04.09.2013 Views

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

2 6<br />

bak hver liter mjølk, er det om lag 300 gram kraftfôr. Beiteandelen<br />

for mjølkeku er i gjennomsnitt bare 12 prosent. Beitedyrene fôres<br />

med mindre gras, som vi har mye av, <strong>og</strong> mer kraftfôr, som vi har<br />

lite av. Derfor må vi importere store mengder kraftfôrråvarer.<br />

Store norske jordbruksarealer med gras, korn <strong>og</strong> grønnsaker<br />

går ut av produksjon hvert år. Bare de siste ti årene har om lag<br />

5 000 fotballbaner med korn gått ut av produksjon årlig, samtidig<br />

med at matproduksjonen totalt sett øker, ved at Norge legger<br />

beslag på stadig større arealer i utlandet. I 2011 importerte vi om<br />

lag 900 000 tonn korn <strong>og</strong> kraftfôrråvarer, dette er en dobling siden<br />

år 2000. Vi produserer altså mer mat med færre bønder, der mer<br />

av denne produksjonen forutsetter at vi importerer fôr <strong>og</strong> dermed<br />

altså indirekte jordbruksarealer fra andre land.<br />

Villedende beregningsmåter<br />

Landbruksmyndighetene støtter seg på beregninger som konkluderer<br />

med at sjølforsyningsgraden i norsk landbruk er stabil, eller<br />

sågar stigende. Budskapet er at det går riktig vei med dagens landbrukspolitikk.<br />

Ifølge offisielle tall fra landbruksmyndighetene ligger<br />

den norske selvforsyningsgraden på 50 prosent, men dette tallet<br />

inkluderer ikke importen av kraftfôrråvarer. Dette er relevant<br />

fordi tallene fra landbruksmyndighetene skjuler at vi i realiteten<br />

blir stadig mer avhengig av å importere jordbruksjord fra andre<br />

land, samtidig som våre egne jordbruksarealer reduseres.<br />

At vi legger ned egne jordbruksarealer <strong>og</strong> baserer matproduksjonen<br />

på andre lands ressursgrunnlag, ser ut som økt sjølforsyning<br />

i statistikken fra Landbruksdepartementet. Dette til tross for<br />

at den årlige kraftfôrimporten til Norge tilsvarer et areal på cirka<br />

2,5 millioner dekar dyrket mark i utlandet. Dette er omtrent 350<br />

000 fotballbaner med landbruksjord som tilhører andre land <strong>og</strong><br />

andre folk. Justert for importen av kraftfôrråvarer er selvforsyningsgraden<br />

i Norge bare 39 prosent.<br />

Politikken for strukturrasjonalisering berører derfor selve<br />

kjernen i forvaltningen av landbruket: Hvilket ressursgrunnlag<br />

skal vi basere matproduksjonen vår på? Med volumfokuset <strong>og</strong> den<br />

snevre produktivitetsforståelsen som har rådet både i forvaltningen<br />

av <strong>og</strong> forskningen på norsk landbruk, er denne problemstillingen<br />

tonet ned eller unngått.<br />

@<br />

Det må diskuteres hvilken type<br />

produktivitet det skal være et<br />

mål å fremme. Med dagens<br />

landbrukspolitikk er det ikke<br />

lønnsomt å lage mat på det norske<br />

ressursgrunnlaget. Stadig<br />

mer av produksjonen baseres<br />

på importerte ressurser.<br />

Gavepakke til milliardærene<br />

Jordbrukspolitikken oppstår ikke i et<br />

vakuum. Den er et resultat av interesser,<br />

maktforhold <strong>og</strong> forestillinger om hva<br />

slags jordbruk aktørene ønsker seg. Hvem<br />

tjener på en politikk som gir få store bruk<br />

med høy produktivitetsvekst, fallende realinntekter,<br />

<strong>og</strong> at produksjonen foregår på<br />

billige arealer i utlandet? Den gjeldende<br />

jordbrukspolitikken, med finansiering av<br />

få, store sentraliserte produksjonssystemer<br />

med høye volum, omtales av dagligvarebransjens<br />

egne folk som ei «gavepakke»<br />

til dagligvarekjedene. Bøndene tar alle<br />

kostnadene <strong>og</strong> stordriftsulempene, mens<br />

dagligvarekjeden tar gevinstene <strong>og</strong> stordriftsfordelene.<br />

Stø kurs<br />

Ifølge Stortingsmelding 9 (2011-2012) –<br />

Velkommen til Bords, oftest omtalt som<br />

Landbruksmeldinga, skal myndighetene<br />

fortsette å basere forvaltningen av norsk<br />

matproduksjon på en snever produktivitetsforståelse<br />

<strong>og</strong> ikke minst en svært<br />

sterk tro på stordriftsfordeler eller «fortsatt<br />

produktivitetsvekst» som det heter<br />

i meldinga. Den sterke nedbyggingen av<br />

jordbruksarealer i Norge møtes ikke med<br />

tiltak. Det selges en feilaktig forestilling<br />

om at landbrukspolitikken er motstrøms.<br />

At strukturrasjonaliseringen <strong>og</strong> de uønska<br />

konsekvensene av denne, skjer på tross<br />

av, <strong>og</strong> ikke på grunn av, politikken.<br />

Jordbrukspolitikken er helt sentral for<br />

å forstå utviklingstrekkene i sektoren.<br />

Hvordan produksjonssystemet utformes<br />

har betydning for inntektsutvikling,<br />

fordeling av verdiskapningen <strong>og</strong> hvor<br />

godt man klarer å utnytte ressursene.<br />

Politikerne avgjør<br />

Politikerne ser fullstendig bort fra at uten<br />

gjeldende innretning på landbrukspolitikken,<br />

der lave råvare <strong>og</strong> kraftfôrpriser, lave<br />

bondeinntekter <strong>og</strong> statlige investeringer i<br />

driftsøkonomisk ulønnsomme produksjonsstrukturer<br />

utgjør grunnmuren, hadde<br />

det ikke vært mulig å gjennomføre nedbyggingen<br />

av norsk matproduksjon i det

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!