Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

Innhold Soya – industrilandbrukets motor Ole Jacob Christensen På naturens premisser Reportasje om bøndene Ole Jacob Chistensen og Yvonne Tonnaer, på småbruket Vikabråten i Valdres. Matsuverenitet – lokal makt over maten Camilla Sæbjørnsen Matsikkerhet i Malawi Reportasje fra modellbondeprosjektet i Malawi, hvor man arbeider for å gjøre landbruket mer produktivt. Rasjonelle strukturer? Svenn Arne Lie Hva er et solidarisk landbruk? Diskusjon mellom Helene Bank, med bakgrunn fra blant annet Utviklingsfondet, og Kaare Bilden i Kirkens Nødhjelp. Matkrise og norsk landbruk Aksel Nærstad Kast og bruk Vi møter Børge Roum, som lever godt på mat og ting andre har kasta. Drømmen om et småbruk Bente Lorentzen Mangfoldig mel Reportasje om bonden Johan Swärd, i Gran på Hadeland. Landbruk og klima Thomas Cottis Ingen teori uten praksis Silje Wiik Nielsen Genmodifisert mat Bell Batta Torheim Hvorfor blir ikke fattige land rike av å eksportere mat? Erik Reinert ...............................................................................................................................06 ........................................................................................................................................................10 .................................................................................................................14 .........................................................................................................................................................18 .........................................................................................................................................................24 ........................................................................................................................................28 ............................................................................................................................................36 .............................................................................................................................................................................38 ..................................................................................................................................................42 .......................................................................................................................................................................48 .................................................................................................................................................................52 .....................................................................................................................................................56 ................................................................................................................................................................60 ..................................................................................64
Norsk jordbruk – internasjonal solidaritet Matjorda og utmarksbeitene kan ikke flyttes. Jordbruket vil alltid måtte være basert på stedfaste naturressurser. EFFEKTIVISERINGEN KAN SKJE ved økt forbruk av fossil energi, og rovdrift på naturen, eller gjennom nye, bedre metoder som er basert på hvordan økosystemene fungerer. Arealbehovet kan vi enten fylle ved å hugge regnskog, eller ved å ta i bruk norske naturressurser, for eksempel i utmarka. Natur og Ungdom mener at et spredt, mangfoldig jordbruk er en viktig del av løsninga på vår tids største utfordringer – sult, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Å dyrke mat i Norge, basert på lokale ressurser, er solidarisk og miljøvennlig. Jordbrukspolitikken gjør imidlertid at vi blir stadig mer avhengige av kraftfôr som for en stor del består av korn og soya produsert i andre land. For verdens matforsyning og miljøet er det samme om vi importerer kylling eller kyllingfôr. Derfor har vi kalt artikkelsamlinga vår importerte åkrer. Vi har møtt bønder som prøver å drive et mest mulig miljøvennlig og lokalbasert landbruk. Årsaker og alternativer blir belyst i flere gode artikler, blant annet av statsviteren Svenn Arne Lie og bonden Ole Jacob Christensen. SELV OM DET vil måtte produseres mer mat i framtida, er dagens store problem hvordan den fordeles. De som sulter mangler stort sett penger til å kjøpe mat. Camilla Sæbjørnsen i Spire og Aksel Nærstad i Utviklingsfondet er blant de som har skrevet om hva som skal til for at maten blir fordelt bedre. Helene Bank og Kaare Bilden har diskutert internasjonal handelspolitikk. Vi blir flere mennesker, og de som nå er fattige vil etter hvert som velstanden vokser, ønske mer kjøtt på menyen. Derfor må jordbruket i verden produsere mer mat de neste tiårene. Men like viktig er det å se på hvordan maten blir utnytta. Enorme mengder mat blir kasta. Derfor har vi møtt Børge Roum, som lever godt på andres søppel. JORDBRUKET STÅR GLOBALT for omkring 13 prosent av klimagassutslippene. I Norge er andelen åtte prosent. Da sier det seg selv at jordbruket må ta sin del av ansvaret. Jordbruket er også en av verdens største trusler mot naturen. Enorme regnskogarealer hugges for å gjøre plass til plantasjer. Thomas Cottis – bonde og høgskolelektor, har skrevet om hvordan jordbruket kan bli mer miljøvennlig. DET TRENGS EN ny jordbrukspolitikk. Vi har ingen ferdigspikra løsning, her har vi samla noen gode innspill til debatten som trengs. Både landbruket, akademia, miljøbevegelsen og solidaritetsbevegelsen er representert. Artikkelsamlinga har blitt til ved hjelp av frivillig innsats. Takk til alle som har skrevet eller stilt opp i reportasjene. Takk til Malin Jacob, Mailiss Solheim, Irja Frydnelund og Svein Joar Husjord, som har vært i redaksjonsgruppa. Takk til Natur og Ungdoms jordbruksutvalg, og alle andre som har bidratt med gode innspill. Takk til Utviklingsfondet, Nettverk for GMO-fri mat og fôr, Norsk Landbrukssamvirke og Aktiv Ungdom, for penger til trykking og lanseringsseminar. Øyvind Aukrust og Silje Wiik Nielsen, Redaktører 0 5
Page 1: IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 6 and 7: 0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9: 0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11: 1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13: 1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15: 1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17: 1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55:
5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57:
5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59:
5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61:
6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63:
6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65:
6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67:
6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69:
6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71:
7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73:
7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75:
7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77:
7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80:
REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?