Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to motpoler i debatten om hva som er solidarisk jordbrukspolitikk. Hva er en miljøvennlig, solidarisk landbrukspolitikk? Hva er en miljøvennlig og solidarisk landbrukspolitikk? - Skal Afrika bli Verdens matfat, eller bør hvert land stå for mest mulig av sin egen matforsyning? Og hva er det som står i veien for at handel med mat hjelper fattige land ut av fattigdom? TEKST: Øyvind Aukrust og Silje Wika Nielsen Dette er kontroversielle spørsmål, selv i miljøvebevegelsen og solidaritetsbevegelsen. Her har vi møtt Helene Bank og Kaare Bilden, som representerer hver sin fløy i denne debatten. Den siste tida har en rekke organisasjoner kjørt kampanjen Nyt Afrika. Hovedkravet deres er at rike land skal kutte ned på støtteordninger som er kobla direkte til produksjon. Slik skal Afrikanske land få større mulighet til mateksport. Kaare Bilden jobber i Kirkens Nødhjelp, og har vært sentral i å utvikle kampanjen. I 2011 skrev han boka Mat er makt, som handler om hvordan handel med mat kan være en av veiene til velstand for fattige land. Helene Bank jobber i For Velferdsstaten, og har tidligere blant annet sittet i styret til Utviklingsfondet og deltatt i forhandlingsdelegasjonen til fattige land under WTO-forhandlingene, samt skrevet flere fagrapporter om handel. Hun mener Nyt Afrika mangler maktanalyse, og at mer handel med mat ikke vil gjøre fattige land rike. Natur og Ungdom står for en posisjon som likner mest på Bank sin. Skal opplyst debatt være mulig er det imidlertid helt nødvendig å kjenne hverandres posisjoner. Her diskuterer de hva som bør være målene med jordbruks- og handelpolitikken, og hvordan politikken bør være.
Helene Bank Kaare Bilden Skal mer handel med mat være et mål? Og hva er i så fall forutsetningene for at handelen skal kunne skje på en måte som er miljøvennlig, og bringer inntektene til de som trenger dem? Helene Bank: Du vil vel hevde det, så da bør vi kanskje starte med deg. Kaare: Nei, handel er ikke noe mål i seg selv. Det vi, Framtiden i våre hender og de andre organisasjonene i Nyt Afrika ønsker er en politikk som gir verdens fattige mulighet til å jobbe seg ut av fattigdom. 70 prosent av verdens fattige er bønder. Det er dermed helt avgjørende hvordan man kan tjene penger på å produsere mat. FN sier det er mulig å produsere mye mer mat, på bærekraftig vis, i fattige land. Ofte er produksjonsutslippene lavere enn transportutslippene. For eksempel medfører tomatdyrking i oppvarmede, norske drivhus tre ganger så høye utslipp som å dyrke dem i Afrika. Helene: Jeg mener heller ikke handel bør være et mål. Handel er et virkemiddel. Matpolitikk er grunnleggende sett sikkerhetspolitikk. I den arabiske våren var de ikke ute med røde flagg, men med loff. Derfor er det viktig å ha en politikk som gir anledning til å produsere mat. Det har vi hindra fattige land i å gjøre gjennom WTO, og også bilaterale handelsavtaler (handelsavtaler mellom to land, red. anm.) Når man trenger import er det viktig hvordan importen skjer: Produsentene må ha makt over egne ressurser. Det er slik vi har organisert det i Norge. Første bud er å bistå innbyggerne i andre land i å ta makt over egne produksjonsressurser. Kaare: Det er viktig å bygge opp en mer robust og avansert jordbrukssektor i fattige land. Det har vært vanskelig de siste 20 årene, når overproduksjon har overflomma verdensmarkedene. Hvis alle rike land, også Norge, bygger ned de subsidiene som i vesentlig grad påvirker hande og produksjon, vil fattige land kunne øke produksjonen på en miljøvennlig måte, og tjene penger på eksport, dersom de ønsker å eksportere. Sikkerhetsdimensjonen tilsier også at handel er viktig, særlig når vi tar med i betraktningen at det blir mer ekstremvær. Vi må ha en viss handelsstrøm som kan kompensere for lokal avlingssvikt. Helene: Subsidiert overproduksjon er noe av det mest ødeleggende både for eksport og lokal produksjon, men det er forts. 2 9
Page 1: IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5: Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7: 0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9: 0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11: 1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13: 1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15: 1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17: 1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59: 5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63: 6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65: 6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67: 6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69: 6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71: 7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73: 7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75: 7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77: 7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80:
REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?