Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

6 2 tole tar lang tid å bryte ned, kan lekke og akkumuleres i grunnvann og gjennom overflatevann, og er sannsynligvis kreftfremkallende hos mennesker. Glufosinat-ammonium har en helseklassifisering for både akutte og kroniske skadevirkninger og kan skade forplantingsevnen og er en mulig risikofaktor for fosterskade. Mer og farligere sprøytemidler er skadelig for bonden og skadelig for miljøet. Mens kjemikalieprodusentene Monsanto, Bayer Crop Science, BASF, Syngenta og Dow sikrer seg stadig sterkere posisjon innfor salget av såfrø og sprøytemidler. @ Dow AgroScience forklarer det fortreffelige med sin genmodifiserte mais: Fordi stadig mer ugras blir resistent mot glyfosat er denne GMO-maisen viktig fordi den legger opp til bruk av andre sprøytemidler. Flaggermus eller insektgift? Fugler trives dårlig der det bare dyrkes en art over kilometerstore arealer. – Tar du bort fuglene, må jo alle og enhver skjønne at problemet med insekter øker, fortalte David Runyon, som er bonde fra Indiana, USA. Han var på Norgesbesøk i september i år. Insektgift er ikke bra, og genteknologiindustriens løsning med kulturplanter som selv produserer insektgift har bidratt til mindre bruk av slik gift. – Men hvorfor kjøpe dyre såfrø, når flaggermus kan gjøre jobben, under Runyon seg. Han har bygd små flaggermus-hus langs sine jorder. De kostet kun en brøkdel av insektresistente såfrøene til Monsanto, og spiser insekt flere ganger sin egen vekt i døgnet. Insektresistent mais er den eneste GMOen som dyrkes i en viss skala i Europa, spesielt i Spania. Flere land, som Tyskland, Frankrike, Østerrike og Ungarn har innført nasjonale forbud. Polen gjorde det samme i april i år etter store protester mot GMO fra birøktere, som dumpet tusenvis av døde bier utenfor landbruksministerens kontor. I motsetning til bruk av insektgift som påføres en gang eller to i løpet av sesongen, produserer GMO-plantene insektgift hele tiden. Rundt 80 % av våre kulturvekster er avhengig av å bli bestøvet av insekter. Hvordan kan vi være trygge på at disse GMOene bare rammer skadeinsektene og ikke nytteinsekt som marihøner og pollinatorer? Om GMOer for eksempel skulle forvirre insekter slik at bestøvningen ikke foregår som den skal, vil det kunne få store konsekvenser for matproduksjonen. Mat for de sultne? Gir GMO mer mat? Først må vi se på hva GMOene blir brukt til: Det meste av dagens GMO-produksjon går til dyrefôr. Europas bønder har høyere kjøpekraft enn fattige familier i utviklingsland. India er hjem for brorparten av verdens sultne, over 200 millioner mennesker. Det er fristende å la seg lokke av industriens lovnader om kjappe og enkle teknologiske løsninger. Da miljøministeren i India ble konfrontert med den vanskelige beslutningen om å første gang godkjenne genmodifisert mat, dro han ut på en landsomfattende konsultasjonsrunde for å innhente synspunkt og råd. I februar i 2010 innførte han et moratorium (midlertidig forbud) mot genmodifisert aubergine som produserer insektsgift. En hovedårsak til moratoriet er at aubergine utgjør en viktig del de fleste inderes vegetariske diett. Hva vil helsekonsekvensene være om vi slipper til GMO?, spurte ministeren. Hvordan blir situasjonen for fattige småbønder om storselskap får sterkere kontroll over matkjeden? Det kreves ryggrad å føre en slik føre var-politikk som den indiske miljøministeren gjør. Slike avgjørelser blir massivt utfordret av industriens folk. Hans Herren, en av lederne for IAASTD, - verdens største gjennomgang av situasjonen for verdens jordbruk, mener vi trenger en systemtilnærming. Det kan illustreres med push-pull-systemet som er utviklet på forskningssenteret ICIPE (International Centre for Insect Physiology and Ecology) i Kenya. De lærer bøndene som planter mais å dyrke en type gras i tillegg, som skadeinsektene foretrekker. Dette er «pull»-delen av systemet, og graset er i tillegg nyttig som dyrefôr. «Push»-delen er en plante i ertefamilien som heter desmodium. Skadeinsektene unngår denne planten, og holder seg dermed borte fra maisavlingene. I tillegg beskytter desmodium mot det parasittiske ugraset striga, som er et stort problem i Afrika. Desmodium har dessuten evnen til å fiksere nitrogen, og gjødsler dermed maisåkrene. Alt i alt gir dette systemet mellom to og ti ganger større avling sammenlignet med vanlige maisåkre. Når
det er tørke, er push-pull-åkrene de eneste som står grønne. Metoden øker innholdet av organisk materiale (humus) i jorda, slik at mer vann og næring lagres i jordsmonnet, i stedet for å renne vekk. Helserisiko Helserisiko knyttet til å spise GMO er lite undersøkt. Det er dyrt og vanskelig å drive forsøk på mennesker. Men som professor Per Brantzæg ved Rikshospitalet sa til magasinet Ren Mat nr.1 2009: ”Vi vet at de siste ti årene har forekomsten av allergi økt kraftig i USA og Australia, samtidig som befolkningen spiser stadig mer gemodifisert mais- og soyaprodukter. Jeg ser det som sannsynlig at det er en sammenheng, men det må selvsagt bevises vitenskapelig.” Fôringsforsøk ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning viste at genmodifisert mais kan ha en negativ virkning på vekst og immunforsvar hos fisken. Men Gro Ingunn Hemre og de andre forskerne mener at det må forskes mer før de kan konkludere sikkert. Det er lettere sagt enn gjort. Bioteknologiselskapene ønsker ikke uavhengig forskning på sine genmodifiserte plantematerialer. Selskapene har som regel fått patentbeskyttelse på sine GMOer. Dermed er det forbudt for andre å forske på dem. Det går an å søke om tillatelse, men prosessen er lang og omstendelig, og GMO-selskapet Monsanto vil gjerne lese igjennom forskningsresultatene før de kan publiseres. Makt over maten En av de mest drastiske følgene ved økt bruk av GMO er storselskapenes stadig større kontroll over matkjeden. Monsanto lager GMO-planter som tåler Monsantos sprøytemidler og Bayer lager GMO-planter som tåler Bayers sprøytemidler. Begge selskapene er også beryktet for sin aggressive oppfølging av patenter på såfrø. Den canadiske bonden Terry Boehm forklarer sin motstand mot GMO slik: Kjøper du såfrø fra Monsanto, må du godta at selskapet inspiserer avlingen og siloen din når de har lyst. Du får heller ikke lov til å sende såkorn videre til noen andre Genmodifiserte plommer. FOTO: Wikipedia Commons for å sjekke kvaliteten, dermed får ikke uavhengige forskere studert GMO- rapsen. Våren 2010 var rundt 12 milloner hektar jord i Vest-Canada ikke mulig å så på grunn av regn. Selv om bøndene måtte droppe våronna, spirte rester fra fjorårets avling likevel. Monsanto fikk nyss om dette og sa at bønder kunne høste disse avlingene kun så lenge de betalte teknologiavgift til dem. Verdens beste genteknologilov I Norge har vi trolig en av verdens beste genteknologilover. Det er ikke forbudt å lage GMO eller dyrke dem i Norge, men det er strenge krav til GMOer som skal ut av laboratorier og lukkede anlegg. For å bli godkjent for dyrking må GMOene oppfylle kravene i genteknologiloven: Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. At Norge forblir GMO-fritt er imidlertid ikke noe man kan ta for gitt. Storselskapene Monsanto og BayerCropScience har fått godkjent genmodifisert mais og raps i EU. På grunn av EØS-avtalen må Norge ta stilling til om de skal bli godkjente også her. Alle disse vekstene er genmodifisert til å tåle store doser sprøytemidler, henholdsvis glyfosat og glufosinat-ammonium. SV og Sp er tydelige i sin motstand, mens Arbeiderpartiet som regler referer til at de fremdeles ønsker en restriktiv holdning til GMO, slik de har forpliktet seg til i Soria Moria-erklæringen. Spør du meg, så er restriktiv holdning er irrelevant så lenge den ikke gjenspeiles i restriktiv praksis. 6 3
Page 1:
IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5:
Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7:
0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9:
0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11:
1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13: 1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15: 1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17: 1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59: 5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 64 and 65: 6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67: 6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69: 6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71: 7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73: 7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75: 7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77: 7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80: REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?