Importerte åkrer - Natur og Ungdom
Importerte åkrer - Natur og Ungdom
Importerte åkrer - Natur og Ungdom
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2 6<br />
bak hver liter mjølk, er det om lag 300 gram kraftfôr. Beiteandelen<br />
for mjølkeku er i gjennomsnitt bare 12 prosent. Beitedyrene fôres<br />
med mindre gras, som vi har mye av, <strong>og</strong> mer kraftfôr, som vi har<br />
lite av. Derfor må vi importere store mengder kraftfôrråvarer.<br />
Store norske jordbruksarealer med gras, korn <strong>og</strong> grønnsaker<br />
går ut av produksjon hvert år. Bare de siste ti årene har om lag<br />
5 000 fotballbaner med korn gått ut av produksjon årlig, samtidig<br />
med at matproduksjonen totalt sett øker, ved at Norge legger<br />
beslag på stadig større arealer i utlandet. I 2011 importerte vi om<br />
lag 900 000 tonn korn <strong>og</strong> kraftfôrråvarer, dette er en dobling siden<br />
år 2000. Vi produserer altså mer mat med færre bønder, der mer<br />
av denne produksjonen forutsetter at vi importerer fôr <strong>og</strong> dermed<br />
altså indirekte jordbruksarealer fra andre land.<br />
Villedende beregningsmåter<br />
Landbruksmyndighetene støtter seg på beregninger som konkluderer<br />
med at sjølforsyningsgraden i norsk landbruk er stabil, eller<br />
sågar stigende. Budskapet er at det går riktig vei med dagens landbrukspolitikk.<br />
Ifølge offisielle tall fra landbruksmyndighetene ligger<br />
den norske selvforsyningsgraden på 50 prosent, men dette tallet<br />
inkluderer ikke importen av kraftfôrråvarer. Dette er relevant<br />
fordi tallene fra landbruksmyndighetene skjuler at vi i realiteten<br />
blir stadig mer avhengig av å importere jordbruksjord fra andre<br />
land, samtidig som våre egne jordbruksarealer reduseres.<br />
At vi legger ned egne jordbruksarealer <strong>og</strong> baserer matproduksjonen<br />
på andre lands ressursgrunnlag, ser ut som økt sjølforsyning<br />
i statistikken fra Landbruksdepartementet. Dette til tross for<br />
at den årlige kraftfôrimporten til Norge tilsvarer et areal på cirka<br />
2,5 millioner dekar dyrket mark i utlandet. Dette er omtrent 350<br />
000 fotballbaner med landbruksjord som tilhører andre land <strong>og</strong><br />
andre folk. Justert for importen av kraftfôrråvarer er selvforsyningsgraden<br />
i Norge bare 39 prosent.<br />
Politikken for strukturrasjonalisering berører derfor selve<br />
kjernen i forvaltningen av landbruket: Hvilket ressursgrunnlag<br />
skal vi basere matproduksjonen vår på? Med volumfokuset <strong>og</strong> den<br />
snevre produktivitetsforståelsen som har rådet både i forvaltningen<br />
av <strong>og</strong> forskningen på norsk landbruk, er denne problemstillingen<br />
tonet ned eller unngått.<br />
@<br />
Det må diskuteres hvilken type<br />
produktivitet det skal være et<br />
mål å fremme. Med dagens<br />
landbrukspolitikk er det ikke<br />
lønnsomt å lage mat på det norske<br />
ressursgrunnlaget. Stadig<br />
mer av produksjonen baseres<br />
på importerte ressurser.<br />
Gavepakke til milliardærene<br />
Jordbrukspolitikken oppstår ikke i et<br />
vakuum. Den er et resultat av interesser,<br />
maktforhold <strong>og</strong> forestillinger om hva<br />
slags jordbruk aktørene ønsker seg. Hvem<br />
tjener på en politikk som gir få store bruk<br />
med høy produktivitetsvekst, fallende realinntekter,<br />
<strong>og</strong> at produksjonen foregår på<br />
billige arealer i utlandet? Den gjeldende<br />
jordbrukspolitikken, med finansiering av<br />
få, store sentraliserte produksjonssystemer<br />
med høye volum, omtales av dagligvarebransjens<br />
egne folk som ei «gavepakke»<br />
til dagligvarekjedene. Bøndene tar alle<br />
kostnadene <strong>og</strong> stordriftsulempene, mens<br />
dagligvarekjeden tar gevinstene <strong>og</strong> stordriftsfordelene.<br />
Stø kurs<br />
Ifølge Stortingsmelding 9 (2011-2012) –<br />
Velkommen til Bords, oftest omtalt som<br />
Landbruksmeldinga, skal myndighetene<br />
fortsette å basere forvaltningen av norsk<br />
matproduksjon på en snever produktivitetsforståelse<br />
<strong>og</strong> ikke minst en svært<br />
sterk tro på stordriftsfordeler eller «fortsatt<br />
produktivitetsvekst» som det heter<br />
i meldinga. Den sterke nedbyggingen av<br />
jordbruksarealer i Norge møtes ikke med<br />
tiltak. Det selges en feilaktig forestilling<br />
om at landbrukspolitikken er motstrøms.<br />
At strukturrasjonaliseringen <strong>og</strong> de uønska<br />
konsekvensene av denne, skjer på tross<br />
av, <strong>og</strong> ikke på grunn av, politikken.<br />
Jordbrukspolitikken er helt sentral for<br />
å forstå utviklingstrekkene i sektoren.<br />
Hvordan produksjonssystemet utformes<br />
har betydning for inntektsutvikling,<br />
fordeling av verdiskapningen <strong>og</strong> hvor<br />
godt man klarer å utnytte ressursene.<br />
Politikerne avgjør<br />
Politikerne ser fullstendig bort fra at uten<br />
gjeldende innretning på landbrukspolitikken,<br />
der lave råvare <strong>og</strong> kraftfôrpriser, lave<br />
bondeinntekter <strong>og</strong> statlige investeringer i<br />
driftsøkonomisk ulønnsomme produksjonsstrukturer<br />
utgjør grunnmuren, hadde<br />
det ikke vært mulig å gjennomføre nedbyggingen<br />
av norsk matproduksjon i det