Importerte åkrer - Natur og Ungdom

5 0
tiårene har antallet potetbønder minka
drastisk. Bama, som tar imot poteter, må
kunne hente flere trailerlass i året fra hver
enkelt produsent. Stordriftstankegangen
rammer altså ikke bare de som dyrker
rare kornsorter.
Viktig med mangfold
At Johan gjør en viktig jobb ved å ta vare
på det biologiske mangfoldet, bekreftes
fra forskerhold.
– Når landbruket skal tilpasse seg klimaendringene
er det særlig viktig å ha et
stort mangfold av forskjellige slags sorter,
tilpassa forskjellige naturforhold. Når
man utvikler nye sorter er utgangspunktet
sorter som har blitt brukt før. Jo større
mangfoldet er, desto større er muligheten
for å oppnå egenskapene man ønsker, sier
Regine Andersen.
Regine Andersen er statsviter og forsker
ved Fridtjof Nansens institutt. Hun
jobber med internasjonale avtaler knytta
til biologisk mangfold, med spesielt fokus
på plantemangfoldet i landbruket. De
siste tiårene har det blitt satt igang flere
store prosjekter for å ta vare på frø i lagre
– såkalte genbanker. Men skal sortene
bli tatt vare på, og være nyttige også for
framtida, mener hun det er helt nødvendig
å dyrke og bruke dem.
– Når sortene blir liggende i genbanker
tilpasser de seg ikke miljøet. Dermed blir
de mindre anvendelige. Planteforedlerne
er avhengige av å kunne ta utgangspunkt
i sorter som har egenskaper de kan bruke til å dekke dagens behov.
Dessuten er kunnskapen om sortene knyttet til aktiv bruk, enda en
viktig grunn til å støtte opp om bøndenes arbeid her.
Hun mener også det skaper en viktig sikkerhet at sortene ikke
bare bevares i genbanker.
– I NordGen for eksempel, har man problemer med å ta vare på
alle sortene. Frø mister nromalt spireevnen etter å ha ligget i fryseren
en viss tid. For å bli bevart må de dyrkes opp jevnlig. Frøbankene
har for lite ressurser til å gjøre det ofte nok med alle sorter. At
sortene brukes er en ekstra sikkerhet.
Tidligere ble det dyrka et utall sorter, tilpassa lokale forhold. Nå
har selskaper utvikla sorter som gir høyere avling. I 2010 fantes 23
hvetesorter som var godkjent for salg i Norge. Bare ni av disse var
norske. EU-regler forbyr kommersielt salg av alle sorter som ikke er
med på lista over godkjente sorter.
Mektig industri
Internasjonalt gjør strenge lovverk, lagd for å ivareta interessene
til frøindustrien, at det er vanskelig å ta vare på sortsmangfoldet. I
2004 innførte Norge et direktiv fra EU, som innebar forbud mot å
gi bort, bytte eller selge sorter som ikke var godkjent for omsetning,
både kommersielt og ikke-kommersielt. Det betydde i prinsippet
at hvis en bonde, som dyrka lokale kornsorter slutta med det, ville
ikke andre kunne ta over. Eneste mulighet til å ta vare på dem var at
de ble lagt inn i en frøbank.
– Norge gikk faktisk lenger enn EU påla oss. I direktivet sto det
at kommersiell omsetning av frø skal forbys. I den norske oversettelsen,
som ble gjeldende i Norge, hadde de strøket kommersiell,
slik at det gjaldt all omsetning, sier Regine Andersen.
I 2010 ble lovverket myka opp noe. Fra da har det vært lov å
omsette frø ikke-kommersielt i små mengder. Men for å starte med
salg må man være en godkjent frøforretning, og sortene må stå på
de offisielle sortslistene.
I utgangspunktet er det omfattende prosedyrer som kreves for at
man skal få godkjent en sort. Man må kunne dokumentere sortens
egenskaper, og at den er genetisk ensarta, og dermed kan skilles tydelig
fra andre sorter. Dersom en godkjent sort endrer seg genetisk,
kan den ikke lenger selges; da blir den per definisjon en ny sort,
som også må godkjennes.
Dagens lovverk gjør det mulig å få godkjent dyrking av gamle
sorter til bevaring. Det vil si at man kan dyrke gamle sorter for at
de skal bli tatt vare på. Prosedyren som trengs da er enklere, men
loven sier at man har ansvar for at de ikke endrer seg, og at de ikke
kan utgjøre mer enn to prosent av produksjonsvolumet av arten.
Det finnes for eksempel ikke lenger gamle hvetesorter som er egna
for dyrking på Hadeland, der Johan bor. Frøene man brukte er det
ikke noen som har tatt vare på. Heldigvis er det sorter like over
grensa til Sverige som man mener likner. Men lovverket gjør det
vanskelig å bruke dem.
– Prosessene er alt for byråkratiske og krevende, også når det