Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for det. En halvering av antall sau vil redusere utslippene fra landbruket med ca 10 prosent. Men graset er en fornybar ressurs som vi må vi utnytte. Med slike reduksjoner i forbruk og produksjon av kjøtt fra storfe og sau kan vi få til utslippskutt som monner. Å redusere mer enn dette vil jeg allikevel ikke anbefale fordi vi lever tross alt i et grasland: Mer enn 60 prosent av all dyrka jord i Norge kan ikke brukes til annet enn gras. I tillegg har vi store beiteressurser i skog og fjell som bare sauer, kyr og geiter kan gjøre nytte av. Skal vi få mat til mennesker ut av norsk jord og utmark – ja da må vi ha ku, sau og geit, og vi bør spise det flotte kjøttet disse produserer. Gris og kylling spiser bare korn, og det kornet bør heller vi mennesker spise mer av direkte. Når vi gir korn til griser får vi igjen bare 10 prosent av kornets kalori-innhold i kjøttet. Med slike reduksjoner i forbruk og produksjon av kjøtt fra storfe og sau kan vi få til utslippskutt som monner. Å redusere mer enn dette vil jeg allikevel ikke anbefale fordi vi lever tross alt i et grasland: NB - mer enn 60 prosent av all dyrkajord i Norge kan ikke brukes til annet enn gras. I tillegg har vi store beiteressurser i skog og fjell som bare sau, ku og geit kan gjøre nytte av. Skal vi få mat til mennesker ut av norsk jord og utmark – ja da må vi ha ku, sau og geit, og vi bør spise det flotte kjøttet som disse produserer. Gris og kylling spiser bare korn, og det kornet bør heller vi mennesker spise mer av direkte. Når vi gir korn til griser får vi igjen bare 10 prosent av kornets kalori-innhold i kjøttet. Rense metan fra fjøset En annen mulighet som kan hjelpe oss nordmenn til å kunne nytte alt vårt gras og utmark er å rense lufta fra våre fjøs. Metanutslippet fra drøvtyggere kommer fra fordøyelsen. Ku, sau og geit raper metan hele dagen lang. På grunn av vår lange og relativt kalde vinter er vi avhengig av å ha dyra inne i fjøs i minst 8 av 12 måneder. Svenske forskere har allerede utviklet prototyper av renseanlegg som fjerner metan fra fjøslufta. Det som mangler nå er å få denne @ Den andre store kilden til utslipp er nitrogengjødsel, og da særlig kunstgjødsel. teknologien effektiv nok. Når det er i boks kan utslippene fra norske kuer, sauer og geiter halveres. Her bør vi virkelig bruke det som trengs av penger på teknologiutvikling. Redusere nitrogengjødsel Den andre store kilden til utslipp er nitrogengjødsel, og da særlig kunstgjødsel. Jo mindre nitrogen vi tilfører jorda gjennom kunstgjødsel eller husdyrgjødsel – jo mindre blir utslippene av lystgass. Produksjonen av nitrogen i kunstgjødsel gir også utslipp av lystgass og krever store mengder energi. Kan vi kutte ut all kunstgjødsel? Nei. Da blir avlingene veldig små. Det vi kan gjøre er å redusere mengdene. Ved å ta inn mer kløver i grasdyrking kan avlingene opprettholdes selv om mengden nitrogen reduseres med inntil 30 prosent. I dyrking av korn, poteter og grønnsaker er det mulig å redusere kunstgjødselmengdene med 10-20 prosent uten at avlingene blir vesentlig mindre. Hva da med økologisk landbruk? Her brukes jo ikke kunstgjødsel i det hele
tatt. Jeg driver sjøl en økologisk gård med mjølkeproduksjon i Hedmark, og jeg har arbeidet med økologisk landbruk innen både veiledning og undervisning i 25 år. Allikevel sier jeg at nei, økologisk landbruk kan ikke erstatte konvensjonell produksjon dersom vi tar inn over oss at vi er avhengig av å produsere omtrent like mye mat i årene som kommer som i dag. Økologisk produksjon av gras, mjølk og kjøtt går bra, men korn, poteter og grønnsaker har vi for lite organisk gjødsel til, for å gi tilfredsstillende totalproduksjon. Dersom man i økologisk drift hadde tillatt bruk av kloakkslam og kildesortert urin fra mennesker som gjødsel kunne vi ha økt økologisk produksjon til 20-30 prosent av norsk landbruk uten å tape mye på avlinger, men gjødsel fra mennesker er dessverre forbudt i økologisk drift, og det brukes bare i liten grad i konvensjonelt Ikke fornybare ressurser Økologisk landbruk har en fordel framfor konvensjonell drift og det er at man gjennom forbudet mot kunstgjødsel bruker lite av det svært viktige plantenæringsstoffet fosfor. Fosfor er det ene av tre grunnstoffer som all plantevekst er avhengig av i relativt store mengder. De to andre stoffene er nitrogen og kalium. Til kunstgjødsel hentes nitrogen fra lufta, i kunstgjødselfabrikker. Nitrogen er det ubegrensede mengder av. Kalium hentes fra FOTO: Øyvind Aukrust gruver, og med dagens forbruk kan vi fortsette som nå i noen tusen år. Fosfor har vi imidlertid svært lite av i utnyttbare kilder. Med dagens forbruk vil reservene vare i mindre enn 100 år. Derfor er det all mulig grunn til å redusere forbruket av fosfor. Punkt en er da sjølsagt å slutte å bruke fosfor i vaskemidler. Punkt to er å redusere forbruket i matproduksjon. Den eneste måten å gjøre det på er å få i gang resirkuleringen av fosfor. Alt fosfor som er i den maten landbruket har produsert ender før eller siden i dass. Det vi mangler er et kloakksystem som er innrettet for å resirkulere plantenæringsstoffer tilbake til jordbruket. Og vi mangler forståelse av at dette er avgjørende viktig for at framtidige generasjoner også skal få nok fosfor til sin matproduksjon. Jordvern Verdens befolkning vil øke fra 7 til 9 milliarder mennesker fram mot 2050. Vi har allerede mer enn 390 ppm. karbondioksid i atmosfæren. Det vil gi minst 1,5 graders global oppvarming, selv om det ble slutt på alle utslipp nå i 2012. FNs klimapanel definerer en økning på to grader som farlige klimaendringer. Foreløpig er vi på0,9 grader, og konsekvensene begynner å bli merkbare – særlig for matproduksjonen. Varmen og tørken i USA, Australia og Øst-Europa i år vil gi kraftig stigning i de internasjonale matvareprisene. Med 1,5 graders global oppvarming, som vi kan vente oss rundt 2030, blir det enda vanskeligere å få gode avlinger – og det blir flere munner å mette. Maten blir kostbar. Det kan gi opprør og destabilisering i mange fattige land, med enorme flyktningproblemer som resultat. Med stigende matvarepriser og stadig større problemer for matproduksjonen blir det avgjørende viktig at vi har mest mulig matjord sjøl i Norge. Å bygge ned matjord er en stor forbrytelse vi gjør mot våre barn. Og den største forbrytelsen er alle klimagassene – særlig alt karbondioksidet vi sender ut i atmosfæren. Den gir allerede problemer og vil gi menneskeheten stadig vanskeligere livsbetingelser i hundrevis av år. 5 5
Page 1:
IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5: Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7: 0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9: 0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11: 1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13: 1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15: 1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17: 1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59: 5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63: 6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65: 6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67: 6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69: 6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71: 7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73: 7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75: 7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77: 7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80: REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?