Importerte åkrer - Natur og Ungdom
Importerte åkrer - Natur og Ungdom
Importerte åkrer - Natur og Ungdom
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
6 2<br />
tole tar lang tid å bryte ned, kan lekke <strong>og</strong> akkumuleres i grunnvann<br />
<strong>og</strong> gjennom overflatevann, <strong>og</strong> er sannsynligvis kreftfremkallende<br />
hos mennesker. Glufosinat-ammonium har en helseklassifisering<br />
for både akutte <strong>og</strong> kroniske skadevirkninger <strong>og</strong> kan skade forplantingsevnen<br />
<strong>og</strong> er en mulig risikofaktor for fosterskade.<br />
Mer <strong>og</strong> farligere sprøytemidler er skadelig for bonden <strong>og</strong> skadelig<br />
for miljøet. Mens kjemikalieprodusentene Monsanto, Bayer<br />
Crop Science, BASF, Syngenta <strong>og</strong> Dow sikrer seg stadig sterkere<br />
posisjon innfor salget av såfrø <strong>og</strong> sprøytemidler.<br />
@<br />
Dow AgroScience forklarer<br />
det fortreffelige med sin<br />
genmodifiserte mais: Fordi<br />
stadig mer ugras blir resistent<br />
mot glyfosat er denne<br />
GMO-maisen viktig fordi den<br />
legger opp til bruk av andre<br />
sprøytemidler.<br />
Flaggermus eller insektgift?<br />
Fugler trives dårlig der det bare dyrkes en art over kilometerstore<br />
arealer. – Tar du bort fuglene, må jo alle <strong>og</strong> enhver skjønne at problemet<br />
med insekter øker, fortalte David Runyon, som er bonde fra<br />
Indiana, USA. Han var på Norgesbesøk i september i år.<br />
Insektgift er ikke bra, <strong>og</strong> genteknol<strong>og</strong>iindustriens løsning med<br />
kulturplanter som selv produserer insektgift har bidratt til mindre<br />
bruk av slik gift. – Men hvorfor kjøpe dyre såfrø, når flaggermus<br />
kan gjøre jobben, under Runyon seg. Han har bygd små flaggermus-hus<br />
langs sine jorder. De kostet kun en brøkdel av insektresistente<br />
såfrøene til Monsanto, <strong>og</strong> spiser insekt flere ganger sin egen<br />
vekt i døgnet.<br />
Insektresistent mais er den eneste GMOen som dyrkes i en<br />
viss skala i Europa, spesielt i Spania. Flere land, som Tyskland,<br />
Frankrike, Østerrike <strong>og</strong> Ungarn har innført nasjonale forbud. Polen<br />
gjorde det samme i april i år etter store protester mot GMO<br />
fra birøktere, som dumpet tusenvis av døde bier utenfor landbruksministerens<br />
kontor.<br />
I motsetning til bruk av insektgift som påføres en gang eller to i<br />
løpet av sesongen, produserer GMO-plantene insektgift hele tiden.<br />
Rundt 80 % av våre kulturvekster er avhengig av å bli bestøvet av<br />
insekter. Hvordan kan vi være trygge på at disse GMOene bare<br />
rammer skadeinsektene <strong>og</strong> ikke nytteinsekt som marihøner <strong>og</strong> pollinatorer?<br />
Om GMOer for eksempel skulle forvirre insekter slik at<br />
bestøvningen ikke foregår som den skal, vil det kunne få store konsekvenser<br />
for matproduksjonen.<br />
Mat for de sultne?<br />
Gir GMO mer mat? Først må vi se på hva<br />
GMOene blir brukt til: Det meste av dagens<br />
GMO-produksjon går til dyrefôr. Europas<br />
bønder har høyere kjøpekraft enn fattige<br />
familier i utviklingsland. India er hjem for<br />
brorparten av verdens sultne, over 200 millioner<br />
mennesker. Det er fristende å la seg<br />
lokke av industriens lovnader om kjappe <strong>og</strong><br />
enkle teknol<strong>og</strong>iske løsninger.<br />
Da miljøministeren i India ble konfrontert<br />
med den vanskelige beslutningen om å<br />
første gang godkjenne genmodifisert mat,<br />
dro han ut på en landsomfattende konsultasjonsrunde<br />
for å innhente synspunkt <strong>og</strong> råd.<br />
I februar i 2010 innførte han et moratorium<br />
(midlertidig forbud) mot genmodifisert aubergine<br />
som produserer insektsgift.<br />
En hovedårsak til moratoriet er at aubergine<br />
utgjør en viktig del de fleste inderes vegetariske<br />
diett. Hva vil helsekonsekvensene<br />
være om vi slipper til GMO?, spurte ministeren.<br />
Hvordan blir situasjonen for fattige<br />
småbønder om storselskap får sterkere kontroll<br />
over matkjeden? Det kreves ryggrad<br />
å føre en slik føre var-politikk som den indiske<br />
miljøministeren gjør. Slike avgjørelser<br />
blir massivt utfordret av industriens folk.<br />
Hans Herren, en av lederne for IAASTD, -<br />
verdens største gjennomgang av situasjonen<br />
for verdens jordbruk, mener vi trenger en<br />
systemtilnærming. Det kan illustreres med<br />
push-pull-systemet som er utviklet på forskningssenteret<br />
ICIPE (International Centre<br />
for Insect Physiol<strong>og</strong>y and Ecol<strong>og</strong>y) i Kenya.<br />
De lærer bøndene som planter mais å dyrke<br />
en type gras i tillegg, som skadeinsektene<br />
foretrekker. Dette er «pull»-delen av systemet,<br />
<strong>og</strong> graset er i tillegg nyttig som dyrefôr.<br />
«Push»-delen er en plante i ertefamilien som<br />
heter desmodium.<br />
Skadeinsektene unngår denne planten,<br />
<strong>og</strong> holder seg dermed borte fra maisavlingene.<br />
I tillegg beskytter desmodium mot det<br />
parasittiske ugraset striga, som er et stort<br />
problem i Afrika. Desmodium har dessuten<br />
evnen til å fiksere nitr<strong>og</strong>en, <strong>og</strong> gjødsler<br />
dermed maisåkrene. Alt i alt gir dette systemet<br />
mellom to <strong>og</strong> ti ganger større avling<br />
sammenlignet med vanlige maisåkre. Når
Change language