Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Fallende realinntekt
Antallet årsverk i jordbruket ble halvert
mellom 1990 og 2010, det er om
lag 47 000 årsverk igjen. Samtidig øker
volumene som produseres. Hvert årsverk
i jordbruket produserer i dag et
volum som er dobbelt så mye verdt
som i 1990. I samme periode har
realinntekta per årsverk falt med sju
prosent. Arbeidsinntektene per årsverk
ligger på ca 150 000, mens en gjennomsnittslønn
per årsverk i Norge i 2010
var om lag 450 000 kroner. Justert for
inflasjon, altså generell prisvekst, har
bøndene hatt den samme inntekta, om
lag 150 000 kroner, som i 1978. Sagt på
en annen måte: Bøndene er færre, har
større gardsbruk og produserer mer,
men tjener mindre.
Økt arbeidsproduktivitet (det vil si
færre bønder som produserer mer mat)
kan oppnås ved bruk av ny teknologi
som skal realisere stordriftsfordeler:
Traktoren og fjøset blir større, slåmaskina
blir bredere, kua mjølker mer
og raskere. Mindre arbeidsforbruk kan
også oppnås ved at man kutter ned på
grøfting, kalking og steinplukking. Arbeidspress,
kjøreskader på jord og redusert
avlingsproduktivitet synes ikke
på kort sikt. Vekst i arbeidsproduktivitet
er en kombinasjon av at arbeidsinnsats
erstattes med økt kapitalinnsats,
og at svinger kuttes gjennom at
bonden går på akkord med egen helse
og ikke vedlikeholder driftsapparatet
tilstrekkelig.
Økende tilskuddsavhengighet
Til tross for, eller på grunn av, den
strukturelle utviklinga, øker jordbrukets
behov for tilskudd. Mens tilskuddene
på 1970-tallet i snitt utgjorde 35
prosent av de totale inntektene i jord-
@
Landbruket blir mindre
lønnsomt, bruker stadig mindre
areal i Norge og stadig
mer i utlandet, og krever
større overføringer fra staten.
bruket, utgjør de i dag mer enn hundre prosent av inntekta
i sektoren. Bøndene produserer i dag nesten fem ganger så
mye kjøtt per årsverk og har ikke hatt realinntektsvekst siden
1978. Gjennomsnittsbonden mottar i dag mer tilskudd enn
han/hun har i inntekt.
Tilskuddsavhengigheten henger sammen med et sterkt råvareprisfall.
Bøndene fikk om lag dobbelt så mye for produktene
sine på midten av 1980-tallet, som i dag. Bøndenes
inntektsgrunnlag er i all hovedsak i form av tilskudd. Dette
avhengighetsforholdet til landbruksmyndighetene og tilskuddene
setter betydelige begrensninger for hvor sjølstendig
bøndene i realiteten kan opptre. Tilskuddstilpasningen fremmer
i mange tilfeller produksjonsstrukturer i jordbruket som
ikke er driftsøkonomisk rasjonelle, som svekker ivaretakelsen
av verdifullt jordbruksareal og gir ei næring i sosial ubalanse.
Dette er ikke den enkelte bondes feil eller ansvar.
De «store, framtidsretta og robuste» gardsbrukene er
i mange sammenhenger tilskuddsavhengige gjeldsslaver.
Unaturlig store driftsenheter i jordbruket, som ikke står i
forhold til det lokale ressursgrunnlaget, har generelt vist seg
å være svært avhengig av tilskudd, importert fôr, ender totalt
sett opp med lav bondeinntekt.
Gras eller kraftfôr?
En viktig årsak til at produktiviteten i jordbruket øker, er det
økende forbruket av kraftfôr. Det har de siste årene vært en
sterk vekst i produksjonen av kylling og svin i Norge. Disse
dyreslagene fôres med kraftfôr (korn, soya). I tillegg til at
de store brukene med mjølkeku, storfe og sau som har blitt
etablert de siste årene, er avhengig av at disse beitedyrene
også fôres med mer kraftfôr. Det gir rask vekst og høy slaktevekt
per dyr. I mjølkeproduksjonen er det i dag ikke uvanlig
at kraftfôret utgjør 45 prosent av fôrgrunnlaget. Det betyr at
forts.
2 5