Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

7 0 De engelske klassiske økonomene forstod godt avtagende avkastning, fra Robert Malthus til John Stuart Mill og videre til Alfred Marshall, den første nyklassiske økonomen, som skrev rundt 100 år etter Malthus. Det var nettopp på grunn av avtagende avkastning at økonomien ble til ”den dystre vitenskapen” (the dismal science). Før eller siden ville menneskenes aktivitet møte veggen i form av en naturressurs som ikke var tilgjengelig i samme kvalitet som før. Dette var riktignok en fleksibel vegg, som kunne tøyes litt og som varierte litt fra år til år, men før eller siden ville samfunnet møte veggen i form av overbefolkning. I motsetning til den pessimistiske engelske økonomien, blir økonomifaget en optimistisk vitenskap dersom man trekker inn teknologisk endring og stordriftsfordeler. Dersom kostnadene synker jo flere enheter som produseres er dette gode nyheter. Et nettverk blir nyttigere jo flere som er knyttet til det, en teknologi @ Henry Morgenthau jr. – USAs finansminister fra 1934 til 1945 – hadde en plan for å forhindre at Tyskland nok en gang skulle kunne true verdensfreden.1 Tyskland måtte avindustrialiseres og gjøres om til en jordbruksstat. Alle industrimaskiner måtte fjernes og gruvene måtte fylles med vann eller sement. FOTO: http://www.flickr.com/photos/rinses/3602799397/sizes/o/in/photostream/ blir billigere for den enkelte jo flere som bruker den. Med slike stordriftsfordeler blir Malthus’ befolkningsproblematikk snudd på hodet: jo flere innbyggere et land har, desto billigere vil varene kunne produseres og leveres. Ser man så også for seg at grensen for menneskelig kunnskap og teknologi er en grense som vi i det uendelige vil kunne skyve foran oss, blir økonomifaget superoptimistisk: jo flere mennesker desto bedre, jo flere potensielle kunder vi har, desto mer kan vi forske og desto flere ulike produkter kan vi tilby. Dette verdenssynet preget allerede befolkningsteorien hos merkantilistene, før pessimismen ble født med Robert Malthus i 1798. Før Malthus gjaldt det å skaffe landet så mange innbyggere som mulig, og helst i byene. Merkantilistene ville skaffe industri, og da måtte de samtidig skaffe størst mulig markeder, innenlands eller utenlands. Stordriftsfordelene var en viktig del av analysen, noen ganger eksplisitt (som hos Serra i 1613), men ofte implisitt. Avtagende avkastning som politisk kraft Et land uten industri må imidlertid fremdeles adlyde den avtagende avkastnings jernlover. Selv om teknologisk endring
flytter den fleksible veggen, er den fremdeles der. Dette er en hovedforskjell på industriland og utviklingsland. Alfred Marshall hevdet at alle historiens folkevandringer var et resultat av avtagende avkastning, og han siterte som eksempel Bibelens Skapelsesberetning der Israels stammer må dra fra hverandre fordi landet ikke kan bære dem alle. Jeg fant i min doktoravhandling (1980) at det 20. århundres hovedeksportprodukter i Peru (bomull), Bolivia (tinn) og Ecuador (bananer) alle ble produsert med en stor grad av avtagende avkastning. Når produksjonen sank, steg produktiviteten, hvilket er det stikk motsatte av det som skjer i en industribedrift. Dette gir oss et innblikk i det Gunnar Myrdal, den svenske Nobelprisvinneren, kalte perverse motstrømmer (perverse backwash effects) i utviklingslandene. I begynnelsen av 1960 ble bananplantasjene i Mellom-Amerika angrepet av en plantesykdom (sigatoga disease). Ecuador, som den gang var en relativt liten produsent, var spart for denne sykdommen, og så sin sjanse til å vinne markedsandeler. Mellom 1962 og 1966 økte arealet Climbing beans, Rwanda FOTO: CIAT International Center for Tropical Agriculture med banandyrkning med 75 prosent. Samtidig falt imidlertid produktiviteten pr. mål med 40 prosent, fra 19 tonn pr hektar til under 12 tonn pr hektar. Selv om det, som alltid, er flere faktorer involvert i en slik utvikling, var hovedårsaken at de beste områdene for å produsere bananer var oppbrukt, og produksjonen måtte flytte inn i områder med avtagende avkastning. Det som i utgangspunktet så ut til å være en enorm sjanse for å øke Ecuadors posisjon, førte i virkeligheten til fallende produktivitet og fallende inntekter for banandyrkerne. Hovedpoenget her er at i industrien ville det motsatte skjedd: en økning i produksjonen ville raskt ført til lavere kostnader. I industrien vil neste maskin man setter i sving ikke være dårligere enn den forrige, heller bedre, økt produksjon fører til fallende enhetskostnader. Folkemordet i Rwanda kan også forstås bedre dersom vi trekker inn avtagende avkastning, skapt av et økende be- forts. 7 1
Page 1:
IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5:
Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7:
0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9:
0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11:
1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13:
1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15:
1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17:
1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19:
1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59: 5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63: 6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65: 6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67: 6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69: 6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 72 and 73: 7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75: 7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77: 7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80: REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?