Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

1 6 Overdreven industrialisering i landbruket har gått på bekostning av miljø og matsikkerhet. Enorme monokulturer er sårbare overfor skadedyr og insekter, og krever dermed omfattende bruk av sprøytemidler. De stiller krav om kjøring over store områder med tunge maskiner, og er mer avhengig av kunstgjødsel enn mindre gårder, der man dyrker flere arter og sorter. I tusenvis av år har landbruket produsert mat ved bruk av lokale, fornybare ressurser. Dagens industrilandbruk er fullstendig avhengig av maskiner, kunstgjødsel, drivstoff og sprøytemidler, som består av, eller produseres ved hjelp av, fossil energi. Avskoging står for en betydelig andel av verdens klimagassutslipp. Det skyldes at jordbruksområder blir utvida for at man skal kunne produsere mer kjøtt og biodrivstoff. Landbruk er i dag den viktigste årsaken til avskoging globalt. Skal det kunne produseres nok mat, på en måte som er miljøvennlig og basert på lokale ressurser, er matsuverenitet en forutsetning. Land, lokalsamfunn og bønder må få ta i bruk de virkemidlene de trenger for å kunne nyttiggjøre seg metoder som fungerer lokalt, og drive i en skala tilpasset lokale forhold. Disse metodene kan ikke nødvendigvis konkurrere mot en global økonomi med frihandel. Matsuverenitet på lokalt og globalt nivå I dagens mediebilde er det ofte diskusjoner rundt norsk landbruk. Hvilken retning vi burde fokusere på; store versus mindre bruk, konvensjonelt versus økologisk landbruk. Hvilken plass har matsuverenitet i denne diskusjonen? På starten av 1990-tallet, etter kommunismens fall og Sovjets tilbakegang, kom Cuba i en politisk situasjon der de mistet over 70 % av all importen av kunstgjødsel og sprøytemidler. Cuba ble nødt FOTO: Braden Gunem / Flickr til å tenke nytt innen landbruk. De samlet sammen bønder med landbruksbakgrunn og mobiliserte enorm landbrukskunnskap for å finne ut hvordan de skulle fø sitt eget folk. Fordi fremtiden var uviss, var de helt avhengige av å bruke naturressursene sine på en bærekraftig måte. Omfattende kunnskap ble overført mellom bøndene, og matproduksjonen økte. Dette har gjort Cuba til et godt eksempel på matsuverenitet i praksis. Kompensert for kraftfôret som importeres, er Norge 40 prosent selvforsynt med mat. I dag har vi kjøpekraften til å importere mat hvis vi ikke klarer å produsere nok selv, og har dermed ingen problemer med å oppfylle kravet til matsikkerhet for egen befolkning. Hvordan vi driver vårt eget jordbruk påvirker imidlertid andre lands evne til å gjøre det samme. Hvis Norge etterspør soyaolje fra Brasil, vil monokulturene forbli slik de er i dag. Vi kan kontrollere egen matforsyning ved å produsere mer av maten i Norge basert på egne ressurser. Hvert år importerer vi 800 000 tonn kraftfôr som legger beslag på 2,5 millioner dekar jord i utlandet. Tall fra Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning viser at Norge historisk sett aldri har hatt så lave
tall som 1,75 dekar fulldyrka areal per innbygger. Er det forsvarlig av Norge å øke importen samtidig som det norske jordbruksarealet går ned? Food and Agriculture Organization (FAO) i FN sier vi må øke produksjonen av mat for å fø fremtidens befolkning. I Norge kan vi utnytte utmarksbeitene bedre og skape en mer bærekraftig produksjon. I utviklingsland vil en økt satsning og tilrettelegging for bærekraftig, småskala jordbruksdrift kunne øke produksjonen av mat, og løfte flere millioner ut av fattigdom og sult. Tall fra Utviklingsfondet viser at 70 % av verdens matvareproduksjon kommer fra bønder med under 2 hektar med land og disse gårdene produserer mer mat per hektar enn industrialisert jordbruk. I matsuverenitetsprinsippet erkjenner man verdien som ligger i lokalkunnskapen bønder besitter. Den tradisjonelle kunnskapen gir viktig innsikt hvordan man kan drive et fremtidsrettet jordbruk. Gjennom generasjoner har småbønder utviklet ulike arter som er tilpasset det lokale klimaet og de bruker frøene de selv produserer. I industrielt landbruk mister man denne lokalkunnskapen fordi målet er en stor produksjon med effektive frø, som nettopp på grunn av effektivisering utvikles i laboratorier. Internasjonale avtaler må sikre et marked for matvarer som er rettferdige og fremmer miljøansvar. @ I matsuverenitetsprinsippet erkjenner man verdien som ligger i lokalkunnskapen bønder besitter. Den tradisjonelle kunnskapen gir viktig innsikt hvordan man kan drive et fremtidsrettet jordbruk. Retten til mat Retten til mat er en rett til å få realisert matsikkerhet, og befestes gjennom menneskerettigheter. Mens Retten til Mat (RtF) er underlagt internasjonale lover, har matsuverenitet oppstått grunnet politisk vilje til forandring i den politiske organisasjonen La Via Campesina. FNs spesialrapportør for retten til mat, Olivier De Schutter, har sagt at ”matsuverenitet bør betraktes som en alternativ modell for landbruk og handel med landbruksprodukter, for å oppfylle statens forpliktelser til å respektere, beskytte og oppfylle retten til mat”. Selv om retten til mat er en menneskerett, sulter 800 millioner mennesker, og hver dag dør 24 000 av sult eller sykdommer. 75 prosent av menneskene som sulter lever i land med matoverskudd. Mer enn en milliard mennesker har ikke tilgang på rent vann. Det er mulig å overvinne verdens sultproblemer. I dag har verden nok mat – problemet er at den ikke blir fordelt til alle. I fremtiden kan problemet bli mer uhåndterlig: Økt befolkning og synkende matproduksjon kan føre til at sultproblemene ikke skyldes skjev fordeling, men også mangel på mat. Dette gjør det bare viktigere å ha et spredt, mangfoldig landbruk over hele verden, basert på lokale ressurser. 1 7
Page 1: IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5: Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7: 0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9: 0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11: 1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13: 1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15: 1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59: 5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63: 6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65: 6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67:
6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69:
6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71:
7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73:
7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75:
7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77:
7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80:
REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?