Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

5 6 Ingen teori uten pr Jeg var søtten år og ville bli bonde. Jordbruk føltes meningsfylt, og jeg ville gjøre noe praktisk. Et par år seinere hadde jeg lagt prosjektet på is. Det virka for tøft. Likevel gikk det ikke mange årene før jeg havna på landbruksskole! SILJE WIIK NIELSEN Silje Wiik Nielsen er medlem av NUs jordbruks-utvalg og kanskje framtidig bonde. FOTO: Øystein Wangen
aksis Vinteren 2011 var jeg kommet hjem fra et lengre opphold i Bolivia. På reisen hadde jeg truffet Campesinos – bønder og landarbeidere – bosatt i Andesfjellenes golde landskap. Barna jeg arbeida med snakka nedsettende om folket på landsbygda. Når jeg nevnte at jeg kunne tenke meg å bli bonde selv, sperra de øynene opp og så vantro på meg. - Blir du bonde, blir du fattig, sa ungene. - De fleste er bønder her, vi trenger ikke flere, sa ei jente. Hos oss er det mangel på bønder, sa jeg. En sulter ikke på bygda, men det trengs flere i jordbruket om vi skal kunne produsere mer mat på en miljøvennlig måte. Jeg la planer for kommende høst, og vurderte å søke Sogn jord- og hagebrukskule. Det inspirerte meg å se kvinner stå med krummet rygg å spa i fjellskråninger, menn med slitne hatter som dro med seg kyr over fjellpass, små barn med lommene fulle av frø og poteter. Familier som dro inn til markedsplassen og solgte det de hadde dyrka. Tilbake i Norge traff jeg en norsk geitebondesønn og havna i Lofoten med intensivt gårdsarbeid en måneds tid. Der var det fjell som reiste seg strakt opp fra sjøen, snø, bitende vind og små fiskebåter som la til kai med kilovis av fisk, og plastikkposer med torsketunger. Det var bare å ta opp bestilling. Gamle fiskere med helskjegg, regnfrakker og glødende engasjement for det de holdt på med. Bøndene som klamra seg fast, som dreiv stort eller lite. Vi ysta geitost i store, svarte kjeler. Det høres idyllisk ut, men fjøset var ingen kosekrok. Her fantes rundt 250 geiter. Det var midt under kjeiinga mens titalls av geiter var ramma av byllesjuke, som er svært smittsomt. Vi hadde lange vakter i fjøset, og var ofte ikke i seng før langt over midnatt. Klokka sju var vi oppe igjen. Vi snekra geitegarder av gamle materialer fra låven, blanda melkeerstatninger i drikkeflasker og klippa klover, frakta nybakte mødre inn og ut av melkestallen. Den ene dagen kom livmora ut av ei fødende geit. Vi måtte være tre for å holde henne fast, mens vi forsøkte å dytte livmora tilbake. Arbeidet var ikke til å tøyse med. Mellom fødslene løp geitebondesønnen og jeg ned for å snekre innhegninger, som etterhvert blei fylt opp av små killinger. Jeg var bitt av basillen og ville bli bonde. Sogn Jord og Hagebrukskule i Aurland blei neste stopp. Sogn Jord- og Hagebruksskule er en videregående skole som underviser i økologisk landbruk. Gardsbruket ved skolen er det viktigeste klasserommet, og hele gården er økologisk drevet. @ I noen kommuner er det ventelister med folk som ønsker å flytte til bygda, men som ikke slipper til, fordi eierne av de ubebodde gårdene ikke er interessert i å selge. Økologisk landbruk, uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, var elementært ved valget av skole. Jeg pakka kofferten og dro av avsted til Vestlandet. Vi var alle nysgjerrige, slukte inntrykk og ny lærdom. Året blei en oppvekker. Teori og praksis var snedig sammenvevd slik at vi fikk en forståelse for hva vi dreiv med. Enten det gjaldt forebygging av sjukdom i husdyrhold, rett teknikk på motorsag eller prinsipper bak dyrking og lagring av planteprodukt. Kjennskap til mikrolivet i jorda eller teori og praksis bak kompostering. Året har vært det mest opplevelsesrike jeg har hatt i seinere tid, beriket med forts. 5 7
Page 1:
IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5:
Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7: 0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9: 0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11: 1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13: 1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15: 1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17: 1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 58 and 59: 5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63: 6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65: 6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67: 6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69: 6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71: 7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73: 7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75: 7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77: 7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80: REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?