Importerte åkrer - Natur og Ungdom

6 0
Genmodifisert mat
Har forskere i molekylærbiologi funnet opp kruttet som
skal til for endelig å gi nok mat til oss alle?
BELL BATTA TORHEIM
Bell Batta Torheim jobber i Utviklingsfondet,
som politisk rådgiver for biologisk mangfold i
landbruket.
I 1996 ble genmodifiserte planter for første gang dyrket kommersielt
i USA. Genteknologi hadde gjort det mulig å sette inn gen
fra andre arter inn i planter og dyr som ellers ikke kunne krysses
eller pares med hverandre. Artsgrensene kunne overskrides og
gener med ønskede egenskaper kunne flyttes fritt: ved bruk av
genteknologi kan en gris få et gen fra en bakterie, en tomat kan få
et gen fra en flyndre. Forventningene var store til nye plantesorter
som skulle kunne redde verden fra sult og sykdom.
16 år senere dominerer fire genmodifiserte planter verdensmarkedet:
Soya, mais, oljeraps og bomull. Åtte land står for over
80 % av dyrkinga av GMO, fem store selskaper sitter med makten.
To egenskaper
Det er primært to egenskaper som er spesielle for genmodifiserte
planter: Enten er plantene genmodifisert til å tåle sprøytemiddel
eller til å produsere insektsgift, eller en kombinasjon. Industrien
har ikke innfridd løfter om hverken høyere avlinger eller bedre
ernæring. Hvorfor har da bønder særlig i Nord- og Sør-Amerika
tatt i bruk genmodifiserte planter?
Bruk av sprøytemidler er utbredt i konvensjonelt jordbruk. De
dreper ikke bare ugraset, men skader også plantene man dyrker.
Derfor må de anvendes med forsiktighet og brukes tidlig i vekstsesongen.
Når planten derimot er genmodifisert til å tåle sprøytemidler,
kan det pøses på med sprøytemidler, gjerne fra småfly.
Dette er mye enklere enn å bruke et mangfold av teknikker for
ugrasbekjemping.
Bønder i tjueårene i USA kalles nå gjerne ”Round up babies”. De
kjenner ikke til andre måter å bekjempe ugras på enn å ty til Monsantos
populære sprøytemiddel. I tillegg er det arbeidsbesparende
siden bonden ikke lenger trenger å pløye, store gårder kan vokse
seg enda større.
Våpenkappløp med sprøytemidler
Over 80 % av dagens GMOer er genmodifisert
til å tåle sprøytemidler. Kjapt oppsummert
er erfaringen at det har ført til bruk av
mer og farligere sprøytemidler. I en rapport
fra 2009, anslår Charles Benbrook at sprøytemiddelresistente
planter var årsaken til en
økning i sprøytemiddelbruken med 173 millioner
kilo i årene fra 1996 til 2008. Genmodifiserte
planter som tåler glyfosat (den aktive
ingrediensen i sprøytemiddelet Round up)
ser ut til å bli innhentet av sin egen suksess:
på grunn av økt bruk av glyfosat er nå stadig