Pragmatismens grunnlegger C.S. Peirce (1839-1914) hevder at all kunnskap involverer bruk av tegn, tolkning og slutning. Det finnes alltid flere mulige alternativer å velge mellom, og alltid en mulighet for å gjøre feil. Vår kunnskap kommer derfor alltid til å være forsøksvis og provisorisk . Han avviser idéen om en fullt ut rasjonell og objektiv vitenskapelig metode. Den uryddige og personlige siden ved vitenskapen må hverken <strong>ned</strong>vurderes eller tilsløres. Peirces begrep abduksjon (lat. lede bort) handler nettopp om en mer kreativ måte å
product of criminal policy. Criminalisation is one of the many ways to construct social reality (op.cit.:10). Grunnen til at jeg nevner dette er nettopp for å poengtere at dårligere matvaner bare er en av mange mulige tolkninger når det gjelder utviklingen i det norske matvanemønsteret. Et bedre utgangspunkt for å forstå endringer i det norske matvanemønsteret kunne kanskje være: Hvorfor oppfattes kjøttkaker og poteter som en bedre middag enn hamburgere og pommes frites? . Denne type oppfatninger kan ikke bare forklares ut fra ernæringsmessige betraktninger. I den norske virkelighet gir kjøttkaker nettopp assosiasjoner til trygghet og god, gammeldags husmannskost , mens hamburgere gjerne vil assosieres med noe nytt og opprørsk . Den ene kaken av kjøtt vil høyst sannsynlig bli tolket som ordentlig middag , mens den andre snarere vil bli sett på som slurve-mat (fast food). Den meningen som vi legger i de to forskjellige kakene av kjøtt er altså sosial, det vil si at den bygger på sosial samhandling og erfaring fra våre medmennesker. Det er denne formen for kulturelle uttrykk som nettopp vil være viktige i forståelsen av matvaner som en meningsfull del av den sosial virkeligheten. Et lite sidespor En poets betraktninger om virkeligheten: "Si oss det" Alt er elektroner, sier de vise. Kraftfelt, hvirvlende atomkjerner i avsindige hastigheter i det fullstendig tomme rom. Da er det vi spør - hvor kommer så tannpinen fra eller gleden over den første softisen tidlig i mai? Si oss det. Rolf Jacobsen Litteratur tenke (vitenskapelig) på. Dette er, i tillegg til deduksjon og induksjon, også en måte å trekke slutninger på (Lübcke 1988). 21
Page 1 and 2: Annechen Bugge Paper levert ved for
Page 3 and 4: eskjeftige seg med subjektive menin
Page 5 and 6: de positivistiske vitenskapene og d
Page 7 and 8: verden, både de gyldige og de ugyl
Page 9 and 10: og erfaringer. Oppskriftskunnskap e
Page 11 and 12: samfunnsvitenskap og naturvitenskap
Page 13 and 14: Verifisering knyttes gjerne til de
Page 15 and 16: som vist, kontekstuelt, og vil av d
Page 17 and 18: eguleres og bestemmes av dens skape
Page 19: samtidige ( konsociater ) forskere.
Page 23: This document was created with Win2

Last ned i fulltekst - SIFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?