Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

2 6 bak hver liter mjølk, er det om lag 300 gram kraftfôr. Beiteandelen for mjølkeku er i gjennomsnitt bare 12 prosent. Beitedyrene fôres med mindre gras, som vi har mye av, og mer kraftfôr, som vi har lite av. Derfor må vi importere store mengder kraftfôrråvarer. Store norske jordbruksarealer med gras, korn og grønnsaker går ut av produksjon hvert år. Bare de siste ti årene har om lag 5 000 fotballbaner med korn gått ut av produksjon årlig, samtidig med at matproduksjonen totalt sett øker, ved at Norge legger beslag på stadig større arealer i utlandet. I 2011 importerte vi om lag 900 000 tonn korn og kraftfôrråvarer, dette er en dobling siden år 2000. Vi produserer altså mer mat med færre bønder, der mer av denne produksjonen forutsetter at vi importerer fôr og dermed altså indirekte jordbruksarealer fra andre land. Villedende beregningsmåter Landbruksmyndighetene støtter seg på beregninger som konkluderer med at sjølforsyningsgraden i norsk landbruk er stabil, eller sågar stigende. Budskapet er at det går riktig vei med dagens landbrukspolitikk. Ifølge offisielle tall fra landbruksmyndighetene ligger den norske selvforsyningsgraden på 50 prosent, men dette tallet inkluderer ikke importen av kraftfôrråvarer. Dette er relevant fordi tallene fra landbruksmyndighetene skjuler at vi i realiteten blir stadig mer avhengig av å importere jordbruksjord fra andre land, samtidig som våre egne jordbruksarealer reduseres. At vi legger ned egne jordbruksarealer og baserer matproduksjonen på andre lands ressursgrunnlag, ser ut som økt sjølforsyning i statistikken fra Landbruksdepartementet. Dette til tross for at den årlige kraftfôrimporten til Norge tilsvarer et areal på cirka 2,5 millioner dekar dyrket mark i utlandet. Dette er omtrent 350 000 fotballbaner med landbruksjord som tilhører andre land og andre folk. Justert for importen av kraftfôrråvarer er selvforsyningsgraden i Norge bare 39 prosent. Politikken for strukturrasjonalisering berører derfor selve kjernen i forvaltningen av landbruket: Hvilket ressursgrunnlag skal vi basere matproduksjonen vår på? Med volumfokuset og den snevre produktivitetsforståelsen som har rådet både i forvaltningen av og forskningen på norsk landbruk, er denne problemstillingen tonet ned eller unngått. @ Det må diskuteres hvilken type produktivitet det skal være et mål å fremme. Med dagens landbrukspolitikk er det ikke lønnsomt å lage mat på det norske ressursgrunnlaget. Stadig mer av produksjonen baseres på importerte ressurser. Gavepakke til milliardærene Jordbrukspolitikken oppstår ikke i et vakuum. Den er et resultat av interesser, maktforhold og forestillinger om hva slags jordbruk aktørene ønsker seg. Hvem tjener på en politikk som gir få store bruk med høy produktivitetsvekst, fallende realinntekter, og at produksjonen foregår på billige arealer i utlandet? Den gjeldende jordbrukspolitikken, med finansiering av få, store sentraliserte produksjonssystemer med høye volum, omtales av dagligvarebransjens egne folk som ei «gavepakke» til dagligvarekjedene. Bøndene tar alle kostnadene og stordriftsulempene, mens dagligvarekjeden tar gevinstene og stordriftsfordelene. Stø kurs Ifølge Stortingsmelding 9 (2011-2012) – Velkommen til Bords, oftest omtalt som Landbruksmeldinga, skal myndighetene fortsette å basere forvaltningen av norsk matproduksjon på en snever produktivitetsforståelse og ikke minst en svært sterk tro på stordriftsfordeler eller «fortsatt produktivitetsvekst» som det heter i meldinga. Den sterke nedbyggingen av jordbruksarealer i Norge møtes ikke med tiltak. Det selges en feilaktig forestilling om at landbrukspolitikken er motstrøms. At strukturrasjonaliseringen og de uønska konsekvensene av denne, skjer på tross av, og ikke på grunn av, politikken. Jordbrukspolitikken er helt sentral for å forstå utviklingstrekkene i sektoren. Hvordan produksjonssystemet utformes har betydning for inntektsutvikling, fordeling av verdiskapningen og hvor godt man klarer å utnytte ressursene. Politikerne avgjør Politikerne ser fullstendig bort fra at uten gjeldende innretning på landbrukspolitikken, der lave råvare og kraftfôrpriser, lave bondeinntekter og statlige investeringer i driftsøkonomisk ulønnsomme produksjonsstrukturer utgjør grunnmuren, hadde det ikke vært mulig å gjennomføre nedbyggingen av norsk matproduksjon i det
@ I mjølkeproduksjonen er det i dag ikke uvanlig at kraftfôret utgjør 45 prosent av fôrgrunnlaget. Det betyr at bak hver liter mjølk, er det om lag 300 gram kraftfôr. tempoet som det i dag foregår. Jordbruket har forgreininger til samfunnsområder med stor nasjonal betydning, som matvaresikkerhet, helse og ernæring, næringsutvikling i og utenfor jordbruket og nasjonal ressursforvaltning. Det er nødvendig at informasjon om næringa er troverdig, reell og relevant slik at vi får en kunnskapsbasert debatt om jordbrukspolitikken. Mens matindustrien og en mektigere og rikere dagligvarebransje sikres billige råvarer, blir den norske bonden stadig mer avhengig av å produsere høye volum basert på tilskudd, lave inntekter og importert kraftfôr. Produktivitetsveksten, i konvensjonell forstand, har vært større i landbruket enn i de fleste andre næringer. Likevel har realarbeidsinntekt per årsverk stått stille på ca. 150.000 kroner siden 1978. Dette har betydd arealnedgang, enorm gjeldsvekst og fallende inntekter i sektoren. Det må diskuteres hvilken type produktivitet det skal være et mål å fremme. Med dagens landbrukspolitikk er det ikke lønnsomt å lage mat på det norske ressursgrunnlaget. Stadig mer av produksjonen baseres på importerte ressurser. Handlingsrommet i landbrukspolitikken er stort. Verden rammes nå av en sammenvevd finans, klima, mat og fattigdomskrise. Fokuset på matkvalitet, ernæring og helse og ikke minst de siste års pågående og opplysende debatt omkring landbrukspolitikken, gjør at mye ligger til rette for en nødvendig kursendring. Kornsiloer. FOTO: www.flickr.com/photos/seriousfunk/3843486861 2 7
Page 1: IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5: Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7: 0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9: 0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11: 1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13: 1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15: 1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17: 1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59: 5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63: 6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65: 6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67: 6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69: 6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71: 7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73: 7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75: 7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77:
7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80:
REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?