Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

6 8 1945. Da det ble klart at de allierte kom til å vinne 2. verdenskrig, dukket spørsmålet opp om hva man skulle gjøre med Tyskland, som i løpet 30 år hadde startet to verdenskriger. Henry Morgenthau jr. – USAs finansminister fra 1934 til 1945 – hadde en plan for å forhindre at Tyskland nok en gang skulle kunne true verdensfreden. 4 Tyskland måtte avindustrialiseres og gjøres om til en jordbruksstat. Alle industrimaskiner måtte fjernes og gruvene måtte fylles med vann eller sement. Denne planen – som fikk navnet Morgenthau-planen – ble vedtatt av de allierte i et møte i Canada i slutten av 1943, og ble umiddelbart satt i verk da Tyskland kapitulerte i mai 1945. Utover i 1946 og 1947 ble det klart at Morgenthau-planen skapte store økonomiske problemer i Tyskland. Blant annet sank produktiviteten i jordbruket dramatisk. Dette skyldtes delvis at mange av dem som var blitt arbeidsløse i industrien vendte tilbake til landbruket. Den tidligere presidenten Herbert Hoover – som den gang spilte samme type vismannsrolle som Jimmy Carter spiller i dag – ble sendt til Tyskland for å rapportere tilbake til Washington om hva som var i veien i Tyskland. Ettersom undersøkelsene skred frem tidlig på året 1947, skrev Hoover tre rapporter. I sin siste rapport, datert 18. mars 1947, kommer han med sin konklusjon om hva som er galt: ”det er en illusjon at det Nye Tyskland som er igjen etter anneksjonene kan reduseres til en ”landbruksstat”. Dette kan ikke gjøres uten at vi utsletter (exterminate) 25 millioner men- @ En global bærekraftig utvikling vil derfor være avhengig av at fattige land skaffer seg sysselsetting i industri, utenfor de ressursbaserte næringene. Bomull. FOTO: Wikipedia Commons nesker eller flytter dem et annet sted.” Herbert Hoover hadde gjenoppdaget kjernen i de gamle merkantilisters befolkningsteori: en industrinasjon kan opprettholde og brødfø en langt større befolkning enn en landbruksstat kan på det samme geografiske område. Med andre ord, industrialisering øker et lands bærekraft. Det faktum at sultkatastrofer bare forekommer i land som nesten utelukkende er spesialisert i landbruk, understreker industriens, arbeidsdelingens og synergieffektenes betydning for å skape velstand. Mindre enn tre måneder etter at Hoover hadde sendt sin rapport, var ikke bare Morgenthau-planen stille blitt gravlagt. Man hadde også stablet på bena Marshallplanen som hadde den helt stikk motsatte hensikt, nemlig å reindustrialisere Tyskland og resten av Europa. For Tysklands vedkommende skulle industriproduksjonen i første omgang bringes tilbake til nivået i 1938, som ble ansett som det siste ”normale” året før krigen. Problemet er at dagens byttefokuserte økonomiske teori ikke fanger opp forskjellene mellom en Marshall-plan og en Morgenthau-plan. Det konseptuelle verktøy som skiller mellom en Marshall-plan og en Morgenthau-plan finnes ikke i standardteoriens verktøykasse.
Figur 1. Hvorledes økonomiske aktiviteter skiller seg fra hverandre. Bare der Schumpeterianske aktiviteter har vært til stede har nasjoner kommet seg ut av fattigdommens onde sirkler. Marshall-planer: Skapes ved å fremme Schumpeterianske Aktiviteter (= ”gode” eksportaktiviteter) – Økende avkastning/stordriftsfordeler skapes under spesialisering – Dynamisk imperfekt konkurranse – Næringer med høyt vekstpotensial – Stabile priser – Generelt velutdannet arbeidskraft – Skaper en middelklasse – Irreversible lønninger (”stickiness” of wages) – Teknologisk endring leder til høyere lønninger til produsentene (”Fordistisk lønnsregime”) – Skaper store synergieffekter (klyngeeffekter, ”linkages”) En nasjon som er spesialisert i Malthusianske aktiviteter vil forbli fattig, mens nasjoner som spesialiserer seg i Schumpeterianske aktiviteter sakte men sikkert vil kunne bygge opp sitt lønnsnivå og sitt produksjonsapparat til stadig høyere levestandard. Vi skal raskt gå igjennom hvorledes disse to typene aktiviteter skiller seg fra hverandre. Industri og produksjon av råvarer Som Antonio Serra påpekte i 1613 adlyder råvareproduksjon og industri ulike lover. Helt frem til etter 2. verdenskrig var dette et argument for at råvareproduserende land også behøvde en industrisektor. Dagens økonomifag erkjenner ikke lenger dette, og globaliseringen får derfor ødeleggende effekter i små fattige land. Uten å kunne historien vekket den amerikanske økonomen Paul Krugman Morgenthau-planer: Skapes ved kun å fremme Malthusianske Aktiviteter (= ”dårlige” eksportaktiviteter dersom ikke landet har noen Schumpeteriansk næringssektor) – Spesialisering stanger raskt mot avtagende avkastning – ”Perfekt konkurranse” (”commodity competition”) – Næringer med lavt vekstpotensial – Tildels ekstreme prissvingninger – Generelt arbeidskraft med lav utdannelse – Skaper en føydal klassestruktur – Reversible lønninger – Teknologisk endring leder som oftest til lavere priser til forbrukerne – Skaper små synergieffekter disse århundregamle argumentene til live igjen rundt 1980, men dette fikk ingen praktiske konsekvenser. Det var en teori som ikke passet til den politiske dagsorden. Uansett produktivitetsutvikling vil landbruk og annen råvareproduksjon før eller siden komme inn i et område med avtagende avkastning. Det er grovt sett to ulike typer avtagende avkastning, intensiv og ekstensiv. Setter man flere og flere arbeidere på samme jordstykke vil før eller siden neste arbeider produsere mindre enn den forrige. Dette er den intensive varianten, en variant av ”jo flere kokker desto mer søl” dersom man ikke øker størrelsen på kjøkkenet. Vi har tidligere beskrevet dette gjennom eksempelet med å produsere gulrøtter Små fattige land har ofte hele sin økonomi vendt mot eksportmarkedet og spesialisert i ett produkt. Dersom det ikke er alternativt arbeid å få vil den synkende produktiviteten måtte forplante seg til synkende reallønninger. Jo mer landet spesialiserer seg i råvareproduksjon, desto fattigere vil det bli. forts. 4. Morgenthau, Henry, Germany is our problem, A Plan for Germany, New York, Harper, 1945 6 9
Page 1:
IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5:
Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7:
0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9:
0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11:
1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13:
1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15:
1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17:
1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59: 5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63: 6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65: 6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67: 6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 70 and 71: 7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73: 7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75: 7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77: 7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80: REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?