Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

1 4 Matsuverenitet – lokal Matsuverenitet betyr at hvert land skal ha rett til å produsere mat for egen befolkning, basert på sosialt og økologisk bærekraftig bruk av lokale ressurser. CAMILLA SÆBJØRNSEN Camilla Sæbjørnsen er med i Spires matutvalg og studerer på Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås Begrepet matsuverenitet ble lansert av La Via Campesina for snart ti år siden, som et alternativ til neoliberal politikk. La Via Campesina er et globalt nettverk av organisasjoner for småbønder som vil sette hensynet til matforsyning og miljø framfor snevre økonomiske hensyn. Dagens politikk prioriterer internasjonal handel. I stedet for å utslette sult, har denne politikken sørget for å styrke det industrialiserte landbruket. Ved siden av å flytte makten over maten fra forbrukere og bønder, til internasjonale selskaper, har det ført til at mye av den kulturelle, genetiske og miljømessige arven er gått tapt. Matsikkerhet og matsuverenitet Matsikkerhet er en situasjon der alle mennesker til enhver tid har tilgang til sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat, i store nok kvanta til at man kan leve et sunt og aktivt liv. Begrepet dekker imidlertid ikke temaer som hvor maten kommer fra,
makt over maten FOTO: Flickr hvem som produserer den eller under hvilke forhold maten er blitt dyrket. Her kommer matsuverenitet inn. Matsuverenitet konkretiserer hvordan matsikkerhet kan oppnås på en sosialt og økologisk bærekraftig måte. I dagens globale matregime er det i stor grad de tyngste økonomiske og politiske aktørene som sitter med makta. Uoversiktlige og store strukturer gjør medvirkning vanskelig for andre aktører. Matsuverenitet plasserer makta over maten der den hører hjemme – hos de som dyrker og spiser den. Utelukker ikke handel Matsuverenitet står ikke i motsetning til handel, men innebærer at folk og land må ha rom til å drive en politikk som sikrer deres egen befolkning mat, før de eksporterer mat. Matsuverenitet setter altså internasjonal handel i andre rekke, men gjør det ikke overflødig. En slik politisk tilnærming sikrer folk tilgang på mat, samtidig som handel sikrer et mangfold av varer å velge mellom. Det kan også gi inntektsmuligheter der man på en bærekraftig måte kan produsere mer enn hva som er nødvendig til lokalt forbruk. Begrepet innebærer ingen rett til å subsidiere eksport. Eksportsubsidier; at rike land støtter overproduksjon av matvarer, og eksporterer dem til under den prisen andre land selv kan produsere for, fører til store problemer, både økonomisk og miljømessig. Det er mange eksempler på at billig, subsidiert mat fra USA og EU har ødelagt lokalt landbruk i fattige land. Dermed mister bøndene og de som jobber i foredlingsindustrien levebrødet sitt. Dessuten fører industriland- @ Matsuverenitet står ikke i motsetning til handel, men innebærer at folk og land må ha rom til å drive en politikk som sikrer deres egen befolkning mat, før de eksporterer mat. Matsuverenitet setter altså internasjonal handel i andre rekke, men gjør det ikke overflødig. bruket, som gjør en slik storstilt eksport mulig, til omfattende miljøproblemer. Hvis matsuverenitet hadde utviklet seg til å bli et globalt prinsipp, ville utviklingsland kunne eksportere til verdensmarkedet under rettferdige forhold, fordi eksportsubsidiene hadde opphørt. Et lokalt tilpassa jordbruk En av hovedtankene bak matsuverenitet er at jordbruket best mulig skal kunne tilpasses lokale forhold. Den strukturelle utviklingen i jordbruket henger sammen med en økonomisk stordriftslogikk som følger av at landbruket blir underordnet den globale storkapitalen. Endringen i maktkonsentrasjon og fokus som følger av matsuverenitet, gjør det mulig med et større mangfold. forts. 1 5
Page 1: IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5: Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7: 0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9: 0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11: 1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13: 1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 16 and 17: 1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59: 5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63: 6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65:
6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67:
6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69:
6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71:
7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73:
7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75:
7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77:
7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80:
REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?