Importerte åkrer - Natur og Ungdom

1 6
Overdreven industrialisering i landbruket har gått på bekostning
av miljø og matsikkerhet. Enorme monokulturer er sårbare overfor
skadedyr og insekter, og krever dermed omfattende bruk av
sprøytemidler. De stiller krav om kjøring over store områder med
tunge maskiner, og er mer avhengig av kunstgjødsel enn mindre
gårder, der man dyrker flere arter og sorter.
I tusenvis av år har landbruket produsert mat ved bruk av lokale,
fornybare ressurser. Dagens industrilandbruk er fullstendig avhengig
av maskiner, kunstgjødsel, drivstoff og sprøytemidler, som består av,
eller produseres ved hjelp av, fossil energi.
Avskoging står for en betydelig andel av verdens klimagassutslipp.
Det skyldes at jordbruksområder blir utvida for at man skal kunne
produsere mer kjøtt og biodrivstoff. Landbruk er i dag den viktigste
årsaken til avskoging globalt.
Skal det kunne produseres nok mat, på en måte som er miljøvennlig
og basert på lokale ressurser, er matsuverenitet en forutsetning.
Land, lokalsamfunn og bønder må få ta i bruk de virkemidlene de
trenger for å kunne nyttiggjøre seg metoder som fungerer lokalt, og
drive i en skala tilpasset lokale forhold. Disse metodene kan ikke
nødvendigvis konkurrere mot en global økonomi med frihandel.
Matsuverenitet på lokalt og globalt nivå
I dagens mediebilde er det ofte diskusjoner rundt norsk landbruk.
Hvilken retning vi burde fokusere på; store versus mindre bruk, konvensjonelt
versus økologisk landbruk. Hvilken plass har matsuverenitet
i denne diskusjonen?
På starten av 1990-tallet, etter kommunismens fall og Sovjets tilbakegang,
kom Cuba i en politisk situasjon der de mistet over 70
% av all importen av kunstgjødsel og sprøytemidler. Cuba ble nødt
FOTO: Braden Gunem / Flickr
til å tenke nytt innen landbruk. De samlet
sammen bønder med landbruksbakgrunn
og mobiliserte enorm landbrukskunnskap
for å finne ut hvordan de skulle fø sitt
eget folk. Fordi fremtiden var uviss, var de
helt avhengige av å bruke naturressursene
sine på en bærekraftig måte. Omfattende
kunnskap ble overført mellom bøndene,
og matproduksjonen økte. Dette har gjort
Cuba til et godt eksempel på matsuverenitet
i praksis.
Kompensert for kraftfôret som importeres,
er Norge 40 prosent selvforsynt med
mat. I dag har vi kjøpekraften til å importere
mat hvis vi ikke klarer å produsere nok selv,
og har dermed ingen problemer med å oppfylle
kravet til matsikkerhet for egen befolkning.
Hvordan vi driver vårt eget jordbruk
påvirker imidlertid andre lands evne
til å gjøre det samme. Hvis Norge etterspør
soyaolje fra Brasil, vil monokulturene forbli
slik de er i dag. Vi kan kontrollere egen matforsyning
ved å produsere mer av maten i
Norge basert på egne ressurser.
Hvert år importerer vi 800 000 tonn
kraftfôr som legger beslag på 2,5 millioner
dekar jord i utlandet. Tall fra Norsk Institutt
for landbruksøkonomisk forskning viser at
Norge historisk sett aldri har hatt så lave