Importerte åkrer - Natur og Ungdom

3 2
så er jeg helt enig i at vi skal importere mat fra Afrika. Hvis vi kan
gjøre som for eksempel med Swaziland, hvor norske bistandsmidler
har vært med å gjøre høystandard kjøttproduksjon mulig, og la dem
eksportere til Norge når de har behov for utenlandsk valuta. Men
hovedpoenget er å styrke nasjonale og regionale markeder.
Dessuten: Hvem er det som blir lykkelige over kampanjen deres
og hvordan den forstås? Det er er Kristin Clemmet, Trygve
Hegnar, kjøttimportørene og dagligvarebransjen som jubler. De tar
gjerne fra Afrika i dag og fra Brasil i morgen, og vil undergrave
samvirkenes makt. Dere er for dårlige på maktanalysen.
Kaare: Jeg er ikke enig i det bildet du tegner. Vi fremmer synspunktene
til afrikanske småbønder, alle de afrikanske statslederne
og FN, og vi har ros fra deres representanter. At noen andre også
finner ett og annet argument de kan si seg enige med innebærer jo
ikke at de har sett helheten i kampanjen. Debatten i Norge har vært
utrolig polarisert: På den ene sida står Trygve Hegnar og frihandelsliberalistene,
og på den andre sida står SP, landbruksorganisasjonene
og Handelskampanjen, med blant andre Utviklingsfondet.
De har vært i en skyttergravskrig.
Den ene sida sier at vi skal ha fullstendig frihandel – det er jeg
fullstendig uenig i. Den andre sida sier at vi skal ha like vilkår for
alle land, og at rike land skal ha samme mulighet til å beskytte seg
som fattige land. Det er jeg også uenig i. Fattige land må ha større
mulighet til å beskytte seg enn rike.
Helene: Men argumentasjonen til Utviklingsfondet og en
rekke andre organisasjoner handler om fordeling. Fordeling er et
spørsmål om makt. Det dere sier at står i media er ikke det jeg leser
i media. Den norske bonden undergraver ikke makta til den afrikanske
bonden. Det handler ikke om at en eller annen jubler, men
dere tas til inntekt for den liberalistiske siden, og presser alle som
vil nyansere det synet over i Senterparti-grøfta.
Vi må diskutere hva som holder norsk jord i hevd, og hva som
bidrar til at vi kan importere for eksempel fra Afrika i stedet for EU.
Både Fellesrådet for Afrika og Kirkens Nødhjelp sammenlikner
alltid med Namibia, og ikke med alle de landene som produserer
mat vi ikke produserer. Det er meningsløst å starte der.
Kaare: Vi mener det er behov for nok en posisjon i denne debatten,
som handler om asymmetri; at rike land ikke skal ha helt
og fullt de samme rettighetene som fattige. Hvis store deler av
norske befolkningen tror det er for lite mat og at kortreist alltid
er miljøvennlig, kan man jo bare sende bistandspenger nedover
til disse stakkars afrikanerne. Da får man ikke fram en diskusjon
om urettferdige økonomiske strukturer som må endres. Her trengs
mer maktanalyse. Bistand er viktig men ikke tilstrekkelig.
Helene: Jeg er enig i at Norge har doble standarder når det gjelder
fisk, i motsetning til landbruk. Hovedproblemet er ikke torsk og
slikt men fiskeoppdrett. Norge tar ressurser
over alt, og ødelegger ikke bare for
andre lands fiskeforvaltning og fiskeressurser,
men også andre lands mulighet
til å skape arbeidsplasser innenfor industriproduksjon
og merverdiproduksjon,
fordi Norge har klart å få klassifisert fisk
på samme måte som andre industriprodukter.
Vi har også helt klart en stor jobb å gjøre
i den nasjonale matpolitikken. Den må
vi være mange flere om, og ikke godta at
bøndene utformer den alene sammen med
landbruksdepartementet i lukka rom. Og
så er det å styrke afrikanske bønder. Jeg
mangler å se hvordan Kirkens Nødhjelp og
Nyt Afrika jobber med å styrke kooperativer
i fattige land, men gleder meg til å se
hvordan den debatten blir.
Jeg er enig i at EU og USA har vært og
er grunnleggende ødeleggende for landbruket
i utviklingslandene. De har også
ødelagt for vår mulighet til å legge om,
fordi de blir så konserverende at vi ikke
får utnytta virkemidlene som finnes til
miljøvennlig produksjon. Vi må ha det
som heter blå støtte, som går på dyr og areal,
for å sikre grasproduksjon på små teiger
og i vanskelig terreng, men det er slikt som
etter hvert skal fases ut i WTO-avtalene.
Dette er ting det er vanskelig å bytte ut.
Problemet er at Norge gjemmer seg bak
virkemidlene som er, fordi de skaper mer
handlingsrom enn det makta vil ha inn i den
nye WTO-avtalen. Det er der problemet
ligger, mener jeg. Det angripes ikke med
virkemidlene dere har. Og så er jeg uenig i
at toll- og subsidiespøkelset skal brukes. Det
er noe annet enn toll som hindrer eksport.
Jeg tror heller på eksporttoll og avgifter. Og
så syns jeg ikke dere tar kraftfôrproblemet
tilstrekkelig: Kyllinger og griser nyter jo Afrika
til tusen, og det er det minst miljøvennlige
vi holder på med. Dere sier Afrika skal
bli verdens matfat, men det er ikke sikkert
de har ressurser nok med klimaendringer
og mangel på vann blant annet til å kunne
bli verdens matfat.
Kaare: Kirkens Nødhjelp jobber for å