Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

5 8 nye bekjentskaper, erfaring og nyttig kunnskap, såvell praktisk som teoretisk. Her var vi samla, en liten sammensveisa gjeng med både drevne, unge mennesker og nybegynnere. Likevel slutta jeg etter ett år. Selv om bondeyrket er fristende, virker det vanskelig å kaste seg ut i noe jeg ikke har vokst opp med eller fått inn med morsmjølka. Kanskje gjelder dette flere enn meg. Slik jordbruket er blitt i dag, maskinelt og ensarta, er min og manges interesse fallende. Kyrne står gjerne inne nesten hele året, melkes av en robot, og spiser fôr fra Brasil. Det er ikke i et slikt landbruk en får utløp for sin idealisme. Det finnes bønder som greier å drive på en anerledes måte, men dette blir ofte lite anerkjent, og arbeidspresset har rykte på seg for å være stort. Samfunnet måler produktivitet i kvantitet framfor kvalitet. Når det er volum som er rådende måleenhet, vil det måtte kreve automatisering og industrialisering av matproduksjonen. Ikke all bondeinteressert ungdom syntes dette fenger! Ved siden av å ikke være miljøvennlig, gir det store krav til investeringer, og dermed må man ta opp lån som det er vanskelig å betjene med inntektene en har i landbruket. Dermed blir det ofte nødvendig å ha en annen jobb ved siden av. Vi trenger et mer variert landbruk. Når en dyrker flere forskjellige vekster sammen gir det bedre næringsopptak, økt motstand mot sjukdom og skadedyr innad i åkeren/beddene. Ta for eksempel gulrot og løk. Setter en løk innimellom gulrøttene, vil en lettere holde gulrotflua vekk fordi løken utskiller sterke luktstoffer flua ikke liker. Belgvekster som kløver, lupiner, erter og bønner lever i symbiose med nitrogenfikserende bakterier. Slike bakterier lever i knoller på planterøttene og bidrar med nitrogen fra lufta, mens @ I noen kommuner er det ventelister med folk som ønsker å flytte til bygda, men som ikke slipper til, fordi eierne av de ubebodde gårdene ikke er interessert i å selge. planta forsyner bakteriene med energi. Bakterier og plante lever i symbiose med hverandre. Behovet for gjødsel minker. Skal jordbruket bli miljøvennlig er det helt nødvendig å basere det på hvordan naturen fungerer, og på de lokale naturressursene. Da funker ikke den industrielle tankegangen. Bønder vi har intervjua i denne artikkelsamlinga, er lysende eksempler på personer med visjoner og masser av mot. Det er slike folk vi trenger i tida framover!
Selv har jeg har skaffa meg et lite hus i skogen, er godt i gang med å slå gras og spa opp bedd til neste års grønnsaker og urter. Etter et år på landbruksskole, vil en sette i gang i praksis. Men hvorfor går ikke jeg og flere med meg inn i landbruket? Årsakene er selvfølgelig mange, og ulike fra person til person. Det å begynne fra bunnen, tilegne seg alle kunnskapene, ta opp store lån og håpe på at driften gir de inntektene en forventer - er en risiko. Statens støtteordninger favoriserer et storskala, industrielt landbruk, som krever millioninvesteringer ved siden av å ikke være bærekraftig. Dette tror jeg hever terskelen fra å sette i gang. Det må satses i landbruksutdanninga, og i utdanningssystemet ellers. Vi proppes fulle av boklig lærdom. Det er i og for seg ålreit, men når den tilegnende kunnskapen ikke får utløp i noe konkret, kan det lett bli høytsvevende og lite nyttig. I landbruksutdanninga blir en kyndig til å utføre oppgaver innafor en primærnæring som sårt trenger flere dyktige og engasjerte ungdommer. Skal flere velge landbruksutdanning trengs en annen politikk. Sogn Jord- og Hagebruksskole er nedleggingstrua. Bønder tjener dårlig, og tvinges til å ta opp store lån slik at de må ha en jobb ved siden av. Det må være mulig å leve av naturressursene på gården, det må være mulig å la brasilianere få ha åkrene sine i fred. Alt i alt krever dette at norske bønder får mulighet til å drive mindre, og at vi tar i bruk ubrukte beiteområder. Mange ungdommer reiser på «Grønt Spa`tak» om sommeren. FOTO: Øystein Wangen 5 9
Page 1:
IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5:
Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7:
0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9: 0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11: 1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13: 1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15: 1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17: 1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63: 6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65: 6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67: 6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69: 6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71: 7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73: 7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75: 7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77: 7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80: REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?