Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

6 6 Sukker i brunt og hvit (raffinert) form. FOTO: Wikipedia gulrøtter i, og vi derfor ikke hadde annen økonomisk aktivitet. Etter at de beste jordbruksområdene etter hvert ble utnyttet, måtte vi ha søkt til stadig dårligere jordbruksområder med gulrøttene. Hvert nytt tonn med gulrøtter ville bli dyrere å produsere, men verdensmarkedets priser ville ikke tatt hensyn til dette. Jo mer vi spesialiserte oss i verdensøkonomien, desto fattigere ville vi bli. For ressursrike land som Australia var denne mekanismen et vesentlig argument for å skaffe seg en industrisektor, selv om denne ikke kunne konkurrere med England og USA i effektivitet. Et alternativt arbeidsmarked i industrien skaper en minimumslønn som gjør at man ikke produserer seg fattigere og/eller tømmer havet for fisk eller gruvene for mineraler. Et land som spesialiserer seg i naturressurser – uten et alternativt arbeidsmarked i industri og tjenester – vil altså oppleve den motsatte effekten av den Bill Gates opplever: Jo mer man øker produksjonen, desto dyrere blir hver enhet å produsere. Husmaleren har i så måte et nøytralt yrke, han eller hun opplever hverken stordriftsfordeler eller ”stordriftsulemper” (avtagende avkastning). Den formen for globalisering verden har opplevd i de siste 20 Sukkerplantasje i Sao Paolo. FOTO: Wikipedia årene har forårsaket industridød i mange fattige land, og landene er satt tilbake til et stadium der avtagende avkastning dominerer. Spesialisering i fattigdom Et spesielt grelt eksempel på denne utviklingen er Mongolia. Her forsvant nesten all industri etter et frihandelssjokk i begynnelsen av 1990-årenene. En slik brå og asymmetrisk globalisering – der noen land spesialiserer seg i aktiviteter med stordriftsfordeler og @ Land som spesialiserer seg på å levere naturressurser til resten av verden vil før eller siden oppleve det motsatte av stordriftsfordeler, nemlig avtagende avkastning. Med en slik avtagende avkastning vil produktiviteten synke istedenfor å stige ettersom landet øker sin produksjon. andre i aktiviteter med avtagende avkastning – vil ressursproduserende land uten alternativ sysselsetting lett spesialisere seg på å være fattige. I Mongolia ble reallønningene halvert, jobbene i industrien og i staten forsvant, og mongolerne vendte tilbake til landbruk og husdyrhold. En økning i bestanden på 8 millioner beitedyr – til 32
millioner totalt – på den sub-arktiske steppen var mer enn naturen kunne bære, og vinteren 2000-2001 døde mellom to og tre millioner beitedyr, tilveksten på de siste 2-3 årene. Den kombinerte økologiske og økonomiske katastrofen – skapt av for brå frihandel – var et faktum. 1 Rike land vil basere sin økonomi på ny kunnskap og innovasjoner under økende avkastning, på et menneskeskapt komparativt fortrinn i verdenshandelen. 2 De fattige vil spesialisere seg på naturskapte komparative fortrinn, som før eller siden vil gi avtagende avkastning fordi en av produksjonsfaktorene er naturgitt og produsert av Vårherre, i begrensede mengder og i ulike kvaliteter (land, mineralforekomster, forekomster av fisk). I slike fattige land vil mange barn ofte være den eneste form for alderstrygd og syketrygd man kan skaffe seg, men den økende befolkningen som dette skaper vil støte mot en fleksibel ”vegg” av avtagende avkastning slik som eksemplet i Mongolia. En global bærekraftig utvikling vil derfor være avhengig av at fattige land skaffer seg sysselsetting i industri, utenfor de ressursbaserte næringene der Malthus’ onde fattigdomssirkler og rovdrift på naturen vil være naturlige resultater av mangel på alternativ sysselsetting. 3 Figur 1 nedenfor viser to ”ideelle typer” av økonomiske aktiviteter. Den første kategorien kaller vi Schumpeterianske aktiviteter. 1. Nyere teorier omkring globalisering og ujevn vekst, og eksemplene Mongolia og Peru, omtales utførlig i Reinert, Erik S. (redaktør), Globalization, Economic Development and Inequality: An Alternative Perspective, Cheltenham, Edward Elgar, i serien ”New Horizons in Institutional and Evolutionary Economics”, 2004. 2. Den økonomiske politikken som førte frem til dette beskrives i tre artikler i Reinert, Erik, How Rich Nations got Rich. Essays in the History of Economic Policy. Working paper Nr. 1, 2004, SUM – Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo. Kan nedlastes på http://www.sum.uio.no/publications Sukkerkrystaller. FOTO: Wikipedia Gjennom kontinuerlig innovasjon som forplanter seg til høyere lønninger skaper disse aktivitetene velstand og vekst. Den andre typen aktiviteter har fått navnet Malthusianske aktiviteter. Her vil lønnsnivået holde seg nær sultegrensen, slik Malthus spådde om menneskeheten som helhet. Marshall-hjelpen etter 2. verdenskrig var ikke – som de fleste tror i dag – et program som ga masse penger til fattige land, men et program som reindustrialiserte Europa, som gjenskapte de økonomiske aktivitetene som skapte de ”gode sirklene”, slik Antonio Serra hadde beskrevet dem mer enn 300 år tidligere. Min påstand er at dagens fattige lands produksjonsstruktur, gjennom Washington-institusjonenesstrukturendringsprogram, er blitt utsatt for et program med stikk motsatt effekt, nemlig en Morgenthau-plan slik den ble innført i Tyskland i forts. 3.Dette er diskutert i Reinert, Erik ‘Diminishing Returns and Economic Sustainability: The dilemma of resource-based economies under a free trade regime.’ Published in Hansen, Stein, Jan Hesselberg and Helge Hveem (Eds.), International Trade Regulation, National Development Strategies and the Environment: Towards Sustainable Development?, Oslo, SUM – Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo, 1996. 6 7
Page 1:
IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5:
Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7:
0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9:
0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11:
1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13:
1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15:
1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17: 1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59: 5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63: 6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65: 6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 68 and 69: 6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71: 7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73: 7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75: 7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77: 7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80: REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?