Importerte åkrer - Natur og Ungdom
Importerte åkrer - Natur og Ungdom
Importerte åkrer - Natur og Ungdom
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
tatt. Jeg driver sjøl en økol<strong>og</strong>isk gård med<br />
mjølkeproduksjon i Hedmark, <strong>og</strong> jeg har<br />
arbeidet med økol<strong>og</strong>isk landbruk innen<br />
både veiledning <strong>og</strong> undervisning i 25 år.<br />
Allikevel sier jeg at nei, økol<strong>og</strong>isk landbruk<br />
kan ikke erstatte konvensjonell produksjon<br />
dersom vi tar inn over oss at vi er avhengig<br />
av å produsere omtrent like mye mat i årene<br />
som kommer som i dag. Økol<strong>og</strong>isk produksjon<br />
av gras, mjølk <strong>og</strong> kjøtt går bra, men<br />
korn, poteter <strong>og</strong> grønnsaker har vi for lite<br />
organisk gjødsel til, for å gi tilfredsstillende<br />
totalproduksjon.<br />
Dersom man i økol<strong>og</strong>isk drift hadde tillatt<br />
bruk av kloakkslam <strong>og</strong> kildesortert urin<br />
fra mennesker som gjødsel kunne vi ha økt<br />
økol<strong>og</strong>isk produksjon til 20-30 prosent av<br />
norsk landbruk uten å tape mye på avlinger,<br />
men gjødsel fra mennesker er dessverre forbudt<br />
i økol<strong>og</strong>isk drift, <strong>og</strong> det brukes bare i<br />
liten grad i konvensjonelt<br />
Ikke fornybare ressurser<br />
Økol<strong>og</strong>isk landbruk har en fordel framfor<br />
konvensjonell drift <strong>og</strong> det er at man gjennom<br />
forbudet mot kunstgjødsel bruker lite<br />
av det svært viktige plantenæringsstoffet<br />
fosfor. Fosfor er det ene av tre grunnstoffer<br />
som all plantevekst er avhengig av i relativt<br />
store mengder. De to andre stoffene er nitr<strong>og</strong>en<br />
<strong>og</strong> kalium.<br />
Til kunstgjødsel hentes nitr<strong>og</strong>en fra lufta,<br />
i kunstgjødselfabrikker. Nitr<strong>og</strong>en er det<br />
ubegrensede mengder av. Kalium hentes fra<br />
FOTO: Øyvind Aukrust<br />
gruver, <strong>og</strong> med dagens forbruk kan vi fortsette som nå i noen tusen<br />
år. Fosfor har vi imidlertid svært lite av i utnyttbare kilder. Med dagens<br />
forbruk vil reservene vare i mindre enn 100 år. Derfor er det<br />
all mulig grunn til å redusere forbruket av fosfor. Punkt en er da<br />
sjølsagt å slutte å bruke fosfor i vaskemidler. Punkt to er å redusere<br />
forbruket i matproduksjon. Den eneste måten å gjøre det på er å få i<br />
gang resirkuleringen av fosfor.<br />
Alt fosfor som er i den maten landbruket har produsert ender før<br />
eller siden i dass. Det vi mangler er et kloakksystem som er innrettet<br />
for å resirkulere plantenæringsstoffer tilbake til jordbruket. Og vi<br />
mangler forståelse av at dette er avgjørende viktig for at framtidige<br />
generasjoner <strong>og</strong>så skal få nok fosfor til sin matproduksjon.<br />
Jordvern<br />
Verdens befolkning vil øke fra 7 til 9 milliarder mennesker fram<br />
mot 2050. Vi har allerede mer enn 390 ppm. karbondioksid i atmosfæren.<br />
Det vil gi minst 1,5 graders global oppvarming, selv om<br />
det ble slutt på alle utslipp nå i 2012. FNs klimapanel definerer en<br />
økning på to grader som farlige klimaendringer. Foreløpig er vi<br />
på0,9 grader, <strong>og</strong> konsekvensene begynner å bli merkbare – særlig<br />
for matproduksjonen.<br />
Varmen <strong>og</strong> tørken i USA, Australia <strong>og</strong> Øst-Europa i år vil gi<br />
kraftig stigning i de internasjonale matvareprisene. Med 1,5 graders<br />
global oppvarming, som vi kan vente oss rundt 2030, blir det enda<br />
vanskeligere å få gode avlinger – <strong>og</strong> det blir flere munner å mette.<br />
Maten blir kostbar. Det kan gi opprør <strong>og</strong> destabilisering i mange fattige<br />
land, med enorme flyktningproblemer som resultat.<br />
Med stigende matvarepriser <strong>og</strong> stadig større problemer for<br />
matproduksjonen blir det avgjørende viktig at vi har mest mulig<br />
matjord sjøl i Norge. Å bygge ned matjord er en stor forbrytelse vi<br />
gjør mot våre barn. Og den største forbrytelsen er alle klimagassene<br />
– særlig alt karbondioksidet vi sender ut i atmosfæren. Den<br />
gir allerede problemer <strong>og</strong> vil gi menneskeheten stadig vanskeligere<br />
livsbetingelser i hundrevis av år.<br />
5 5