Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

3 0 viktig at alle land produserer så mye av sin egen mat som naturgrunnlaget tillater. Eksportproduksjon blir fort det første som får vann, selv under tørke. Derfor er det viktig å kunne beskytte markeder og produsere for egne markeder, samtidig som man møter like konkurransevilkår ute. Der er det jeg skiller ikke bare litt, men veldig mye lag med Nyt Afrika og Kaare. Det dere angriper er eksportsubsidiene, eller produksjonsdrivende subsidier. Jeg mener det er en avsporing, og at vi vanskelig å vurdere hvilke subsidier som er produksjonsdrivende. Alle er det. Det å produsere mat i Norge krever subsidier, men ingen bør kunne bruke subsidier for å overflomme andres markeder, og ødelegge for andre. Kardemommeloven er en regel jeg ofte bruker, selv om det kan høres naivt ut. Man må ikke plage andre, men hjelp gjerne til med organisering og å styrke lokale markeder. Hjemme kan vi gjøre det vi vil. Kaare: Hvis vi gir USA og EU rett til å støtte landbruket sitt slik de vil og hvor mye de vil, sier FN og også de afrikanske landene at det vil innebære at man fratar fattige land muligheten til å velge eksport hvis de ønsker det. Der er der vi er uenige. Vi mener at hvis fattige land vil ha mulighet til å eksportere, bør de få mulighet til det. Stephen Mbhiti fra Kenya, som var på konferansen vår forrige uke, forteller at de kan tjene åtte ganger så mye hvis de får mulighet til å eksportere. Det vil virkelig monne for deres mulighet til å bygge opp et velfungerende matsystem med nødvendig infrastruktur, og fattige bønder kan investere i kjøling og lagring. Helene: Dere lager en skinndebatt, basert på flere myter! Det er kjempeproblematisk med subsidiert oveproduksjon i EU og USA, men det gjelder ikke Norge. Selv om dere ikke akkurat går løs på norsk jordbruk, er effekten av retorikken deres er at den går utover norske bønder. Både rike og fattige land må bruke sine egne naturressurser til å produsere mat. Nasjonal fordeling mellom industri, tjenester og jordbruk krever dessverre subsidier. Det riktige vil være en eksporttoll eller avgift som tilsvarer vridningen støtten utgjør, for alle matvarer som eksporteres. En eksporttoll vil gi afrikanske bønder mulighet til å konkurrere på like vilkår. Det er dessuten ikke slik at afrikanske bønder bare kan lage infrastruktur, og få åtte ganger så mye betalt for det de produserer. Det er mellommenn og dagligvarekjeder som stikker av med gevinsten. Vi må kjempe for at norsk landbrukspolitikk skal hjelpe bøndene til å organisere seg, og å bygge opp lokale markeder og infrastruktur som kjølelagre og bearbeidingsindustri. Løsningen ligger i infrastruktur, bearbeiding og lokale markeder; ikke i å eksportere mer. Virkemidlene fungerer ikke slik dere sier. Dere løper liberalistenes ærend, selv om det ikke er intensjonen. @ Fattige land skal ha full mulighet til å beskytte seg og bruke næringspolitikk, mens rike land må legge om til støtteformer som ikke er vesentlig produksjonsdrivende. – Kaare Bilden Kaare: Det er ingen ting i veien for å nyte både Afrika og Norge. Vi sier også at landbruksstøtta i Norge gjerne kan økes gitt at vi legges om til mer miljøvennlig støtte. Det er et selvstendig argument at vi trenger et mer bærekraftig landbruk, som er mindre basert på kraftfôr, kunstgjødsel, sprøytemidler og drivstoff. Det er lettere å produsere miljøvennlig i varmere, fattige land. Hvis vi ikke legger noen reguleringer og begrensninger på rike land stenger det døra for fattige land. Vi er helt enige i at fattige land skal ha full mulighet til å beskytte seg og bruke næringspolitikk, mens rike land må legge om til støtteformer som ikke er vesentlig produksjonsdrivende. Vi mener at alle liberaliseringskrav mot fattige land skal trekkes, og støtter dermed i praksis matsuverenitet for fattige land. Men politikken må være asymmetrisk, til fordel for fattige land. Dessuten må vi se handelspolitikken som kun en del av en bredere handelspolitikk, der også bistand og investeringer må trekke i samme retning. Småbønder, kvinner og kooperativer må få støtte. Både direkte, og indirekte, ved å støtte organisasjoner som jobber for demokrati, omfordeling, likestilling og en fri presse, slik vi har gjort i Skandinavia. Det er en positiv demokraiseringstrend på gang i Afrika, og denne må vi støtte videre! Helene: Norge har ingen mulighet til å konkurrere mot
landbruket i EU, som har langt større stordriftsfordeler enn vi har, selv om landbruket jo generelt har få stordriftsfordeler. Norsk tollpolitikk tilsvarer tariffavtaler for arbeidere. Dersom Norge gjør det dere anbefaler, og kutter støtte og toll, er det EU-varer som fyller norske butikkhyller. Dere kjemper på feil banehalvdel. Kaare: Vi sier jo ikke at subsidiene skal reduseres, men at de legges om. Når de er lagt om kan de gjerne økes. Vi vil heller ikke kutte tollen, men tvert imot utvide tollpolitikken vi har, med gunstige tollpreferanser for for fattige land. Nå kan regjeringa stenge døra når eksporten til et land kommer opp på et visst nivå. Når Namibias eksport av sau kom opp på 1,6 prosent av den norske produksjonen, i 2010, stengte Norge igjen døra for import fra Namibia. Det gir en uforutsigbarhet for fattige land. Dagens problem er at vi trenger et sterkere regelverk internasjonalt, med sterkere reguleringer. Rike land har ødelagt så mye for afrikanske land de siste tiårene. Derfor må vi holde EU og USA i øra, og da må vi også holde Norge i øra. Reglene må gjelde alle rike land. Helene: Alle subsidier er produksjonsdrivende: En trygg bonde kan lettere øke sin produksjon enn en utrygg bonde. Derfor bommer Nyt Afrika. Man må heller legge på en eksportavgift, som kompenserer for subsidiene, slik at uland kan konkurrere på mest mulig like vilkår som rike land. Den kan delegeres enten til EU, FN eller Utviklingsland som kan bruke inntektene til matproduksjon. Spørsmålet er om vi skal være med og sikre nasjonal sikkerhet. Du må gjerne bruke Namibia mot Norge, men realiteten er at beiteområdene våre ikke kan brukes til noe annet enn beiting. Store områder i Namibia kan også best brukes til beite, men da trenger ikke Namibia å utkonkurrere norske bønder og norsk gras. Derfor blir sammenlikningen feil. Gras er solen- ergi. Vi må sette kjøttproduksjon basert på gras opp mot kjøttproduksjon basert på kraftfôr, som det kan lages mat av. Tilfellene må vurderes spesifikt, slik at vi får brukt ressursene mest mulig effektivt. Siden Norge har lite kraftfôr må vi kutte ned på svin og fjørfe, for å ikke legge beslag på matjord i fattige land. Men vi har grådig mye vann, som kan brukes til grønnsakproduksjon. Kaare: Jeg er enig i nesten alt dette. Vi må absolutt bruke ressursene Norge har forutsetninger for, med gras heller enn importert kraftfôr. Jeg ser også at man kan stille spørsmålstegn ved de ulike subsidiekategoriene. Men FN sier at det er mulig å kategorisere subsidier på ulike måter. Norsk støtte som betales ut for å ivareta miljøvennlig og økologisk drift, distriktsbosetting og kulturlandskap er for eksempel vesentlig mindre produksjonsdrivende. Er det en uenighet om hvor mye Norge skal produsere? Kaare: Den norske produksjonen, isolert sett, er ikke et problem. En viktig årsak til at Norge bør legge om er klima og miljø. Produksjonen i Norge er lav, men FN og fattige land ber om at ingen rike land, verken EU, USA, eller Norge skal bruke denne typen støtte. Når det gjelder sjølforsyning er det også viktig å ta med fisk. Hvert år produseres det 20 ganger norsk konsum av fisk i Norge. Helene: Vi må regne med fôret til oppdrettsfisken. Handelsbalansen for fiskeporotein – importert fôr som fylles i laksemager og eksporteres, medfører at Norge er netto importører. Mye av disse ressursene kunne vært mat til mennesker. Kaare: Totalt har vi en stor fiskerproduksjon som også kunne vært annerledes. Vi bør heller spise mer fisk, som også ville vært sunt, enn å pushe den på fattige land. Det er noe totalt høl i huet med norsk politikk når vi krever at fattige land åpner markedene for våre offensive interesser, også når det gjelder teleselskaper for eksempel. Helene: Norsk landbrukspolitikk er slettes ikke bærekraftig. Den er kraftfôrdrivende, sentraliserende, ikke-økologisk og gjeldsdrivende. Det gjør at bøndene mister troen på egen produksjon og evnen til å leve av eget arbeid. Men jeg får problemer når man kobler dette med afrikanske bønders problemer. Det er bare tull. Dere har lagd en kampanje i Norge med mål om å ramme USA og EU, som ikke hjelper fattige land, og som undergraver muligheten for et spredt jordbruk i Norge. Man kan gjerne si at vi må kutte litt eksportsubsidier, men jeg tror ikke løsningen ligger her. Dere overser virkemidlene som virkelig kan styrke afrikanske bønder. Det som trengs er bedre organisering, eiendomsrett til produksjonsressurser, og at nasjonale og regionale markeder styrkes. Og forts. 3 1
Page 1: IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5: Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7: 0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9: 0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11: 1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13: 1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15: 1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17: 1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59: 5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63: 6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65: 6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67: 6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69: 6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71: 7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73: 7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75: 7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77: 7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80:
REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?