Importerte åkrer - Natur og Ungdom
Importerte åkrer - Natur og Ungdom
Importerte åkrer - Natur og Ungdom
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
IMPORTERTE<br />
ÅKRER<br />
ARTIKLER FOR EN NY LANDBRUKSPOLITIKK
Redaktører:<br />
Silje Wiik Nielsen <strong>og</strong> Øyvind Aukrust<br />
Redaksjonsgruppe:<br />
Malin Jacob, Mailiss Solheim, Irja Frydenlund,<br />
Svein Joar Husjord<br />
Bidragsytere:<br />
Camilla Sæbjørnsen, Siv Maren<br />
Sandnes, Thomas Cottis, Aksel Nærstad,<br />
Ole Jacob Christensen, Svenn Arne Lie,<br />
Bente Lorentzen, Erik Reinert, Øyvind<br />
Aukrust, Silje Wiik Nielsen<br />
Fot<strong>og</strong>rafi:<br />
Øystein Wangen, Øyvind Aukrust, Carl<br />
Fredrik Salicath, Flickr, Wikipedia<br />
Utgitt med støtte fra:<br />
Opplag:<br />
3000<br />
Trykk:<br />
Merkur Trykk<br />
Utgitt av <strong>Natur</strong> <strong>og</strong> <strong>Ungdom</strong> i 2012<br />
Artikkelsamlinga er lagd med økonomisk<br />
støtte fra Aktiv <strong>Ungdom</strong>, Utviklingsfondet,<br />
Norsk Landbrukssamvirke <strong>og</strong> Nettverk<br />
for GMO-fri mat <strong>og</strong> fôr.
Innhold<br />
Soya – industrilandbrukets motor<br />
Ole Jacob Christensen<br />
På naturens premisser<br />
Reportasje om bøndene Ole Jacob Chistensen <strong>og</strong> Yvonne Tonnaer, på<br />
småbruket Vikabråten i Valdres.<br />
Matsuverenitet – lokal makt over maten<br />
Camilla Sæbjørnsen<br />
Matsikkerhet i Malawi<br />
Reportasje fra modellbondeprosjektet i Malawi, hvor man arbeider for å<br />
gjøre landbruket mer produktivt.<br />
Rasjonelle strukturer?<br />
Svenn Arne Lie<br />
Hva er et solidarisk landbruk?<br />
Diskusjon mellom Helene Bank, med bakgrunn fra blant annet<br />
Utviklingsfondet, <strong>og</strong> Kaare Bilden i Kirkens Nødhjelp.<br />
Matkrise <strong>og</strong> norsk landbruk<br />
Aksel Nærstad<br />
Kast <strong>og</strong> bruk<br />
Vi møter Børge Roum, som lever godt på mat <strong>og</strong> ting andre har kasta.<br />
Drømmen om et småbruk<br />
Bente Lorentzen<br />
Mangfoldig mel<br />
Reportasje om bonden Johan Swärd, i Gran på Hadeland.<br />
Landbruk <strong>og</strong> klima<br />
Thomas Cottis<br />
Ingen teori uten praksis<br />
Silje Wiik Nielsen<br />
Genmodifisert mat<br />
Bell Batta Torheim<br />
Hvorfor blir ikke fattige land rike av å eksportere mat?<br />
Erik Reinert<br />
...............................................................................................................................06<br />
........................................................................................................................................................10<br />
.................................................................................................................14<br />
.........................................................................................................................................................18<br />
.........................................................................................................................................................24<br />
........................................................................................................................................28<br />
............................................................................................................................................36<br />
.............................................................................................................................................................................38<br />
..................................................................................................................................................42<br />
.......................................................................................................................................................................48<br />
.................................................................................................................................................................52<br />
.....................................................................................................................................................56<br />
................................................................................................................................................................60<br />
..................................................................................64
Norsk jordbruk<br />
– internasjonal<br />
solidaritet<br />
Matjorda <strong>og</strong> utmarksbeitene kan ikke flyttes. Jordbruket vil<br />
alltid måtte være basert på stedfaste naturressurser.<br />
EFFEKTIVISERINGEN KAN SKJE ved økt forbruk av fossil<br />
energi, <strong>og</strong> rovdrift på naturen, eller gjennom nye, bedre metoder<br />
som er basert på hvordan økosystemene fungerer. Arealbehovet kan<br />
vi enten fylle ved å hugge regnsk<strong>og</strong>, eller ved å ta i bruk norske naturressurser,<br />
for eksempel i utmarka.<br />
<strong>Natur</strong> <strong>og</strong> <strong>Ungdom</strong> mener at et spredt, mangfoldig jordbruk er en<br />
viktig del av løsninga på vår tids største utfordringer – sult, klimaendringer<br />
<strong>og</strong> tap av biol<strong>og</strong>isk mangfold. Å dyrke mat i Norge, basert på<br />
lokale ressurser, er solidarisk <strong>og</strong> miljøvennlig.<br />
Jordbrukspolitikken gjør imidlertid at vi blir stadig mer avhengige<br />
av kraftfôr som for en stor del består av korn <strong>og</strong> soya produsert i<br />
andre land. For verdens matforsyning <strong>og</strong> miljøet er det samme om<br />
vi importerer kylling eller kyllingfôr. Derfor har vi kalt artikkelsamlinga<br />
vår importerte <strong>åkrer</strong>. Vi har møtt bønder som prøver å drive<br />
et mest mulig miljøvennlig <strong>og</strong> lokalbasert landbruk. Årsaker <strong>og</strong> alternativer<br />
blir belyst i flere gode artikler, blant annet av statsviteren<br />
Svenn Arne Lie <strong>og</strong> bonden Ole Jacob Christensen.<br />
SELV OM DET vil måtte produseres mer mat i framtida, er dagens<br />
store problem hvordan den fordeles. De som sulter mangler stort sett<br />
penger til å kjøpe mat. Camilla Sæbjørnsen i Spire <strong>og</strong> Aksel Nærstad<br />
i Utviklingsfondet er blant de som har skrevet om hva som skal til for<br />
at maten blir fordelt bedre. Helene Bank <strong>og</strong> Kaare Bilden har diskutert<br />
internasjonal handelspolitikk.<br />
Vi blir flere mennesker, <strong>og</strong> de som nå er fattige vil etter hvert som<br />
velstanden vokser, ønske mer kjøtt på menyen. Derfor må jordbruket<br />
i verden produsere mer mat de neste tiårene. Men like viktig er det<br />
å se på hvordan maten blir utnytta. Enorme mengder mat blir kasta.<br />
Derfor har vi møtt Børge Roum, som lever godt på andres søppel.<br />
JORDBRUKET STÅR GLOBALT for<br />
omkring 13 prosent av klimagassutslippene.<br />
I Norge er andelen åtte prosent.<br />
Da sier det seg selv at jordbruket må ta<br />
sin del av ansvaret. Jordbruket er <strong>og</strong>så en<br />
av verdens største trusler mot naturen.<br />
Enorme regnsk<strong>og</strong>arealer hugges for å<br />
gjøre plass til plantasjer. Thomas Cottis<br />
– bonde <strong>og</strong> høgskolelektor, har skrevet<br />
om hvordan jordbruket kan bli mer<br />
miljøvennlig.<br />
DET TRENGS EN ny jordbrukspolitikk.<br />
Vi har ingen ferdigspikra løsning,<br />
her har vi samla noen gode innspill til<br />
debatten som trengs. Både landbruket,<br />
akademia, miljøbevegelsen <strong>og</strong> solidaritetsbevegelsen<br />
er representert.<br />
Artikkelsamlinga har blitt til ved hjelp<br />
av frivillig innsats. Takk til alle som har<br />
skrevet eller stilt opp i reportasjene. Takk<br />
til Malin Jacob, Mailiss Solheim, Irja<br />
Frydnelund <strong>og</strong> Svein Joar Husjord, som<br />
har vært i redaksjonsgruppa. Takk til<br />
<strong>Natur</strong> <strong>og</strong> <strong>Ungdom</strong>s jordbruksutvalg, <strong>og</strong><br />
alle andre som har bidratt med gode innspill.<br />
Takk til Utviklingsfondet, Nettverk<br />
for GMO-fri mat <strong>og</strong> fôr, Norsk Landbrukssamvirke<br />
<strong>og</strong> Aktiv <strong>Ungdom</strong>, for<br />
penger til trykking <strong>og</strong> lanseringsseminar.<br />
Øyvind Aukrust <strong>og</strong> Silje Wiik<br />
Nielsen, Redaktører<br />
0 5
0 6<br />
Soya – industrilandbr<br />
I 1950 produserte en norsk gjennomsnitts-ku 3000<br />
liter melk i året. 20 år senere var ytelsen steget til<br />
5000 liter. Fra 1980 til 2000 lå ytelsen på rundt 6000<br />
liter, <strong>og</strong> i dag er den på rundt 7000 liter. En lignende<br />
utvikling har vi sett i hele Europa. Hvordan har dette<br />
vært mulig?<br />
OLE JACOB CHRISTENSEN<br />
Ole Jacob Christensen er småbruker <strong>og</strong><br />
driver gården Vikabråten i Valdres. Han er <strong>og</strong>så<br />
medlem av internasjonalt utvalg hos Norsk<br />
Bonde- <strong>og</strong> Småbrukarlag.<br />
Avlsarbeid er naturligvis en forutsetning<br />
for denne utviklingen, men like viktig er<br />
det at dagens melkeku får helt andre typer<br />
fôr enn det man brukte for eksempel i 1950.<br />
50-tallskua, som kyr til alle tider, åt i hovedsak<br />
gress den fant på beite, eller i form av<br />
høy eller silofôr. Dagens ku kan ikke klare<br />
seg med slik fôring.<br />
40% av det kua eter er kraftfôr som består<br />
av korn <strong>og</strong> oljevekster. I utgangspunktet er<br />
ikke drøvtyggere skapt for å fordøye slikt fôr.<br />
Den viktigste grunnen til at menneskene<br />
gjennom årtusener har holdt kyr, sauer <strong>og</strong><br />
geiter, er at de kunne omsette gress <strong>og</strong> løv<br />
til menneskemat. De skulle ikke konkurrere<br />
med mennesket om matfatet.
ukets motor<br />
Soyabønner <strong>og</strong> soyaolje.<br />
FOTO: Flickr/Anthony Pang<br />
Mer mat til dyr<br />
Drøvtyggere som storfe <strong>og</strong> småfe har fire<br />
mager, mens gris <strong>og</strong> fjærfe bare har én. Gris<br />
<strong>og</strong> fjørfe har vært nyttige husdyr siden de<br />
kunne utnytte matavfallet fra husholdningene,<br />
<strong>og</strong> korn av dårlig kvalitet. I dag er <strong>og</strong>så<br />
disse husdyra blitt direkte konkurrenter med<br />
menneskene om maten.<br />
Totalt går 40% av verdens kornproduksjon<br />
<strong>og</strong> 75% av soyaproduksjonen til husdyrfôr.<br />
Kornet skaffer konsentrerte kalorier,<br />
mens soyaen skaffer protein. Økt bruk av<br />
slikt fôr holdes fram som en mulighet til å<br />
gjøre norsk landbruk billigere <strong>og</strong> mer effektivt.<br />
Ved å basere husdyrholdet på innkjøpt<br />
kraftfôr, løsriver man produksjonen fra ar-<br />
@<br />
Ensidige monokulturer er<br />
en trussel mot miljøet. Soyadyrkingen<br />
i Brasil <strong>og</strong> Argentina<br />
foregår i stor grad på nyvunnet<br />
land der det tidligere var<br />
regnsk<strong>og</strong> eller savanne.<br />
ealet. Det er arealet, slik det ligger spredt, ofte bratt <strong>og</strong> i dårlig klima,<br />
som gjør at det koster mer å produsere mat i Norge enn i mange andre<br />
land. Men driver vi da landbruk? Produserer vi fortsatt mat i Norge<br />
hvis dyra våre eter mer <strong>og</strong> mer importert fôr? Er det noen vits i å produsere<br />
egg, kjøtt <strong>og</strong> melk i Norge hvis dyra våre eter fôr fra Brasil?<br />
Problemstillingen er det samme for jordbruket i hele Europa, <strong>og</strong> i<br />
økende grad i Kina: Vi eksternaliserer - flytter ut, selve grunnlaget for<br />
matproduksjonen, samtidig som vi intensiverer produksjonen. Tilgangen<br />
på billig proteinråstoff er selve motoren i denne utviklingen,<br />
<strong>og</strong> den viktigste råvaren som gir billig <strong>og</strong> protein er soya. Uten soya<br />
hadde vi ikke kunnet tredoble kyllingproduksjonen i Norge på få tiår,<br />
<strong>og</strong> uten soya kunne ikke melkekyrne gitt 7000 liter melk.<br />
Økt importavhengighet<br />
Hva er så galt med soyaplanten? <strong>Natur</strong>ligvis ingen ting – det er den<br />
bruken vi gjør av den som er problematisk:<br />
Hverken Norge eller de fleste land i Europa kan dyrke soya. Den<br />
soyaen vi bruker i husdyrfôret må derfor importeres. I praksis betyr<br />
dette at vi svekker vår egen selvforsyning. Totalt er selvforsyningsgraden<br />
korrigert for importert fôr, senket til under 40% (36% i 2011),<br />
<strong>og</strong> for kjøtt ligger den på 70%, for egg på 55%, <strong>og</strong> for melkeprodukter<br />
på ca. 80%. Årlig økte kraftfôrforbruket med 5% fra 1999 til 2009, <strong>og</strong><br />
økningen har nesten utelukkende blitt dekket ved import. Det norske<br />
kornarealet går ned mens avlingene pr. dekar stagnerer, <strong>og</strong> produksjonen<br />
av norsk planteprotein synker.<br />
Alle partene på Stortinget forsikret i vår, både i forbindelse med behandlingen<br />
av Landbruksmeldingen <strong>og</strong> jordbruksoppgjøret, at de ønsket<br />
å øke norsk matproduksjon. Det er viktig å merke seg at hverken<br />
regjeringspartiene eller opposisjonspartiene forpliktet seg til at dette<br />
skulle skje basert på norske ressurser. Tvert imot: Fortsatt nedlegging<br />
av bruk <strong>og</strong> brakklegging av areal vil måtte føre til lavere norsk mat-<br />
forts.<br />
0 7
0 8<br />
produksjon <strong>og</strong> økt import av mat <strong>og</strong> fôr.<br />
Grunnen til at soya er blitt en nøkkelfaktor<br />
i industrialiseringen av verdens husdyrhold,<br />
er naturligvis at soyaprotein er<br />
billig, <strong>og</strong> det er billig fordi produksjonen<br />
er industriell. De store soyaplantasjene i<br />
Argentina, Brasil <strong>og</strong> USA er endeløse monokulturer,<br />
<strong>og</strong> verdens soyaproduksjon har<br />
eksplodert fra 50 millioner tonn i 1970 til<br />
over 200 millioner tonn i dag. Problemene<br />
knyttet til slike monokulturer er mange.<br />
– «Vi sluttet alle å produsere mais, solsikker<br />
<strong>og</strong> grønnsaker. Vi sluttet å drive vekselbruk.<br />
I realiteten gikk vi produsenter inn<br />
i en felle, <strong>og</strong> vi ser at jorda vår blir ødelagt»,<br />
forteller den argentinske bonden Hector<br />
Barcheta til jornalisten Marie-Monique<br />
Robin i filmen Le soja de la faim (http://<br />
www.mariemoniquerobin.com/crbst_24.<br />
html ). Barcheta setter her fingeren på flere<br />
av de negative sidene ved soyadyrkingen:<br />
Soya for eksport utkonkurrerer produksjon<br />
for lokale behov. 60% av jorda i Argentina<br />
brukes i dag til dyrking av soya! I Brasil<br />
er andelen 35%. Ensidig dyrking, altså<br />
uten vekstskifte, utarmer jorda.<br />
Et sårbart landbruk<br />
Derfor trengs det store mengder sprøytemidler.<br />
Fordi dyrkingsfeltene er store<br />
(stordriftsfordeler skal presse kostnadene<br />
ned), sprøytes det gjerne fra fly, noe<br />
som i mange tilfeller <strong>og</strong>så forurenser omkringliggende<br />
bebyggelse. Mye av sprøytemidlene<br />
forsvinner i vassdrag, <strong>og</strong> dosene<br />
må være høye på grunn av det lave presisjonsnivået.<br />
For å tilpasse produksjonen til industriell<br />
drift, er det utviklet en rekke genmodifiserte<br />
soyasorter. Ca. 70% av verdens soyaavlinger<br />
er genmodifiserte!<br />
Lite nyttig lokalt<br />
Soyadyrking for eksport gir få lokale ringvirkninger.<br />
Stordriftsmodellen med massiv<br />
bruk av sprøytemidler, genmodefiserte<br />
planter <strong>og</strong> maskiner, gjør at lite av fortjenesten<br />
blir igjen til lokale bønder. Stort sett<br />
dyrkes soya på store gods der arbeidskraften<br />
lønnes lavt <strong>og</strong> bare hyres inn i såings- <strong>og</strong><br />
@<br />
Men driver vi da fortsatt landbruk?<br />
Produserer vi fortsatt<br />
mat i Norge hvis dyra våre eter<br />
mer <strong>og</strong> mer importert fôr? Er<br />
det noen vits i å produsere egg,<br />
kjøtt <strong>og</strong> melk i Norge hvis dyra<br />
våre eter fôr fra Brasil?<br />
innhøstingssesongen. I Brasil regner man med at 1000 dekar soyaland<br />
bare gir to arbeidsplasser. I delstaten Mato Grosso der Norge<br />
henter sin soya, trengs det 2000 dekar soya for å gi en arbeidsplass,<br />
mens 150 dekar er nok til å fø en småbruker med familie ved allsidig<br />
drift. Soyaproduksjonen går inn i en jordbruksstruktur der 1%<br />
av bøndene eier 47% av jorda!<br />
Miljøproblemer<br />
Ensidige monokulturer er en trussel mot miljøet. Soyadyrkingen<br />
i Brasil <strong>og</strong> Argentina foregår i stor grad på nyvunnet land der<br />
det tidligere var regnsk<strong>og</strong> eller savanne (cerrado). Nydyrking er<br />
naturligvis ikke negativt i seg selv, men måten dette har foregått<br />
på – <strong>og</strong> som er er en forutsetning for industriell stordrift – har ført<br />
til utarming av det biol<strong>og</strong>iske mangfoldet både i jordbruket <strong>og</strong> i<br />
naturen rundt), <strong>og</strong> til store utslipp av klimagasser.<br />
I motsetning til hva man har trodd er både reduksjonen i biol<strong>og</strong>isk<br />
mangfold <strong>og</strong> utslippet av klimagasser like stort ved ryddig av<br />
savanne som av regnsk<strong>og</strong>. Totalt sett kommer nærmere 20% av de<br />
menneskeskapte klimagassene fra slik nydyrking. På lengre sikt vil<br />
store dyrkingsfelt ofte vise sterk nedgang i organisk materiale i jord<br />
<strong>og</strong> synkende fruktbarhet. Jorda vil tåle mindre tørke samtidig som<br />
avsk<strong>og</strong>ingen vil føre til mindre nedbør. Det er et paradoks at Norge<br />
på den ene siden bevilger milliarder til bevaring av regnsk<strong>og</strong>, mens<br />
vi øker importen av soya til husdyrfôr.<br />
70% av verdens soyaåkre er genmodifisert. Lokalt er dette et<br />
problem fordi genmodifiserte planter ofte er genmodifisert for å<br />
tåle mer sprøytemidler – hvis de ikke er modifisert for å lage giftstoffer<br />
selv! Bøndene kan miste retten til å bruke eget såfrø siden<br />
gm-frø er patentert. I USA <strong>og</strong> Canada kan derfor soyadyrkere ikke<br />
bruke såfrø av egen genmodifisert avling, mens både argentinsk <strong>og</strong><br />
brasiliansk rett har gitt bøndene medhold i rettsaker som det gigantiske<br />
genmodifiseringsselskapet Monsanto.<br />
For land som importerer soya, blir det vanskeligere <strong>og</strong> vanskeligere<br />
å sikre seg ren vare. Norge <strong>og</strong> EU har derfor bestemt at mat <strong>og</strong><br />
fôr som inneholder opp til 0,9 % genmodifisert materiale skal regnes<br />
som GMO-fritt – selv om det kan spores ved under 0,1%. Dette<br />
gjelder <strong>og</strong>så økol<strong>og</strong>isk landbruk. Verken EU eller Norge pålegger<br />
matindustrien å merke husdyrprodukter fra dyr som har spist genmodifisert<br />
fôr, men Frankrike har nylig åpnet for en frivillig merk-
ing av husdyrprodukter fra dyr som ikke<br />
har fått slikt fôr.<br />
Skal Norge <strong>og</strong>så i framtida ha et GMOfritt<br />
landbruk, tyder alt på at vi må fase<br />
ut bruken av soyaprotein i husdyrfôret. I<br />
praksis er dette bare mulig hvis vi stopper/<br />
reverserer arealnedgangen i norsk landbruk<br />
samt at vi tar mer av utmarka i bruk<br />
til beite. Ubenyttet utmarksbeite utgjør<br />
ca 2/3 av importert kraftfôr regnet som<br />
næringsverdi (fôrenheter). Totalt sett må<br />
vi derfor redusere kjøttforbruket vårt noe.<br />
Helsemessig vil dette være en fordel, ikke<br />
minst fordi husdyrprodukter produsert på<br />
beite har en bedre balanse mellom omega-3<br />
<strong>og</strong> omega-6-fettsyrer enn kjøtt <strong>og</strong><br />
melk produsert med mye kraftfôr.<br />
Lokalt forbruk<br />
Soyaplanten er så anvendelig at den er blitt<br />
for populær! Presset for å dyrke mer soya<br />
vil antagelig fortsette. Årlig øker Brasil sin<br />
soyaproduksjon med ni prosent. Ved siden<br />
av fôr til husdyr, kan soya brukes til energiproduksjon,<br />
<strong>og</strong> hvis man lykkes med<br />
genmodifisering; til fiskefôr. De fire første<br />
punktene er gode grunner for å motstå<br />
dette presset. I tillegg kommer at eksport<br />
av mat <strong>og</strong> fòrmidler innebærer en forflytning<br />
av næringsstoffer, altså et brudd i<br />
lokale økol<strong>og</strong>iske kretsløp. I hovedsak bør<br />
derfor fôr <strong>og</strong> mat forbrukes i nærheten av<br />
der de produseres, slik at avfallstoffene<br />
i møkk <strong>og</strong> kompost, kan føres tilbake til<br />
jorda.<br />
Verden vil dyrke soya i framtida – i store<br />
mengder. Og det trengs! Akkurat som vi<br />
vil dyrke, ris, hvete, bygg <strong>og</strong> poteter. Problemene<br />
oppstår på grunn av måten vi produserer<br />
på, måten vi bruker råvarene på<br />
(det går i gjennomsnitt 7 kalorier i form<br />
av planter til å produsere 1 kalori i form av<br />
kjøtt), reduksjonen i antall arter vi dyrker<br />
<strong>og</strong> måten vi fordeler mat <strong>og</strong> fôr på.<br />
Ole-Jacob Christensen,<br />
småbruker<br />
Soyaplante.<br />
FOTO: Wikipedia Commons<br />
0 9
1 0<br />
OLE JACOB CHRISTENSEN,<br />
driver småbruket Vikabråten i Valdres<br />
På naturens<br />
premisser<br />
– Det er ikke noe poeng for oss å drive mest mulig<br />
gammeldags. Man må ha en mekanisering som passer<br />
til arbeidet. Hadde vi hatt flere kyr ville vi <strong>og</strong>så skaffa<br />
oss melkemaskin, men med bare fire kyr fungerer det<br />
helt fint å melke for hånd, sier Ole Jacob Christensen.<br />
TEKST: Øyvind Aukrust<br />
Ole Jacob <strong>og</strong> Kona Yvonne Tonnaer<br />
driver småbruket Vikabråten i Valdres,<br />
med fem kyr, en arbeidshest <strong>og</strong> en katt.<br />
I tillegg er de i ferd med å bygge opp<br />
en solbærproduksjon, <strong>og</strong> de har frukt,<br />
bær <strong>og</strong> ved til eget forbruk. Melka blir<br />
til ost, <strong>og</strong> kjøttet blir til spekepølser.<br />
Alt selges direkte til forbruker. De<br />
driver økol<strong>og</strong>isk, uten kunstgjødsel<br />
<strong>og</strong> sprøytemidler. Behovet for fôr blir<br />
nesten dekka med gresset på småbruket<br />
<strong>og</strong> setra.<br />
Hesten gjør det meste av tungarbeidet,<br />
som å pløye <strong>og</strong> kjøre høy.<br />
Dermed klarer de seg <strong>og</strong>så uten traktor.<br />
Til det lille av arbeidet hvor en<br />
traktor er påkrevd, leier de inn naboen.<br />
– Vi trenger nesten ikke kjøpe fôr<br />
til dyra. Problemet på mange andre<br />
gårder, er at de har flere dyr i forhold<br />
til hva naturen rundt gården kan gi av<br />
for, sier han.<br />
Han mener det er et grunnleggende<br />
problem for landbruket at man har<br />
gjort seg stadig mer avhengig av investeringer.<br />
Produksjonen blir mer <strong>og</strong>
mer industriell. Dermed blir det dyrere å drive landbruk, <strong>og</strong> man<br />
må produsere mer for å dekke kostnadene. For å øke produksjonen<br />
brukes store mengder kunstgjødsel, sprøytemidler <strong>og</strong> importert<br />
kraftfôr. Norsk kjøttproduksjon blir stadig mer basert på landbruket<br />
i Brasil.<br />
Variert produksjon<br />
På Vikabråten prøver de så godt som mulig av det naturen lokalt<br />
kan tilby. Ole Jacob <strong>og</strong> Yvonne tok over gården i 1992. De hadde<br />
begge akademisk utdanning, men ønska å gjøre noe praktisk.<br />
Yvonne har utdannelse i pedag<strong>og</strong>ikk, <strong>og</strong> Ole Jacob har studert<br />
Idéhistorie, sosiol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> fransk.<br />
– Vi trives veldig godt med denne måten å leve på. Gården binder<br />
oss jo opp, men samtidig har vi en enorm frihet til å utforme<br />
vår egen arbeidshverdag. Vi slipper å måtte skufle oss ut med en<br />
bil hver morgen. Vi har nye utfordringer hver dag, <strong>og</strong> det er tilfredsstillende<br />
å skape noe håndfast. Det er interessant å drive jord-<br />
@<br />
Vi foredler alt selv. Det gir<br />
mye bedre inntekter enn om vi<br />
skulle levert til meieri <strong>og</strong> slakteri.<br />
Men det er mye arbeid,<br />
<strong>og</strong> gjør at vi vanskelig kan ha<br />
noen fast jobb ved siden av.<br />
bruk, forteller Yvonne.<br />
Utenom gårdsarbeidet arrangerer<br />
de blant annet franskkurs, <strong>og</strong> de har<br />
begge frivillige verv i Norsk Bonde-<br />
<strong>og</strong> Småbrukarlag. Gjennom Bonde-<br />
<strong>og</strong> Småbrukarlaget er Yvonne for<br />
tida med <strong>og</strong> lager en bok om kvinner<br />
i landbruket. Yvonne er leder for det<br />
internasjonale utvalget deres.<br />
Ved å lage egen ost <strong>og</strong> egne spekepølser<br />
får de en inntekt som gjør<br />
det mulig å ikke ha noen fast jobb ved<br />
siden av gården.<br />
– Vi foredler alt selv. Det gir mye<br />
bedre inntekter enn om vi skulle levere<br />
til meieri <strong>og</strong> slakteri. Men det er<br />
mye arbeid, som gjør at vi vanskelig<br />
kan ha noen fast jobb ved siden av.<br />
Inntektene er lave i forhold til hva<br />
man tjener i en nesten hvilken som<br />
helst annen jobb. Dermed blir dette<br />
for de spesielt interesserte, sier Ole<br />
Jacob.<br />
Stordriftsideol<strong>og</strong>i<br />
Når Ole Jacob <strong>og</strong> Yvonne driver et<br />
slikt landbruk som de gjør, er det på<br />
tross av landbrukspolitikken. Små<br />
gårder blir lagt ned, <strong>og</strong> de gårdene<br />
som er igjen blir stadig mer industrielle.<br />
– Hadde vi fulgt politikken, ville vi<br />
jo lagt ned for lenge siden. Produksjonstilskuddene<br />
har blitt dreid bort<br />
fra små bruk til de største. For å få<br />
støtte til å investere må man gjerne<br />
satse veldig stort, sier Ole Jacob.<br />
Som eksempel nevner han at Innovasjon<br />
Norge har nedre grenser for<br />
forts.<br />
1 1
1 2<br />
hvor mye investeringer de støtter kan<br />
koste. Grensene varierer fra fylke til<br />
fylke, men ligger ofte på flere hundre<br />
tusen. Dermed vil man for eksempel<br />
gjerne kunne få støtte til å bygge nytt<br />
fjøs for flere millioner, men ikke til å<br />
vedlikeholde det eksisterende.<br />
– Det er vanskelig å få støtte fra Innovasjon<br />
Norge til mindre prosjekter.<br />
Bøndene tar jo signalene, <strong>og</strong> planlegger<br />
med tanke på hva støtteordningene legger<br />
opp til. Dermed bygger man heller<br />
nytt enn å pusse opp en slitt bygning.<br />
– Kanskje kunne bøndene i stedet fått<br />
en bestemt sum til å investere når de<br />
overtar et bruk, som står i forhold til<br />
arealet, etter å ha lagt fram en driftsplan?<br />
Da hadde det vært større rom for<br />
at man kunne drive på en måte som er<br />
fornuftig ut fra forholdene. Det handler<br />
ikke om å være imot effektivisering <strong>og</strong><br />
modernisering, men at landbruket må<br />
stå i forhold til naturressursene. Innovasjon<br />
Norge har støtta kjempefjøs der<br />
det er meninga at kyrne skal gå inne<br />
hele året. Når det nå kommer et krav<br />
om at alle kyr skal luftes på sommeren,<br />
skaper det store problemer. Å få kyrne<br />
ut på beite er umulig, siden det ikke er<br />
store nok arealer rundt gårdene, sier<br />
Ole-Jacob.<br />
Når en bonde har tatt opp et millionlån<br />
trengs helt andre inntekter enn<br />
hva som er nødvendig på Vikabråten,<br />
for at det skal kunne nedbetales.<br />
– De som bygger store fjøs må få<br />
mest mulig ut av hver ku, sier Ole Jacob.<br />
- Siden korn <strong>og</strong> soya inneholder<br />
mer konsentrert energi enn gras, bruker<br />
de det i stedet. Dessuten bygges fjøs<br />
ofte for mange flere dyr enn det kan<br />
produseres fôr til lokalt. Dermed må<br />
man bruke større mengder kraftfôr.<br />
@<br />
De som bygger<br />
store fjøs må få<br />
mest mulig ut av<br />
hver ku.<br />
Trenger flere bønder<br />
Store deler av norsk landbruk består av små gårder, som har begrensa<br />
potensial for å effektiviseres, med mindre man øker forbruket<br />
av importert fôr. Ole Jacob mener at det ikke hadde fungert<br />
godt å drive Vikabråten mye større.<br />
– Det hjelper ikke oss om vi har ubegrensa melkekvoter. Det<br />
er uansett naturgrunnlaget som begrenser hvor mye vi kan produsere.<br />
Regjeringa har sagt at matproduksjonen skal økes i takt<br />
med befolkningsveksten. Skal det være mulig trengs det flere<br />
bønder.<br />
Han forklarer at når det gjelder å få mest mulig mat ut av naturressursene,<br />
kan landbruket like gjerne ha stordriftsulemper som<br />
stordriftsfordeler. Når han <strong>og</strong> Yvonne flytta til Vikabråten var det<br />
ingen som bodde på gården. Jordene var utleid til en nabo. Fordi<br />
en bonde vanskelig kan rekke over <strong>og</strong> vedlikeholde veldig store arealer,<br />
som er spredt på små lapper forskjellige steder, var produks-
jonen per areal lav.<br />
– Det var jo nesten ingen produksjon.<br />
Jorda ble hverken gjødsla eller kalka.<br />
Det gikk bare noen dyr på beite der en<br />
stund om sommeren.<br />
Han mener <strong>og</strong>så det er et problem at<br />
forskjellige typer produksjon blir sentralisert<br />
til forskjellige deler av landet.<br />
– Mange husdyrbønder blir ikke kvitt<br />
møkka si, siden arelene er for små. Samtidig<br />
pøser bøndene i kornregionene på<br />
med kunstgjødsel. Hvis samme bonde<br />
hadde produsert korn <strong>og</strong> hatt husdyr,<br />
ville det vært mye lettere å utnytte ressursene,<br />
sier Ole-Jacob.<br />
Når noen slutter kan det dessuten fort<br />
dra andre med seg.<br />
– Bøndene vil være i et fagmiljø <strong>og</strong> ha folk rundt seg. Når gårder<br />
legges ned <strong>og</strong> slås sammen, <strong>og</strong> det blir færre bønder, blir det <strong>og</strong>så<br />
mindre interessant å bo på bygda.<br />
Krever pågangsmot<br />
I sesongene med mest arbeid, har de folk på besøk, som er med <strong>og</strong><br />
jobber mot å få kost <strong>og</strong> losji.<br />
– Skal man drive slik som her er det nødvendig med stor pågangsmot,<br />
sier Yvonne. - Man må skaffe seg kunnskaper selv,<br />
gjennom for eksempel å møte gamle folk, jobbe på andre gårder<br />
<strong>og</strong> å gå på ystekurs.<br />
Man kan ikke ha penger som motivasjon.<br />
– Vi trives med dette, men man skal nok være litt spesielt interessert.<br />
Landbrukspolitikken kan ikke baseres på bøndenes idealisme,<br />
sier Ole Jacob.<br />
1 3
1 4<br />
Matsuverenitet – lokal<br />
Matsuverenitet betyr at hvert land skal ha rett til å<br />
produsere mat for egen befolkning, basert på sosialt <strong>og</strong><br />
økol<strong>og</strong>isk bærekraftig bruk av lokale ressurser.<br />
CAMILLA SÆBJØRNSEN<br />
Camilla Sæbjørnsen er med i Spires matutvalg<br />
<strong>og</strong> studerer på Universitetet for miljø <strong>og</strong><br />
biovitenskap i Ås<br />
Begrepet matsuverenitet ble lansert av La Via Campesina for<br />
snart ti år siden, som et alternativ til neoliberal politikk. La Via<br />
Campesina er et globalt nettverk av organisasjoner for småbønder<br />
som vil sette hensynet til matforsyning <strong>og</strong> miljø framfor snevre<br />
økonomiske hensyn.<br />
Dagens politikk prioriterer internasjonal<br />
handel. I stedet for å utslette sult, har<br />
denne politikken sørget for å styrke det<br />
industrialiserte landbruket. Ved siden av å<br />
flytte makten over maten fra forbrukere <strong>og</strong><br />
bønder, til internasjonale selskaper, har det<br />
ført til at mye av den kulturelle, genetiske<br />
<strong>og</strong> miljømessige arven er gått tapt.<br />
Matsikkerhet <strong>og</strong> matsuverenitet<br />
Matsikkerhet er en situasjon der alle mennesker<br />
til enhver tid har tilgang til sikker,<br />
næringsrik <strong>og</strong> kulturelt akseptabel mat, i<br />
store nok kvanta til at man kan leve et sunt<br />
<strong>og</strong> aktivt liv. Begrepet dekker imidlertid<br />
ikke temaer som hvor maten kommer fra,
makt over maten<br />
FOTO: Flickr<br />
hvem som produserer den eller under hvilke forhold maten er blitt<br />
dyrket. Her kommer matsuverenitet inn. Matsuverenitet konkretiserer<br />
hvordan matsikkerhet kan oppnås på en sosialt <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk<br />
bærekraftig måte.<br />
I dagens globale matregime er det i stor grad de tyngste økonomiske<br />
<strong>og</strong> politiske aktørene som sitter med makta. Uoversiktlige <strong>og</strong> store<br />
strukturer gjør medvirkning vanskelig for andre aktører. Matsuverenitet<br />
plasserer makta over maten der den hører hjemme – hos de som<br />
dyrker <strong>og</strong> spiser den.<br />
Utelukker ikke handel<br />
Matsuverenitet står ikke i motsetning til handel, men innebærer at<br />
folk <strong>og</strong> land må ha rom til å drive en politikk som sikrer deres egen<br />
befolkning mat, før de eksporterer mat. Matsuverenitet setter altså internasjonal<br />
handel i andre rekke, men gjør det ikke overflødig. En slik<br />
politisk tilnærming sikrer folk tilgang på mat, samtidig som handel<br />
sikrer et mangfold av varer å velge mellom. Det kan <strong>og</strong>så gi inntektsmuligheter<br />
der man på en bærekraftig måte kan produsere mer enn<br />
hva som er nødvendig til lokalt forbruk.<br />
Begrepet innebærer ingen rett til å subsidiere eksport. Eksportsubsidier;<br />
at rike land støtter overproduksjon av matvarer, <strong>og</strong> eksporterer<br />
dem til under den prisen andre land selv kan produsere for, fører til<br />
store problemer, både økonomisk <strong>og</strong> miljømessig. Det er mange eksempler<br />
på at billig, subsidiert mat fra USA <strong>og</strong> EU har ødelagt lokalt<br />
landbruk i fattige land. Dermed mister bøndene <strong>og</strong> de som jobber i<br />
foredlingsindustrien levebrødet sitt. Dessuten fører industriland-<br />
@<br />
Matsuverenitet står<br />
ikke i motsetning<br />
til handel, men innebærer<br />
at folk <strong>og</strong><br />
land må ha rom til<br />
å drive en politikk<br />
som sikrer deres<br />
egen befolkning<br />
mat, før de eksporterer<br />
mat. Matsuverenitet<br />
setter altså<br />
internasjonal handel<br />
i andre rekke,<br />
men gjør det ikke<br />
overflødig.<br />
bruket, som gjør en slik storstilt eksport<br />
mulig, til omfattende miljøproblemer.<br />
Hvis matsuverenitet hadde utviklet<br />
seg til å bli et globalt prinsipp, ville utviklingsland<br />
kunne eksportere til verdensmarkedet<br />
under rettferdige forhold,<br />
fordi eksportsubsidiene hadde opphørt.<br />
Et lokalt tilpassa jordbruk<br />
En av hovedtankene bak matsuverenitet<br />
er at jordbruket best mulig skal kunne<br />
tilpasses lokale forhold. Den strukturelle<br />
utviklingen i jordbruket henger sammen<br />
med en økonomisk stordriftsl<strong>og</strong>ikk som<br />
følger av at landbruket blir underordnet<br />
den globale storkapitalen. Endringen i<br />
maktkonsentrasjon <strong>og</strong> fokus som følger<br />
av matsuverenitet, gjør det mulig med et<br />
større mangfold.<br />
forts.<br />
1 5
1 6<br />
Overdreven industrialisering i landbruket har gått på bekostning<br />
av miljø <strong>og</strong> matsikkerhet. Enorme monokulturer er sårbare overfor<br />
skadedyr <strong>og</strong> insekter, <strong>og</strong> krever dermed omfattende bruk av<br />
sprøytemidler. De stiller krav om kjøring over store områder med<br />
tunge maskiner, <strong>og</strong> er mer avhengig av kunstgjødsel enn mindre<br />
gårder, der man dyrker flere arter <strong>og</strong> sorter.<br />
I tusenvis av år har landbruket produsert mat ved bruk av lokale,<br />
fornybare ressurser. Dagens industrilandbruk er fullstendig avhengig<br />
av maskiner, kunstgjødsel, drivstoff <strong>og</strong> sprøytemidler, som består av,<br />
eller produseres ved hjelp av, fossil energi.<br />
Avsk<strong>og</strong>ing står for en betydelig andel av verdens klimagassutslipp.<br />
Det skyldes at jordbruksområder blir utvida for at man skal kunne<br />
produsere mer kjøtt <strong>og</strong> biodrivstoff. Landbruk er i dag den viktigste<br />
årsaken til avsk<strong>og</strong>ing globalt.<br />
Skal det kunne produseres nok mat, på en måte som er miljøvennlig<br />
<strong>og</strong> basert på lokale ressurser, er matsuverenitet en forutsetning.<br />
Land, lokalsamfunn <strong>og</strong> bønder må få ta i bruk de virkemidlene de<br />
trenger for å kunne nyttiggjøre seg metoder som fungerer lokalt, <strong>og</strong><br />
drive i en skala tilpasset lokale forhold. Disse metodene kan ikke<br />
nødvendigvis konkurrere mot en global økonomi med frihandel.<br />
Matsuverenitet på lokalt <strong>og</strong> globalt nivå<br />
I dagens mediebilde er det ofte diskusjoner rundt norsk landbruk.<br />
Hvilken retning vi burde fokusere på; store versus mindre bruk, konvensjonelt<br />
versus økol<strong>og</strong>isk landbruk. Hvilken plass har matsuverenitet<br />
i denne diskusjonen?<br />
På starten av 1990-tallet, etter kommunismens fall <strong>og</strong> Sovjets tilbakegang,<br />
kom Cuba i en politisk situasjon der de mistet over 70<br />
% av all importen av kunstgjødsel <strong>og</strong> sprøytemidler. Cuba ble nødt<br />
FOTO: Braden Gunem / Flickr<br />
til å tenke nytt innen landbruk. De samlet<br />
sammen bønder med landbruksbakgrunn<br />
<strong>og</strong> mobiliserte enorm landbrukskunnskap<br />
for å finne ut hvordan de skulle fø sitt<br />
eget folk. Fordi fremtiden var uviss, var de<br />
helt avhengige av å bruke naturressursene<br />
sine på en bærekraftig måte. Omfattende<br />
kunnskap ble overført mellom bøndene,<br />
<strong>og</strong> matproduksjonen økte. Dette har gjort<br />
Cuba til et godt eksempel på matsuverenitet<br />
i praksis.<br />
Kompensert for kraftfôret som importeres,<br />
er Norge 40 prosent selvforsynt med<br />
mat. I dag har vi kjøpekraften til å importere<br />
mat hvis vi ikke klarer å produsere nok selv,<br />
<strong>og</strong> har dermed ingen problemer med å oppfylle<br />
kravet til matsikkerhet for egen befolkning.<br />
Hvordan vi driver vårt eget jordbruk<br />
påvirker imidlertid andre lands evne<br />
til å gjøre det samme. Hvis Norge etterspør<br />
soyaolje fra Brasil, vil monokulturene forbli<br />
slik de er i dag. Vi kan kontrollere egen matforsyning<br />
ved å produsere mer av maten i<br />
Norge basert på egne ressurser.<br />
Hvert år importerer vi 800 000 tonn<br />
kraftfôr som legger beslag på 2,5 millioner<br />
dekar jord i utlandet. Tall fra Norsk Institutt<br />
for landbruksøkonomisk forskning viser at<br />
Norge historisk sett aldri har hatt så lave
tall som 1,75 dekar fulldyrka areal per innbygger.<br />
Er det forsvarlig av Norge å øke<br />
importen samtidig som det norske jordbruksarealet<br />
går ned? Food and Agriculture<br />
Organization (FAO) i FN sier vi må øke<br />
produksjonen av mat for å fø fremtidens<br />
befolkning.<br />
I Norge kan vi utnytte utmarksbeitene<br />
bedre <strong>og</strong> skape en mer bærekraftig produksjon.<br />
I utviklingsland vil en økt satsning <strong>og</strong><br />
tilrettelegging for bærekraftig, småskala<br />
jordbruksdrift kunne øke produksjonen av<br />
mat, <strong>og</strong> løfte flere millioner ut av fattigdom<br />
<strong>og</strong> sult. Tall fra Utviklingsfondet viser at 70<br />
% av verdens matvareproduksjon kommer<br />
fra bønder med under 2 hektar med land<br />
<strong>og</strong> disse gårdene produserer mer mat per<br />
hektar enn industrialisert jordbruk.<br />
I matsuverenitetsprinsippet erkjenner<br />
man verdien som ligger i lokalkunnskapen<br />
bønder besitter. Den tradisjonelle kunnskapen<br />
gir viktig innsikt hvordan man kan<br />
drive et fremtidsrettet jordbruk. Gjennom<br />
generasjoner har småbønder utviklet ulike<br />
arter som er tilpasset det lokale klimaet<br />
<strong>og</strong> de bruker frøene de selv produserer.<br />
I industrielt landbruk mister man denne<br />
lokalkunnskapen fordi målet er en stor<br />
produksjon med effektive frø, som nettopp<br />
på grunn av effektivisering utvikles i laboratorier.<br />
Internasjonale avtaler må sikre et<br />
marked for matvarer som er rettferdige <strong>og</strong><br />
fremmer miljøansvar.<br />
@<br />
I matsuverenitetsprinsippet<br />
erkjenner man verdien som<br />
ligger i lokalkunnskapen<br />
bønder besitter.<br />
Den tradisjonelle kunnskapen<br />
gir viktig innsikt hvordan<br />
man kan drive et fremtidsrettet<br />
jordbruk.<br />
Retten til mat<br />
Retten til mat er en rett til å få realisert matsikkerhet, <strong>og</strong> befestes<br />
gjennom menneskerettigheter. Mens Retten til Mat (RtF) er underlagt<br />
internasjonale lover, har matsuverenitet oppstått grunnet politisk<br />
vilje til forandring i den politiske organisasjonen La Via Campesina.<br />
FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier De Schutter, har<br />
sagt at ”matsuverenitet bør betraktes som en alternativ modell for<br />
landbruk <strong>og</strong> handel med landbruksprodukter, for å oppfylle statens<br />
forpliktelser til å respektere, beskytte <strong>og</strong> oppfylle retten til mat”.<br />
Selv om retten til mat er en menneskerett, sulter 800 millioner<br />
mennesker, <strong>og</strong> hver dag dør 24 000 av sult eller sykdommer. 75<br />
prosent av menneskene som sulter lever i land med matoverskudd.<br />
Mer enn en milliard mennesker har ikke tilgang på rent vann.<br />
Det er mulig å overvinne verdens sultproblemer. I dag har verden<br />
nok mat – problemet er at den ikke blir fordelt til alle. I fremtiden<br />
kan problemet bli mer uhåndterlig: Økt befolkning <strong>og</strong> synkende<br />
matproduksjon kan føre til at sultproblemene ikke skyldes skjev<br />
fordeling, men <strong>og</strong>så mangel på mat. Dette gjør det bare viktigere å<br />
ha et spredt, mangfoldig landbruk over hele verden, basert på lokale<br />
ressurser.<br />
1 7
1 8<br />
MODELLBØNDER i MALAWI,<br />
arbeider for å gjøre landbruket mer produktivt.<br />
Matsikkerhet<br />
i Malawi<br />
Malawi er et av verdens fattigste land <strong>og</strong> av de tettest<br />
befolkede i Afrika. Landskapet er grønt <strong>og</strong> tilsynelatende<br />
frodig, men under jordskorpa er jorda utpint <strong>og</strong> Malawi<br />
sliter med matsikkerheten.<br />
TEKST: Siv Helen Strømland<br />
Malika holder fram eksempelet på en<br />
mais som ikke har fått nok vann <strong>og</strong><br />
næring. Dette er hva mange bønder<br />
opplever.<br />
Matsikkerhet har man når all mennesker<br />
til enhver tid har tilgang til nok,<br />
trygg <strong>og</strong> sosialt akseptabel mat. Når<br />
dette oppnås uten å skade miljøet har<br />
man sikret bærekraftig matsikkerhet.<br />
Matproduksjonen i Malawi må økes,<br />
men like viktig er det at alle sikres tilgang<br />
på det som produseres. Med riktige<br />
løsninger kan matsikkerheten ivaretas,<br />
med et miljøvennlig landbruk,<br />
basert på lokale naturressurser.<br />
Gjennom modellbondeprosjektene<br />
til Utviklingsfondet, sprer småbønder<br />
kunnskap til andre småbønder om hvordan<br />
man kan skape et robust, miljøvennlig<br />
landbruk basert på lokale ressurser.<br />
Prosjektet står i motsetning til andre<br />
prosjekter, hvor man har satsa<br />
på industrialisering med innkjøpte<br />
innsatsfaktorer, som kunstgjødsel <strong>og</strong><br />
sprøytemidler. Ved siden av å være<br />
miljøvennlig, bidrar de lokalbaserte<br />
driftsmåtene til å gjøre bøndene økonomisk<br />
uavhengige.<br />
Dyrker mat, men sulter likevel<br />
Som i mange andre utviklingsland
Fatima Chumayenda <strong>og</strong> modellbondekollega<br />
Margerita Niccolas viser frem<br />
Afrikansk potet i demonstrasjonsåkeren.<br />
er det ikke mangel på matprodusenter i Malawi. Over 80% av<br />
landets befolkning er tilknyttet jordbruket. Av dem er de fleste, ca<br />
85%, såkalte småbønder som driver selvforsyningsjordbruk. Men<br />
selv om de har åkeren rett utenfor døra, mangler de likevel mat.<br />
– Enkelt forklart har det ikke regnet når det skulle i år, forteller<br />
Milika om hvorfor matsituasjonen igjen ser ut til å bli kritisk for<br />
mange småbønder.<br />
Hun <strong>og</strong> mannen, Walter, har gjort<br />
bønder av seg etter at de gikk av med<br />
pensjon. Nå sitter de i skyggen av store<br />
trær på gården sin i Nkatha bay noen<br />
steinkast fra malawisjøen. Selv om de<br />
forts.<br />
1 9
2 0<br />
har det komfortabelt nok, møter Milika<br />
daglig mange bønder i lokalmiljøet som<br />
sliter med å få endene til å møtes.<br />
– Folk her er fattige. De har for eksempel<br />
ikke råd til å kjøpe frø av god<br />
kvalitet. Med det lille regnet vi har hatt i<br />
år er det mange som ikke får noe fart på<br />
avlingene sine hvis de ikke har kunnskap<br />
<strong>og</strong> kontakter. Da ender de opp sultne.<br />
Sånn er det bare, forteller Walter.<br />
De aller fleste bøndene i Malawi er<br />
prisgitt at regnet kommer til rett tid, skal<br />
de få mat. Regntiden varer normalt fra<br />
november til april, men endringer i klima<br />
har gjort det vanskeligere å planlegge.<br />
Bøndene har få alternative inntekstkilder<br />
så når avlingene svikter, har de færreste<br />
råd til å kjøpe den maten de trenger.<br />
Mange familier har ikke nok mat fra de-<br />
sember til mars.<br />
Deler ut frø <strong>og</strong> kunstgjødsel<br />
Malawis landbrukspolitikk fokuserer på å øke maisproduksjonen,<br />
med mål om å bli helt selvforsynt med mais. Myndighetene<br />
har satt i gang flere prosjekter for å effektivisere landbruket <strong>og</strong><br />
bedre matsikkerheten. Et felles virkemiddel i disse pr<strong>og</strong>rammene<br />
er subsidiering av såkalte innsatsvarer til landbruket, spesielt<br />
maisfrø <strong>og</strong> kunstgjødsel. Subsidiene har ført til bedre nasjonal<br />
matsikkerhet på på kort sikt, men distribusjon ut til den enkelte<br />
familie er vanskelig <strong>og</strong> matusikkerheten er fremdeles stor.<br />
Det meste av den dyrkbare jorda i Malawi har blitt mindre<br />
fruktbar på grunn av feil dyrkningsmetoder <strong>og</strong> overforbruk av<br />
kunstgjødsel. I tilegg er prisen på kunstgjødsel, som kreves i<br />
store mengder for å dyrke maisen, nesten fordoblet på få år.<br />
– Det kan bli et stort økonomisk problem for bøndene å være<br />
avhengig av kunstgjødsel. Selv om noen får gratis gjennom statens<br />
pr<strong>og</strong>ram, får de ofte ikke nok, <strong>og</strong> kanskje ikke i det hele tatt<br />
neste år. Da må de kjøpe selv, noe de i utgangspunktet ikke har
åd til, forteller Milika.<br />
Slik blir bøndene fanget i en ond sirkel hvor de må bruke<br />
kunstgjødsel de egentlig ikke har råd til for å få mat på kort sikt,<br />
<strong>og</strong> forblir fullstendig avhengige av lite bærekraftige subsidier på<br />
lengre sikt.<br />
Forbilledlige bønder<br />
Milika er en av mange modellbønder i pr<strong>og</strong>rammet som Utviklingsfondets<br />
støtter i Malawi. Konseptet er ganske enkelt:<br />
Bruke lokale ressurser for å skape lokal utvikling.<br />
Bønder er ofte mer reserverte mot å lære fra såkalte tekniske<br />
eksperter som kommer utenfra. Modellbondeprosjektene bruker<br />
spesielt endringsvillige <strong>og</strong> engasjerte bønder som har fått opplæring<br />
i, <strong>og</strong> selv bruker, bærekraftige landbruksmetoder for å<br />
spre budskapet til andre bønder. De nye metodene som spres,<br />
bygger i stor grad på tradisjonell kunnskap som nyttes mer effektivt<br />
ved å settes i system <strong>og</strong> kombineres med nyere teknikker.<br />
Det overordnede målet for modellbondekonseptet er å bedre<br />
matsikkerhet <strong>og</strong> levekår på landsbygda. Konseptet har blitt<br />
@<br />
Matproduksjonen<br />
i Malawi må økes,<br />
men like viktig er<br />
det at alle sikres<br />
tilgang på det som<br />
produseres.<br />
tatt opp av landbruksdepartementet i<br />
Malawi som en nasjonal strategi. Det<br />
er Mahara Nyirenda, Utviklingsfondets<br />
landbruksekspert ved Malawikontoret,<br />
glad for.<br />
– Med klimaendringer som påvirker<br />
landbruket på alle måter, er innføring<br />
av moderne landbruksteknikker den eneste<br />
løsningen. Denne typen kunnskap<br />
må spres, sier Mahara Nyirenda.<br />
– Det er her modellbøndene kommer<br />
inn i bildet. Det er de som er nøkkelen<br />
til å nå ut til bøndene som skal bidra til<br />
faktisk endring.<br />
Gamle planter gjenoppstår<br />
I landsbyen Kayandole, en times kjøretur<br />
fra hovedstaden Lilongwe, står en<br />
gruppe modellbønder ved en åker som<br />
ser ut som et stort lappeteppe. Det er her<br />
bønder fra området kommer for å se <strong>og</strong><br />
lære nye teknikker. Og ikke minst for å<br />
få inspirasjon <strong>og</strong> kunnskap til å dyrke<br />
andre ting enn bare mais. Mange planter<br />
som ble dyrket tidligere, har gjennom<br />
årene blitt fortrengt til fordel for mais.<br />
Men stadig flere bønder ser fordelen<br />
med å dyrke en kombinasjon av ulike<br />
matplanter. Både for å være mindre<br />
avhengige av èn plante om den slår feil<br />
<strong>og</strong> for å variere kosten.<br />
– Bøndene vil gjerne lære å dyrke flere<br />
typer planter i åkeren sin. De er ikke motvillige<br />
i det hele tatt, forteller Chrisse Kayola<br />
mens hun viser fram planten Bambara.<br />
Denne planten, en type nøtt, er det mange<br />
bønder som vil begynne å dyrke fordi den<br />
viser seg å stå godt i mot råte.<br />
forts.<br />
2 1
2 2<br />
–Bøndene blir spesielt mottagelige<br />
for nye teknikker <strong>og</strong> planter når de får<br />
se med egne øyne at det gror bra, <strong>og</strong><br />
merker på kroppen at de får mer energi<br />
av å spise mer variert. Mange ser seg om<br />
etter andre ting de kan dyrke i stedet for<br />
tobakk, legger hun til.<br />
Tobakk er en viktig salgsvare for malawiske<br />
bønder <strong>og</strong> Malawis viktigste<br />
eksportvare. Når det internasjonale tobakksmarkedet<br />
svinger, slik det har gjort<br />
de senere år, kjenner mange bønder det<br />
i magen. Får man ikke solgt tobakken,<br />
kan man ikke spise den. Derfor er det en<br />
fordel å finne andre potensielle salgsvarer,<br />
som frukt, nøtter, bønner <strong>og</strong> krydder.<br />
Grupper av mais<br />
Mais er fremdeles den viktigste matplanten,<br />
men det finnes flere ulike måter<br />
å dyrke den på. Å plante mais i grupper<br />
på 4-5 planter i små groper med litt mellomrom<br />
i stedet for på rekke <strong>og</strong> rad som er<br />
mest vanlig, er noe som fungerer godt særlig<br />
i kombinasjon med husdyrgjødsel. Å<br />
dyrke mais i slike små grupper gir høyere<br />
avling på små arealer. Det er et viktig salgsargument<br />
for bøndene som gjerne kun har<br />
en liten flekk å dyrke mat på.<br />
Piano Guideon har plantet bønner i<br />
Chrisse Kayaloa forteller om Bambara<br />
som mange bønder nå vil dyrke for å<br />
spide selg eller selge videre.<br />
gropene mellom maisplantene i demonstrasjonsåkeren sin. Han<br />
er modellbonde på fjerde året <strong>og</strong> jobber aktivt med å spre denne<br />
metoden for maisplanting <strong>og</strong> samplanting (plante flere ulike vekster<br />
sammen). Han forklarer at det særlig er det uforutsigbare<br />
regnmønsteret som følge av klimaendringene, som gjør denne
metoden å foretrekke. I kombinasjon<br />
med husdyrgjødsel holdes fuktigheten<br />
lenger i jorda <strong>og</strong> avlingene blir gode uten<br />
bruk av kunstgjødsel. Ved tilførsel av<br />
kompost eller husdyrgjødsel vil en bygge<br />
opp humus i jorda - et lag av organisk<br />
materiale, som vil ha evnen til å holde på<br />
vann <strong>og</strong> næringsstoffer.<br />
– Jeg brukte kunstgjødsel i min egen<br />
åker før, men nå bruker jeg bare naturlig<br />
gjødsel, sier Piano.<br />
– Og det har faktisk gitt meg bedre<br />
avling!<br />
Magisk møkk<br />
Fatima er mor til tre <strong>og</strong> har vært modellbonde<br />
siden 2006. Sammen med<br />
mannen sin dyrker hun 1,5 hektar. Hun<br />
har som deltaker i prosjektet begynt å<br />
dyrke andre ting enn bare mais, blant<br />
annet erter <strong>og</strong> peanøtter. Det har gitt<br />
familien variasjon i kosten <strong>og</strong> en liten<br />
ekstrainntekt. Hun trekker spesielt fram<br />
bruken av husdyrgjødsel som en av de<br />
viktigste tingene hun selv har lært <strong>og</strong><br />
@<br />
Det meste av den dyrkbare<br />
jorda i Malawi har blitt mindre<br />
fruktbar på grunn av feil<br />
dyrkningsmetoder <strong>og</strong> overforbruk<br />
av kunstgjødsel. I tilegg<br />
er prisen på kunstgjødsel,<br />
som kreves i store mengder<br />
for å dyrke maisen, nesten<br />
fordoblet på få år.<br />
lærer videre til andre bønder.<br />
– Før var jeg veldig avhengig av kunstgjødsel, sier Fatima.<br />
– Men det er vanskelig å få tak i når man ikke har penger. Det<br />
er ikke sikkert man får kunstgjødsel fra statens pr<strong>og</strong>ram ett år<br />
bare fordi man har fått det året før. Nå har jeg bedre avling uten<br />
å måtte bruke penger på gjødsel.<br />
Fatima har lyst til å investere det hun klarer å tjene i noe som<br />
er mer utviklende. Sammen med andre kvinner fra landsbyen<br />
har hun planer om å starte et bakeri.<br />
– Vi er ikke der helt enda. Vi må spare opp penger først. Men<br />
om et år eller to er vi kanskje klare.<br />
Ingen liker å bli lurt<br />
Alt er ikke løst med husdyrgjødsel <strong>og</strong> høyere avlinger. En stor<br />
utfordring for bønder i Malawi er mangel på lokale markeder<br />
<strong>og</strong> å få varene transportert til et salgssted. Mangel på transportmuligheter<br />
gjør at grossister må komme til bøndene, noe som<br />
i utgangspunktet kan høres høres smart <strong>og</strong> tidsbesparende ut.<br />
Problemet er pengene som forsvinner til de som transporterer<br />
varene fra åker til marked. Problemet er at mellommennene som<br />
skal ta varene til markedet som regel tilbyr lavere enn markedspris<br />
for varene. Siden bøndene ikke kan ta varene til markedet<br />
selv, ender de ofte med å selge det de dyrker til en lavere pris,<br />
når kjøperen først er kommet. Når de så drar til markedet for å<br />
kjøpe tilbake varer de selv trenger, merker de hvor lite penger de<br />
sitter igjen med.<br />
– Det at bøndene ikke samarbeider seg i mellom, for eksempel<br />
om priser lokalt, er et stort problem, sier Edvard Thole,<br />
prosjektkoordinator i Circle for Integrated Community Development<br />
(CICOD) som jobber med modellbønder for å bedre<br />
bønders levekår i 6 distrikter i Malawi.<br />
– Vi vil fokusere på å gi råd om viktigheten av at bønder organiserer<br />
seg framover. Slik det er nå vet jo bøndene at de blir<br />
lurt, men det er lite de kan gjøre med det.<br />
2 3
2 4<br />
Rasjonelle strukturer?<br />
Norsk landbruks evne til å produsere mat basert på<br />
norske ressurser er betydelig svekket. Strukturrasjonalisering<br />
har vist seg mislykka som hovedstrategi i<br />
landbrukspolitikken.<br />
SVENN ARNE LIE<br />
Statsviter <strong>og</strong> tidligere landbruksforsker ved Norsk<br />
institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).<br />
Medforfatter av boka «En nasjon av kjøtthuer – ni<br />
myter <strong>og</strong> en løgn i norsk landbrukspolitikk».<br />
De siste tiårene er den politiske<br />
medisinen for jordbruket vært strukturrasjonalisering.<br />
Man har lagt opp<br />
til en politikk <strong>og</strong> en utvikling i retning<br />
av færre <strong>og</strong> større gårdsbruk. Den omfattende<br />
strukturrasjonaliseringa har<br />
vist seg lite rasjonell, <strong>og</strong> lite egnet til å<br />
oppnå de landbrukspolitiske målene.<br />
Landbruket blir mindre lønnsomt,<br />
bruker stadig mindre areal i Norge <strong>og</strong><br />
stadig mer i utlandet, <strong>og</strong> krever større<br />
overføringer fra staten. Det må tenkes<br />
nytt i landbrukspolitikken.
Fallende realinntekt<br />
Antallet årsverk i jordbruket ble halvert<br />
mellom 1990 <strong>og</strong> 2010, det er om<br />
lag 47 000 årsverk igjen. Samtidig øker<br />
volumene som produseres. Hvert årsverk<br />
i jordbruket produserer i dag et<br />
volum som er dobbelt så mye verdt<br />
som i 1990. I samme periode har<br />
realinntekta per årsverk falt med sju<br />
prosent. Arbeidsinntektene per årsverk<br />
ligger på ca 150 000, mens en gjennomsnittslønn<br />
per årsverk i Norge i 2010<br />
var om lag 450 000 kroner. Justert for<br />
inflasjon, altså generell prisvekst, har<br />
bøndene hatt den samme inntekta, om<br />
lag 150 000 kroner, som i 1978. Sagt på<br />
en annen måte: Bøndene er færre, har<br />
større gardsbruk <strong>og</strong> produserer mer,<br />
men tjener mindre.<br />
Økt arbeidsproduktivitet (det vil si<br />
færre bønder som produserer mer mat)<br />
kan oppnås ved bruk av ny teknol<strong>og</strong>i<br />
som skal realisere stordriftsfordeler:<br />
Traktoren <strong>og</strong> fjøset blir større, slåmaskina<br />
blir bredere, kua mjølker mer<br />
<strong>og</strong> raskere. Mindre arbeidsforbruk kan<br />
<strong>og</strong>så oppnås ved at man kutter ned på<br />
grøfting, kalking <strong>og</strong> steinplukking. Arbeidspress,<br />
kjøreskader på jord <strong>og</strong> redusert<br />
avlingsproduktivitet synes ikke<br />
på kort sikt. Vekst i arbeidsproduktivitet<br />
er en kombinasjon av at arbeidsinnsats<br />
erstattes med økt kapitalinnsats,<br />
<strong>og</strong> at svinger kuttes gjennom at<br />
bonden går på akkord med egen helse<br />
<strong>og</strong> ikke vedlikeholder driftsapparatet<br />
tilstrekkelig.<br />
Økende tilskuddsavhengighet<br />
Til tross for, eller på grunn av, den<br />
strukturelle utviklinga, øker jordbrukets<br />
behov for tilskudd. Mens tilskuddene<br />
på 1970-tallet i snitt utgjorde 35<br />
prosent av de totale inntektene i jord-<br />
@<br />
Landbruket blir mindre<br />
lønnsomt, bruker stadig mindre<br />
areal i Norge <strong>og</strong> stadig<br />
mer i utlandet, <strong>og</strong> krever<br />
større overføringer fra staten.<br />
bruket, utgjør de i dag mer enn hundre prosent av inntekta<br />
i sektoren. Bøndene produserer i dag nesten fem ganger så<br />
mye kjøtt per årsverk <strong>og</strong> har ikke hatt realinntektsvekst siden<br />
1978. Gjennomsnittsbonden mottar i dag mer tilskudd enn<br />
han/hun har i inntekt.<br />
Tilskuddsavhengigheten henger sammen med et sterkt råvareprisfall.<br />
Bøndene fikk om lag dobbelt så mye for produktene<br />
sine på midten av 1980-tallet, som i dag. Bøndenes<br />
inntektsgrunnlag er i all hovedsak i form av tilskudd. Dette<br />
avhengighetsforholdet til landbruksmyndighetene <strong>og</strong> tilskuddene<br />
setter betydelige begrensninger for hvor sjølstendig<br />
bøndene i realiteten kan opptre. Tilskuddstilpasningen fremmer<br />
i mange tilfeller produksjonsstrukturer i jordbruket som<br />
ikke er driftsøkonomisk rasjonelle, som svekker ivaretakelsen<br />
av verdifullt jordbruksareal <strong>og</strong> gir ei næring i sosial ubalanse.<br />
Dette er ikke den enkelte bondes feil eller ansvar.<br />
De «store, framtidsretta <strong>og</strong> robuste» gardsbrukene er<br />
i mange sammenhenger tilskuddsavhengige gjeldsslaver.<br />
Unaturlig store driftsenheter i jordbruket, som ikke står i<br />
forhold til det lokale ressursgrunnlaget, har generelt vist seg<br />
å være svært avhengig av tilskudd, importert fôr, ender totalt<br />
sett opp med lav bondeinntekt.<br />
Gras eller kraftfôr?<br />
En viktig årsak til at produktiviteten i jordbruket øker, er det<br />
økende forbruket av kraftfôr. Det har de siste årene vært en<br />
sterk vekst i produksjonen av kylling <strong>og</strong> svin i Norge. Disse<br />
dyreslagene fôres med kraftfôr (korn, soya). I tillegg til at<br />
de store brukene med mjølkeku, storfe <strong>og</strong> sau som har blitt<br />
etablert de siste årene, er avhengig av at disse beitedyrene<br />
<strong>og</strong>så fôres med mer kraftfôr. Det gir rask vekst <strong>og</strong> høy slaktevekt<br />
per dyr. I mjølkeproduksjonen er det i dag ikke uvanlig<br />
at kraftfôret utgjør 45 prosent av fôrgrunnlaget. Det betyr at<br />
forts.<br />
2 5
2 6<br />
bak hver liter mjølk, er det om lag 300 gram kraftfôr. Beiteandelen<br />
for mjølkeku er i gjennomsnitt bare 12 prosent. Beitedyrene fôres<br />
med mindre gras, som vi har mye av, <strong>og</strong> mer kraftfôr, som vi har<br />
lite av. Derfor må vi importere store mengder kraftfôrråvarer.<br />
Store norske jordbruksarealer med gras, korn <strong>og</strong> grønnsaker<br />
går ut av produksjon hvert år. Bare de siste ti årene har om lag<br />
5 000 fotballbaner med korn gått ut av produksjon årlig, samtidig<br />
med at matproduksjonen totalt sett øker, ved at Norge legger<br />
beslag på stadig større arealer i utlandet. I 2011 importerte vi om<br />
lag 900 000 tonn korn <strong>og</strong> kraftfôrråvarer, dette er en dobling siden<br />
år 2000. Vi produserer altså mer mat med færre bønder, der mer<br />
av denne produksjonen forutsetter at vi importerer fôr <strong>og</strong> dermed<br />
altså indirekte jordbruksarealer fra andre land.<br />
Villedende beregningsmåter<br />
Landbruksmyndighetene støtter seg på beregninger som konkluderer<br />
med at sjølforsyningsgraden i norsk landbruk er stabil, eller<br />
sågar stigende. Budskapet er at det går riktig vei med dagens landbrukspolitikk.<br />
Ifølge offisielle tall fra landbruksmyndighetene ligger<br />
den norske selvforsyningsgraden på 50 prosent, men dette tallet<br />
inkluderer ikke importen av kraftfôrråvarer. Dette er relevant<br />
fordi tallene fra landbruksmyndighetene skjuler at vi i realiteten<br />
blir stadig mer avhengig av å importere jordbruksjord fra andre<br />
land, samtidig som våre egne jordbruksarealer reduseres.<br />
At vi legger ned egne jordbruksarealer <strong>og</strong> baserer matproduksjonen<br />
på andre lands ressursgrunnlag, ser ut som økt sjølforsyning<br />
i statistikken fra Landbruksdepartementet. Dette til tross for<br />
at den årlige kraftfôrimporten til Norge tilsvarer et areal på cirka<br />
2,5 millioner dekar dyrket mark i utlandet. Dette er omtrent 350<br />
000 fotballbaner med landbruksjord som tilhører andre land <strong>og</strong><br />
andre folk. Justert for importen av kraftfôrråvarer er selvforsyningsgraden<br />
i Norge bare 39 prosent.<br />
Politikken for strukturrasjonalisering berører derfor selve<br />
kjernen i forvaltningen av landbruket: Hvilket ressursgrunnlag<br />
skal vi basere matproduksjonen vår på? Med volumfokuset <strong>og</strong> den<br />
snevre produktivitetsforståelsen som har rådet både i forvaltningen<br />
av <strong>og</strong> forskningen på norsk landbruk, er denne problemstillingen<br />
tonet ned eller unngått.<br />
@<br />
Det må diskuteres hvilken type<br />
produktivitet det skal være et<br />
mål å fremme. Med dagens<br />
landbrukspolitikk er det ikke<br />
lønnsomt å lage mat på det norske<br />
ressursgrunnlaget. Stadig<br />
mer av produksjonen baseres<br />
på importerte ressurser.<br />
Gavepakke til milliardærene<br />
Jordbrukspolitikken oppstår ikke i et<br />
vakuum. Den er et resultat av interesser,<br />
maktforhold <strong>og</strong> forestillinger om hva<br />
slags jordbruk aktørene ønsker seg. Hvem<br />
tjener på en politikk som gir få store bruk<br />
med høy produktivitetsvekst, fallende realinntekter,<br />
<strong>og</strong> at produksjonen foregår på<br />
billige arealer i utlandet? Den gjeldende<br />
jordbrukspolitikken, med finansiering av<br />
få, store sentraliserte produksjonssystemer<br />
med høye volum, omtales av dagligvarebransjens<br />
egne folk som ei «gavepakke»<br />
til dagligvarekjedene. Bøndene tar alle<br />
kostnadene <strong>og</strong> stordriftsulempene, mens<br />
dagligvarekjeden tar gevinstene <strong>og</strong> stordriftsfordelene.<br />
Stø kurs<br />
Ifølge Stortingsmelding 9 (2011-2012) –<br />
Velkommen til Bords, oftest omtalt som<br />
Landbruksmeldinga, skal myndighetene<br />
fortsette å basere forvaltningen av norsk<br />
matproduksjon på en snever produktivitetsforståelse<br />
<strong>og</strong> ikke minst en svært<br />
sterk tro på stordriftsfordeler eller «fortsatt<br />
produktivitetsvekst» som det heter<br />
i meldinga. Den sterke nedbyggingen av<br />
jordbruksarealer i Norge møtes ikke med<br />
tiltak. Det selges en feilaktig forestilling<br />
om at landbrukspolitikken er motstrøms.<br />
At strukturrasjonaliseringen <strong>og</strong> de uønska<br />
konsekvensene av denne, skjer på tross<br />
av, <strong>og</strong> ikke på grunn av, politikken.<br />
Jordbrukspolitikken er helt sentral for<br />
å forstå utviklingstrekkene i sektoren.<br />
Hvordan produksjonssystemet utformes<br />
har betydning for inntektsutvikling,<br />
fordeling av verdiskapningen <strong>og</strong> hvor<br />
godt man klarer å utnytte ressursene.<br />
Politikerne avgjør<br />
Politikerne ser fullstendig bort fra at uten<br />
gjeldende innretning på landbrukspolitikken,<br />
der lave råvare <strong>og</strong> kraftfôrpriser, lave<br />
bondeinntekter <strong>og</strong> statlige investeringer i<br />
driftsøkonomisk ulønnsomme produksjonsstrukturer<br />
utgjør grunnmuren, hadde<br />
det ikke vært mulig å gjennomføre nedbyggingen<br />
av norsk matproduksjon i det
@<br />
I mjølkeproduksjonen<br />
er det i dag<br />
ikke uvanlig at<br />
kraftfôret utgjør<br />
45 prosent av fôrgrunnlaget.<br />
Det betyr<br />
at bak hver liter<br />
mjølk, er det om lag<br />
300 gram kraftfôr.<br />
tempoet som det i dag foregår.<br />
Jordbruket har forgreininger til samfunnsområder<br />
med stor nasjonal betydning,<br />
som matvaresikkerhet, helse <strong>og</strong><br />
ernæring, næringsutvikling i <strong>og</strong> utenfor<br />
jordbruket <strong>og</strong> nasjonal ressursforvaltning.<br />
Det er nødvendig at informasjon om næringa<br />
er troverdig, reell <strong>og</strong> relevant slik at<br />
vi får en kunnskapsbasert debatt om jordbrukspolitikken.<br />
Mens matindustrien <strong>og</strong> en mektigere<br />
<strong>og</strong> rikere dagligvarebransje sikres billige<br />
råvarer, blir den norske bonden stadig mer<br />
avhengig av å produsere høye volum basert<br />
på tilskudd, lave inntekter <strong>og</strong> importert<br />
kraftfôr. Produktivitetsveksten, i konvensjonell<br />
forstand, har vært større i landbruket<br />
enn i de fleste andre næringer. Likevel har<br />
realarbeidsinntekt per årsverk stått stille på<br />
ca. 150.000 kroner siden 1978. Dette har<br />
betydd arealnedgang, enorm gjeldsvekst <strong>og</strong><br />
fallende inntekter i sektoren.<br />
Det må diskuteres hvilken type produktivitet<br />
det skal være et mål å fremme.<br />
Med dagens landbrukspolitikk er det ikke<br />
lønnsomt å lage mat på det norske ressursgrunnlaget.<br />
Stadig mer av produksjonen<br />
baseres på importerte ressurser.<br />
Handlingsrommet i landbrukspolitikken<br />
er stort. Verden rammes nå av en sammenvevd<br />
finans, klima, mat <strong>og</strong> fattigdomskrise.<br />
Fokuset på matkvalitet, ernæring<br />
<strong>og</strong> helse <strong>og</strong> ikke minst de siste års pågående<br />
<strong>og</strong> opplysende debatt omkring landbrukspolitikken,<br />
gjør at mye ligger til rette for<br />
en nødvendig kursendring.<br />
Kornsiloer.<br />
FOTO: www.flickr.com/photos/seriousfunk/3843486861<br />
2 7
2 8<br />
HELENE BANK OG KÅRE BILDEN,<br />
to motpoler i debatten om hva som er<br />
solidarisk jordbrukspolitikk.<br />
Hva er en<br />
miljøvennlig,<br />
solidarisk<br />
landbrukspolitikk?<br />
Hva er en miljøvennlig <strong>og</strong> solidarisk landbrukspolitikk?<br />
- Skal Afrika bli Verdens matfat, eller bør hvert<br />
land stå for mest mulig av sin egen matforsyning?<br />
Og hva er det som står i veien for at handel med mat<br />
hjelper fattige land ut av fattigdom?<br />
TEKST: Øyvind Aukrust <strong>og</strong> Silje Wika Nielsen<br />
Dette er kontroversielle spørsmål, selv i miljøvebevegelsen<br />
<strong>og</strong> solidaritetsbevegelsen. Her har vi møtt Helene Bank <strong>og</strong><br />
Kaare Bilden, som representerer hver sin fløy i denne debatten.<br />
Den siste tida har en rekke organisasjoner kjørt kampanjen<br />
Nyt Afrika. Hovedkravet deres er at rike land skal kutte ned på<br />
støtteordninger som er kobla direkte til produksjon. Slik skal<br />
Afrikanske land få større mulighet til mateksport. Kaare Bilden<br />
jobber i Kirkens Nødhjelp, <strong>og</strong> har vært sentral i å utvikle kampanjen.<br />
I 2011 skrev han boka Mat er makt, som handler om<br />
hvordan handel med mat kan være en<br />
av veiene til velstand for fattige land.<br />
Helene Bank jobber i For Velferdsstaten,<br />
<strong>og</strong> har tidligere blant annet<br />
sittet i styret til Utviklingsfondet <strong>og</strong> deltatt<br />
i forhandlingsdelegasjonen til fattige<br />
land under WTO-forhandlingene,<br />
samt skrevet flere fagrapporter om<br />
handel. Hun mener Nyt Afrika mangler<br />
maktanalyse, <strong>og</strong> at mer handel med mat<br />
ikke vil gjøre fattige land rike.<br />
<strong>Natur</strong> <strong>og</strong> <strong>Ungdom</strong> står for en posisjon<br />
som likner mest på Bank sin.<br />
Skal opplyst debatt være mulig er det<br />
imidlertid helt nødvendig å kjenne<br />
hverandres posisjoner. Her diskuterer<br />
de hva som bør være målene med jordbruks-<br />
<strong>og</strong> handelpolitikken, <strong>og</strong> hvordan<br />
politikken bør være.
Helene Bank Kaare Bilden<br />
Skal mer handel med mat være et mål? Og hva er i så fall forutsetningene<br />
for at handelen skal kunne skje på en måte som er miljøvennlig,<br />
<strong>og</strong> bringer inntektene til de som trenger dem?<br />
Helene Bank: Du vil vel hevde det, så da bør vi kanskje starte med deg.<br />
Kaare: Nei, handel er ikke noe mål i seg selv. Det vi, Framtiden<br />
i våre hender <strong>og</strong> de andre organisasjonene i Nyt Afrika ønsker er<br />
en politikk som gir verdens fattige mulighet til å jobbe seg ut av<br />
fattigdom. 70 prosent av verdens fattige er bønder. Det er dermed<br />
helt avgjørende hvordan man kan tjene penger på å produsere mat.<br />
FN sier det er mulig å produsere mye mer mat, på bærekraftig vis,<br />
i fattige land. Ofte er produksjonsutslippene lavere enn transportutslippene.<br />
For eksempel medfører tomatdyrking i oppvarmede, norske<br />
drivhus tre ganger så høye utslipp som å dyrke dem i Afrika.<br />
Helene: Jeg mener heller ikke handel bør være et mål. Handel<br />
er et virkemiddel. Matpolitikk er grunnleggende sett sikkerhetspolitikk.<br />
I den arabiske våren var de ikke ute med røde flagg,<br />
men med loff. Derfor er det viktig å ha en politikk som gir anledning<br />
til å produsere mat. Det har vi hindra fattige land i å gjøre<br />
gjennom WTO, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så bilaterale handelsavtaler (handelsavtaler<br />
mellom to land, red. anm.)<br />
Når man trenger import er det viktig hvordan importen skjer:<br />
Produsentene må ha makt over egne ressurser. Det er slik vi har<br />
organisert det i Norge. Første bud er å bistå innbyggerne i andre<br />
land i å ta makt over egne produksjonsressurser.<br />
Kaare: Det er viktig å bygge opp en<br />
mer robust <strong>og</strong> avansert jordbrukssektor<br />
i fattige land. Det har vært vanskelig de<br />
siste 20 årene, når overproduksjon har<br />
overflomma verdensmarkedene. Hvis<br />
alle rike land, <strong>og</strong>så Norge, bygger ned<br />
de subsidiene som i vesentlig grad påvirker<br />
hande <strong>og</strong> produksjon, vil fattige<br />
land kunne øke produksjonen på en<br />
miljøvennlig måte, <strong>og</strong> tjene penger på<br />
eksport, dersom de ønsker å eksportere.<br />
Sikkerhetsdimensjonen tilsier <strong>og</strong>så<br />
at handel er viktig, særlig når vi tar med<br />
i betraktningen at det blir mer ekstremvær.<br />
Vi må ha en viss handelsstrøm som<br />
kan kompensere for lokal avlingssvikt.<br />
Helene: Subsidiert overproduksjon er<br />
noe av det mest ødeleggende både for<br />
eksport <strong>og</strong> lokal produksjon, men det er<br />
forts.<br />
2 9
3 0<br />
viktig at alle land produserer så mye av<br />
sin egen mat som naturgrunnlaget tillater.<br />
Eksportproduksjon blir fort det første som<br />
får vann, selv under tørke. Derfor er det<br />
viktig å kunne beskytte markeder <strong>og</strong> produsere<br />
for egne markeder, samtidig som<br />
man møter like konkurransevilkår ute.<br />
Der er det jeg skiller ikke bare litt, men<br />
veldig mye lag med Nyt Afrika <strong>og</strong> Kaare.<br />
Det dere angriper er eksportsubsidiene,<br />
eller produksjonsdrivende subsidier.<br />
Jeg mener det er en avsporing, <strong>og</strong> at vi<br />
vanskelig å vurdere hvilke subsidier som<br />
er produksjonsdrivende. Alle er det. Det<br />
å produsere mat i Norge krever subsidier,<br />
men ingen bør kunne bruke subsidier<br />
for å overflomme andres markeder, <strong>og</strong><br />
ødelegge for andre. Kardemommeloven<br />
er en regel jeg ofte bruker, selv om det kan<br />
høres naivt ut. Man må ikke plage andre,<br />
men hjelp gjerne til med organisering <strong>og</strong><br />
å styrke lokale markeder. Hjemme kan vi<br />
gjøre det vi vil.<br />
Kaare: Hvis vi gir USA <strong>og</strong> EU rett til å<br />
støtte landbruket sitt slik de vil <strong>og</strong> hvor<br />
mye de vil, sier FN <strong>og</strong> <strong>og</strong>så de afrikanske<br />
landene at det vil innebære at man<br />
fratar fattige land muligheten til å velge<br />
eksport hvis de ønsker det. Der er der vi<br />
er uenige.<br />
Vi mener at hvis fattige land vil ha mulighet<br />
til å eksportere, bør de få mulighet<br />
til det. Stephen Mbhiti fra Kenya, som<br />
var på konferansen vår forrige uke, forteller<br />
at de kan tjene åtte ganger så mye<br />
hvis de får mulighet til å eksportere. Det<br />
vil virkelig monne for deres mulighet til<br />
å bygge opp et velfungerende matsystem<br />
med nødvendig infrastruktur, <strong>og</strong> fattige<br />
bønder kan investere i kjøling <strong>og</strong><br />
lagring.<br />
Helene: Dere lager en skinndebatt,<br />
basert på flere myter! Det er kjempeproblematisk<br />
med subsidiert oveproduksjon<br />
i EU <strong>og</strong> USA, men det gjelder ikke<br />
Norge. Selv om dere ikke akkurat går løs<br />
på norsk jordbruk, er effekten av retorikken<br />
deres er at den går utover norske<br />
bønder. Både rike <strong>og</strong> fattige land må bruke sine egne naturressurser<br />
til å produsere mat. Nasjonal fordeling mellom industri,<br />
tjenester <strong>og</strong> jordbruk krever dessverre subsidier. Det riktige vil<br />
være en eksporttoll eller avgift som tilsvarer vridningen støtten<br />
utgjør, for alle matvarer som eksporteres. En eksporttoll vil gi afrikanske<br />
bønder mulighet til å konkurrere på like vilkår.<br />
Det er dessuten ikke slik at afrikanske bønder bare kan lage infrastruktur,<br />
<strong>og</strong> få åtte ganger så mye betalt for det de produserer. Det<br />
er mellommenn <strong>og</strong> dagligvarekjeder som stikker av med gevinsten.<br />
Vi må kjempe for at norsk landbrukspolitikk skal hjelpe bøndene til<br />
å organisere seg, <strong>og</strong> å bygge opp lokale markeder <strong>og</strong> infrastruktur<br />
som kjølelagre <strong>og</strong> bearbeidingsindustri.<br />
Løsningen ligger i infrastruktur, bearbeiding <strong>og</strong> lokale markeder;<br />
ikke i å eksportere mer. Virkemidlene fungerer ikke slik dere sier.<br />
Dere løper liberalistenes ærend, selv om det ikke er intensjonen.<br />
@<br />
Fattige land skal ha full mulighet<br />
til å beskytte seg <strong>og</strong><br />
bruke næringspolitikk, mens<br />
rike land må legge om til støtteformer<br />
som ikke er vesentlig<br />
produksjonsdrivende.<br />
– Kaare Bilden<br />
Kaare: Det er ingen ting i veien for å nyte både Afrika <strong>og</strong> Norge.<br />
Vi sier <strong>og</strong>så at landbruksstøtta i Norge gjerne kan økes gitt at vi<br />
legges om til mer miljøvennlig støtte. Det er et selvstendig argument<br />
at vi trenger et mer bærekraftig landbruk, som er mindre<br />
basert på kraftfôr, kunstgjødsel, sprøytemidler <strong>og</strong> drivstoff. Det er<br />
lettere å produsere miljøvennlig i varmere, fattige land.<br />
Hvis vi ikke legger noen reguleringer <strong>og</strong> begrensninger på rike<br />
land stenger det døra for fattige land. Vi er helt enige i at fattige<br />
land skal ha full mulighet til å beskytte seg <strong>og</strong> bruke næringspolitikk,<br />
mens rike land må legge om til støtteformer som ikke er vesentlig<br />
produksjonsdrivende. Vi mener at alle liberaliseringskrav<br />
mot fattige land skal trekkes, <strong>og</strong> støtter dermed i praksis matsuverenitet<br />
for fattige land. Men politikken må være asymmetrisk, til<br />
fordel for fattige land.<br />
Dessuten må vi se handelspolitikken som kun en del av en bredere<br />
handelspolitikk, der <strong>og</strong>så bistand <strong>og</strong> investeringer må trekke i<br />
samme retning. Småbønder, kvinner <strong>og</strong> kooperativer må få støtte.<br />
Både direkte, <strong>og</strong> indirekte, ved å støtte organisasjoner som jobber for<br />
demokrati, omfordeling, likestilling <strong>og</strong> en fri presse, slik vi har gjort<br />
i Skandinavia. Det er en positiv demokraiseringstrend på gang i Afrika,<br />
<strong>og</strong> denne må vi støtte videre!<br />
Helene: Norge har ingen mulighet til å konkurrere mot
landbruket i EU, som har langt større<br />
stordriftsfordeler enn vi har, selv om<br />
landbruket jo generelt har få stordriftsfordeler.<br />
Norsk tollpolitikk tilsvarer tariffavtaler<br />
for arbeidere. Dersom Norge<br />
gjør det dere anbefaler, <strong>og</strong> kutter støtte<br />
<strong>og</strong> toll, er det EU-varer som fyller norske<br />
butikkhyller. Dere kjemper på feil banehalvdel.<br />
Kaare: Vi sier jo ikke at subsidiene skal<br />
reduseres, men at de legges om. Når de er<br />
lagt om kan de gjerne økes. Vi vil heller<br />
ikke kutte tollen, men tvert imot utvide<br />
tollpolitikken vi har, med gunstige tollpreferanser<br />
for for fattige land. Nå kan<br />
regjeringa stenge døra når eksporten til<br />
et land kommer opp på et visst nivå. Når<br />
Namibias eksport av sau kom opp på 1,6<br />
prosent av den norske produksjonen, i<br />
2010, stengte Norge igjen døra for import<br />
fra Namibia. Det gir en uforutsigbarhet<br />
for fattige land.<br />
Dagens problem er at vi trenger et<br />
sterkere regelverk internasjonalt, med<br />
sterkere reguleringer. Rike land har<br />
ødelagt så mye for afrikanske land de siste<br />
tiårene. Derfor må vi holde EU <strong>og</strong> USA i<br />
øra, <strong>og</strong> da må vi <strong>og</strong>så holde Norge i øra.<br />
Reglene må gjelde alle rike land.<br />
Helene: Alle subsidier er produksjonsdrivende:<br />
En trygg bonde kan lettere<br />
øke sin produksjon enn en utrygg<br />
bonde. Derfor bommer Nyt Afrika. Man<br />
må heller legge på en eksportavgift, som<br />
kompenserer for subsidiene, slik at uland<br />
kan konkurrere på mest mulig like vilkår<br />
som rike land. Den kan delegeres enten<br />
til EU, FN eller Utviklingsland som kan<br />
bruke inntektene til matproduksjon.<br />
Spørsmålet er om vi skal være med <strong>og</strong><br />
sikre nasjonal sikkerhet. Du må gjerne<br />
bruke Namibia mot Norge, men realiteten<br />
er at beiteområdene våre ikke kan brukes<br />
til noe annet enn beiting. Store områder<br />
i Namibia kan <strong>og</strong>så best brukes til beite,<br />
men da trenger ikke Namibia å utkonkurrere<br />
norske bønder <strong>og</strong> norsk gras. Derfor<br />
blir sammenlikningen feil. Gras er solen-<br />
ergi. Vi må sette kjøttproduksjon basert på gras opp mot kjøttproduksjon<br />
basert på kraftfôr, som det kan lages mat av. Tilfellene<br />
må vurderes spesifikt, slik at vi får brukt ressursene mest mulig<br />
effektivt. Siden Norge har lite kraftfôr må vi kutte ned på svin <strong>og</strong><br />
fjørfe, for å ikke legge beslag på matjord i fattige land. Men vi har<br />
grådig mye vann, som kan brukes til grønnsakproduksjon.<br />
Kaare: Jeg er enig i nesten alt dette. Vi må absolutt bruke ressursene<br />
Norge har forutsetninger for, med gras heller enn importert kraftfôr.<br />
Jeg ser <strong>og</strong>så at man kan stille spørsmålstegn ved de ulike subsidiekategoriene.<br />
Men FN sier at det er mulig å kategorisere subsidier på<br />
ulike måter. Norsk støtte som betales ut for å ivareta miljøvennlig <strong>og</strong><br />
økol<strong>og</strong>isk drift, distriktsbosetting <strong>og</strong> kulturlandskap er for eksempel<br />
vesentlig mindre produksjonsdrivende.<br />
Er det en uenighet om hvor mye Norge skal produsere?<br />
Kaare: Den norske produksjonen, isolert sett, er ikke et problem.<br />
En viktig årsak til at Norge bør legge om er klima <strong>og</strong> miljø.<br />
Produksjonen i Norge er lav, men FN <strong>og</strong> fattige land ber om at<br />
ingen rike land, verken EU, USA, eller Norge skal bruke denne<br />
typen støtte. Når det gjelder sjølforsyning er det <strong>og</strong>så viktig å ta<br />
med fisk. Hvert år produseres det 20 ganger norsk konsum av fisk<br />
i Norge.<br />
Helene: Vi må regne med fôret til oppdrettsfisken. Handelsbalansen<br />
for fiskeporotein – importert fôr som fylles i laksemager <strong>og</strong><br />
eksporteres, medfører at Norge er netto importører. Mye av disse<br />
ressursene kunne vært mat til mennesker.<br />
Kaare: Totalt har vi en stor fiskerproduksjon som <strong>og</strong>så kunne vært<br />
annerledes. Vi bør heller spise mer fisk, som <strong>og</strong>så ville vært sunt, enn<br />
å pushe den på fattige land. Det er noe totalt høl i huet med norsk<br />
politikk når vi krever at fattige land åpner markedene for våre offensive<br />
interesser, <strong>og</strong>så når det gjelder teleselskaper for eksempel.<br />
Helene: Norsk landbrukspolitikk er slettes ikke bærekraftig. Den<br />
er kraftfôrdrivende, sentraliserende, ikke-økol<strong>og</strong>isk <strong>og</strong> gjeldsdrivende.<br />
Det gjør at bøndene mister troen på egen produksjon <strong>og</strong><br />
evnen til å leve av eget arbeid. Men jeg får problemer når man<br />
kobler dette med afrikanske bønders problemer. Det er bare tull.<br />
Dere har lagd en kampanje i Norge med mål om å ramme USA <strong>og</strong><br />
EU, som ikke hjelper fattige land, <strong>og</strong> som undergraver muligheten<br />
for et spredt jordbruk i Norge. Man kan gjerne si at vi må kutte<br />
litt eksportsubsidier, men jeg tror ikke løsningen ligger her. Dere<br />
overser virkemidlene som virkelig kan styrke afrikanske bønder.<br />
Det som trengs er bedre organisering, eiendomsrett til produksjonsressurser,<br />
<strong>og</strong> at nasjonale <strong>og</strong> regionale markeder styrkes. Og<br />
forts.<br />
3 1
3 2<br />
så er jeg helt enig i at vi skal importere mat fra Afrika. Hvis vi kan<br />
gjøre som for eksempel med Swaziland, hvor norske bistandsmidler<br />
har vært med å gjøre høystandard kjøttproduksjon mulig, <strong>og</strong> la dem<br />
eksportere til Norge når de har behov for utenlandsk valuta. Men<br />
hovedpoenget er å styrke nasjonale <strong>og</strong> regionale markeder.<br />
Dessuten: Hvem er det som blir lykkelige over kampanjen deres<br />
<strong>og</strong> hvordan den forstås? Det er er Kristin Clemmet, Trygve<br />
Hegnar, kjøttimportørene <strong>og</strong> dagligvarebransjen som jubler. De tar<br />
gjerne fra Afrika i dag <strong>og</strong> fra Brasil i morgen, <strong>og</strong> vil undergrave<br />
samvirkenes makt. Dere er for dårlige på maktanalysen.<br />
Kaare: Jeg er ikke enig i det bildet du tegner. Vi fremmer synspunktene<br />
til afrikanske småbønder, alle de afrikanske statslederne<br />
<strong>og</strong> FN, <strong>og</strong> vi har ros fra deres representanter. At noen andre <strong>og</strong>så<br />
finner ett <strong>og</strong> annet argument de kan si seg enige med innebærer jo<br />
ikke at de har sett helheten i kampanjen. Debatten i Norge har vært<br />
utrolig polarisert: På den ene sida står Trygve Hegnar <strong>og</strong> frihandelsliberalistene,<br />
<strong>og</strong> på den andre sida står SP, landbruksorganisasjonene<br />
<strong>og</strong> Handelskampanjen, med blant andre Utviklingsfondet.<br />
De har vært i en skyttergravskrig.<br />
Den ene sida sier at vi skal ha fullstendig frihandel – det er jeg<br />
fullstendig uenig i. Den andre sida sier at vi skal ha like vilkår for<br />
alle land, <strong>og</strong> at rike land skal ha samme mulighet til å beskytte seg<br />
som fattige land. Det er jeg <strong>og</strong>så uenig i. Fattige land må ha større<br />
mulighet til å beskytte seg enn rike.<br />
Helene: Men argumentasjonen til Utviklingsfondet <strong>og</strong> en<br />
rekke andre organisasjoner handler om fordeling. Fordeling er et<br />
spørsmål om makt. Det dere sier at står i media er ikke det jeg leser<br />
i media. Den norske bonden undergraver ikke makta til den afrikanske<br />
bonden. Det handler ikke om at en eller annen jubler, men<br />
dere tas til inntekt for den liberalistiske siden, <strong>og</strong> presser alle som<br />
vil nyansere det synet over i Senterparti-grøfta.<br />
Vi må diskutere hva som holder norsk jord i hevd, <strong>og</strong> hva som<br />
bidrar til at vi kan importere for eksempel fra Afrika i stedet for EU.<br />
Både Fellesrådet for Afrika <strong>og</strong> Kirkens Nødhjelp sammenlikner<br />
alltid med Namibia, <strong>og</strong> ikke med alle de landene som produserer<br />
mat vi ikke produserer. Det er meningsløst å starte der.<br />
Kaare: Vi mener det er behov for nok en posisjon i denne debatten,<br />
som handler om asymmetri; at rike land ikke skal ha helt<br />
<strong>og</strong> fullt de samme rettighetene som fattige. Hvis store deler av<br />
norske befolkningen tror det er for lite mat <strong>og</strong> at kortreist alltid<br />
er miljøvennlig, kan man jo bare sende bistandspenger nedover<br />
til disse stakkars afrikanerne. Da får man ikke fram en diskusjon<br />
om urettferdige økonomiske strukturer som må endres. Her trengs<br />
mer maktanalyse. Bistand er viktig men ikke tilstrekkelig.<br />
Helene: Jeg er enig i at Norge har doble standarder når det gjelder<br />
fisk, i motsetning til landbruk. Hovedproblemet er ikke torsk <strong>og</strong><br />
slikt men fiskeoppdrett. Norge tar ressurser<br />
over alt, <strong>og</strong> ødelegger ikke bare for<br />
andre lands fiskeforvaltning <strong>og</strong> fiskeressurser,<br />
men <strong>og</strong>så andre lands mulighet<br />
til å skape arbeidsplasser innenfor industriproduksjon<br />
<strong>og</strong> merverdiproduksjon,<br />
fordi Norge har klart å få klassifisert fisk<br />
på samme måte som andre industriprodukter.<br />
Vi har <strong>og</strong>så helt klart en stor jobb å gjøre<br />
i den nasjonale matpolitikken. Den må<br />
vi være mange flere om, <strong>og</strong> ikke godta at<br />
bøndene utformer den alene sammen med<br />
landbruksdepartementet i lukka rom. Og<br />
så er det å styrke afrikanske bønder. Jeg<br />
mangler å se hvordan Kirkens Nødhjelp <strong>og</strong><br />
Nyt Afrika jobber med å styrke kooperativer<br />
i fattige land, men gleder meg til å se<br />
hvordan den debatten blir.<br />
Jeg er enig i at EU <strong>og</strong> USA har vært <strong>og</strong><br />
er grunnleggende ødeleggende for landbruket<br />
i utviklingslandene. De har <strong>og</strong>så<br />
ødelagt for vår mulighet til å legge om,<br />
fordi de blir så konserverende at vi ikke<br />
får utnytta virkemidlene som finnes til<br />
miljøvennlig produksjon. Vi må ha det<br />
som heter blå støtte, som går på dyr <strong>og</strong> areal,<br />
for å sikre grasproduksjon på små teiger<br />
<strong>og</strong> i vanskelig terreng, men det er slikt som<br />
etter hvert skal fases ut i WTO-avtalene.<br />
Dette er ting det er vanskelig å bytte ut.<br />
Problemet er at Norge gjemmer seg bak<br />
virkemidlene som er, fordi de skaper mer<br />
handlingsrom enn det makta vil ha inn i den<br />
nye WTO-avtalen. Det er der problemet<br />
ligger, mener jeg. Det angripes ikke med<br />
virkemidlene dere har. Og så er jeg uenig i<br />
at toll- <strong>og</strong> subsidiespøkelset skal brukes. Det<br />
er noe annet enn toll som hindrer eksport.<br />
Jeg tror heller på eksporttoll <strong>og</strong> avgifter. Og<br />
så syns jeg ikke dere tar kraftfôrproblemet<br />
tilstrekkelig: Kyllinger <strong>og</strong> griser nyter jo Afrika<br />
til tusen, <strong>og</strong> det er det minst miljøvennlige<br />
vi holder på med. Dere sier Afrika skal<br />
bli verdens matfat, men det er ikke sikkert<br />
de har ressurser nok med klimaendringer<br />
<strong>og</strong> mangel på vann blant annet til å kunne<br />
bli verdens matfat.<br />
Kaare: Kirkens Nødhjelp jobber for å
styrke landbrukskooperativer, <strong>og</strong> for å<br />
gjøre fattige bønder bedre rustet mot klimaendringer.<br />
Jeg besøkte et kooperativ<br />
vi støtter langt inne i bushen i Botswana<br />
senest i våres. Jeg synes heller ikke kritikken<br />
angående kraftfor er rimelig: En<br />
omlegging fra vesentlig produksjonsdrivende<br />
støtte til dekoblet støtte vil nettopp<br />
dempe behovet for importert kraftfôr <strong>og</strong><br />
øke bruken av våre naturgitte ressurser,<br />
som gras <strong>og</strong> utmarksbeiter.<br />
Du Kaare mener altså ikke at Norge produserer<br />
for mye mat, men ser det heller<br />
ikke som noe poeng å øke produksjonen.<br />
Hva mener du om det Helene? Bør Norge<br />
produsere mer mat, eller er det en avsporing,<br />
siden produksjonen globalt er stor<br />
nok?<br />
Helene: Jeg mener at Norge skal<br />
produsere den maten vi får til på en<br />
bærekraftig måte. Det vil si at framtidas<br />
generasjoner kan produsere på tilsvarende<br />
måte, uten å ødelegge eget eller<br />
andre lands naturgrunnlag.<br />
Kaare: La meg oppklare en misforståelse:<br />
Vi vil jo ikke at bare Afrika skal<br />
produsere mat. Norge skal selvfølgelig<br />
<strong>og</strong>så produsere mat i framtida. Poenget er<br />
å nyansere måten dagsrevyen framstiller<br />
Afrika på, som et sort hull man må hive<br />
mat <strong>og</strong> penger ned i. Det er et stort potensiale<br />
til å øke matproduksjonen i mange<br />
fattige land på eksisterende jordbruksarealer,<br />
uten å ta i bruk nytt land. Vi bør på<br />
ingen måte ha som målsetting å gå over til<br />
et storskala plantasjebruk. Småbøndene<br />
er nøkkelen.<br />
Jeg tror ikke at modellen du skisserer<br />
er tilstrekkelig for å holde EU <strong>og</strong> USA<br />
i ørene, <strong>og</strong> sikre at fattige land kan få<br />
eksportere hvis de ønsker det. Gir vi rike<br />
land mulighet til å eksportere <strong>og</strong> subsidiere<br />
så mye de vil, lukker vi døra for fattige<br />
land. Dessuten må vi lytte mer til det<br />
utviklingsland etterspør i forhandlingene.<br />
Noen land har fortsatt betydelige<br />
utfordringer på demokrati, men utviklingen som har skjedd de<br />
siste årene er svært positiv. Flertallet er demokratisk valgt <strong>og</strong> har<br />
en betydelig støtte bak seg. I tillegg er det bønder <strong>og</strong> bondelagsledere<br />
som etterspør muligheten for å eksportere.<br />
Helene: Dere mangler fullstendig maktanalyse! Jeg mener ikke<br />
at alle skal få subsidiere slik de vil, men tror ikke linja dere kjører<br />
vil sikre fattige lands markedsadgang. Vi kan ikke gjøre noe med<br />
@<br />
En omlegging fra vesentlig<br />
produksjonsdrivende støtte<br />
til dekoblet støtte vil nettopp<br />
dempe behovet for importert<br />
kraftfôr <strong>og</strong> øke bruken<br />
av våre naturgitte ressurser,<br />
som gras <strong>og</strong> utmarksbeiter.<br />
– Kaare Bilden<br />
EU <strong>og</strong> USA sin landbrukspolitikk, men vi kan si noe om hva som<br />
skal gjøres <strong>og</strong> ikke bør gjøres. Vi kan si noe om hvordan fattige<br />
land kan beskytte seg selv, <strong>og</strong> bruke virkemidler for å målrette importen<br />
fra fattige land. Da har vi mulighet til å ha demokratisk<br />
kontroll, <strong>og</strong> ikke bare markedsstyring som gjør at vi styrker de<br />
store landgrabberne. Dere bommer fullstendig på virkemidlene.<br />
Kaare: Jeg syns ikke du hele veien gjengir posisjonene våre riktig.<br />
Ja, det finnes eksempler på at eksportinteresser står i motsetning<br />
til fattiges interesser. Da må vi kjempe sammen med småbøndene<br />
for demokrati, rettigheter <strong>og</strong> omfordeling. Men la oss se på statistikken;<br />
på helheten. FN har regna ut at vekst i landbruket har fire<br />
ganger så god effekt for fattigdomsreduksjon som vekst i andre<br />
sektorer. Eksempelvis kommer 70 prosent av eksporten av frukt<br />
<strong>og</strong> grønt fra Kenya fra småskalabønder. Norge spiller en rolle i<br />
internasjonale forhandlinger – det har vi jo for eksempel sett når<br />
det gjelder klasebomber. Vi er ikke med i EU, <strong>og</strong> har dermed en<br />
veldig frihet.<br />
Helene: Det er på fisk Norge er et problem internasjonalt, <strong>og</strong> på<br />
landbruk EU <strong>og</strong> USA er problemet. Dere retter baker for smed.<br />
Norge har bidratt til at fisk ses på som en industrivare i WTO,<br />
<strong>og</strong> dermed påvirker norske tollkrav andre land sin mulighet til å<br />
bearbeide egne råvarer <strong>og</strong> sikre egne markeder. Den internasjonale<br />
arbeidstakerorganisasjonen ITUC har beregnet at millioner<br />
av arbeidsplasser i fattige land vil gå tapt med norske krav til<br />
kutt i industritoll, for å sikre norsk lakseeksport. Det er en de-<br />
forts.<br />
3 3
3 4<br />
batt som kommer alt for dårlig fram fra<br />
Nyt Afrika-kampansjen. Hadde Kirkens<br />
Nødhjelp valgt den kampanjen ville det<br />
vært et samla NGO-Norge som kunne<br />
stå bak.<br />
Kaare: Norsk politikk på fisk <strong>og</strong> industri<br />
er en katastrofe for fattige land. Derfor<br />
har vi gått knallhardt ut mot utenriksministeren<br />
<strong>og</strong> sagt at Barth-Eide<br />
lukter fisk, <strong>og</strong> at han må slutte å tvangsfôre<br />
fattige land med norsk fisk.<br />
Helene: Det er forskjell på om vi<br />
snakker om industrivarer eller matvarer,<br />
som <strong>og</strong>så er en grunnleggende sikkerhet.<br />
Det betyr selvsagt ikke at EU <strong>og</strong><br />
USA skal få lov å dumpe produkter på<br />
verdensmarkedet, slik de gjør.<br />
Kaare: Men EU <strong>og</strong> USA vil jo stenge<br />
sine hjemmemarkeder for import.<br />
Helene: Ja, når de skal produsere for<br />
eget forbruk må de jo få gjøre det.<br />
Kaare: Men da fratar vi jo fattige land<br />
muligheten til å eksportere.<br />
Helene: Nei, vi sikrer at fattige land får<br />
tilgang til egne matvarer, <strong>og</strong> det er naivt<br />
å tro at løsningen er internasjonale<br />
handelsregler. WTO-forhandlingene går<br />
jo ut på at man skal legge alt om til grønn<br />
støtte, som ikke er knytta direkte mot<br />
produksjon. Ved å angripe produksjonssubsidier<br />
spesifikt bekrefter dere bare det<br />
de sier. Den politikken som blir talende<br />
i WTO er til en hver tid den som bygger<br />
på de store selskapenes interesser. Det er<br />
ikke familiebøndene som sikres her.<br />
Kaare: Det er dagens politikk som<br />
gagner storselskapene. Det er derfor vi<br />
vil forandre denne politikken. WTO er<br />
er resultat av hva aktørene i forhandlingene<br />
sier, <strong>og</strong> så lenge EU, USA <strong>og</strong> Norge<br />
står sammen om utviklingsfiendtlige<br />
posisjoner fungerer jo WTO helt elendig<br />
for fattige land.<br />
@<br />
Dere mangler fullstendig<br />
maktanalyse! Jeg mener ikke<br />
at alle skal få subsidiere slik<br />
de vil, men tror ikke linja<br />
dere kjører vil sikre fattige<br />
lands markedsadgang.<br />
– Helene Bank<br />
Helene: WTO-forhandlingene står fullstendig i stampe, så det<br />
er bare tull å drive <strong>og</strong> snakke om hvordan WTO-avtalen skal<br />
være. Vi må lage en politikk som kan fungere uavhengig av hva<br />
de gjør i WTO. Alle må få forvalte egne ressurser for å styrke<br />
matsikkerheten ved å produsere mat til egen befolkning, <strong>og</strong> man<br />
må styrke andre aktører som ikke har noe med handel å gjøre: For<br />
eksempel bønder <strong>og</strong> småbønders mulighet til å ha kontroll med<br />
egne produksjonsressurser.<br />
Kaare:100 u-land kom med et opprop her rett før jul, for at<br />
WTO-forhandlingene må komme i gang igjen. Situasjonen<br />
vi har nå, med massevis av bilaterale avtaler, er verre enn en<br />
forhandlingssituasjon hvor alle er med.<br />
Helene: Der er vi enige.<br />
Kaare: Fint.<br />
Gjennom historien er det jo få om noen land som har tjent seg<br />
rike på å eksportere mat. Dessuten gjør klimaendringene matproduksjon<br />
vanskeligere, spesielt i sør, der allerede mange sulter.<br />
Er det ikke risikablet å basere matsikkerheten i Nord på at man<br />
vil kunne produsere mye mer enn det som trengs lokalt i sør? Og<br />
tilsier ikke de globale maktforholdene at det er rike land som kommer<br />
til å vinne på en langt mer omfattende handel?<br />
Kaare: Her var det mange ting. La meg ta det siste først: Jeg ser<br />
ikke helt hvordan dette er et argument mot å endre maktforholdene<br />
til fordel for fattige land. Vi ønsker ikke en langt mer omfattende<br />
handel. Men vi ønsker at Norge skal vri importen, slik at vi<br />
heller importerer fra fattige, enn fra rike land. Dagens toll-system<br />
har dette som mål, men fungerer ikke i praksis. Vi vil beholde<br />
tollvernet, men sørge for å gi reelle fordeler for fattige land.<br />
I tillegg må man bruke de andre politiske virkemidlene; langsiktige,<br />
bærekraftige investeringer <strong>og</strong> bistand. Man må særlig se til<br />
samvirkemodellen, som har vært så suksessrik i Norge, <strong>og</strong> bygge<br />
opp kooperativer i fattige land.<br />
Men er det ikke en fare for at man ender med å kjøpe maten ut av
munnen på de fattige, tatt i betraktning<br />
hva slags maktforhold vi har internasjonalt?<br />
Kaare: Maten ut av munnenargumentet<br />
er riktig i dagens situasjon. Vi sier jo at<br />
eksport kan være problematisk under<br />
dagens regelverk, derfor må dagens regelverk<br />
legges om. En slik omlegging vil<br />
gi fattige land mye bedre vilkår for sitt<br />
eget landbruk, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så gi dem mulighet<br />
for å eksportere om de ønsker det. Dette<br />
vil gi inntekter <strong>og</strong> snu maten ut av munnen-argumentet.<br />
FN slår fast at sult skyldes<br />
fattigdom, ikke matmangel.<br />
Helene: Du sier at når verden er ideell<br />
kan frihandel fungere?<br />
Kaare: Jeg har ikke noen tro på frihandel<br />
uansett, jeg.<br />
Helene: Når fattige land har handlet<br />
seg ut av fattigdom med disse nye<br />
reglene deres, vil de jo ikke ha behov<br />
for beskyttelse?<br />
Kaare: Det vil nok ta mange år. Det vi<br />
ønsker oss er et regulert handelsregime<br />
innenfor bærerkraftige rammer. I følge<br />
FN-rapporten ”How to feed the world<br />
in 2050” vil sultbildet i stor grad være<br />
det samme da som i dag. Også når vi<br />
kommer til befolkningstoppen rundt år<br />
2050 sier FN at den største trusselen mot<br />
matsikkerhet kommer til å være at sult <strong>og</strong><br />
feilernæring kan vedvare eller til <strong>og</strong> med<br />
fortsette å øke, på tross av at det er nok<br />
mat på aggregert nivå. Det største problemet<br />
vil altså være at de fattige ikke har<br />
penger til å betale for maten – som finnes.<br />
Skulle vi komme i en annen situasjon er<br />
det selvfølgelig ingen ting i veien for å gå<br />
tilbake til andre typer støtteordninger i<br />
rike land som Norge.<br />
Helene: Det du da sier er at de neste<br />
20-30 årene kan vi ikke regne med at det<br />
blir noe særlig bedre fordeling. Det vil<br />
si at det viktige for småbøndene i fattige<br />
land, som utgjør 70 prosent av de fattige, er at de kan produsere<br />
mat til egen befolkning <strong>og</strong> eget forbruk. Spørsmålet blir dermed<br />
hvordan vi kan styrke dem <strong>og</strong> gi dem mulighet til å bygge lokale<br />
markeder.<br />
Kaare: Nei det er ikke det jeg sier. Men jeg er helt enig i at<br />
lokale markedet <strong>og</strong> regional handel <strong>og</strong>så er viktig. Et annet<br />
problem er at Norge har høyere tollsatser på foredla produkter<br />
enn på råvarer. Det er jo helt høl i huet. Vi vil bort fra eskalerende<br />
tollsatser.<br />
Helene: Men gå imot de eskalerende tollsatsene da.<br />
Kaare: Det er vi helt enige i..<br />
Helene: Og ikke mot alle disse andre virkemidlene som regler<br />
mot krumme agurker <strong>og</strong> bananer? Omfattende studier har jo<br />
vist at det er disse som hindrer grensekryssende handel.<br />
Kaare: Jo, de <strong>og</strong>så. Men mye av grunnen til at de lokale<br />
markedene ikke utvikles, <strong>og</strong> at nesten en milliard mennesker<br />
sulter i dag, er at så mange av de fattige er selvbergingsbønder,<br />
<strong>og</strong> at det eneste de kan gjøre er å produsere mat til seg sjøl. Da<br />
har de ingen inntekt, ingen kjøpekraft, <strong>og</strong> derfor er ikke lokal<br />
markeder tilstrekkelig. Betalingsevnen der er alt for liten.<br />
Helene: Økning i produksjon er et viktig grunnlag for å redusere<br />
fattigdom hos småbønder. Men det må være robust mot<br />
klimaendringer, <strong>og</strong> ikke utkonkurreres av matvaredumping fra<br />
EU <strong>og</strong> USA. Det er <strong>og</strong>så viktig å huske at byttemarkeder ikke<br />
inngår i de økonomiske modellene til FAO, WTO <strong>og</strong> FN. Derfor<br />
vil tall knyttet til eksport av mat ikke fortelle om folk blir<br />
mindre fattige.<br />
Kaare: Men like vel er det jo nesten en milliard mennesker<br />
som går sultne til sengs hver kveld. Jeg mener dette viser at vi<br />
trenger vesentlige endringer av dagens system.<br />
Helene: Men det handler jo om en helt annen politikk. Det<br />
handler om kraftfôrpolitikken, det handler om biodrivstoffpolitikken,<br />
det går på fiskeripolitikken. Det handler om at ressursene<br />
grabbes av de som har kjøpekraft.<br />
Kaare: Nettopp derfor må vi bedre kjøpekraften til verdens<br />
fattige, <strong>og</strong> FN sier at det vil monne dersom vi tillater fattige<br />
bønder å øke sin produksjon, hvilket de kan gjøre, dersom de<br />
får tilgang på markeder der de kan få skikkelig betalt. Da kan<br />
de tjene penger til for eksempel kjøling <strong>og</strong> lagring, å sende ungene<br />
sine på skolen <strong>og</strong> å kjøpe medisiner.<br />
3 5
3 6<br />
Matkrise <strong>og</strong> norsk land<br />
Det er ikke norsk tollvern som er de fattige landenes<br />
problem, men subsidier på landbrukseksport fra den<br />
rike delen av verden.<br />
AKSEL NÆRSTAD<br />
Aksel Nærstad er utviklingspolitisk seniorrådgiver<br />
i Utviklingsfondet. Han har i mange<br />
år vært en svært aktiv deltaker i debatten om<br />
mat, <strong>og</strong> står bak flere bøker <strong>og</strong> rapporter om<br />
global matpolitikk. I 2011 skrev han rapporten<br />
A Viable Food Future for Utviklingsfondet.<br />
Begrepet matsuverenitet ble lansert av La Via Campesina. Fra<br />
tid til annen dukker det opp påstander om at norsk landbruksstøtte<br />
ødelegger for fattige lands muligheter til å eksportere. Den siste tida<br />
har kampanjen Nyt Afrika, fått mye oppmerksomhet. De hevder norske<br />
landbrukssubsidier er et problem, <strong>og</strong> hindrer U-land i å eksportere<br />
mat til Norge. Når Norge knapt nok importerer mat fra de fattigste<br />
landene, er det ikke på grunn av norske subsidier. Årsaken er<br />
eksportsubsidier i EU.<br />
Problemet er eksportsubsidier<br />
Omtrent 36 prosent av norske tollinjer (produkter) har ingen toll til<br />
Norge. Det gjelder de fleste tropiske produkter. I tillegg er det ingen<br />
toll på varer fra de 50 minst utviklede landene i verden, pluss 14<br />
land til. Likevel utgjør importen fra de fattigste landene under en<br />
prosent av landbruksimporten til Norge. Det er altså ikke tollsatsene<br />
som er problemet.<br />
Et stort problem for mange bønder i utviklingsland, er at sterkt<br />
subsidierte varer fra rike land ødelegger deres lokale markeder. I tillegg<br />
ødelegger den subsidierte eksporten fra rike land mulighetene<br />
på verdensmarkedet for fattige land. Vi kjøper for eksempel dansk<br />
@<br />
Alle land bør ha rett <strong>og</strong> plikt til<br />
å utnytte sine naturgitte betingelser<br />
for å produsere mest<br />
mulig av basismaten til egen<br />
befolkning.<br />
sukker for langt under hva det koster å<br />
produsere sukkeret. Med slik subsidiering<br />
blir det nærmest umulig for Mosambik<br />
<strong>og</strong> andre fattige sukkerproduserende land<br />
å konkurrere. Derfor bør alle former for<br />
subsidier på landbruksvarer fra rike land,<br />
forbys. Det ville betydd mye for å bedre forholdene<br />
for fattige bønder i utviklingsland.<br />
Det er ikke tollvernet som er problemet,<br />
men subsidiene på eksport.<br />
Ingen eksport til U-land<br />
Norge eksporterer ikke landbruksvarer til<br />
utviklingsland. Eksporten av ost til USA<br />
<strong>og</strong> små kvanta av nisjeprodukter til noen<br />
andre markeder, utgjør ingen konkurranse<br />
med varer fra utviklingsland. Likevel er det
uk<br />
bra at bondeorganisasjonene i Norge lenge<br />
har gått inn for å fase ut subsidiene <strong>og</strong>så til<br />
slik produksjon. Alle former for subsidier til<br />
produksjon som går til utviklingsland, har de<br />
i mange år gått inn for å stoppe umiddelbart.<br />
Det viktigste for å bekjempe sult <strong>og</strong> fattigdom<br />
i utviklingsland, er å øke matproduksjonen<br />
til egen befolkning <strong>og</strong> styrke bøndenes<br />
levekår. Gjennom strukturtilpasning presset<br />
fram av Verdensbanken, det internasjonale<br />
pengefondet (IMF) <strong>og</strong> andre utenlandske institusjoner<br />
<strong>og</strong> regjeringer, ble utviklingsland<br />
på 1980- <strong>og</strong> 90-tallet presset til å åpne sine<br />
grenser for import av subsidierte varer fra<br />
rike land. Tidligere president Bill Clinton har<br />
beklaget hvordan denne politikken, som han<br />
<strong>og</strong>så fremmet, ødela landbruket i Haiti <strong>og</strong><br />
dermed var en medvirkende årsak til at så mange døde i jordskjelvet<br />
der. Bøndene hadde blitt fordrevet inn i storbyslummen.<br />
Utnytte naturgrunnlaget<br />
Det norske tollvernet, reguleringen av landbruket <strong>og</strong> bondeorganisasjonenes<br />
sterke posisjon gjennom blant annet samvirkebevegelsen,<br />
forverrer ikke matkrisa. Tvert imot er det en modell<br />
som organisasjoner for fattige bønder i utviklingsland ser som et<br />
forbilde. Det er behov for en rekke tiltak i utviklingsland for å øke<br />
matproduksjonen til egen befolkning. Et sterkere tollvern er ett av<br />
tiltakene. Skulle utviklingsland – eller Norge – la være å ta i bruk et<br />
slikt redskap fordi andre misbruker det? Vi kaster ikke brødkniven<br />
fordi noen bruker kniv til å begå mord.<br />
Alle land bør ha rett <strong>og</strong> plikt til å utnytte sine naturgitte betingelser<br />
for å produsere mest mulig av basismaten til egen befolkning. Det<br />
er viktig av hensyn til matsikkerhet, miljø, for stabile priser <strong>og</strong> for å<br />
bekjempe fattigdom.<br />
FOTO: Øystein Wangen<br />
3 7
3 8<br />
BØRGE ROUM,<br />
lever godt på mat <strong>og</strong> ting andre har kasta.<br />
Kast<br />
<strong>og</strong> bruk<br />
Børge Roum spiser nesten bare mat som andre har kasta.<br />
Det lever han godt på.<br />
TEKST / FOTO: Øyvind Aukrust<br />
Når butikkene har stengt, henter<br />
Børge fullt brukbar mat i kontainerne<br />
deres. Ofte har de bare hatt litt for mye<br />
på lager, <strong>og</strong> ser at den snart går ut på<br />
dato. Kjøleskapet hans er usedvanlig<br />
velfylt for en student. Jeg var med<br />
Børge bak en butikk etter stengetid.<br />
Der fant vi en halvfull søppeldunk<br />
med utmerkede bananer. Vanligvis er<br />
det visst mye mer å finne.<br />
– Jeg burde egentlig ha skaffa meg<br />
en større fryser, sier Børge.<br />
Også det det meste av tingene <strong>og</strong><br />
klærne til Børge har han funnet eller<br />
kjøpt brukt. Der det bor mange ungdommer,<br />
forteller han, er utvalget i<br />
søppelkassene spesielt stort. Ofte seg<br />
tingene ut til å nesten ikke ha blitt<br />
brukt.<br />
Børge hører til bevegelsen som<br />
kaller seg friganere. Friganerne bruker<br />
mat <strong>og</strong> ting som andre har kasta, ikke<br />
fordi de må, men som en protest mot
overforbruk. På freegan.info defineres friganisme som en «total<br />
boikott av et økonomisk system hvor kravet om profitt har blitt altoverskyggende,<br />
<strong>og</strong> hvor uoversiktlige produksjonssystemer sikrer<br />
at produkter medfører skadevirkninger vi ikke en gang kan forestille<br />
oss». Istedet for å unngå kjøp av produkter fra et uetisk selskap,<br />
for så å bare støtte et annet, unngår vi så godt vi kan å kjøpe ting».<br />
Bevegelsen er ikke så stor i Norge enda, men den vokser. På ulike<br />
nettsteder legger Børge <strong>og</strong> andre ut informasjon om hvor det er<br />
verdt å lete. Han forteller <strong>og</strong>så at han vet om mange som av <strong>og</strong> til<br />
henter mat bak butikker, fordi de bor like ved <strong>og</strong> det er lettvint.<br />
Forbrukere kaster mest<br />
I 2011 kasta Nordmenn 330 000 tonn mat, i følge en undersøkelse<br />
av Østfoldforskning, hvor de har sett på hvor mye nyttbar mat som<br />
kastes i Norge. Med nyttbar mener de all mat som kunne blitt brukt<br />
hvis den ble behandla riktig – altså <strong>og</strong>så mat som har fått lov å bli<br />
dårlig. For eksempel fiskebein <strong>og</strong> epleskrotter regnes ikke med.<br />
78 prosent av maten som ble kasta kom fra private husholdninger,<br />
viser undersøkelsen. I gjennomsnitt kasta hver husholdning<br />
over 50 kilo. Svinnet fra butikkene utgjør 13 prosent, eller 68<br />
000 tonn. Selv om butikkenes andel kan se beskjeden ut, er den<br />
tilstrekkelig for at man kunne fylt Ullevåll Stadion med et ti menter<br />
høyt søppelberg. Hos butikkene som var med i undersøkelsen gikk<br />
@<br />
Vi må gjøre det<br />
menneskene har<br />
gjort til alle tider:<br />
Bruke nesa. Det<br />
gjorde vi med stor<br />
suksess før vi fikk<br />
staten.<br />
mellom tre <strong>og</strong> ti prosent av maten til<br />
spille.<br />
Butikkene i undersøkelsen har blitt<br />
spurt hvorfor de kaster mat. Hovedgrunnen<br />
er at de bestiller for mye i<br />
forhold til hva som blir solgt. Mange<br />
sier at de helt bevisst bestiller mer enn<br />
nødvendig, fordi det alltid skal være<br />
fullt i hyllene. Da får kundene mer lyst<br />
til å kjøpe. Det er <strong>og</strong>så et problem at<br />
butikker i kjeder ikke får tilpasse utvalget<br />
som de vil, ut fra hva deres kundegruppe<br />
ønsker. Det går klart igjen at<br />
små butikker kaster mye, fordi det har<br />
mange produkter det ikke er få som<br />
ønsker å kjøpe. Forbrukerne kaster<br />
mat fordi de kjøper inn for mye, eller<br />
fordi de ikke tør å bruke mat som har<br />
gått ut på dato.<br />
– Bruk nesa<br />
Christopher Sjuve er kokk <strong>og</strong><br />
matskribent. Han mener at mengden<br />
mat som kastes hverken kan begrunnes<br />
helsemessig eller kvalitetsmessig.<br />
– Vi må gjøre det menneskene har<br />
gjort til alle tider: Bruke nesa. Det<br />
gjorde vi med stor suksess før vi fikk<br />
staten. Hvis melka lukter bra, er den<br />
forts.<br />
3 9
4 0<br />
stort sett bra, selv om den er over datoen,<br />
sier han.<br />
Sjuve ergrer seg over at kjøttet har<br />
gått ut på dato når det virkelig begynner<br />
å bli godt.<br />
– Da jeg jobba i kjøttbransjen, som<br />
student, la vi til side kjøtt vi selv ville<br />
ha <strong>og</strong> lot det ligge minst en måned<br />
over holdbarhetsdatoen. Det ble mye<br />
mørere <strong>og</strong> bedre. Marginene som blir<br />
lagt inn er helt absurde.<br />
Mari Ausvoll Ilseng jobber med mattrygghet<br />
i Tine. Hun bekrefter at det<br />
blir lagt inn svært store marginer.<br />
– Det som ligger til grunn for holdbarhetsdatoene<br />
er belastningstester. Vi<br />
utsetter kjøttet for varme for eksempel,<br />
<strong>og</strong> ser hvor lenge det holder. Det må tas<br />
høyde for at kjøttet ikke alltid blir behandla<br />
optimalt. Det skal for eksempel<br />
kunne ligge en stund i en varm bil, uten<br />
å bli ødelagt før datoen.<br />
Hun mener ost kan bli bedre etter å<br />
ha gått over best før-datoen, hvis det<br />
har blitt lagra riktig.<br />
– Alle de vanlige hvitostene våre,<br />
som Norvegia, Jarlsbeg <strong>og</strong> Edamer er<br />
gode eksempler at det det trygt kan<br />
nytes selg etter utgått «best før»-dato.<br />
Noen vil til <strong>og</strong> med hevde at den er<br />
«best etter». Tine tilbyr disse produktene<br />
i egne vellagra varianter, hvor vi<br />
har kontrollert lagringa før de pakkes<br />
<strong>og</strong> selges. Forbruker kan gjerne lagre<br />
disse produktene selv. Vi kan trygt<br />
anbefale å kjøpe en ekstra Edamerost<br />
allerede nå på våren. Legg den innerst<br />
i kjøleskapet, <strong>og</strong> du har en vellagra <strong>og</strong><br />
smakfull Edamer til jul.<br />
Når holdbarheten ikke er satt til å<br />
vare lenger enn hva som står på pakka,<br />
er det fordi kjøperen skal vite hvordan<br />
den vil smake. Når osten lagres blir den<br />
sterkere, <strong>og</strong> det vil ikke alle like. Hun<br />
påpeker at alle produkter som blir farlige<br />
å spise på et tidspunkt har to holdbarhetsdatoer;<br />
en dato som angir «best<br />
før», <strong>og</strong> en for «siste forbruksdag». At<br />
«best før»-datoen er passert pleier ikke<br />
å være noe problem. De fleste matvarer<br />
vil <strong>og</strong>så holde en stund etter siste forbruksdag, hvis de blir behandla<br />
riktig.<br />
Christopher Sjuve mener det er et problem at folk ikke vet<br />
hvordan mat skal vurderes.<br />
– Folk tror maten automatisk blir dårlig når den går over «best<br />
før»-datoen. Man burde få opplæring på skolen i hvordan mat<br />
skal vurderes, <strong>og</strong> det burde stå på pakkene hvordan man ser om<br />
maten er bra.<br />
Bevisst butikk<br />
I Meny-butikken på Majorstua i Oslo kaster de ikke mye. Hver dag<br />
legger de produkter som snart går ut på dato i en godt synlig tilbudshylle.<br />
Maten de ikke rekker å få solgt før den går over Best førdatoen,<br />
<strong>og</strong> for eksempel brød fra dagen før, blir gitt bort til Blåkors.<br />
På grunn av disse ordningene rekker lite av maten å bli dårlig.<br />
– Vi kaster nesten ingen ting. Jeg vil tro det er snakk om 80-90<br />
prosent reduksjon i svinnet, sier Ronny Kvammen, som er assisterende<br />
butikksjef.<br />
Han anslår at det hver dag blir omtrent en handlev<strong>og</strong>n med<br />
brød til overs, <strong>og</strong> omkring ti banankasser tørrvarer. Alt dette<br />
hadde blitt kasta i de fleste andre butikker.<br />
Hva tror du er grunnen til at andre butikker kaster alt?<br />
– Jeg håper det er fordi de ikke har tenkt lenger, sier Kvammen.<br />
– Hvis de ansatte kaster ting i søpla, tenker kanskje ikke<br />
sjefene så mye på det. Jeg klarer ikke å se noen andre grunner.
Dette er en vinn-vinn situasjon.<br />
Han mener å ha sett at forbrukerne blir stadig mer kresne.<br />
– Jeg har prøvd å legge ut bulkete pizzaesker, men de blir ikke<br />
kjøpt, <strong>og</strong> folk mener det er menneskerett å spise pølser som har<br />
en ukes holdbarhet igjen. En gang jeg stod i ferskvaredisken<br />
spurte en kunde meg om vi ikke hadde pølser med bedre holdbarhet<br />
enn de hun fikk. Det var tre dager igjen, <strong>og</strong> hun skulle<br />
bruke dem samme dag. Folk har blitt for kresne, men å endre<br />
menneskelig adferd er jo ikke lett.<br />
De frivillige organisasjonene har begrensa kapasitet til å ta<br />
imot mat. Skal kastinga virkelig bli drastisk redusert, i alle butikker,<br />
mener Kvammen at politikerne må trå til.<br />
– Hvis vi hadde hatt et organisert distribusjonsapparat for mat<br />
butikkene ikke blir kvitt, ville det hatt mye å si, sier han.<br />
Kutte 25 prosent<br />
Østfoldforsking sin rapport om kasting av mat er skrevet på oppdrag<br />
fra ForMat-prosjektet, som blir drevet av en rekke næringslivsorganisasjoner.<br />
Prosjektets mål er å redusere mengden<br />
nyttbar mat som kastes med 25 prosent innen 2015, i forhold<br />
til nivået i 2011. De viktigste tiltakene rapporten framhever er<br />
informasjon til forbrukerne, <strong>og</strong> at butikkene blir flinkere til å<br />
bestille riktig mengde mat. For å spre informasjon har ForMat<br />
lagd nettsida matvett.no, med informasjon om hvordan private<br />
husholdninger kan kaste mindre.<br />
@<br />
Vi kaster nesten<br />
ingen ting. Jeg vil<br />
tro det er snakk<br />
om 80-90 prosent<br />
reduksjon i svinnet,<br />
sier Ronny<br />
Kvammen<br />
Prosjektet ser <strong>og</strong>så på muligheten<br />
for å opprette en matsentral i Oslo.<br />
Det er meninga at denne skal ta imot<br />
mat som butikkene ikke vil eller kan<br />
selge, <strong>og</strong> distribuere maten til de som<br />
trenger den. Planen er at matsentralen<br />
skal samle inn mat til omkring tre tusen<br />
mennesker hver dag<br />
Kjemp politisk<br />
Børge oppfordrer først <strong>og</strong> fremst folk til å<br />
kjempe politisk for en rettferdig bruk av<br />
ressurser, <strong>og</strong> å tenke over hva de gjør selv.<br />
– Jeg prøver ikke å få alle til å gjøre<br />
det samme som meg. Det viktigste ar<br />
man får et mer bevisst forhold til forbruket<br />
sitt. Og skal du gå en kveldstur<br />
går det jo an å legge den om et sted hvor<br />
de pleier å kaste bra mat, sier han.<br />
Børge mener politikerne sitter på<br />
mye av nøkkelen til å få ned mengden<br />
mat <strong>og</strong> andre ting som kastes.<br />
– Butikkene kaster ikke mat fordi det<br />
er så gøy, men fordi det er lettvint <strong>og</strong><br />
sparer dem for tid <strong>og</strong> ressurser. Staten<br />
kunne lagt en større avgift på levering<br />
av søppel. Alle skoleelver kunne lært<br />
om hvordan man vurder mat.<br />
For å stille dem til ansvar mener han<br />
noe av det viktigste vi kan gjøre er å bli<br />
med i organisasjoner.<br />
– Å være med i NU er flott, <strong>og</strong> man<br />
kan jo <strong>og</strong>så gjerne være medlem i et<br />
parti <strong>og</strong> i flere organisasjoner. Det bidrar<br />
til å gi dem tyngde selv om man<br />
ikke har tid til å arbeide aktivt for dem.<br />
Man kan skrive leserinnlegg elle delta<br />
i nettdebatter. Alle får finne sin måte å<br />
engasjere seg på, sier han.<br />
4 1
4 2<br />
Drømmen om et sm<br />
I Norge står over tretti tusen gårder ubebodde1. Samtidig<br />
viser undersøkelser at 800.000 nordmenn gjerne<br />
kunne tenke seg å bo på et småbruk. Hvorfor er det så<br />
mange gårder som står ubebodde samtidig som «alle»<br />
drømmer om å bo på et småbruk?<br />
BENTE LORENTZEN<br />
Jobber i Norsk Bonde- <strong>og</strong> Småbrukarlag, med<br />
prosjektet Slipp oss til – ungdom inn i landbruket.<br />
Prosjektet er et samarbeid mellom <strong>Natur</strong><br />
<strong>og</strong> <strong>Ungdom</strong> <strong>og</strong> Norsk Bonde- <strong>og</strong> Småbrukarlag.<br />
FOTO: Nat Mead, S<strong>og</strong>n Jord- <strong>og</strong> Hagebruksskole<br />
Gjennom prosjektet Slipp oss til –<br />
ungdom inn i landbruket jobber Norsk<br />
Bonde- <strong>og</strong> Småbrukarlag (NBS), <strong>Natur</strong><br />
<strong>og</strong> <strong>Ungdom</strong> (NU) <strong>og</strong> Norges Bygdeungdomslag<br />
(NBU) for at flere unge<br />
skal bli bønder <strong>og</strong> at flere skal flytte til<br />
bygdene. I denne artikkelen skal vi se<br />
nærmere på hvorfor gårder står ubebodde,<br />
hvorfor ungdom velger bort<br />
bondeyrket <strong>og</strong> hva som skal til for<br />
at flere flytter til bygda <strong>og</strong> flere blir<br />
bønder.<br />
De siste årene har det skjedd store<br />
endringer i det norske landbruket. På<br />
20 år er antall aktive gårdsbruk i Norge
åbruk<br />
halvert. Ved inngangen til 1990-tallet var det rundt 100.000 aktive<br />
gårdsbruk i Norge. I dag er antallet under 45.000. Det er først <strong>og</strong><br />
fremst de små gårdene som blir lagt ned.<br />
Selv om mange gårdsbruk er borte, har matproduksjonen i Norge<br />
økt. Dette har vært mulig blant annet ved at gårdene som la ned,<br />
leide ut eller solgte jorda til nabobonden. Dette har gitt oss større<br />
<strong>og</strong> færre gårder. Dessverre har utviklingen mot større gårder <strong>og</strong>så<br />
ført til at mye matjord er gått ut av drift. På 35 % av de ubebodde<br />
gårdene i Norge ligger hele eller deler av jorda brakk.<br />
Ingen vil bo på Gjøvik, men alle vil ha et småbruk?<br />
«Alle har et søskenbarn på Gjøvik», sang Alf Prøysen i sin tid, men<br />
ser vi nærmere på flyttetrendene i Norge, vil vi i fremtiden måtte si<br />
at «alle har et søskenbarn i Oslo <strong>og</strong> Akershus». Selv om befolkningen<br />
i landet øker - vi passerte 5 millioner innbyggere i 2025, hjelper<br />
det lite for rekrutteringen til landbruket<br />
<strong>og</strong> til bygdene.<br />
Bygdene <strong>og</strong> utkantene i Norge blir<br />
sakte men sikkert fraflyttet. Likevel<br />
viser avisoppslag <strong>og</strong> undersøkelser<br />
at mange nordmenn drømmer om et<br />
småbruk på bygda. I følge en undersøkelse,<br />
gjennomført for avisa Nationen<br />
i januar i år, drømmer én av seks<br />
nordmenn om å bo på et småbruk. Tall<br />
<strong>og</strong> avisoppslag som dette må likevel tas<br />
med en klype salt, da undersøkelsene<br />
ofte har uforpliktende spørsmål som<br />
sier lite om hvor mange som faktisk<br />
planlegger å flytte til et småbruk. For<br />
@<br />
I noen kommuner<br />
er det ventelister<br />
med folk som<br />
ønsker å flytte til<br />
bygda, men som<br />
ikke slipper til,<br />
fordi eierne av de<br />
ubebodde gårdene<br />
ikke er interessert<br />
i å selge.<br />
eksempel var spørsmålet Nationen<br />
stilte, i undersøkelsen nevnt over, noe<br />
så uforpliktende som dette:<br />
«Om du kunne velge fritt, uten økonomiske<br />
eller andre hensyn, hvor ville<br />
du helst bodd? I storby, småby, i tettbygd<br />
strøk, på et småbruk eller i et øde<br />
område?».<br />
forts.<br />
4 3
4 4<br />
Siden Norge er et langstrakt<br />
<strong>og</strong> humpete land krever det<br />
mye av bøndene å utnytte ressursene<br />
der de er.<br />
Likevel er det viktig å ta på alvor at veldig mange nordmenn svarer<br />
at de gjerne kunne tenkt seg å bo på, eller drive et småbruk. I noen<br />
kommuner er det ventelister med folk som ønsker å flytte til bygda,<br />
men som ikke slipper til, fordi eierne av de ubebodde gårdene ikke<br />
er interessert i å selge.<br />
Hvorfor står gårdene ubebodde?<br />
Sommeren 2011 kom Norsk Senter for Bygdeforskning med en stor<br />
rapport om de ubebodde gårdene i Norge. I rapporten ble det gjennomført<br />
en grundig spørreundersøkelse, hvor eiere av de ubebodde<br />
gårdene ble intervjuet om deres forhold til eiendommen: Om de var<br />
villig til å selge, i hvilken tilstand gårdene var<br />
i <strong>og</strong> hvilken fremtid de så for seg for gårdene.<br />
Hovedkonklusjonen i rapporten var at eierne<br />
til de ubebodde gårdene hadde så sterke<br />
følelsesmessige tilknytninger til gården de<br />
eide, at de ikke var interessert i å selge.<br />
«Slektstilknytningen til eiendommen<br />
er den langt viktigste grunnen til at ubebodde<br />
eiendommer ikke legges ut for salg.<br />
Det er altså følelsesmessige grunner til at<br />
eiendommene forblir i eiers eie.» (Bygdeforskning)<br />
I tillegg til at eierne av gårdene gjerne<br />
har sterk personlig tilknytning til gårdene,<br />
ønsker 45% av eierne av ubebodde gårder<br />
å beholde gården som fritidsbolig. Dette er<br />
et evig dilemma for mange kommuner som
gjerne ønsker tilflytning til bygda, men som<br />
ikke ønsker å påvirke eiere av fritidseiendommer<br />
til å selge.<br />
Kommunene har myndighet til å innføre<br />
boplikt, slik at de som flytter til området må<br />
være helårs-bosatt i kommunen. Boplikt er<br />
omstridt <strong>og</strong> mange kommuner vegrer seg<br />
for å bruke myndigheten de har til å påvirke<br />
eierne, selv om det finnes andre interesserte<br />
som ønsker å bo i kommunen året rundt.<br />
Stort potensial for kommunene<br />
Prosjektet «Slipp oss til – ungdom inn<br />
i landbruket» har fylkesvise prosjekter<br />
som jobber for å få kommuner til å sette<br />
i gang kartlegging av ubebodde gårder.<br />
Mange kommuner er ikke klar over at det<br />
står veldig mange ubebodde gårder i sin<br />
kommune. Et eksempel fra Hordaland er<br />
Kvinnherad kommune, som satte i gang en kartlegging av ubebodde<br />
gårder i 2010. I Kvinnherad kartla de rundt 250 ubebodde gårder.<br />
Disse gårdene representerer en stor ressurs for kommuner som sliter<br />
med fraflytting eller som ønsker næringsutvikling <strong>og</strong> tilflytting.<br />
«De mange ubebodde landbrukseiendommene representerer en<br />
ressurs for mange lokalsamfunn. For det første. På grunn av størrelsen<br />
<strong>og</strong> karakteren på disse eiendommene, har de stor betydning<br />
for kulturlandskapet. Dersom husene er ubebodd, <strong>og</strong> vedlikeholdet<br />
av arealet på eiendommen er dårlig, vil dette ha en negativ innvirkning<br />
på landskapet <strong>og</strong> dermed opplevelsen av både å bo i <strong>og</strong><br />
reise igjennom slike lokalsamfunn. Disse virkningene kommer så<br />
snart eiendommen ikke har fast bosetning.» (Bygdeforskning)<br />
Det viktigste for kommunene er muligheten for å få nye familier<br />
tilflyttende, hvis de ubebodde gårdene legges ut for salg. Ved å<br />
starte et Slipp oss til – prosjekt, hvor en påvirker <strong>og</strong> bistår eiere av<br />
forts.<br />
Sauer på beite.<br />
FOTO: Ole Magnus Drægni<br />
4 5
4 6<br />
ubebodde gårder til å selge, kan kommunene vekst, fremtidstro <strong>og</strong><br />
økt tilflytning.<br />
«Like fullt, en familie fra eller til kan ha svært stor betydning for<br />
et lite lokalsamfunn. En eller to familier kan bety være eller ikke<br />
være for skolen, for den lokale butikken <strong>og</strong> for idrettslaget. Hvor<br />
lang køen av interessenter er, spiller derfor ikke så stor rolle, men at<br />
den ene familien som er seriøst interessert faktisk får anledning til<br />
å kjøpe en av de mange ledige eiendommene, kan ha stor betydning<br />
for det enkelte lokalsamfunn.» (Bygdeforskning)<br />
Todelt rekrutteringsproblem<br />
Som vi har sett står det i dag mange ubebodde gårder rundt om i<br />
landet, til tross for at det finnes interesserte kjøpere. Gårdene i Norge<br />
eies av mennesker som gjerne har hatt gården i slekta i generasjoner.<br />
Det er lange tradisjoner for at gårdene skal videreføres fra én generasjon<br />
til en neste.<br />
Når den nye generasjonen ikke ønsker eller har muligheten til å<br />
ta over gården, blir den ofte værende i slekta uten at noen bor på<br />
Mange i landbruket har etterlyst<br />
en mer positiv omtale av<br />
bondeyrket slik at ungdom får<br />
lyst til å utdanne seg til å bli<br />
bonde eller ta over gården i<br />
familien.<br />
gården eller driver den. Dette er problematisk så lenge det finnes andre<br />
interesserte som ønsker å ta over gården, men ikke finner noen<br />
gård til salgs. Den andre siden av problemet er manglende interesse<br />
fra de som har muligheten til å ta over. I landbruket snakkes det om<br />
en «kjøkkenbordsvaksine» som kanskje er årsaken til at mange ikke<br />
ønsker å overta gården <strong>og</strong> starte som bonde.<br />
Kjøkkenbordsvaksinen<br />
Å være bonde er utfordrende, <strong>og</strong> inntektene i landbruket er lave.<br />
Mange bønder må derfor jobbe utenom gården for å tjene til livets<br />
opphold. Høye priser på utstyret som trengs for å produsere mat, gjør<br />
at mange sliter med å få tilstrekkelig med inntekter fra landbruket. I<br />
tillegg er bondeyrket veldig arbeidskrevende i perioder. Særlig dyrehold<br />
setter krav til hvordan bonden disponerer hverdagen sin.<br />
Hvis barna som vokser opp kun opplever den negative omtalen av<br />
bondeyrket, <strong>og</strong> foreldrene klager over ulempene, kan det føre til at<br />
den oppvoksende generasjonen ikke ønsker å ta over gården. Mange<br />
snakker derfor om at man kan bli «kjøkkenbordvaksinert» mot å ta<br />
over gården etter foreldrene. I tillegg er det viktig å understreke at det<br />
å være datter eller sønn av en bonde ikke nødvendigvis betyr at du<br />
har lyst eller mulighet til å bli bonde selv.<br />
Mange i landbruket har etterlyst en<br />
mer positiv omtale av bondeyrket, slik at<br />
ungdom får lyst til å utdanne seg til å bli<br />
bonde eller ta over gården i familien. Avisoppslagene<br />
om det å være bonde er ofte<br />
negative <strong>og</strong> tabloide. På samme måte som<br />
andre fagforeninger er bondeorganisasjonene<br />
avhengige av å få frem den vanskelige<br />
situasjonen i landbruket, med lav inntekt<br />
<strong>og</strong> lange dager, slik at de kan forhandle om<br />
bedre vilkår. Når bondeorganisasjonene<br />
hvert år forhandler med staten i jordbruksforhandlingene,<br />
må de vise frem for staten<br />
den vanskelige situasjonen mange bønder<br />
er i.<br />
Å skape positiv omtale samtidig er utfordrende.<br />
Det oppstår et dilemma når<br />
organisasjonene på den ene siden må<br />
beskrive de faktiske utfordringene for bøndene,<br />
samtidig som de ønsker å vise frem<br />
de positive sidene til unge folk som kanskje<br />
kan tenke seg å bli bonde.<br />
Hvordan ser morgendagens landbruk<br />
ut?<br />
Samtidig som folk velger bort livet på<br />
landet til fordel for livet i tettbygde strøk <strong>og</strong><br />
store byer, er det få som velger å utdanne<br />
seg til å bli bonde. Landbruket opplevde i<br />
år likevel en rekordsøkning i antall søkere<br />
til landbruksutdanninger, men dette må<br />
sees i sammenheng med at antall søkere til<br />
all høyere utdanning øker.<br />
Bondeyrket har tradisjonelt gått i arv fra<br />
generasjon til generasjon <strong>og</strong> ideen om å<br />
rekruttere flere til næringen er kanskje en<br />
relativ ny utfordring for organisasjonene<br />
som arbeider for en sterk landbruksnæring<br />
i Norge. Å være bonde er på ingen måte et<br />
ensidig yrke <strong>og</strong> landbruksnæringen er i<br />
stadig endring.<br />
«Det betyr at rekruttering ikke bare blir<br />
et spørsmål om å stimulere mennesker<br />
til å gå inn i et landbruk med et bestemt<br />
innhold, men <strong>og</strong>så hva landbruket er, hva<br />
det kan bli, <strong>og</strong> hvordan det påvirkes av de<br />
menneskene som rekrutteres, <strong>og</strong> av de politiske<br />
<strong>og</strong> forvaltningsmessige virkemidlene.»<br />
(Bygdeforskning)
Fadderordninga «Bli bonde»<br />
Slipp oss til – ungdom inn i landbruket<br />
jobber, gjennom fadderordninga<br />
«Bli Bonde», for at flere skal<br />
bli norske bønder. Hvis Norge <strong>og</strong>så i<br />
fremtiden skal produsere mat til egen<br />
befolkning, basert på de ressursene<br />
<strong>og</strong> råvarene vi har tilgjengelig, er vi<br />
avhengige av å stoppe nedgangen i<br />
aktive gårdsbruk <strong>og</strong> øke rekrutteringa<br />
til landbruket.<br />
Gjennom fadderordninga «Bli<br />
bonde» ønsker Slipp oss til– ungdom<br />
inn i landbruket å rekruttere nye<br />
mennesker inn i bondeyrket ved å la<br />
etablerte bønder være faddere <strong>og</strong> bidra<br />
med sin kunnskap til nye bønder.<br />
Vi har allerede passert 5 millioner<br />
innbyggere i Norge. Innvandring <strong>og</strong><br />
lengre levetid blant befolkningen gjør<br />
at Statistisk Sentralbyrå forventer at<br />
befolkningen i Norge skal fortsette<br />
å øke i årene i fremover. Vi har store<br />
beiteressurser i Norge, hvor kyr, sau<br />
<strong>og</strong> geit kan pleie kulturlandskapet <strong>og</strong><br />
spise seg mette slik at vi mennesker<br />
får tilgang til kjøtt <strong>og</strong> melk.<br />
Siden Norge er et langstrakt <strong>og</strong><br />
humpete land krever det mye av<br />
bøndene å utnytte ressursene der de<br />
er. Derfor er det viktig å jobbe for<br />
at bønder får gode vilkår, <strong>og</strong> at det<br />
skal bo folk i bygdene. Bygdene <strong>og</strong><br />
bøndene er gjensidig avhengige av<br />
hverandre <strong>og</strong> mange har en drøm om<br />
å flytte til et småbruk.<br />
Drømmen om et småbruk vil for<br />
mange fortsatt bare være en drøm,<br />
men for de som ønsker å flytte til<br />
bygda for å bo <strong>og</strong>/eller drive med<br />
landbruk er det dessverre fremdeles<br />
mange hindringer i veien. Hvis du<br />
vil lese mer kan du gå inn på www.<br />
gardsbruk.no. Her finner du blant<br />
annet «handboka – bruk for deg»<br />
som beskriver hva som skal til hvis<br />
du vil kjøpe gård eller bli bonde.<br />
<strong>Ungdom</strong>mer på «Grønt Spa`tak».<br />
FOTO: Carl-Frederic Salicath<br />
4 7
4 8<br />
JOHAN SWÄRD,<br />
driver gården Avskhim Vestre , i Hadeland<br />
Mangfoldig<br />
Mel<br />
– Her på gården har vi 40-50 kornsorter, <strong>og</strong> dyrker<br />
hvert år omkring 15, forteller Johan Swärd.<br />
TEKST: Øyvind Aukrust <strong>og</strong> Silje Wiik Nielsen / FOTO: Øyvind Aukrust<br />
Johan <strong>og</strong> kona Kristin driver gården Aschim Vestre, i Gran<br />
på Hadeland. Der dyrker de gamle kornsorter økol<strong>og</strong>isk, som<br />
finnes svært få andre steder. Han mener et viktig problem i<br />
dagens landbrukspolitikk, <strong>og</strong> i systemene for produksjon <strong>og</strong><br />
salg av mat, er tankegang om at det meste skal standardiseres.<br />
Det mener han både er et onde for forbrukeren, <strong>og</strong> ødelegger<br />
for miljøet.<br />
Det er ikke bare naturens biol<strong>og</strong>iske mangfold som er trua. I<br />
Følge FN har 75 prosent av det globale sortsmangfoldet i jordbruket<br />
forsvunnet. Årsaken er at man har gått over til nesten<br />
kun å bruke et fåtall sorter som er tilpassa et moderne jordbruk.<br />
En vanlig moderne bonde kjøper frø fra frøforretninger<br />
hvert år, <strong>og</strong> dyrker normalt kun en sort av hver art. Tidligere<br />
tok hver bonde vare på deler av avlingen fra året før, <strong>og</strong> sådde<br />
den neste år.<br />
I 1997 fikk Johan litt frø fra en venn.<br />
Siden har han skaffa prøver av en<br />
mengde andre sorter fra Nordisk genbank<br />
i Sverige, der man tar vare på <strong>og</strong><br />
lagrer dem sikkert.<br />
Standardiserings-ideol<strong>og</strong>i<br />
– De store matselskapene tar ikke imot<br />
mel fra oss. Vi selger alt direkte. Både<br />
landbrukspolitikken, foredlingsbedriftene<br />
<strong>og</strong> produsentene legger opp til at alle<br />
skal drive veldig likt, sier Johan.<br />
Ved å tenke utradisjonelt har Johan <strong>og</strong><br />
Kristin truffet på mange utfordringer.<br />
Johan forteller at når han begynte, gikk<br />
Helios – en kjede for økol<strong>og</strong>isk mat, litt<br />
motvillig med på å ta inn melet hans.<br />
– De var redd brødet deres skulle
smake annerledes. Men når de blanda det ut med tonnevis av annet<br />
mel, kunne det jo neppe ha så mye å si, mente de.<br />
Dette mener han er illustrerende for tankegangen som har lagt<br />
premissene for både landbrukspolitikken, distribudsjonsapparatet<br />
for mat <strong>og</strong> dagligvarehandelen.<br />
– Jeg tror det er en tankegang fra 70-tallet som henger igjen,<br />
om at det folk ønsker er standardisering. I stedet bør man spille<br />
på produktenes forskjellige kvaliteter, når det gjelder smak, miljø<br />
<strong>og</strong> ernæring. Økol<strong>og</strong>isk mat er ikke bare økol<strong>og</strong>isk mat. Jeg leverer<br />
dill til en fiskeforedlingsbedrift i nærheten. De kjøper alltid herfra,<br />
@<br />
De var redd brødet deres<br />
skulle smake annerledes.<br />
Men når de blanda det ut med<br />
tonnevis av annet mel, kunne<br />
det jo neppe ha så mye å si.<br />
fordi dillen min er av god kvalitet, <strong>og</strong><br />
setter mer smak enn den de ellers får<br />
kjøpt.<br />
– For noen år siden hadde Aftenposten<br />
en artikkel der de fikk analysert<br />
innholdet av enkelte næringsstoffer i et<br />
billig kneipbrød <strong>og</strong> et økol<strong>og</strong>isk brød fra<br />
en håndtverksbaker. Konklusjonen var<br />
at de inneholdt omtrent like mye karbohydrat,<br />
protein <strong>og</strong> fett - som om det<br />
forklarer alt viktig ved et brød. Dette er<br />
jo fullstendig meningsløst; ingen hadde<br />
funnet på å gjøre det samme med vin,<br />
sier Johan.<br />
Han forteller at på Hadeland var det<br />
vanlig for bønder å dyrke noe poteter,<br />
ved siden av andre ting. Men de siste<br />
forts.<br />
4 9
5 0<br />
tiårene har antallet potetbønder minka<br />
drastisk. Bama, som tar imot poteter, må<br />
kunne hente flere trailerlass i året fra hver<br />
enkelt produsent. Stordriftstankegangen<br />
rammer altså ikke bare de som dyrker<br />
rare kornsorter.<br />
Viktig med mangfold<br />
At Johan gjør en viktig jobb ved å ta vare<br />
på det biol<strong>og</strong>iske mangfoldet, bekreftes<br />
fra forskerhold.<br />
– Når landbruket skal tilpasse seg klimaendringene<br />
er det særlig viktig å ha et<br />
stort mangfold av forskjellige slags sorter,<br />
tilpassa forskjellige naturforhold. Når<br />
man utvikler nye sorter er utgangspunktet<br />
sorter som har blitt brukt før. Jo større<br />
mangfoldet er, desto større er muligheten<br />
for å oppnå egenskapene man ønsker, sier<br />
Regine Andersen.<br />
Regine Andersen er statsviter <strong>og</strong> forsker<br />
ved Fridtjof Nansens institutt. Hun<br />
jobber med internasjonale avtaler knytta<br />
til biol<strong>og</strong>isk mangfold, med spesielt fokus<br />
på plantemangfoldet i landbruket. De<br />
siste tiårene har det blitt satt igang flere<br />
store prosjekter for å ta vare på frø i lagre<br />
– såkalte genbanker. Men skal sortene<br />
bli tatt vare på, <strong>og</strong> være nyttige <strong>og</strong>så for<br />
framtida, mener hun det er helt nødvendig<br />
å dyrke <strong>og</strong> bruke dem.<br />
– Når sortene blir liggende i genbanker<br />
tilpasser de seg ikke miljøet. Dermed blir<br />
de mindre anvendelige. Planteforedlerne<br />
er avhengige av å kunne ta utgangspunkt<br />
i sorter som har egenskaper de kan bruke til å dekke dagens behov.<br />
Dessuten er kunnskapen om sortene knyttet til aktiv bruk, enda en<br />
viktig grunn til å støtte opp om bøndenes arbeid her.<br />
Hun mener <strong>og</strong>så det skaper en viktig sikkerhet at sortene ikke<br />
bare bevares i genbanker.<br />
– I NordGen for eksempel, har man problemer med å ta vare på<br />
alle sortene. Frø mister nromalt spireevnen etter å ha ligget i fryseren<br />
en viss tid. For å bli bevart må de dyrkes opp jevnlig. Frøbankene<br />
har for lite ressurser til å gjøre det ofte nok med alle sorter. At<br />
sortene brukes er en ekstra sikkerhet.<br />
Tidligere ble det dyrka et utall sorter, tilpassa lokale forhold. Nå<br />
har selskaper utvikla sorter som gir høyere avling. I 2010 fantes 23<br />
hvetesorter som var godkjent for salg i Norge. Bare ni av disse var<br />
norske. EU-regler forbyr kommersielt salg av alle sorter som ikke er<br />
med på lista over godkjente sorter.<br />
Mektig industri<br />
Internasjonalt gjør strenge lovverk, lagd for å ivareta interessene<br />
til frøindustrien, at det er vanskelig å ta vare på sortsmangfoldet. I<br />
2004 innførte Norge et direktiv fra EU, som innebar forbud mot å<br />
gi bort, bytte eller selge sorter som ikke var godkjent for omsetning,<br />
både kommersielt <strong>og</strong> ikke-kommersielt. Det betydde i prinsippet<br />
at hvis en bonde, som dyrka lokale kornsorter slutta med det, ville<br />
ikke andre kunne ta over. Eneste mulighet til å ta vare på dem var at<br />
de ble lagt inn i en frøbank.<br />
– Norge gikk faktisk lenger enn EU påla oss. I direktivet sto det<br />
at kommersiell omsetning av frø skal forbys. I den norske oversettelsen,<br />
som ble gjeldende i Norge, hadde de strøket kommersiell,<br />
slik at det gjaldt all omsetning, sier Regine Andersen.<br />
I 2010 ble lovverket myka opp noe. Fra da har det vært lov å<br />
omsette frø ikke-kommersielt i små mengder. Men for å starte med<br />
salg må man være en godkjent frøforretning, <strong>og</strong> sortene må stå på<br />
de offisielle sortslistene.<br />
I utgangspunktet er det omfattende prosedyrer som kreves for at<br />
man skal få godkjent en sort. Man må kunne dokumentere sortens<br />
egenskaper, <strong>og</strong> at den er genetisk ensarta, <strong>og</strong> dermed kan skilles tydelig<br />
fra andre sorter. Dersom en godkjent sort endrer seg genetisk,<br />
kan den ikke lenger selges; da blir den per definisjon en ny sort,<br />
som <strong>og</strong>så må godkjennes.<br />
Dagens lovverk gjør det mulig å få godkjent dyrking av gamle<br />
sorter til bevaring. Det vil si at man kan dyrke gamle sorter for at<br />
de skal bli tatt vare på. Prosedyren som trengs da er enklere, men<br />
loven sier at man har ansvar for at de ikke endrer seg, <strong>og</strong> at de ikke<br />
kan utgjøre mer enn to prosent av produksjonsvolumet av arten.<br />
Det finnes for eksempel ikke lenger gamle hvetesorter som er egna<br />
for dyrking på Hadeland, der Johan bor. Frøene man brukte er det<br />
ikke noen som har tatt vare på. Heldigvis er det sorter like over<br />
grensa til Sverige som man mener likner. Men lovverket gjør det<br />
vanskelig å bruke dem.<br />
– Prosessene er alt for byråkratiske <strong>og</strong> krevende, <strong>og</strong>så når det
gjelder bevaringssorter. Man burde stimulere<br />
til bruk av gamle sorter. Dagens lovverk<br />
er begrensende <strong>og</strong> ikke stimulerende.<br />
Men sammenlikna med hva som er vanlig<br />
i EU har vi et liberalt regelverk. Norge må<br />
forholde seg til EU-direktivene, <strong>og</strong> har<br />
valgt å tolke dem liberalt<br />
Spiller med naturen<br />
Det er ikke bare kornet som er spesielt på<br />
Aschim. Johan bruker nesten ikke gjødsel.<br />
I stedet for å gjødsle er han opptatt av å<br />
bygge opp jordas fruktbarhet, gjennom et<br />
mangfold av organismer som lever der.<br />
– I jordsmonnet finnes det millioner av<br />
organismer som er med å skape et godt<br />
miljø for planterøtter <strong>og</strong> derav for planters<br />
vekstmuligheter. Vi har anaerobe <strong>og</strong> aerobe<br />
organismer i jorda.<br />
De anaerobe kan leve uten oksygen, de<br />
aerobe vokser <strong>og</strong> formerer seg ved oksygentilgang.<br />
Jord inneholder biol<strong>og</strong>isk materiale,<br />
som er viktig for at plantene skal vokse.<br />
Johan forteller at for hver gang han kjører<br />
over åkeren med traktoren sin, vil jorda<br />
stadig bli mer sammenpakka. Jorda blir<br />
hard slik at planterøttene har vanskeligere<br />
for å trenge ned for å finne næring til vekst.<br />
Når jordpartiklene klistres sammen,<br />
vil oksygentilgangen synke. Mikroorganismene<br />
som behøver et oksygenrikt miljø,<br />
vil fortrenges til fordel for dem som trives<br />
i oksygenfattig jord. De aerobe organismene,<br />
som liker oksygen, er gunstige for<br />
miljøet i jorda.<br />
Bønder kan løse konsekvensene av<br />
jordpakking ved konstant tilførsel av lettoppløselig<br />
nitr<strong>og</strong>en ved planterøttene.<br />
Grovt sett baserer konvensjonelle bønder<br />
seg på kunstgjødsel. Økol<strong>og</strong>iske bønder<br />
bruker heller av kumøkk eller hønsemøkk.<br />
Johan gjør ingen av delene, men unngår<br />
jordpakking så godt som mulig, <strong>og</strong> gjør<br />
det han kan for å lage systemer som likner<br />
på økosystemene i naturen.<br />
Et par uker etter at kornet er sådd, sår<br />
Johan grønngjødsel i samme åker, som<br />
kan være kløver <strong>og</strong> belgvekster. Når kor-<br />
@<br />
Når landbruket skal tilpasse<br />
seg klimaendringene er det<br />
særlig viktig å ha et stort<br />
mangfold av forskjellige<br />
slags sorter, tilpassa forskjellige<br />
naturforhold.<br />
net høstes, er åkeren full av næringsrike engvekster som han slår<br />
<strong>og</strong> lar ligge for å tilbakeføre næring. Dermed trengs ikke vanlig<br />
husdyrgjødsel.<br />
Mange fordeler<br />
Johan mener sortene han dyrker har store fordeler, både økol<strong>og</strong>isk,<br />
smaksmessig <strong>og</strong> ernæringsmessig. De vanlige sortene er utvikla<br />
for et konvensjonelt landbruk, der man bruker kunstgjødsel<br />
<strong>og</strong> sprøytemidler. I et økol<strong>og</strong>isk landbruk er andre egenskaper<br />
viktige, forteller han. Dette gjelder særlig i den spesielle typen<br />
økol<strong>og</strong>isk landbruk de driver på Asschim.<br />
Han opplever at mange som ikke tåler vanlig gluten tåler melet<br />
hans. Eldre sorter inneholder en annen type gluten enn moderne<br />
sorter, som skal være lettere å tåle.<br />
– Moderne kornsorter er avla fram for å gi størst mulig avlinger<br />
i et maskinelt landbruk, basert på kunstgjødsel <strong>og</strong> sprøytemidler.<br />
Til industribaksten kreves det framavling av hardt gluten, som er<br />
vanskelig fordøyelig. Smak <strong>og</strong> næringsinnhold har ikke fått stå<br />
i førersetet. Ved å foredle ensidig på noen egenskaper har man<br />
mista andre, sier Johan.<br />
Johan har i løpet av årene avla opp 40-50 sorter til mengder på<br />
minst et par kilo, i det han kaller en bruksgenbank. De som vil<br />
kan få litt korn for å dyrke på sin egen gård.<br />
Markedet finnes<br />
Selv har Johan <strong>og</strong> Kristin vist at det finnes marked for spesielle<br />
produkter med god kvalitet. Johan maler det meste av melet<br />
sitt selv, <strong>og</strong> selger størsteparten til faste kunder. Noe leveres<br />
til småbutikker <strong>og</strong> til et firma som har spesialisert seg på gamle<br />
sorter. Men en slik måte å drive på er ikke for hvem som helst.<br />
Man må være interessert i <strong>og</strong> ha anlegg både for markedsføring<br />
<strong>og</strong> produktutvikling, <strong>og</strong> det krever masse jobb. Johan mener noe<br />
av det viktigste som skal til for å gjøre flere interessert er et distribusjonsapparat<br />
for maten.<br />
– Så lenge man må selge alt som er litt utenom det normale<br />
selv, blir det bare for spesielt interesserte. Vi ser jo at folk liker<br />
det vi lager, men så lenge kjedene, landbruksorganisasjonene <strong>og</strong><br />
staten har liten interesse for mangfold, blir slikt som det vi driver<br />
med, for spesielt interesserte, sier Johan.<br />
5 1
5 2<br />
Landbruk <strong>og</strong> klima<br />
Mat må vi ha. I denne artikkelen vil jeg forsøke å<br />
forklare hvordan vi kan innrette vår matproduksjon<br />
slik at vi så langt det lar seg gjøre, tar hensyn til både<br />
klima, ressurser <strong>og</strong> befolkningens behov for mat.<br />
THOMAS COTTIS<br />
Thomas Cottis er bonde <strong>og</strong> høgskolelektor<br />
ved Høgskolen i Hedmark.<br />
Mat må vi ha. I denne artikkelen vil jeg forsøke å forklare<br />
hvordan vi kan innrette vår matproduksjon slik at vi så<br />
langt det lar seg gjøre, tar hensyn til både klima, ressurser<br />
<strong>og</strong> befolkningens behov for mat.<br />
Først klima:<br />
Klimaendringene er her. Hvis vi ikke gjør kraftige kutt, vil konsekvensene<br />
bli mer <strong>og</strong> mer katastrofale. Norsk landbruk gir utslipp av både CO2,<br />
metan <strong>og</strong> lystgass. Omregnet til CO2-ekvivalenter (CO2-enheter) står<br />
landbruket for ca 4,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Dette er 7<br />
CO2-EKVIVALENTER 1000 TONN<br />
Utslippskilde<br />
Husdyr <strong>og</strong> husdyrgjødsel<br />
Handelsgjødsel<br />
Biol<strong>og</strong>isk nitr<strong>og</strong>enfiksering<br />
Restavlinger<br />
Dyrking av myr<br />
Nedfall av ammoniakk<br />
Avrenning<br />
Avløpsslam<br />
Halmbrenning<br />
Drivstoff maskiner <strong>og</strong> varme<br />
Sum offisielle utslipp<br />
CO2<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
407<br />
407<br />
Metan<br />
2206<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
0<br />
6<br />
0,8<br />
2212<br />
Lystgass<br />
573<br />
634<br />
49<br />
95<br />
331<br />
77<br />
333<br />
7,1<br />
1,6<br />
38<br />
2137<br />
Sum<br />
2779<br />
634<br />
49<br />
95<br />
331<br />
77<br />
333<br />
7,1<br />
7<br />
445<br />
4757<br />
%<br />
58,4<br />
13,3<br />
1,0<br />
2,0<br />
7,0<br />
1,6<br />
7,0<br />
0,1<br />
0,1<br />
9,4<br />
100<br />
Tabell 1: Offisielle tall for utslipp av klimagasser fra planteproduksjon <strong>og</strong> husdyrhold i<br />
Norge. Kilde Statistisk sentralbyrå.<br />
FOTO: Øyvind Aukrust<br />
prosent av Norges samlede utslipp.<br />
Den enkleste metoden for å redusere landbrukets<br />
utslipp er å legge det ned. Men da<br />
må vi <strong>og</strong>så slutte å spise. Utslippene fra matproduksjon<br />
går ikke ned om vi importerer<br />
maten fra andre land. I tillegg setter vi vår<br />
egen matforsyning i fare.<br />
Tabell 1 viser de offisielle tallene for utslipp<br />
av klimagasser som jordbruket bidrar med.<br />
Den klart største kilden til klimagasser<br />
fra jordbruket er metan <strong>og</strong> lystgass fra husdyr<br />
<strong>og</strong> husdyrgjødsel. Omregnet til CO2ekvivalenter<br />
gir produksjon av mjølk <strong>og</strong><br />
kjøtt 2,78 millioner tonn CO2 per år. Det<br />
er nesten 60 prosent av jordbrukets samlede<br />
utslipp. Drøvtyggerne (i hovedsak kyr,<br />
geiter <strong>og</strong> sauer) står for 85 prosent av dette.<br />
Bruken av kunstgjødsel gir 2044 tonn<br />
lystgass per år, <strong>og</strong> dette er den nest største<br />
utslippsposten. Dette skjer i hovedsak gjennom<br />
denitrifikasjon i jorda. Lystgass gir<br />
296 ganger så sterk drivhuseffekt som karbondioksid.<br />
Kunstgjødsel i jorda gir 13,3<br />
prosent av jordbrukets offisielle utslipp.<br />
Mange kan tenke at drivstoff til traktor,<br />
maskiner <strong>og</strong> oppvarming står for størsteparten<br />
av klimagassutslippene i landbruket.<br />
Det står imidlertid for bare snaue 10 prosent.
Utslipp fra transport av jordbrukets produkter,<br />
videreforedling, butikkdrift <strong>og</strong> matlaging<br />
i husholdningene er ikke regnet med her,<br />
men er trolig betydelig mer energikrevende<br />
enn landbrukets matproduksjon.<br />
Egentlig er utslippene fra landbruket<br />
noe større enn dette, men i internasjonale<br />
forhandlinger har man blitt enige om at<br />
bare det som er i tabellen skal telles med.<br />
Utslipp av lystgass i produksjon av kunstgjødsel<br />
telles med i industriens utslipp, <strong>og</strong><br />
utslipp av CO2 fra jord telles ikke med i det<br />
nasjonale klimaregnskapet.<br />
Reduser kjøttforbruket<br />
Den virkelig store utslippsposten fra<br />
landbruket er metan fra husdyr. Dette er<br />
dessverre utslipp våre grasetende sauer,<br />
kuer <strong>og</strong> geiter gir. En enkel ide er å redusere<br />
forbruket av kjøtt fra disse dyrene.<br />
Vi bør spise mer korn, poteter <strong>og</strong> grønnsaker.<br />
Vi kan <strong>og</strong>så gjerne øke bruken av<br />
melk <strong>og</strong> melkeprodukter. Melk er klimavennlig<br />
<strong>og</strong> har samme verdifulle ernæringskvalitetene<br />
som kjøtt. Årsaken til at melk<br />
er klimavennlig er at ei mjølkeku produserer<br />
8000 liter mjølk i løpet av et år <strong>og</strong> i tillegg<br />
får hun en kalv hvert år. Dermed blir det lite<br />
@<br />
Med det store kjøttforbruket vi<br />
har i Norge blir det ikke nok<br />
kalver fra mjølkekyrne. Derfor<br />
må vi ha ammekuer som ikke<br />
gjør annet enn å ete gras <strong>og</strong> få<br />
en kalv per år.<br />
metanutslipp per liter mjølk.<br />
Med det store kjøttforbruket vi har i Norge blir det ikke nok kalver<br />
fra mjølkekyrne. Derfor må vi ha ammekuer som ikke gjør annet<br />
enn å ete gras <strong>og</strong> få en kalv per år. Utslippene fra ammekua er nesten<br />
like store som mjølkekua, men de produserer altså bare kalver, <strong>og</strong><br />
ikke melk. Dermed blir utslippene på over 30 kg CO2-ekvivalenter<br />
per kilo kjøtt fra en kalv med ammeku som mor.<br />
Med mjølkekuer er det riktig å belaste kuas utslipp på mjølka <strong>og</strong><br />
la kalven starte på null. Mjølka som kan produseres basert på norsk<br />
gras <strong>og</strong> förkorn har like små utslipp som kyllingkjøtt, selv når vi regner<br />
per kalori menneskemat. Kyllingproduksjonen er problematisk,<br />
fordi den i større grad enn melkeproduksjonen baseres på importerte<br />
kraftforråvarer.<br />
Hvis vi kutter ut ammekuene i Norge <strong>og</strong> reduserer kjøttforbruket<br />
tilsvarende, har vi redusert landbrukets utslipp med 7-8 prosent.<br />
Hvis vi er villige til å spise noe mindre sauekjøtt kan vi halvere antall<br />
forts.<br />
5 3
5 4<br />
sau. Vi vil kunne leve godt for det. En halvering av antall sau vil redusere<br />
utslippene fra landbruket med ca 10 prosent.<br />
Men graset er en fornybar ressurs som vi må vi utnytte. Med slike<br />
reduksjoner i forbruk <strong>og</strong> produksjon av kjøtt fra storfe <strong>og</strong> sau kan vi<br />
få til utslippskutt som monner. Å redusere mer enn dette vil jeg allikevel<br />
ikke anbefale fordi vi lever tross alt i et grasland: Mer enn 60<br />
prosent av all dyrka jord i Norge kan ikke brukes til annet enn gras. I<br />
tillegg har vi store beiteressurser i sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> fjell som bare sauer, kyr <strong>og</strong><br />
geiter kan gjøre nytte av. Skal vi få mat til mennesker ut av norsk jord<br />
<strong>og</strong> utmark – ja da må vi ha ku, sau <strong>og</strong> geit, <strong>og</strong> vi bør spise det flotte<br />
kjøttet disse produserer.<br />
Gris <strong>og</strong> kylling spiser bare korn, <strong>og</strong> det kornet bør heller vi mennesker<br />
spise mer av direkte. Når vi gir korn til griser får vi igjen bare<br />
10 prosent av kornets kalori-innhold i kjøttet.<br />
Med slike reduksjoner i forbruk <strong>og</strong> produksjon av kjøtt fra storfe<br />
<strong>og</strong> sau kan vi få til utslippskutt som monner. Å redusere mer enn<br />
dette vil jeg allikevel ikke anbefale fordi vi lever tross alt i et grasland:<br />
NB - mer enn 60 prosent av all dyrkajord i Norge kan ikke brukes til<br />
annet enn gras. I tillegg har vi store beiteressurser i sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> fjell som<br />
bare sau, ku <strong>og</strong> geit kan gjøre nytte av. Skal vi få mat til mennesker<br />
ut av norsk jord <strong>og</strong> utmark – ja da må vi ha ku, sau <strong>og</strong> geit, <strong>og</strong> vi bør<br />
spise det flotte kjøttet som disse produserer. Gris <strong>og</strong> kylling spiser<br />
bare korn, <strong>og</strong> det kornet bør heller vi mennesker spise mer av direkte.<br />
Når vi gir korn til griser får vi igjen bare 10 prosent av kornets<br />
kalori-innhold i kjøttet.<br />
Rense metan fra fjøset<br />
En annen mulighet som kan hjelpe oss nordmenn til å kunne nytte<br />
alt vårt gras <strong>og</strong> utmark er å rense lufta fra våre fjøs. Metanutslippet<br />
fra drøvtyggere kommer fra fordøyelsen. Ku, sau <strong>og</strong> geit raper metan<br />
hele dagen lang. På grunn av vår lange <strong>og</strong> relativt kalde vinter er vi<br />
avhengig av å ha dyra inne i fjøs i minst 8 av 12 måneder.<br />
Svenske forskere har allerede utviklet prototyper av renseanlegg<br />
som fjerner metan fra fjøslufta. Det som mangler nå er å få denne<br />
@<br />
Den andre store<br />
kilden til utslipp<br />
er nitr<strong>og</strong>engjødsel,<br />
<strong>og</strong> da særlig kunstgjødsel.<br />
teknol<strong>og</strong>ien effektiv nok. Når det er i boks<br />
kan utslippene fra norske kuer, sauer <strong>og</strong><br />
geiter halveres. Her bør vi virkelig bruke det<br />
som trengs av penger på teknol<strong>og</strong>iutvikling.<br />
Redusere nitr<strong>og</strong>engjødsel<br />
Den andre store kilden til utslipp er nitr<strong>og</strong>engjødsel,<br />
<strong>og</strong> da særlig kunstgjødsel. Jo<br />
mindre nitr<strong>og</strong>en vi tilfører jorda gjennom<br />
kunstgjødsel eller husdyrgjødsel – jo mindre<br />
blir utslippene av lystgass. Produksjonen<br />
av nitr<strong>og</strong>en i kunstgjødsel gir <strong>og</strong>så utslipp<br />
av lystgass <strong>og</strong> krever store mengder energi.<br />
Kan vi kutte ut all kunstgjødsel? Nei.<br />
Da blir avlingene veldig små. Det vi kan<br />
gjøre er å redusere mengdene. Ved å ta inn<br />
mer kløver i grasdyrking kan avlingene<br />
opprettholdes selv om mengden nitr<strong>og</strong>en<br />
reduseres med inntil 30 prosent. I dyrking<br />
av korn, poteter <strong>og</strong> grønnsaker er det<br />
mulig å redusere kunstgjødselmengdene<br />
med 10-20 prosent uten at avlingene blir<br />
vesentlig mindre.<br />
Hva da med økol<strong>og</strong>isk landbruk?<br />
Her brukes jo ikke kunstgjødsel i det hele
tatt. Jeg driver sjøl en økol<strong>og</strong>isk gård med<br />
mjølkeproduksjon i Hedmark, <strong>og</strong> jeg har<br />
arbeidet med økol<strong>og</strong>isk landbruk innen<br />
både veiledning <strong>og</strong> undervisning i 25 år.<br />
Allikevel sier jeg at nei, økol<strong>og</strong>isk landbruk<br />
kan ikke erstatte konvensjonell produksjon<br />
dersom vi tar inn over oss at vi er avhengig<br />
av å produsere omtrent like mye mat i årene<br />
som kommer som i dag. Økol<strong>og</strong>isk produksjon<br />
av gras, mjølk <strong>og</strong> kjøtt går bra, men<br />
korn, poteter <strong>og</strong> grønnsaker har vi for lite<br />
organisk gjødsel til, for å gi tilfredsstillende<br />
totalproduksjon.<br />
Dersom man i økol<strong>og</strong>isk drift hadde tillatt<br />
bruk av kloakkslam <strong>og</strong> kildesortert urin<br />
fra mennesker som gjødsel kunne vi ha økt<br />
økol<strong>og</strong>isk produksjon til 20-30 prosent av<br />
norsk landbruk uten å tape mye på avlinger,<br />
men gjødsel fra mennesker er dessverre forbudt<br />
i økol<strong>og</strong>isk drift, <strong>og</strong> det brukes bare i<br />
liten grad i konvensjonelt<br />
Ikke fornybare ressurser<br />
Økol<strong>og</strong>isk landbruk har en fordel framfor<br />
konvensjonell drift <strong>og</strong> det er at man gjennom<br />
forbudet mot kunstgjødsel bruker lite<br />
av det svært viktige plantenæringsstoffet<br />
fosfor. Fosfor er det ene av tre grunnstoffer<br />
som all plantevekst er avhengig av i relativt<br />
store mengder. De to andre stoffene er nitr<strong>og</strong>en<br />
<strong>og</strong> kalium.<br />
Til kunstgjødsel hentes nitr<strong>og</strong>en fra lufta,<br />
i kunstgjødselfabrikker. Nitr<strong>og</strong>en er det<br />
ubegrensede mengder av. Kalium hentes fra<br />
FOTO: Øyvind Aukrust<br />
gruver, <strong>og</strong> med dagens forbruk kan vi fortsette som nå i noen tusen<br />
år. Fosfor har vi imidlertid svært lite av i utnyttbare kilder. Med dagens<br />
forbruk vil reservene vare i mindre enn 100 år. Derfor er det<br />
all mulig grunn til å redusere forbruket av fosfor. Punkt en er da<br />
sjølsagt å slutte å bruke fosfor i vaskemidler. Punkt to er å redusere<br />
forbruket i matproduksjon. Den eneste måten å gjøre det på er å få i<br />
gang resirkuleringen av fosfor.<br />
Alt fosfor som er i den maten landbruket har produsert ender før<br />
eller siden i dass. Det vi mangler er et kloakksystem som er innrettet<br />
for å resirkulere plantenæringsstoffer tilbake til jordbruket. Og vi<br />
mangler forståelse av at dette er avgjørende viktig for at framtidige<br />
generasjoner <strong>og</strong>så skal få nok fosfor til sin matproduksjon.<br />
Jordvern<br />
Verdens befolkning vil øke fra 7 til 9 milliarder mennesker fram<br />
mot 2050. Vi har allerede mer enn 390 ppm. karbondioksid i atmosfæren.<br />
Det vil gi minst 1,5 graders global oppvarming, selv om<br />
det ble slutt på alle utslipp nå i 2012. FNs klimapanel definerer en<br />
økning på to grader som farlige klimaendringer. Foreløpig er vi<br />
på0,9 grader, <strong>og</strong> konsekvensene begynner å bli merkbare – særlig<br />
for matproduksjonen.<br />
Varmen <strong>og</strong> tørken i USA, Australia <strong>og</strong> Øst-Europa i år vil gi<br />
kraftig stigning i de internasjonale matvareprisene. Med 1,5 graders<br />
global oppvarming, som vi kan vente oss rundt 2030, blir det enda<br />
vanskeligere å få gode avlinger – <strong>og</strong> det blir flere munner å mette.<br />
Maten blir kostbar. Det kan gi opprør <strong>og</strong> destabilisering i mange fattige<br />
land, med enorme flyktningproblemer som resultat.<br />
Med stigende matvarepriser <strong>og</strong> stadig større problemer for<br />
matproduksjonen blir det avgjørende viktig at vi har mest mulig<br />
matjord sjøl i Norge. Å bygge ned matjord er en stor forbrytelse vi<br />
gjør mot våre barn. Og den største forbrytelsen er alle klimagassene<br />
– særlig alt karbondioksidet vi sender ut i atmosfæren. Den<br />
gir allerede problemer <strong>og</strong> vil gi menneskeheten stadig vanskeligere<br />
livsbetingelser i hundrevis av år.<br />
5 5
5 6<br />
Ingen teori uten pr<br />
Jeg var søtten år <strong>og</strong> ville bli bonde. Jordbruk føltes<br />
meningsfylt, <strong>og</strong> jeg ville gjøre noe praktisk. Et par år<br />
seinere hadde jeg lagt prosjektet på is. Det virka for<br />
tøft. Likevel gikk det ikke mange årene før jeg havna på<br />
landbruksskole!<br />
SILJE WIIK NIELSEN<br />
Silje Wiik Nielsen er medlem av NUs jordbruks-utvalg<br />
<strong>og</strong> kanskje framtidig bonde.<br />
FOTO: Øystein Wangen
aksis<br />
Vinteren 2011 var jeg kommet hjem<br />
fra et lengre opphold i Bolivia. På reisen<br />
hadde jeg truffet Campesinos – bønder<br />
<strong>og</strong> landarbeidere – bosatt i Andesfjellenes<br />
golde landskap. Barna jeg arbeida<br />
med snakka nedsettende om folket på<br />
landsbygda. Når jeg nevnte at jeg kunne<br />
tenke meg å bli bonde selv, sperra de<br />
øynene opp <strong>og</strong> så vantro på meg. - Blir<br />
du bonde, blir du fattig, sa ungene. - De<br />
fleste er bønder her, vi trenger ikke flere,<br />
sa ei jente.<br />
Hos oss er det mangel på bønder, sa<br />
jeg. En sulter ikke på bygda, men det<br />
trengs flere i jordbruket om vi skal kunne<br />
produsere mer mat på en miljøvennlig<br />
måte. Jeg la planer for kommende høst,<br />
<strong>og</strong> vurderte å søke S<strong>og</strong>n jord- <strong>og</strong> hagebrukskule.<br />
Det inspirerte meg å se kvinner<br />
stå med krummet rygg å spa i fjellskråninger,<br />
menn med slitne hatter som<br />
dro med seg kyr over fjellpass, små barn<br />
med lommene fulle av frø <strong>og</strong> poteter.<br />
Familier som dro inn til markedsplassen<br />
<strong>og</strong> solgte det de hadde dyrka.<br />
Tilbake i Norge traff jeg en norsk<br />
geitebondesønn <strong>og</strong> havna i Lofoten med<br />
intensivt gårdsarbeid en måneds tid.<br />
Der var det fjell som reiste seg strakt<br />
opp fra sjøen, snø, bitende vind <strong>og</strong> små<br />
fiskebåter som la til kai med kilovis av<br />
fisk, <strong>og</strong> plastikkposer med torsketunger.<br />
Det var bare å ta opp bestilling. Gamle<br />
fiskere med helskjegg, regnfrakker <strong>og</strong><br />
glødende engasjement for det de holdt<br />
på med. Bøndene som klamra seg fast,<br />
som dreiv stort eller lite. Vi ysta geitost i<br />
store, svarte kjeler.<br />
Det høres idyllisk ut, men fjøset var ingen kosekrok. Her<br />
fantes rundt 250 geiter. Det var midt under kjeiinga mens titalls<br />
av geiter var ramma av byllesjuke, som er svært smittsomt. Vi<br />
hadde lange vakter i fjøset, <strong>og</strong> var ofte ikke i seng før langt over<br />
midnatt. Klokka sju var vi oppe igjen. Vi snekra geitegarder av<br />
gamle materialer fra låven, blanda melkeerstatninger i drikkeflasker<br />
<strong>og</strong> klippa klover, frakta nybakte mødre inn <strong>og</strong> ut av<br />
melkestallen.<br />
Den ene dagen kom livmora ut av ei fødende geit. Vi måtte være<br />
tre for å holde henne fast, mens vi forsøkte å dytte livmora tilbake.<br />
Arbeidet var ikke til å tøyse med. Mellom fødslene løp<br />
geitebondesønnen <strong>og</strong> jeg ned for å snekre innhegninger, som<br />
etterhvert blei fylt opp av små killinger. Jeg var bitt av basillen<br />
<strong>og</strong> ville bli bonde.<br />
S<strong>og</strong>n Jord <strong>og</strong> Hagebrukskule i Aurland blei neste stopp.<br />
S<strong>og</strong>n Jord- <strong>og</strong> Hagebruksskule er en videregående skole som<br />
underviser i økol<strong>og</strong>isk landbruk. Gardsbruket ved skolen er det<br />
viktigeste klasserommet, <strong>og</strong> hele gården er økol<strong>og</strong>isk drevet.<br />
@<br />
I noen kommuner er det ventelister<br />
med folk som ønsker å<br />
flytte til bygda, men som ikke<br />
slipper til, fordi eierne av de<br />
ubebodde gårdene ikke er interessert<br />
i å selge.<br />
Økol<strong>og</strong>isk landbruk, uten bruk av kunstgjødsel <strong>og</strong> sprøytemidler,<br />
var elementært ved valget av skole. Jeg pakka kofferten<br />
<strong>og</strong> dro av avsted til Vestlandet. Vi var alle nysgjerrige,<br />
slukte inntrykk <strong>og</strong> ny lærdom. Året blei en oppvekker. Teori<br />
<strong>og</strong> praksis var snedig sammenvevd slik at vi fikk en forståelse<br />
for hva vi dreiv med. Enten det gjaldt forebygging av sjukdom<br />
i husdyrhold, rett teknikk på motorsag eller prinsipper bak<br />
dyrking <strong>og</strong> lagring av planteprodukt. Kjennskap til mikrolivet<br />
i jorda eller teori <strong>og</strong> praksis bak kompostering. Året har vært<br />
det mest opplevelsesrike jeg har hatt i seinere tid, beriket med<br />
forts.<br />
5 7
5 8<br />
nye bekjentskaper, erfaring <strong>og</strong> nyttig<br />
kunnskap, såvell praktisk som teoretisk.<br />
Her var vi samla, en liten sammensveisa<br />
gjeng med både drevne,<br />
unge mennesker <strong>og</strong> nybegynnere.<br />
Likevel slutta jeg etter ett år. Selv<br />
om bondeyrket er fristende, virker det<br />
vanskelig å kaste seg ut i noe jeg ikke<br />
har vokst opp med eller fått inn med<br />
morsmjølka. Kanskje gjelder dette flere<br />
enn meg. Slik jordbruket er blitt i dag,<br />
maskinelt <strong>og</strong> ensarta, er min <strong>og</strong> manges<br />
interesse fallende. Kyrne står gjerne inne<br />
nesten hele året, melkes av en robot, <strong>og</strong><br />
spiser fôr fra Brasil. Det er ikke i et slikt<br />
landbruk en får utløp for sin idealisme.<br />
Det finnes bønder som greier å drive på<br />
en anerledes måte, men dette blir ofte<br />
lite anerkjent, <strong>og</strong> arbeidspresset har rykte<br />
på seg for å være stort.<br />
Samfunnet måler produktivitet i<br />
kvantitet framfor kvalitet. Når det er<br />
volum som er rådende måleenhet, vil<br />
det måtte kreve automatisering <strong>og</strong> industrialisering<br />
av matproduksjonen.<br />
Ikke all bondeinteressert ungdom syntes<br />
dette fenger! Ved siden av å ikke<br />
være miljøvennlig, gir det store krav<br />
til investeringer, <strong>og</strong> dermed må man ta<br />
opp lån som det er vanskelig å betjene<br />
med inntektene en har i landbruket.<br />
Dermed blir det ofte nødvendig å ha en<br />
annen jobb ved siden av.<br />
Vi trenger et mer variert landbruk.<br />
Når en dyrker flere forskjellige vekster<br />
sammen gir det bedre næringsopptak,<br />
økt motstand mot sjukdom <strong>og</strong> skadedyr<br />
innad i åkeren/beddene. Ta for<br />
eksempel gulrot <strong>og</strong> løk. Setter en løk<br />
innimellom gulrøttene, vil en lettere<br />
holde gulrotflua vekk fordi løken<br />
utskiller sterke luktstoffer flua ikke<br />
liker. Belgvekster som kløver, lupiner,<br />
erter <strong>og</strong> bønner lever i symbiose med<br />
nitr<strong>og</strong>enfikserende bakterier. Slike bakterier<br />
lever i knoller på planterøttene<br />
<strong>og</strong> bidrar med nitr<strong>og</strong>en fra lufta, mens<br />
@<br />
I noen kommuner er det ventelister<br />
med folk som ønsker å<br />
flytte til bygda, men som ikke<br />
slipper til, fordi eierne av de<br />
ubebodde gårdene ikke er interessert<br />
i å selge.<br />
planta forsyner bakteriene med energi. Bakterier <strong>og</strong> plante lever i<br />
symbiose med hverandre. Behovet for gjødsel minker.<br />
Skal jordbruket bli miljøvennlig er det helt nødvendig å<br />
basere det på hvordan naturen fungerer, <strong>og</strong> på de lokale naturressursene.<br />
Da funker ikke den industrielle tankegangen. Bønder<br />
vi har intervjua i denne artikkelsamlinga, er lysende eksempler<br />
på personer med visjoner <strong>og</strong> masser av mot. Det er slike folk vi<br />
trenger i tida framover!
Selv har jeg har skaffa meg et lite hus<br />
i sk<strong>og</strong>en, er godt i gang med å slå gras<br />
<strong>og</strong> spa opp bedd til neste års grønnsaker<br />
<strong>og</strong> urter. Etter et år på landbruksskole,<br />
vil en sette i gang i praksis. Men hvorfor<br />
går ikke jeg <strong>og</strong> flere med meg inn i<br />
landbruket?<br />
Årsakene er selvfølgelig mange, <strong>og</strong><br />
ulike fra person til person. Det å begynne<br />
fra bunnen, tilegne seg alle kunnskapene,<br />
ta opp store lån <strong>og</strong> håpe på at driften gir<br />
de inntektene en forventer - er en risiko.<br />
Statens støtteordninger favoriserer et<br />
storskala, industrielt landbruk, som<br />
krever millioninvesteringer ved siden av<br />
å ikke være bærekraftig. Dette tror jeg<br />
hever terskelen fra å sette i gang.<br />
Det må satses i landbruksutdanninga, <strong>og</strong> i utdanningssystemet<br />
ellers. Vi proppes fulle av boklig lærdom. Det er i <strong>og</strong> for<br />
seg ålreit, men når den tilegnende kunnskapen ikke får utløp i<br />
noe konkret, kan det lett bli høytsvevende <strong>og</strong> lite nyttig. I landbruksutdanninga<br />
blir en kyndig til å utføre oppgaver innafor en<br />
primærnæring som sårt trenger flere dyktige <strong>og</strong> engasjerte ungdommer.<br />
Skal flere velge landbruksutdanning trengs en annen politikk.<br />
S<strong>og</strong>n Jord- <strong>og</strong> Hagebruksskole er nedleggingstrua. Bønder<br />
tjener dårlig, <strong>og</strong> tvinges til å ta opp store lån slik at de må ha en<br />
jobb ved siden av. Det må være mulig å leve av naturressursene<br />
på gården, det må være mulig å la brasilianere få ha åkrene sine<br />
i fred. Alt i alt krever dette at norske bønder får mulighet til å<br />
drive mindre, <strong>og</strong> at vi tar i bruk ubrukte beiteområder.<br />
Mange ungdommer reiser på<br />
«Grønt Spa`tak» om sommeren.<br />
FOTO: Øystein Wangen<br />
5 9
6 0<br />
Genmodifisert mat<br />
Har forskere i molekylærbiol<strong>og</strong>i funnet opp kruttet som<br />
skal til for endelig å gi nok mat til oss alle?<br />
BELL BATTA TORHEIM<br />
Bell Batta Torheim jobber i Utviklingsfondet,<br />
som politisk rådgiver for biol<strong>og</strong>isk mangfold i<br />
landbruket.<br />
I 1996 ble genmodifiserte planter for første gang dyrket kommersielt<br />
i USA. Genteknol<strong>og</strong>i hadde gjort det mulig å sette inn gen<br />
fra andre arter inn i planter <strong>og</strong> dyr som ellers ikke kunne krysses<br />
eller pares med hverandre. Artsgrensene kunne overskrides <strong>og</strong><br />
gener med ønskede egenskaper kunne flyttes fritt: ved bruk av<br />
genteknol<strong>og</strong>i kan en gris få et gen fra en bakterie, en tomat kan få<br />
et gen fra en flyndre. Forventningene var store til nye plantesorter<br />
som skulle kunne redde verden fra sult <strong>og</strong> sykdom.<br />
16 år senere dominerer fire genmodifiserte planter verdensmarkedet:<br />
Soya, mais, oljeraps <strong>og</strong> bomull. Åtte land står for over<br />
80 % av dyrkinga av GMO, fem store selskaper sitter med makten.<br />
To egenskaper<br />
Det er primært to egenskaper som er spesielle for genmodifiserte<br />
planter: Enten er plantene genmodifisert til å tåle sprøytemiddel<br />
eller til å produsere insektsgift, eller en kombinasjon. Industrien<br />
har ikke innfridd løfter om hverken høyere avlinger eller bedre<br />
ernæring. Hvorfor har da bønder særlig i Nord- <strong>og</strong> Sør-Amerika<br />
tatt i bruk genmodifiserte planter?<br />
Bruk av sprøytemidler er utbredt i konvensjonelt jordbruk. De<br />
dreper ikke bare ugraset, men skader <strong>og</strong>så plantene man dyrker.<br />
Derfor må de anvendes med forsiktighet <strong>og</strong> brukes tidlig i vekstsesongen.<br />
Når planten derimot er genmodifisert til å tåle sprøytemidler,<br />
kan det pøses på med sprøytemidler, gjerne fra småfly.<br />
Dette er mye enklere enn å bruke et mangfold av teknikker for<br />
ugrasbekjemping.<br />
Bønder i tjueårene i USA kalles nå gjerne ”Round up babies”. De<br />
kjenner ikke til andre måter å bekjempe ugras på enn å ty til Monsantos<br />
populære sprøytemiddel. I tillegg er det arbeidsbesparende<br />
siden bonden ikke lenger trenger å pløye, store gårder kan vokse<br />
seg enda større.<br />
Våpenkappløp med sprøytemidler<br />
Over 80 % av dagens GMOer er genmodifisert<br />
til å tåle sprøytemidler. Kjapt oppsummert<br />
er erfaringen at det har ført til bruk av<br />
mer <strong>og</strong> farligere sprøytemidler. I en rapport<br />
fra 2009, anslår Charles Benbrook at sprøytemiddelresistente<br />
planter var årsaken til en<br />
økning i sprøytemiddelbruken med 173 millioner<br />
kilo i årene fra 1996 til 2008. Genmodifiserte<br />
planter som tåler glyfosat (den aktive<br />
ingrediensen i sprøytemiddelet Round up)<br />
ser ut til å bli innhentet av sin egen suksess:<br />
på grunn av økt bruk av glyfosat er nå stadig
mer ugras resistent. Teknol<strong>og</strong>ien som skulle<br />
forenkle produksjonen, fører nå ironisk nok<br />
til at man blir anbefalt å luke for hånd.<br />
Om du syns luking er kjedelig, blir du<br />
tilbudt en genmodifisert løsning: Planter<br />
som er genmodifiserte til å tåle andre sprøytemidler<br />
enn Round up. Dow AgroScience<br />
forklarer det fortreffelige med sin genmodifiserte<br />
mais: Fordi stadig mer ugras blir resistent<br />
mot glyfosat er denne GMO-maisen<br />
viktig fordi den legger opp til bruk av andre<br />
sprøytemidler. Men hvilke andre sprøytemidler<br />
er det snakk om? Du nikker kanskje<br />
@<br />
Teknol<strong>og</strong>ien som skulle forenkle<br />
produksjonen, fører nå ironisk<br />
nok til at man blir anbefalt<br />
å luke for hånd.<br />
ikke så gjenkjennende når du hører isoxaflutole, glufosinat ammonium,<br />
2,4-D <strong>og</strong> AOPP-gruppa?<br />
Fellesnevneren for disse er at de er så skadelig at de er forbudt å<br />
bruke i Norge. 2,4 D var en ingrediens i agent orange, del av amerikanerens<br />
beryktede kjemiske våpen under Vietnamkrigen. Isoxaflu-<br />
forts.<br />
Genmodifisert ris.<br />
FOTO: Wikipedia Commons<br />
6 1
6 2<br />
tole tar lang tid å bryte ned, kan lekke <strong>og</strong> akkumuleres i grunnvann<br />
<strong>og</strong> gjennom overflatevann, <strong>og</strong> er sannsynligvis kreftfremkallende<br />
hos mennesker. Glufosinat-ammonium har en helseklassifisering<br />
for både akutte <strong>og</strong> kroniske skadevirkninger <strong>og</strong> kan skade forplantingsevnen<br />
<strong>og</strong> er en mulig risikofaktor for fosterskade.<br />
Mer <strong>og</strong> farligere sprøytemidler er skadelig for bonden <strong>og</strong> skadelig<br />
for miljøet. Mens kjemikalieprodusentene Monsanto, Bayer<br />
Crop Science, BASF, Syngenta <strong>og</strong> Dow sikrer seg stadig sterkere<br />
posisjon innfor salget av såfrø <strong>og</strong> sprøytemidler.<br />
@<br />
Dow AgroScience forklarer<br />
det fortreffelige med sin<br />
genmodifiserte mais: Fordi<br />
stadig mer ugras blir resistent<br />
mot glyfosat er denne<br />
GMO-maisen viktig fordi den<br />
legger opp til bruk av andre<br />
sprøytemidler.<br />
Flaggermus eller insektgift?<br />
Fugler trives dårlig der det bare dyrkes en art over kilometerstore<br />
arealer. – Tar du bort fuglene, må jo alle <strong>og</strong> enhver skjønne at problemet<br />
med insekter øker, fortalte David Runyon, som er bonde fra<br />
Indiana, USA. Han var på Norgesbesøk i september i år.<br />
Insektgift er ikke bra, <strong>og</strong> genteknol<strong>og</strong>iindustriens løsning med<br />
kulturplanter som selv produserer insektgift har bidratt til mindre<br />
bruk av slik gift. – Men hvorfor kjøpe dyre såfrø, når flaggermus<br />
kan gjøre jobben, under Runyon seg. Han har bygd små flaggermus-hus<br />
langs sine jorder. De kostet kun en brøkdel av insektresistente<br />
såfrøene til Monsanto, <strong>og</strong> spiser insekt flere ganger sin egen<br />
vekt i døgnet.<br />
Insektresistent mais er den eneste GMOen som dyrkes i en<br />
viss skala i Europa, spesielt i Spania. Flere land, som Tyskland,<br />
Frankrike, Østerrike <strong>og</strong> Ungarn har innført nasjonale forbud. Polen<br />
gjorde det samme i april i år etter store protester mot GMO<br />
fra birøktere, som dumpet tusenvis av døde bier utenfor landbruksministerens<br />
kontor.<br />
I motsetning til bruk av insektgift som påføres en gang eller to i<br />
løpet av sesongen, produserer GMO-plantene insektgift hele tiden.<br />
Rundt 80 % av våre kulturvekster er avhengig av å bli bestøvet av<br />
insekter. Hvordan kan vi være trygge på at disse GMOene bare<br />
rammer skadeinsektene <strong>og</strong> ikke nytteinsekt som marihøner <strong>og</strong> pollinatorer?<br />
Om GMOer for eksempel skulle forvirre insekter slik at<br />
bestøvningen ikke foregår som den skal, vil det kunne få store konsekvenser<br />
for matproduksjonen.<br />
Mat for de sultne?<br />
Gir GMO mer mat? Først må vi se på hva<br />
GMOene blir brukt til: Det meste av dagens<br />
GMO-produksjon går til dyrefôr. Europas<br />
bønder har høyere kjøpekraft enn fattige<br />
familier i utviklingsland. India er hjem for<br />
brorparten av verdens sultne, over 200 millioner<br />
mennesker. Det er fristende å la seg<br />
lokke av industriens lovnader om kjappe <strong>og</strong><br />
enkle teknol<strong>og</strong>iske løsninger.<br />
Da miljøministeren i India ble konfrontert<br />
med den vanskelige beslutningen om å<br />
første gang godkjenne genmodifisert mat,<br />
dro han ut på en landsomfattende konsultasjonsrunde<br />
for å innhente synspunkt <strong>og</strong> råd.<br />
I februar i 2010 innførte han et moratorium<br />
(midlertidig forbud) mot genmodifisert aubergine<br />
som produserer insektsgift.<br />
En hovedårsak til moratoriet er at aubergine<br />
utgjør en viktig del de fleste inderes vegetariske<br />
diett. Hva vil helsekonsekvensene<br />
være om vi slipper til GMO?, spurte ministeren.<br />
Hvordan blir situasjonen for fattige<br />
småbønder om storselskap får sterkere kontroll<br />
over matkjeden? Det kreves ryggrad<br />
å føre en slik føre var-politikk som den indiske<br />
miljøministeren gjør. Slike avgjørelser<br />
blir massivt utfordret av industriens folk.<br />
Hans Herren, en av lederne for IAASTD, -<br />
verdens største gjennomgang av situasjonen<br />
for verdens jordbruk, mener vi trenger en<br />
systemtilnærming. Det kan illustreres med<br />
push-pull-systemet som er utviklet på forskningssenteret<br />
ICIPE (International Centre<br />
for Insect Physiol<strong>og</strong>y and Ecol<strong>og</strong>y) i Kenya.<br />
De lærer bøndene som planter mais å dyrke<br />
en type gras i tillegg, som skadeinsektene<br />
foretrekker. Dette er «pull»-delen av systemet,<br />
<strong>og</strong> graset er i tillegg nyttig som dyrefôr.<br />
«Push»-delen er en plante i ertefamilien som<br />
heter desmodium.<br />
Skadeinsektene unngår denne planten,<br />
<strong>og</strong> holder seg dermed borte fra maisavlingene.<br />
I tillegg beskytter desmodium mot det<br />
parasittiske ugraset striga, som er et stort<br />
problem i Afrika. Desmodium har dessuten<br />
evnen til å fiksere nitr<strong>og</strong>en, <strong>og</strong> gjødsler<br />
dermed maisåkrene. Alt i alt gir dette systemet<br />
mellom to <strong>og</strong> ti ganger større avling<br />
sammenlignet med vanlige maisåkre. Når
det er tørke, er push-pull-åkrene de eneste<br />
som står grønne. Metoden øker innholdet<br />
av organisk materiale (humus) i jorda, slik at<br />
mer vann <strong>og</strong> næring lagres i jordsmonnet, i<br />
stedet for å renne vekk.<br />
Helserisiko<br />
Helserisiko knyttet til å spise GMO er lite<br />
undersøkt. Det er dyrt <strong>og</strong> vanskelig å drive<br />
forsøk på mennesker. Men som professor<br />
Per Brantzæg ved Rikshospitalet sa til magasinet<br />
Ren Mat nr.1 2009: ”Vi vet at de siste ti<br />
årene har forekomsten av allergi økt kraftig i<br />
USA <strong>og</strong> Australia, samtidig som befolkningen<br />
spiser stadig mer gemodifisert mais- <strong>og</strong><br />
soyaprodukter. Jeg ser det som sannsynlig at<br />
det er en sammenheng, men det må selvsagt<br />
bevises vitenskapelig.”<br />
Fôringsforsøk ved Nasjonalt institutt for<br />
ernærings- <strong>og</strong> sjømatforskning viste at genmodifisert<br />
mais kan ha en negativ virkning<br />
på vekst <strong>og</strong> immunforsvar hos fisken. Men<br />
Gro Ingunn Hemre <strong>og</strong> de andre forskerne<br />
mener at det må forskes mer før de kan<br />
konkludere sikkert.<br />
Det er lettere sagt enn gjort. Bioteknol<strong>og</strong>iselskapene<br />
ønsker ikke uavhengig<br />
forskning på sine genmodifiserte plantematerialer.<br />
Selskapene har som regel fått<br />
patentbeskyttelse på sine GMOer. Dermed<br />
er det forbudt for andre å forske på dem. Det<br />
går an å søke om tillatelse, men prosessen<br />
er lang <strong>og</strong> omstendelig, <strong>og</strong> GMO-selskapet<br />
Monsanto vil gjerne lese igjennom forskningsresultatene<br />
før de kan publiseres.<br />
Makt over maten<br />
En av de mest drastiske følgene ved økt bruk<br />
av GMO er storselskapenes stadig større<br />
kontroll over matkjeden. Monsanto lager<br />
GMO-planter som tåler Monsantos sprøytemidler<br />
<strong>og</strong> Bayer lager GMO-planter som<br />
tåler Bayers sprøytemidler. Begge selskapene<br />
er <strong>og</strong>så beryktet for sin aggressive oppfølging<br />
av patenter på såfrø. Den canadiske bonden<br />
Terry Boehm forklarer sin motstand mot<br />
GMO slik: Kjøper du såfrø fra Monsanto, må<br />
du godta at selskapet inspiserer avlingen <strong>og</strong><br />
siloen din når de har lyst. Du får heller ikke<br />
lov til å sende såkorn videre til noen andre<br />
Genmodifiserte plommer.<br />
FOTO: Wikipedia Commons<br />
for å sjekke kvaliteten, dermed får ikke uavhengige forskere studert<br />
GMO- rapsen.<br />
Våren 2010 var rundt 12 milloner hektar jord i Vest-Canada ikke<br />
mulig å så på grunn av regn. Selv om bøndene måtte droppe våronna,<br />
spirte rester fra fjorårets avling likevel. Monsanto fikk nyss om dette<br />
<strong>og</strong> sa at bønder kunne høste disse avlingene kun så lenge de betalte<br />
teknol<strong>og</strong>iavgift til dem.<br />
Verdens beste genteknol<strong>og</strong>ilov<br />
I Norge har vi trolig en av verdens beste genteknol<strong>og</strong>ilover. Det er ikke<br />
forbudt å lage GMO eller dyrke dem i Norge, men det er strenge krav<br />
til GMOer som skal ut av laboratorier <strong>og</strong> lukkede anlegg. For å bli godkjent<br />
for dyrking må GMOene oppfylle kravene i genteknol<strong>og</strong>iloven:<br />
Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det<br />
ikke foreligger fare for miljø- <strong>og</strong> helsemessige skadevirkninger. Ved<br />
avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen<br />
har samfunnsmessig nytteverdi <strong>og</strong> er egnet til å fremme en bærekraftig<br />
utvikling.<br />
At Norge forblir GMO-fritt er imidlertid ikke noe man kan ta for<br />
gitt. Storselskapene Monsanto <strong>og</strong> BayerCropScience har fått godkjent<br />
genmodifisert mais <strong>og</strong> raps i EU. På grunn av EØS-avtalen må Norge<br />
ta stilling til om de skal bli godkjente <strong>og</strong>så her. Alle disse vekstene er<br />
genmodifisert til å tåle store doser sprøytemidler, henholdsvis glyfosat<br />
<strong>og</strong> glufosinat-ammonium.<br />
SV <strong>og</strong> Sp er tydelige i sin motstand, mens Arbeiderpartiet som<br />
regler referer til at de fremdeles ønsker en restriktiv holdning til GMO,<br />
slik de har forpliktet seg til i Soria Moria-erklæringen. Spør du meg,<br />
så er restriktiv holdning er irrelevant så lenge den ikke gjenspeiles i<br />
restriktiv praksis.<br />
6 3
6 4<br />
Kaffebønner.<br />
Hvorfor blir ikke fattige<br />
FOTO: Wikipedia Commons<br />
Hvorfor blir ikke fattige land rike av å eksportere<br />
mat <strong>og</strong> andre primærprodukter til oss? Det finnes få<br />
eksempler på at land har tjent seg rike ved å eksportere<br />
mat. Når handel proklameres som en viktig vei til<br />
velstand for u-land, bygger det på en rekke feiltakelser.<br />
ERIK S. REINERT<br />
Professor i økonomi ved universitetet i Tallin,<br />
Estland, <strong>og</strong> rådgiver i tankesmia Res Publica.<br />
Tidligere tilknyttet Senter for utvikling <strong>og</strong><br />
miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo. Reinert<br />
grunnla i 2000 The Other Canon, et nettverk<br />
som definerer seg selv som et alternativ<br />
til det tradisjonelle økonomimiljøet.<br />
Landene som har blitt velstående er de hvor man har bygget<br />
opp en sterk industri. Land som spesialiserer seg i jordbruk vil før<br />
eller siden oppleve avtagende avkastning - det motsatte av stordriftsfordeler.<br />
Dermed spesialiserer de seg i praksis i fattigdom.<br />
Landbrukets paradokser.<br />
Verdens landbruk presenterer oss for flere paradokser.<br />
Tre av de viktigste er:<br />
1. Matmangel <strong>og</strong> hungersnød er mest akutt i land som har<br />
spesialisert seg på å produsere matvarer. Jo mindre landbrukets<br />
andel er av et lands bruttonasjonalprodukt, desto<br />
mindre er sjansene for sult <strong>og</strong> hungersnød. I de landene<br />
som nesten ikke har landbruk, dør folk isteden av at de får i<br />
seg for meget mat. Hvordan kan vi forklare denne merkelige<br />
omvendte proporsjonaliteten?<br />
2. I hundrevis av år var produktivitetseksplosjonene begrenset<br />
til industrien, men spesielt i de siste 50 år har landbruket<br />
hatt større produktivitetsvekst enn de fleste industrier.<br />
Produktiviteten pr. mål i hveteåkrene i USA er nesten<br />
seksdoblet siden 1940. Store deler av landbruket er blitt
land rike av eksport?<br />
Kaffebær.<br />
FOTO: Wikipedia Commons<br />
høyteknol<strong>og</strong>isk. Amerikanske bønder<br />
pløyer med automatiserte traktorer som<br />
styrer etter GPS, <strong>og</strong> i dag kan en bonde<br />
produsere det 10 bønder produserte<br />
for 75 år siden. Paradokset er at dette<br />
verdens mest effektive landbruk, i USA<br />
<strong>og</strong> Europa, ikke overlever økonomisk<br />
uten subsidier, beskyttelse <strong>og</strong> eksportsubsidier.<br />
Hvorfor?<br />
3. I 1970 fikk Norman Borlaug Nobels<br />
Fredspris for den ”grønne revolusjonen”<br />
i landbruket – for å ha brakt frem nye<br />
arter som økte avlinger <strong>og</strong> produktivitet<br />
voldsomt. Den enorme produktivitetsøkningen,<br />
har ikke minsket antall<br />
fattige <strong>og</strong> sultne i verden. Hvorfor?<br />
Min påstand er at alle disse tre tilsynelatende<br />
paradoksene er nær knyttet sammen.<br />
Når man forstår sammenhengen mellom<br />
disse, forstår man <strong>og</strong>så hvorfor intet land<br />
har klart å bli velstående uten en industri-<br />
<strong>og</strong> avansert tjenestesektor. Man vil <strong>og</strong>så<br />
forstå hvorfor Den tredje verden ikke vil bli<br />
rike av å eksportere mat til rike land.<br />
De ulike økonomiske sektorene i en nasjonalstat<br />
– grovt sett kategorisert som landbruk,<br />
industri <strong>og</strong> tjenestesektoren – spiller<br />
ulike roller i en nasjons økonomi, <strong>og</strong> disse<br />
næringene følger til en viss grad <strong>og</strong>så ulike<br />
økonomiske lover når de bygges opp eller<br />
bygges ned. Ser man ikke forskjellen på disse, forstår man heller<br />
ikke hvorfor den globale økonomien utvikler seg så ujevnt.<br />
Stordriftsfordeler, avtagende avkastning <strong>og</strong> økonomisk<br />
vekst.<br />
Stordriftsfordeler er viktige for økonomisk vekst. Kopi nr. 1 av<br />
Windows 2003 koster kanskje Microsoft 100 millioner dollar, kopi<br />
nr. 2. koster kanskje bare 10 cent å produsere. Høye faste kostnader<br />
fører til betydelige stordriftsfordeler. Slike stordriftsfordeler gjør at<br />
det <strong>og</strong>så er svært vanskelig å konkurrere mot firmaer som Microsoft.<br />
Det dannes høye ”barrierer” for nye konkurrenter.<br />
En som lever av å male hus har det ikke på samme måten. Når<br />
han først har lært sitt yrke, klarer han ikke å male hus nr. 2 fortere<br />
enn hus nr. 1. De faste kostnader han kan fordele når han øker<br />
produksjonen, koster <strong>og</strong> stige, gir lite utslag. De lave faste utgiftene<br />
bidrar til at barrierene er lave for nye konkurrenter. Husmaleren<br />
får konkurranse fra billig importert arbeidskraft, noe Bill Gates<br />
slipper. Stordriftsfordeler på den ene siden <strong>og</strong> mangelen på stordriftsfordeler<br />
på den annen side er en viktig forklaring på at ingen<br />
husmalere nærmer seg Bill Gates sitt inntektsnivå.<br />
Land som spesialiserer seg på å levere naturressurser til resten av<br />
verden vil før eller siden oppleve det motsatte av stordriftsfordeler,<br />
nemlig avtagende avkastning. Med en slik avtagende avkastning vil<br />
produktiviteten synke istedenfor å stige ettersom landet øker sin<br />
produksjon. <strong>Natur</strong>ressurser – enten det er landbruksproduksjon,<br />
gruvedrift eller fiske – er tilgjengelige i ulike kvaliteter: fruktbart<br />
<strong>og</strong> mindre fruktbart land, gode <strong>og</strong> mindre gode beitemarker, rike<br />
<strong>og</strong> mindre rike mineralforekomster, gode <strong>og</strong> mindre gode fiskefelter.<br />
<strong>Natur</strong>lig nok vil et land alltid forsøke å bruke det beste landet,<br />
de beste beitemarkene <strong>og</strong> de rikeste gruvene først. Når produksjonen<br />
øker vil man imidlertid måtte ta i bruk stadig dårligere land<br />
<strong>og</strong> stadig dårligere gruver. På forskjellig vis er naturressurser <strong>og</strong>så<br />
ikke-fornybare; gruver kan tømmes for malm, fiskebestander kan<br />
utryddes, <strong>og</strong> beiteland overbeites.<br />
Dersom det ikke finnes et alternativt arbeidsmarked i et land,<br />
ingen industri, vil befolkningen ofte være tvunget til å leve kun av<br />
sine naturressurser. Etter et visst punkt vil det kreves stadig mer<br />
arbeid å få ut den samme mengden råstoff. Det vil da danne seg et<br />
press på lønningene i næringen.<br />
La oss tenke oss at Norge var verdens beste land å produsere<br />
forts.<br />
6 5
6 6<br />
Sukker i brunt <strong>og</strong> hvit (raffinert)<br />
form.<br />
FOTO: Wikipedia<br />
gulrøtter i, <strong>og</strong> vi derfor ikke hadde annen<br />
økonomisk aktivitet. Etter at de beste jordbruksområdene<br />
etter hvert ble utnyttet,<br />
måtte vi ha søkt til stadig dårligere jordbruksområder<br />
med gulrøttene. Hvert nytt<br />
tonn med gulrøtter ville bli dyrere å produsere,<br />
men verdensmarkedets priser ville<br />
ikke tatt hensyn til dette. Jo mer vi spesialiserte<br />
oss i verdensøkonomien, desto fattigere<br />
ville vi bli.<br />
For ressursrike land som Australia var<br />
denne mekanismen et vesentlig argument<br />
for å skaffe seg en industrisektor, selv<br />
om denne ikke kunne konkurrere med<br />
England <strong>og</strong> USA i effektivitet. Et alternativt<br />
arbeidsmarked i industrien skaper<br />
en minimumslønn som gjør at man ikke<br />
produserer seg fattigere <strong>og</strong>/eller tømmer<br />
havet for fisk eller gruvene for mineraler.<br />
Et land som spesialiserer seg i naturressurser<br />
– uten et alternativt arbeidsmarked<br />
i industri <strong>og</strong> tjenester – vil altså oppleve<br />
den motsatte effekten av den Bill Gates<br />
opplever: Jo mer man øker produksjonen,<br />
desto dyrere blir hver enhet å produsere.<br />
Husmaleren har i så måte et nøytralt yrke,<br />
han eller hun opplever hverken stordriftsfordeler<br />
eller ”stordriftsulemper” (avtagende<br />
avkastning). Den formen for globalisering<br />
verden har opplevd i de siste 20<br />
Sukkerplantasje i Sao Paolo.<br />
FOTO: Wikipedia<br />
årene har forårsaket industridød i mange fattige land, <strong>og</strong> landene<br />
er satt tilbake til et stadium der avtagende avkastning dominerer.<br />
Spesialisering i fattigdom<br />
Et spesielt grelt eksempel på denne utviklingen er Mongolia. Her<br />
forsvant nesten all industri etter et frihandelssjokk i begynnelsen<br />
av 1990-årenene. En slik brå <strong>og</strong> asymmetrisk globalisering – der<br />
noen land spesialiserer seg i aktiviteter med stordriftsfordeler <strong>og</strong><br />
@<br />
Land som spesialiserer seg<br />
på å levere naturressurser til<br />
resten av verden vil før eller<br />
siden oppleve det motsatte<br />
av stordriftsfordeler, nemlig<br />
avtagende avkastning. Med en<br />
slik avtagende avkastning vil<br />
produktiviteten synke istedenfor<br />
å stige ettersom landet øker<br />
sin produksjon.<br />
andre i aktiviteter med avtagende avkastning – vil ressursproduserende<br />
land uten alternativ sysselsetting lett spesialisere seg på å være<br />
fattige. I Mongolia ble reallønningene halvert, jobbene i industrien<br />
<strong>og</strong> i staten forsvant, <strong>og</strong> mongolerne vendte tilbake til landbruk <strong>og</strong><br />
husdyrhold. En økning i bestanden på 8 millioner beitedyr – til 32
millioner totalt – på den sub-arktiske steppen var mer enn naturen<br />
kunne bære, <strong>og</strong> vinteren 2000-2001 døde mellom to <strong>og</strong> tre millioner<br />
beitedyr, tilveksten på de siste 2-3 årene. Den kombinerte<br />
økol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> økonomiske katastrofen – skapt av for brå frihandel<br />
– var et faktum. 1<br />
Rike land vil basere sin økonomi på ny kunnskap <strong>og</strong> innovasjoner<br />
under økende avkastning, på et menneskeskapt komparativt<br />
fortrinn i verdenshandelen. 2 De fattige vil spesialisere seg på<br />
naturskapte komparative fortrinn, som før eller siden vil gi avtagende<br />
avkastning fordi en av produksjonsfaktorene er naturgitt <strong>og</strong><br />
produsert av Vårherre, i begrensede mengder <strong>og</strong> i ulike kvaliteter<br />
(land, mineralforekomster, forekomster av fisk). I slike fattige land<br />
vil mange barn ofte være den eneste form for alderstrygd <strong>og</strong> syketrygd<br />
man kan skaffe seg, men den økende befolkningen som dette<br />
skaper vil støte mot en fleksibel ”vegg” av avtagende avkastning<br />
slik som eksemplet i Mongolia. En global bærekraftig utvikling vil<br />
derfor være avhengig av at fattige land skaffer seg sysselsetting i industri,<br />
utenfor de ressursbaserte næringene der Malthus’ onde fattigdomssirkler<br />
<strong>og</strong> rovdrift på naturen vil være naturlige resultater<br />
av mangel på alternativ sysselsetting. 3<br />
Figur 1 nedenfor viser to ”ideelle typer” av økonomiske aktiviteter.<br />
Den første kategorien kaller vi Schumpeterianske aktiviteter.<br />
1. Nyere teorier omkring globalisering <strong>og</strong> ujevn vekst, <strong>og</strong> eksemplene Mongolia <strong>og</strong><br />
Peru, omtales utførlig i Reinert, Erik S. (redaktør), Globalization, Economic Development<br />
and Inequality: An Alternative Perspective, Cheltenham, Edward Elgar, i serien<br />
”New Horizons in Institutional and Evolutionary Economics”, 2004.<br />
2. Den økonomiske politikken som førte frem til dette beskrives i tre artikler i Reinert,<br />
Erik, How Rich Nations got Rich. Essays in the History of Economic Policy. Working<br />
paper Nr. 1, 2004, SUM – Senter for Utvikling <strong>og</strong> Miljø, Universitetet i Oslo. Kan<br />
nedlastes på http://www.sum.uio.no/publications<br />
Sukkerkrystaller.<br />
FOTO: Wikipedia<br />
Gjennom kontinuerlig innovasjon som<br />
forplanter seg til høyere lønninger skaper<br />
disse aktivitetene velstand <strong>og</strong> vekst. Den<br />
andre typen aktiviteter har fått navnet Malthusianske<br />
aktiviteter. Her vil lønnsnivået<br />
holde seg nær sultegrensen, slik Malthus<br />
spådde om menneskeheten som helhet.<br />
Marshall-hjelpen etter 2. verdenskrig var<br />
ikke – som de fleste tror i dag – et pr<strong>og</strong>ram<br />
som ga masse penger til fattige land, men<br />
et pr<strong>og</strong>ram som reindustrialiserte Europa,<br />
som gjenskapte de økonomiske aktivitetene<br />
som skapte de ”gode sirklene”, slik<br />
Antonio Serra hadde beskrevet dem mer<br />
enn 300 år tidligere.<br />
Min påstand er at dagens fattige lands<br />
produksjonsstruktur, gjennom Washington-institusjonenesstrukturendringspr<strong>og</strong>ram,<br />
er blitt utsatt for et pr<strong>og</strong>ram med<br />
stikk motsatt effekt, nemlig en Morgenthau-plan<br />
slik den ble innført i Tyskland i<br />
forts.<br />
3.Dette er diskutert i Reinert, Erik ‘Diminishing<br />
Returns and Economic Sustainability: The dilemma of<br />
resource-based economies under a free trade regime.’<br />
Published in Hansen, Stein, Jan Hesselberg and<br />
Helge Hveem (Eds.), International Trade Regulation,<br />
National Development Strategies and the Environment:<br />
Towards Sustainable Development?, Oslo,<br />
SUM – Senter for Utvikling <strong>og</strong> Miljø, Universitetet i<br />
Oslo, 1996.<br />
6 7
6 8<br />
1945. Da det ble klart at de allierte kom til å vinne 2. verdenskrig,<br />
dukket spørsmålet opp om hva man skulle gjøre med Tyskland,<br />
som i løpet 30 år hadde startet to verdenskriger. Henry Morgenthau<br />
jr. – USAs finansminister fra 1934 til 1945 – hadde en plan<br />
for å forhindre at Tyskland nok en gang skulle kunne true verdensfreden.<br />
4 Tyskland måtte avindustrialiseres <strong>og</strong> gjøres om til en jordbruksstat.<br />
Alle industrimaskiner måtte fjernes <strong>og</strong> gruvene måtte<br />
fylles med vann eller sement. Denne planen – som fikk navnet<br />
Morgenthau-planen – ble vedtatt av de allierte i et møte i Canada<br />
i slutten av 1943, <strong>og</strong> ble umiddelbart satt i verk da Tyskland kapitulerte<br />
i mai 1945.<br />
Utover i 1946 <strong>og</strong> 1947 ble det klart at Morgenthau-planen skapte<br />
store økonomiske problemer i Tyskland. Blant annet sank produktiviteten<br />
i jordbruket dramatisk. Dette skyldtes delvis at mange av<br />
dem som var blitt arbeidsløse i industrien vendte tilbake til landbruket.<br />
Den tidligere presidenten Herbert Hoover – som den gang<br />
spilte samme type vismannsrolle som Jimmy Carter spiller i dag<br />
– ble sendt til Tyskland for å rapportere tilbake til Washington om<br />
hva som var i veien i Tyskland. Ettersom undersøkelsene skred<br />
frem tidlig på året 1947, skrev Hoover tre rapporter. I sin siste rapport,<br />
datert 18. mars 1947, kommer han med sin konklusjon om<br />
hva som er galt: ”det er en illusjon at det Nye Tyskland som er igjen<br />
etter anneksjonene kan reduseres til en ”landbruksstat”. Dette kan<br />
ikke gjøres uten at vi utsletter (exterminate) 25 millioner men-<br />
@<br />
En global bærekraftig utvikling<br />
vil derfor være avhengig av at<br />
fattige land skaffer seg sysselsetting<br />
i industri, utenfor de<br />
ressursbaserte næringene.<br />
Bomull.<br />
FOTO: Wikipedia Commons<br />
nesker eller flytter dem et annet sted.”<br />
Herbert Hoover hadde gjenoppdaget<br />
kjernen i de gamle merkantilisters befolkningsteori:<br />
en industrinasjon kan<br />
opprettholde <strong>og</strong> brødfø en langt større<br />
befolkning enn en landbruksstat kan på<br />
det samme ge<strong>og</strong>rafiske område. Med andre<br />
ord, industrialisering øker et lands<br />
bærekraft. Det faktum at sultkatastrofer<br />
bare forekommer i land som nesten utelukkende<br />
er spesialisert i landbruk, understreker<br />
industriens, arbeidsdelingens<br />
<strong>og</strong> synergieffektenes betydning for å skape<br />
velstand.<br />
Mindre enn tre måneder etter at Hoover<br />
hadde sendt sin rapport, var ikke bare<br />
Morgenthau-planen stille blitt gravlagt.<br />
Man hadde <strong>og</strong>så stablet på bena Marshallplanen<br />
som hadde den helt stikk motsatte<br />
hensikt, nemlig å reindustrialisere Tyskland<br />
<strong>og</strong> resten av Europa. For Tysklands<br />
vedkommende skulle industriproduksjonen<br />
i første omgang bringes tilbake til<br />
nivået i 1938, som ble ansett som det siste<br />
”normale” året før krigen.<br />
Problemet er at dagens byttefokuserte<br />
økonomiske teori ikke fanger opp forskjellene<br />
mellom en Marshall-plan <strong>og</strong> en Morgenthau-plan.<br />
Det konseptuelle verktøy<br />
som skiller mellom en Marshall-plan <strong>og</strong> en<br />
Morgenthau-plan finnes ikke i standardteoriens<br />
verktøykasse.
Figur 1. Hvorledes økonomiske aktiviteter<br />
skiller seg fra hverandre.<br />
Bare der Schumpeterianske aktiviteter har vært til stede har nasjoner<br />
kommet seg ut av fattigdommens onde sirkler.<br />
Marshall-planer:<br />
Skapes ved å fremme<br />
Schumpeterianske Aktiviteter<br />
(= ”gode” eksportaktiviteter)<br />
– Økende avkastning/stordriftsfordeler skapes under<br />
spesialisering<br />
– Dynamisk imperfekt konkurranse<br />
– Næringer med høyt vekstpotensial<br />
– Stabile priser<br />
– Generelt velutdannet arbeidskraft<br />
– Skaper en middelklasse<br />
– Irreversible lønninger (”stickiness” of wages)<br />
– Teknol<strong>og</strong>isk endring leder til høyere lønninger til<br />
produsentene (”Fordistisk lønnsregime”)<br />
– Skaper store synergieffekter (klyngeeffekter,<br />
”linkages”)<br />
En nasjon som er spesialisert i Malthusianske<br />
aktiviteter vil forbli fattig, mens<br />
nasjoner som spesialiserer seg i Schumpeterianske<br />
aktiviteter sakte men sikkert<br />
vil kunne bygge opp sitt lønnsnivå <strong>og</strong> sitt<br />
produksjonsapparat til stadig høyere levestandard.<br />
Vi skal raskt gå igjennom<br />
hvorledes disse to typene aktiviteter skiller<br />
seg fra hverandre.<br />
Industri <strong>og</strong> produksjon av råvarer<br />
Som Antonio Serra påpekte i 1613 adlyder<br />
råvareproduksjon <strong>og</strong> industri ulike<br />
lover. Helt frem til etter 2. verdenskrig var<br />
dette et argument for at råvareproduserende<br />
land <strong>og</strong>så behøvde en industrisektor.<br />
Dagens økonomifag erkjenner ikke<br />
lenger dette, <strong>og</strong> globaliseringen får derfor<br />
ødeleggende effekter i små fattige land.<br />
Uten å kunne historien vekket den<br />
amerikanske økonomen Paul Krugman<br />
Morgenthau-planer:<br />
Skapes ved kun å fremme<br />
Malthusianske Aktiviteter<br />
(= ”dårlige” eksportaktiviteter dersom ikke landet<br />
har noen Schumpeteriansk næringssektor)<br />
– Spesialisering stanger raskt mot avtagende<br />
avkastning<br />
– ”Perfekt konkurranse” (”commodity competition”)<br />
– Næringer med lavt vekstpotensial<br />
– Tildels ekstreme prissvingninger<br />
– Generelt arbeidskraft med lav utdannelse<br />
– Skaper en føydal klassestruktur<br />
– Reversible lønninger<br />
– Teknol<strong>og</strong>isk endring leder som oftest til lavere<br />
priser til forbrukerne<br />
– Skaper små synergieffekter<br />
disse århundregamle argumentene til live igjen rundt 1980, men<br />
dette fikk ingen praktiske konsekvenser. Det var en teori som ikke<br />
passet til den politiske dagsorden.<br />
Uansett produktivitetsutvikling vil landbruk <strong>og</strong> annen råvareproduksjon<br />
før eller siden komme inn i et område med avtagende<br />
avkastning. Det er grovt sett to ulike typer avtagende avkastning,<br />
intensiv <strong>og</strong> ekstensiv. Setter man flere <strong>og</strong> flere arbeidere på samme<br />
jordstykke vil før eller siden neste arbeider produsere mindre enn<br />
den forrige. Dette er den intensive varianten, en variant av ”jo flere<br />
kokker desto mer søl” dersom man ikke øker størrelsen på kjøkkenet.<br />
Vi har tidligere beskrevet dette gjennom eksempelet med å produsere<br />
gulrøtter Små fattige land har ofte hele sin økonomi vendt<br />
mot eksportmarkedet <strong>og</strong> spesialisert i ett produkt. Dersom det ikke<br />
er alternativt arbeid å få vil den synkende produktiviteten måtte<br />
forplante seg til synkende reallønninger. Jo mer landet spesialiserer<br />
seg i råvareproduksjon, desto fattigere vil det bli.<br />
forts.<br />
4. Morgenthau, Henry, Germany is our problem, A Plan for Germany, New York,<br />
Harper, 1945<br />
6 9
7 0<br />
De engelske klassiske økonomene forstod godt avtagende avkastning,<br />
fra Robert Malthus til John Stuart Mill <strong>og</strong> videre til Alfred<br />
Marshall, den første nyklassiske økonomen, som skrev rundt 100<br />
år etter Malthus. Det var nettopp på grunn av avtagende avkastning<br />
at økonomien ble til ”den dystre vitenskapen” (the dismal science).<br />
Før eller siden ville menneskenes aktivitet møte veggen i form av<br />
en naturressurs som ikke var tilgjengelig i samme kvalitet som før.<br />
Dette var riktignok en fleksibel vegg, som kunne tøyes litt <strong>og</strong> som<br />
varierte litt fra år til år, men før eller siden ville samfunnet møte<br />
veggen i form av overbefolkning.<br />
I motsetning til den pessimistiske engelske økonomien, blir<br />
økonomifaget en optimistisk vitenskap dersom man trekker inn<br />
teknol<strong>og</strong>isk endring <strong>og</strong> stordriftsfordeler. Dersom kostnadene<br />
synker jo flere enheter som produseres er dette gode nyheter. Et<br />
nettverk blir nyttigere jo flere som er knyttet til det, en teknol<strong>og</strong>i<br />
@<br />
Henry Morgenthau jr. – USAs<br />
finansminister fra 1934 til<br />
1945 – hadde en plan for å<br />
forhindre at Tyskland nok en<br />
gang skulle kunne true verdensfreden.1<br />
Tyskland måtte<br />
avindustrialiseres <strong>og</strong> gjøres<br />
om til en jordbruksstat. Alle<br />
industrimaskiner måtte<br />
fjernes <strong>og</strong> gruvene måtte<br />
fylles med vann eller sement.<br />
FOTO: http://www.flickr.com/photos/rinses/3602799397/sizes/o/in/photostream/<br />
blir billigere for den enkelte jo flere som<br />
bruker den. Med slike stordriftsfordeler<br />
blir Malthus’ befolkningsproblematikk<br />
snudd på hodet: jo flere innbyggere et<br />
land har, desto billigere vil varene kunne<br />
produseres <strong>og</strong> leveres.<br />
Ser man så <strong>og</strong>så for seg at grensen for<br />
menneskelig kunnskap <strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>i er en<br />
grense som vi i det uendelige vil kunne<br />
skyve foran oss, blir økonomifaget superoptimistisk:<br />
jo flere mennesker desto<br />
bedre, jo flere potensielle kunder vi har,<br />
desto mer kan vi forske <strong>og</strong> desto flere ulike<br />
produkter kan vi tilby.<br />
Dette verdenssynet preget allerede befolkningsteorien<br />
hos merkantilistene, før<br />
pessimismen ble født med Robert Malthus<br />
i 1798. Før Malthus gjaldt det å skaffe<br />
landet så mange innbyggere som mulig,<br />
<strong>og</strong> helst i byene. Merkantilistene ville skaffe<br />
industri, <strong>og</strong> da måtte de samtidig skaffe<br />
størst mulig markeder, innenlands eller<br />
utenlands. Stordriftsfordelene var en viktig<br />
del av analysen, noen ganger eksplisitt<br />
(som hos Serra i 1613), men ofte implisitt.<br />
Avtagende avkastning som politisk<br />
kraft<br />
Et land uten industri må imidlertid fremdeles<br />
adlyde den avtagende avkastnings<br />
jernlover. Selv om teknol<strong>og</strong>isk endring
flytter den fleksible veggen, er den<br />
fremdeles der. Dette er en hovedforskjell<br />
på industriland <strong>og</strong> utviklingsland.<br />
Alfred Marshall hevdet at alle<br />
historiens folkevandringer var et resultat<br />
av avtagende avkastning, <strong>og</strong> han<br />
siterte som eksempel Bibelens Skapelsesberetning<br />
der Israels stammer<br />
må dra fra hverandre fordi landet ikke<br />
kan bære dem alle.<br />
Jeg fant i min doktoravhandling<br />
(1980) at det 20. århundres hovedeksportprodukter<br />
i Peru (bomull),<br />
Bolivia (tinn) <strong>og</strong> Ecuador (bananer)<br />
alle ble produsert med en stor grad av<br />
avtagende avkastning. Når produksjonen<br />
sank, steg produktiviteten,<br />
hvilket er det stikk motsatte av det som<br />
skjer i en industribedrift. Dette gir oss<br />
et innblikk i det Gunnar Myrdal, den<br />
svenske Nobelprisvinneren, kalte perverse<br />
motstrømmer (perverse backwash<br />
effects) i utviklingslandene.<br />
I begynnelsen av 1960 ble bananplantasjene<br />
i Mellom-Amerika angrepet<br />
av en plantesykdom (sigat<strong>og</strong>a<br />
disease). Ecuador, som den gang var<br />
en relativt liten produsent, var spart<br />
for denne sykdommen, <strong>og</strong> så sin<br />
sjanse til å vinne markedsandeler.<br />
Mellom 1962 <strong>og</strong> 1966 økte arealet<br />
Climbing beans, Rwanda<br />
FOTO: CIAT International Center for Tropical Agriculture<br />
med banandyrkning med 75 prosent. Samtidig falt imidlertid<br />
produktiviteten pr. mål med 40 prosent, fra 19 tonn pr hektar<br />
til under 12 tonn pr hektar. Selv om det, som alltid, er flere faktorer<br />
involvert i en slik utvikling, var hovedårsaken at de beste<br />
områdene for å produsere bananer var oppbrukt, <strong>og</strong> produksjonen<br />
måtte flytte inn i områder med avtagende avkastning.<br />
Det som i utgangspunktet så ut til å være en enorm sjanse<br />
for å øke Ecuadors posisjon, førte i virkeligheten til fallende<br />
produktivitet <strong>og</strong> fallende inntekter for banandyrkerne. Hovedpoenget<br />
her er at i industrien ville det motsatte skjedd: en<br />
økning i produksjonen ville raskt ført til lavere kostnader. I industrien<br />
vil neste maskin man setter i sving ikke være dårligere<br />
enn den forrige, heller bedre, økt produksjon fører til fallende<br />
enhetskostnader.<br />
Folkemordet i Rwanda kan <strong>og</strong>så forstås bedre dersom vi<br />
trekker inn avtagende avkastning, skapt av et økende be-<br />
forts.<br />
7 1
7 2<br />
folkningspress på dyrkbart land, nesten uten alternative sysselsettingsmuligheter<br />
utenfor primærproduksjonen. Under slike forhold,<br />
med totalt fravær av økende avkastning, får gamle Malthus faktisk<br />
rett i sin pessimisme. Økende befolkning skaper kriser. I Rwanda<br />
er befolkningstettheten 277 innbyggere pr. kvadratkilometer. Dette<br />
er ikke en svært høy befolkningstetthet i et industriland – Japan<br />
har 336 innbyggere <strong>og</strong> Nederland 385 pr. kvadratkilometer – men<br />
for et fattig jordbruksland er tallet enormt høyt. Danmark har til<br />
sammenligning 125 innbyggere, Tanzania 36, Sør-Afrika 36 <strong>og</strong> Namibia<br />
2 innbyggere pr. kvadratkilometer.<br />
To store studier er blitt gjort av Rwandas fattigdom, av Verdensbanken<br />
i 1997 <strong>og</strong> UNDP, FNs Utviklingsfond, i 1999. Det forbausende<br />
ved disse studiene er at de ikke tar hensyn til avtagende<br />
avkastning, som gir fallende jordbruksproduktivitet, kombinert<br />
med økende befolkningsvekst. Dette er noe <strong>og</strong>så Rwandas regjering<br />
peker på. 5 Fordi verden ikke lenger ser forskjell på økonomiske<br />
5. http://www.rwanda1.com/government/poverty_note.htm<br />
aktiviteter, ser vi heller ikke sammenhengen<br />
mellom folkemord <strong>og</strong> mangel på alternativ<br />
sysselsetting utenfor jordbruk.<br />
Selvfølgelig er ikke Rwandas jordbruk<br />
spesielt effektivt, men et forsøk på å gjøre<br />
landbruket mer effektivt uten samtidig å<br />
diversifisere landets økonomi går mot all<br />
historiens lærdom. Det er industrialisering<br />
som skaper et effektivt jordbruk. Alle<br />
verdens failed states har det til felles med<br />
alle land som opplever sultkatastrofer at de<br />
har en meget svak industrisektor. Tidligere<br />
tiders økonomer så slike strukturelle sammenhenger.<br />
I dag studerer vi failed states<br />
<strong>og</strong> sult som om de var fenomener uavhengige<br />
av den næringsstruktur der de oppstår<br />
som en naturlig, nesten naturgitt, del.<br />
Dette leder verdenssamfunnet til nesten
Lass av bomull.<br />
FOTO: Wikipedia Commons<br />
konsekvent å behandle symptomer på, istedenfor<br />
årsaker til, verdens fattigdom <strong>og</strong><br />
elendighet. Fordi antallet fattige er så stort<br />
i forhold til antall velstående, er dette prosjektet<br />
fullstendig håpløst. Vi kan ikke sette<br />
verdens fattige nasjoner på trygd, vi må la<br />
dem følge den utviklingspolitikken vi selv<br />
fulgte.<br />
Australias næringspolitikk har tradisjonelt<br />
vært svært oppmerksom på risikoen<br />
ved å spesialisere seg i råvaresektoren. Dersom<br />
Australia skulle fulgt handelsteorien<br />
<strong>og</strong> spesialisert seg helt i ullproduksjonen,<br />
forutså landets økonomer for det første at<br />
en overproduksjon av ull ville få prisen på<br />
verdensmarkedet til å falle. For det andre,<br />
dersom det ikke fantes alternativ sysselsetting,<br />
ville sauehold <strong>og</strong> ullproduksjon spre<br />
@<br />
Det som i utgangspunktet så<br />
ut til å være en enorm sjanse<br />
for å øke Ecuadors posisjon,<br />
førte i virkeligheten til fallende<br />
produktivitet <strong>og</strong> fallende inntekter<br />
for banandyrkerne. Hovedpoenget<br />
her er at i industrien ville<br />
det motsatte skjedd: en økning i<br />
produksjonen ville raskt ført til<br />
lavere kostnader.<br />
seg til områder som var dårlig egnet til slik virksomhet. Det ville<br />
ikke finnes noe ”gulv” for lønningene, slik at landet ville produsere<br />
seg fattigere <strong>og</strong> fattigere inn i områder med dårligere <strong>og</strong> dårligere<br />
produktivitet i ullproduksjonen.<br />
På grunn av dette insisterte Australia på å skaffe seg sin egen<br />
industri, selv om denne industrien aldri ville kunne konkurrere<br />
med engelsk eller amerikansk industri. En nasjonal industrisektor<br />
ville skape et alternativt lønnsnivå som forhindret råvareproduksjonen<br />
fra å produsere på marginalt land. En industrisektor – som<br />
pr. definisjon produserer under økende avkastning – ville <strong>og</strong>så<br />
spre mekanisering til saueholdet. Dette samme argumentet – industriens<br />
økende avkastning <strong>og</strong> råvareproduksjonens avtagende<br />
avkastning – var et hovedargument for Europas <strong>og</strong> USAs industrialisering<br />
gjennom hele det 19. århundre.<br />
Sårbart mot kriser<br />
Et annet problem i landbruket er de store sykliske svingningene<br />
i produksjonen, som er et resultat av naturens luner. Når naturen<br />
først er i gang med å produsere, nytter det heller ikke, slik man<br />
ville gjort i industrien, å stoppe produksjonen for å lagre halvfabrikata.<br />
Fordi forbruket ikke svinger i samme takt som produksjonen,<br />
skapes det store prissvingninger, så store at totalverdien av produksjonen<br />
i et dårlig år kan være høyere enn verdien i et kronår.<br />
Når de underliggende generelle økonomiske konjunkturene <strong>og</strong>så<br />
endrer seg, kan effektene bli svært store. Landbruket er tradisjonelt<br />
den første næringen som går inn i en konjunkturkrise <strong>og</strong> den<br />
siste som kommer ut av den. ”Når bonden er velstående, er alle<br />
velstående” ble det sagt i Norge i gamle dager. Disse problemene<br />
forsøkte man etter krisen i 1930-årene i hele den vestlige verden<br />
å løse ved å prøve å få landbruket til å ligne på industrien: man<br />
ga landbruket monopol på sine egne varer. Den dag i dag er landbruket<br />
unntatt anti-trustloven i USA, vi kjøper amerikanske ros-<br />
forts.<br />
7 3
7 4<br />
iner <strong>og</strong> mandler fra lovlige monopoler.<br />
I landbruket er det utenkelig for en bedriftsleder å gjøre som<br />
Henry Ford gjorde med sine arbeidere, å doble lønningene. Det er<br />
heller ingen grunn til å øke lønningene; i råvareproduksjon trengs<br />
stort sett ufaglært arbeidskraft, som det vanligvis er nok av. Øker<br />
man lønningene i gode tider, vil man <strong>og</strong>så bli hardt straffet når<br />
prisene igjen synker. Samtidig gir ikke slike næringer nødvendigvis<br />
de rette insentiver for å øke effektiviteten gjennom investeringer i<br />
ny teknol<strong>og</strong>i. Om man tjener penger eller ikke er ofte like avhengig<br />
av om man selger til rett tid som av hvor billig man produserer.<br />
I sum lever råvareprodusenter i en helt annerledes verden enn<br />
industriprodusenter. Selv prisene på blomkål i Norge i juli fluktuerer<br />
vilt. Mens Bill Gates <strong>og</strong> andre industrieiere selv setter prisen<br />
på sine produkter, må råvareprodusentene slå opp i avisen for å lese<br />
hva markedet vil betale. Råvareprodusentene lever nærmest den<br />
verden standard økonomisk teori beskriver: perfekt konkurranse<br />
<strong>og</strong> ingen inngangsbarrierer. Dersom vi går tilbake til figur 1: fattige<br />
land er spesialisert i Malthusianske aktiviteter.<br />
Industribygging før frihandel<br />
Den tyske økonomen Friedrich List utarbeidet en teori om<br />
hvorledes en slik politikk skulle føres frem mot en form for globalisering<br />
der alle land ville ha nytte av frihandelen. 1. Først måtte<br />
nasjonen ha en periode med frihandel for at etterspørselen for industriprodukter<br />
skulle øke. 2. Så følger en periode der små stater<br />
beskytter <strong>og</strong> bygger opp sin egen industri (dvs aktiviteter med økende<br />
avkastning, inkludert avanserte tjenester) <strong>og</strong> synergieffekter.<br />
3. I neste periode integreres stadig større ge<strong>og</strong>rafiske områder av<br />
land på samme utviklingsnivå. 4. Først nå, når alle nasjoner har sin<br />
konkurransedyktige industrisektor, kan vi åpne for global frihandel.<br />
Dett er den politikken Europas integrasjon fulgte inntil helt<br />
nylig. 6<br />
Her kommer vi til et helt vesentlig poeng som økonomer har<br />
forstått i hundrevis av år, men som for dagens økonomer stort<br />
sett er totalt uforståelig: Et land med en ineffektiv industrisektor<br />
vil være langt mer velstående enn et land uten industri. Verdensbankens<br />
<strong>og</strong> standardteoriens argument er basert på at fattige lands<br />
industri er ”ineffektiv”. Mitt poeng er at denne ”ineffektive” industrien<br />
i land som Mongolia <strong>og</strong> Peru hadde skapt over dobbelt så<br />
høye lønninger som dagens globalisering kan levere. Dette kommer<br />
klarere til uttrykk i lønnsstatistikken enn i statistikken for<br />
BNP, noe som skyldes at inntekter fra finans <strong>og</strong> eiendom har steget<br />
i takt med at lønningene sank.<br />
I noen land, slik som i Mexico, ser vi i dag et skremmende mønster.<br />
Først mistet landet mye av den tradisjonelle industrien, som<br />
blir erstattet av eksportindustri som krever svært billig arbeidskraft.<br />
Siden skjer det samme i landbruket. Den delen av landbruket<br />
som kan mekaniseres, som produksjon av mais <strong>og</strong> hvete, forsvinner<br />
til sterkt subsidierte bønder i USA, mens Mexico <strong>og</strong>så her konsentrerer<br />
seg om de aktivitetene som krever billig arbeidskraft, slik<br />
Hvete i sekk.<br />
FOTO: Wikipedia Commons<br />
som å plukke tomater, agurker <strong>og</strong> jordbær.<br />
Landet spesialiserer seg på å levere<br />
billig arbeidskraft i de bransjene som ikke<br />
lar seg mekanisere, i de bransjene der all<br />
USAs kapital ikke klarer å skape teknol<strong>og</strong>iske<br />
innovasjoner. De spesialiserer seg<br />
med andre ord på å være fattige <strong>og</strong> uutdannet.<br />
Til slutt avfolkes deler av landet,<br />
fordi arbeidskraften flytter nordover <strong>og</strong> til<br />
USA. Indiske økonomer spør seg hva som<br />
vil skje når 630 millioner indiske bønder<br />
blir utsatt for ”frihandel” under samme<br />
betingelser.<br />
Kolonier <strong>og</strong> fattigdom<br />
“Alle negere skal forbys å veve både<br />
lin <strong>og</strong> ull, å spinne eller karde ull, <strong>og</strong><br />
å produsere noe av jern utover det å<br />
fremstille støpejern. De skal <strong>og</strong>så forbys<br />
å produsere hatter, strømper <strong>og</strong><br />
lær av noe slag. Hvis de setter opp en<br />
egen industriproduksjon, <strong>og</strong> regjeringen<br />
siden har behov for å stoppe deres<br />
fremskritt, kan vi ikke vente at dette<br />
skal være så lett som det er idag.<br />
Joshua Gee, Trade and Navigation<br />
of Great Britain Considered,<br />
London, 1729.<br />
Ovennevnte sitat er typisk for mange hun-
dre års økonomisk politikk. Sett fra dagens<br />
synspunkt fremstår det som unikt mest på<br />
grunn av sin ærlighet, at det innrømmes<br />
så åpent at politikkens mål er å beholde<br />
koloniene som rene råvareleverandører.<br />
Kolonier har tradisjonelt alltid vært pålagt<br />
ikke å drive industri, kun å drive produksjon<br />
av råvarer.<br />
Datidens økonomer hadde <strong>og</strong>så råd for<br />
hva som skulle gjøres dersom koloniene<br />
skulle begynne å forstå sammenhengen<br />
mellom forbudet mot å drive industri <strong>og</strong><br />
sin egen fattigdom. Løsningen på dette<br />
lå i å forvirre dem ved å gi dem lov til å<br />
eksportere landbruksprodukter:<br />
“Fordi folk i koloniene, hvis de blir<br />
fristet med et fritt marked for alle sine<br />
råvarer i hele Europa, vil gjøre alt de<br />
kan for å produsere slike råvarer for<br />
å tilfredsstille den store etterspørselen<br />
en slik frihandel ville skape, vil deres<br />
tanker komme helt bort fra ideen om å<br />
industrialisere, som er det eneste punkt<br />
der våre egne interesser er i konflikt<br />
med kolonienes”.<br />
Mathew Decker, An Essay on the<br />
Causes of the Decline of the Foreign<br />
Trade. Dublin, 1744.<br />
Parallellen til dagens situasjon er skrem-<br />
mende klar. Avindustrialiserte utviklingsland fristes med å kunne<br />
eksportere landbruksprodukter til EU <strong>og</strong> USA, <strong>og</strong> på den måten<br />
glemmer de kravene om industrialisering. Likevel, intet land er<br />
blitt rikt av å produsere matvarer uten <strong>og</strong>så å ha en industrisektor.<br />
Det vi risikerer er å gjøre oss selv avhengige av import av mat som<br />
produseres av mennesker som er så fattige at de knapt har råd til<br />
@<br />
Når naturen først er i gang<br />
med å produsere, nytter det<br />
heller ikke, slik man ville gjort<br />
i industrien, å stoppe produksjonen<br />
for å lagre halvfabrikata.<br />
Fordi forbruket ikke svinger i<br />
samme takt som produksjonen,<br />
skapes det store prissvingninger.<br />
mat selv.<br />
På midten av 1700-tallet tok den tyske økonomen Justi det altså<br />
for gitt at alle land som ble tvunget til bare å produsere råvarer<br />
snart ville forstå at de ble holdt ”kunstig” fattige. Justi kunne ikke<br />
forutse at Adam Smith <strong>og</strong> de klassiske engelske økonomene snart<br />
skulle skape en økonomisk teori som for første gang gjorde kolonisering<br />
moralsk forsvarlig. Adam Smith konverterte både produksjon<br />
<strong>og</strong> handel til ”arbeid”, <strong>og</strong> argumenterte for at alt slikt arbeid<br />
”naturlig” hadde samme pris. Her forsvant all problematisering av<br />
kunnskap, oppfinnelser, innovasjoner <strong>og</strong> av selve produksjonslivet.<br />
Ifølge Adam Smith <strong>og</strong> de engelske klassiske økonomene gjorde<br />
resten av Europa <strong>og</strong> USA en stor feil hvis de forsøkte å følge Englands<br />
eksempel i å industrialisere. Som globaliseringsentusiastene<br />
mener i dag, mente Smith <strong>og</strong> hans etterfølgere at det ville bli skapt<br />
en automatisk økonomisk verdensharmoni bare frihandelen fikk<br />
slippe til slik at England kunne importere sine råvarer fra resten av<br />
verden <strong>og</strong> eksportere sine ferdigprodukter tilbake. Ingen europeisk<br />
makt fulgte Adam Smiths råd, i Norge ble selv de økonomer som i<br />
dag vanligvis betegnes som ”brennende liberalister” – som Johann<br />
Martin Schweigaard – enige om at Norge måtte industrialiseres.<br />
Når vi ser på hvorledes USA i dag fører an i globaliseringsretorikken<br />
– de har klart inntatt den rollen England spilte på 1900-tallet<br />
– er det spesielt interessant å få med seg hvor lenge <strong>og</strong> hvor<br />
kraftig USA kjempet mot den økonomiske teorien <strong>og</strong> den økonomiske<br />
politikken de i dag selv er de fremste forkjempere for. USAs<br />
forts.<br />
6. Jeg omtaler endringen i Europa i en artikkel som finnes på http://www.praxis.ee/<br />
data/WP_17_2004.pdf<br />
7 5
7 6<br />
Winston Churchill.<br />
FOTO: Wikipedia Commons<br />
første finansminister – Alexander Hamilton (1755-1804) – var en<br />
viktig teoretiker når det gjaldt industrialiseringens betydning. Når<br />
jeg skal i møter med globaliseringsforkjempere pleier jeg å ha med<br />
i presentasjonen kopier av amerikanske dollarsedler med portretter<br />
av amerikanske politikere som aldri ville fått sin økonomiske<br />
politikk for USA godkjent av Verdensbanken: Benjamin Franklin,<br />
George Washington, Alexander Hamilton, Ulysses S. Grant <strong>og</strong><br />
Abraham Lincoln. Alle ville industrialisere USA stikk imot de engelske<br />
økonomers råd <strong>og</strong> engelske politikeres spydigheter gjennom<br />
150 år.<br />
Da Winston Churchill i 1941 brukte all sin sjarm overfor President<br />
Franklin D. Roosevelt for å få USA med i krigen, benyttet<br />
Roosevelt sjansen til å la all USAs historiske harme over engelsk<br />
økonomisk politikk overfor koloniene få fritt spillerom. Samtalen<br />
mellom Churchill <strong>og</strong> Roosevelt finner sted ombord på krigsskipet<br />
Augusta utenfor kysten av Newfoundland <strong>og</strong> er referert av Roosevelts<br />
sønn Elliot, som var tilstede:<br />
”Churchill skiftet stilling i lenestolen. ”Det britiske imperiets<br />
handelsavtaler”, begynte han med tyngde, ”er –”<br />
Far brøt inn.” Ja. Imperiets handelsavtaler er et godt eksempel.<br />
Det er på grunn av disse at folk i India <strong>og</strong> Afrika, i kolonistatene<br />
i det Nære <strong>og</strong> Fjerne Østen, fremdeles er så tilbakestående som<br />
de er.”<br />
Churchills nakke ble rød <strong>og</strong> han lente seg forover. ”Herr President.<br />
England har overhodet ikke til hensikt å miste sin priviligerte<br />
posisjon innen det Britiske Samveldet. Disse handelsforbindelsene<br />
som har gjort England til en stormakt skal<br />
fortsette, <strong>og</strong> under betingelser som er satt av Englands ministere”.<br />
”Du skjønner”, sa far sakte, ”det er her et sted at det er sann-<br />
Franklin D. Roosevelt.<br />
FOTO: Wikipedia Commons<br />
synlig at du <strong>og</strong> jeg kommer til å bli uenige,<br />
Winston”.<br />
”Jeg er fullstendig overbevist om at<br />
dersom vi skal komme til en varig fred<br />
må utviklingen av tilbakestående land<br />
være en del av planen. Tilbakestående<br />
folkeslag. Hvordan skal dette kunne<br />
gjøres? Det kan klart ikke gjøres med<br />
metoder fra det attende århundre.<br />
Nå….”<br />
(Churchill:) ”Hvem snakker om<br />
metoder fra det attende århundre?”<br />
(Roosevelt:)Hvem som helst av dine<br />
ministere som anbefaler en politikk<br />
som tar rikdom i råvarer ut av et kolonisert<br />
land, men som ikke leverer tilbake<br />
noe til det samme folket. Tyvende<br />
århundres metoder innebærer å bringe<br />
industri til disse koloniene. Tyvende<br />
århundres metoder inkluderer å øke<br />
disse folkeslagenes rikdom ved å øke<br />
deres levestandard, ved å forbedre de<br />
sanitære forhold – ved å forsikre oss om<br />
at de får betalt tilbake for sitt samfunns<br />
råvarer”. 7<br />
Det er altså bare rundt 60 år siden USA<br />
brukte all sin makt til å kjempe mot Adam<br />
Smith <strong>og</strong> den engelske økonomiske teori<br />
som sier at et land blir like rikt uansett<br />
hva det produserer. Fra 1776 til slutten av
2. verdenskrig utgjør USAs økonomiske<br />
teori <strong>og</strong> økonomiske praksis en lang kamp<br />
mot de samme økonomiske teorier som<br />
USA i dag er de fremste forkjempere for.<br />
Det finnes en ubrutt kontinuitet i denne<br />
type tenkning – at det bare er visse økonomiske<br />
aktiviteter som kan skape velstand<br />
– fra slutten av 1400-tallet <strong>og</strong> frem<br />
til Roosevelts angrep på Churchill. Sett<br />
i et lengre perspektiv danner troen på at<br />
markedet skulle skape en automatisk harmoni<br />
bare et par ubetydelige historiske<br />
parenteser. En av disse historiske parentesene,<br />
da Adam Smiths handelsteori ble<br />
brukt i praksis istedenfor bare i teori, begynte<br />
i 1840-årene, men varte ikke lenge. I<br />
1905 kunne den engelske Cambridge-økonomen<br />
W. Cunningham skrive boken om<br />
frihandelssystemets vekst <strong>og</strong> fall, The Rise<br />
and Decline of the Free Trade Movement<br />
(Cunningham 1905).<br />
I dag opplever vi igjen en slik historisk<br />
parentes. I det 19. århundre hadde imidlertid<br />
engelsk handelsteori bestandig en<br />
massiv motvekt fra amerikansk <strong>og</strong> kontinentaleuropeisk<br />
teori. Et stort faremo-<br />
@<br />
Dersom det ikke finnes et alternativt<br />
arbeidsmarked i et land,<br />
ingen industri, vil befolkningen<br />
ofte være tvunget til å leve kun<br />
av sine naturressurser. Etter<br />
et visst punkt vil det kreves<br />
stadig mer arbeid å få ut den<br />
samme mengden råstoff. Det vil<br />
da danne seg et press på lønningene<br />
i næringen.<br />
ment i dagens situasjon er at den alternative produksjonsfokuserte<br />
teorien – teorier av type The Other Canon – er så godt som totalt<br />
utryddet. Den nyklassiske standardteorien har skaffet seg et monopol.<br />
Derfor må sannsynligvis de fattiges situasjon bli ennå verre<br />
enn den er i dag før ting kan endre seg. Vi må vente på den globale<br />
versjonen av revolusjonene i 1848. Vi trenger både å gjenoppleve<br />
den mer realistiske <strong>og</strong> mindre abstrakte økonomiske teorien, <strong>og</strong> vi<br />
trenger en ny ”Bismarck” som innser denne teoriens betydning.<br />
7. Roosevelt, Elliot, As he saw it, New York, Duell, Sloan and Pearce, 1946, side 36.<br />
Bilde av silkekokong.<br />
FOTO: Wikipedia Commons<br />
7 7
REGJERINGA SIER DE vil øke norsk matproduksjon. Vi skal fortsette å produsere<br />
halvparten av maten vår sjøl. Stadig mer av produksjonen baseres imidlertid på «importerte<br />
<strong>åkrer</strong>» – fôr fra blant annet Brasil. Hver dag legges flere gårder ned. Jorder bygges ned<br />
med kjøpesentre <strong>og</strong> veier. Matjorda <strong>og</strong> utmarka der sauene beiter kan ikke flyttes.<br />
NATUR OG UNGDOM mener det er viktig med et spredt, mangfoldig jordbruk, som er<br />
mest mulig basert på lokale naturressurser. De neste tiårene må matproduksjonen økes.<br />
Samtidig må vi slutte med å bruke fossil energi. Skal produksjonen ikke baseres på store<br />
mengder kunstgjødsel <strong>og</strong> diesel, må den skje der de fornybare ressursene er.<br />
DET TRENGS EN NY jordbrukspolitikk. Vi har ingen ferdigspikra løsning, men i<br />
denne lille boka har vi samla noen gode bidrag til debatten. Både landbruket, akademia,<br />
miljøbevegelsen <strong>og</strong> solidaritetsbevegelsen er representert.