Importerte åkrer - Natur og Ungdom

aksis
Vinteren 2011 var jeg kommet hjem
fra et lengre opphold i Bolivia. På reisen
hadde jeg truffet Campesinos – bønder
og landarbeidere – bosatt i Andesfjellenes
golde landskap. Barna jeg arbeida
med snakka nedsettende om folket på
landsbygda. Når jeg nevnte at jeg kunne
tenke meg å bli bonde selv, sperra de
øynene opp og så vantro på meg. - Blir
du bonde, blir du fattig, sa ungene. - De
fleste er bønder her, vi trenger ikke flere,
sa ei jente.
Hos oss er det mangel på bønder, sa
jeg. En sulter ikke på bygda, men det
trengs flere i jordbruket om vi skal kunne
produsere mer mat på en miljøvennlig
måte. Jeg la planer for kommende høst,
og vurderte å søke Sogn jord- og hagebrukskule.
Det inspirerte meg å se kvinner
stå med krummet rygg å spa i fjellskråninger,
menn med slitne hatter som
dro med seg kyr over fjellpass, små barn
med lommene fulle av frø og poteter.
Familier som dro inn til markedsplassen
og solgte det de hadde dyrka.
Tilbake i Norge traff jeg en norsk
geitebondesønn og havna i Lofoten med
intensivt gårdsarbeid en måneds tid.
Der var det fjell som reiste seg strakt
opp fra sjøen, snø, bitende vind og små
fiskebåter som la til kai med kilovis av
fisk, og plastikkposer med torsketunger.
Det var bare å ta opp bestilling. Gamle
fiskere med helskjegg, regnfrakker og
glødende engasjement for det de holdt
på med. Bøndene som klamra seg fast,
som dreiv stort eller lite. Vi ysta geitost i
store, svarte kjeler.
Det høres idyllisk ut, men fjøset var ingen kosekrok. Her
fantes rundt 250 geiter. Det var midt under kjeiinga mens titalls
av geiter var ramma av byllesjuke, som er svært smittsomt. Vi
hadde lange vakter i fjøset, og var ofte ikke i seng før langt over
midnatt. Klokka sju var vi oppe igjen. Vi snekra geitegarder av
gamle materialer fra låven, blanda melkeerstatninger i drikkeflasker
og klippa klover, frakta nybakte mødre inn og ut av
melkestallen.
Den ene dagen kom livmora ut av ei fødende geit. Vi måtte være
tre for å holde henne fast, mens vi forsøkte å dytte livmora tilbake.
Arbeidet var ikke til å tøyse med. Mellom fødslene løp
geitebondesønnen og jeg ned for å snekre innhegninger, som
etterhvert blei fylt opp av små killinger. Jeg var bitt av basillen
og ville bli bonde.
Sogn Jord og Hagebrukskule i Aurland blei neste stopp.
Sogn Jord- og Hagebruksskule er en videregående skole som
underviser i økologisk landbruk. Gardsbruket ved skolen er det
viktigeste klasserommet, og hele gården er økologisk drevet.
@
I noen kommuner er det ventelister
med folk som ønsker å
flytte til bygda, men som ikke
slipper til, fordi eierne av de
ubebodde gårdene ikke er interessert
i å selge.
Økologisk landbruk, uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler,
var elementært ved valget av skole. Jeg pakka kofferten
og dro av avsted til Vestlandet. Vi var alle nysgjerrige,
slukte inntrykk og ny lærdom. Året blei en oppvekker. Teori
og praksis var snedig sammenvevd slik at vi fikk en forståelse
for hva vi dreiv med. Enten det gjaldt forebygging av sjukdom
i husdyrhold, rett teknikk på motorsag eller prinsipper bak
dyrking og lagring av planteprodukt. Kjennskap til mikrolivet
i jorda eller teori og praksis bak kompostering. Året har vært
det mest opplevelsesrike jeg har hatt i seinere tid, beriket med
forts.
5 7