Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

0 8 produksjon og økt import av mat og fôr. Grunnen til at soya er blitt en nøkkelfaktor i industrialiseringen av verdens husdyrhold, er naturligvis at soyaprotein er billig, og det er billig fordi produksjonen er industriell. De store soyaplantasjene i Argentina, Brasil og USA er endeløse monokulturer, og verdens soyaproduksjon har eksplodert fra 50 millioner tonn i 1970 til over 200 millioner tonn i dag. Problemene knyttet til slike monokulturer er mange. – «Vi sluttet alle å produsere mais, solsikker og grønnsaker. Vi sluttet å drive vekselbruk. I realiteten gikk vi produsenter inn i en felle, og vi ser at jorda vår blir ødelagt», forteller den argentinske bonden Hector Barcheta til jornalisten Marie-Monique Robin i filmen Le soja de la faim (http:// www.mariemoniquerobin.com/crbst_24. html ). Barcheta setter her fingeren på flere av de negative sidene ved soyadyrkingen: Soya for eksport utkonkurrerer produksjon for lokale behov. 60% av jorda i Argentina brukes i dag til dyrking av soya! I Brasil er andelen 35%. Ensidig dyrking, altså uten vekstskifte, utarmer jorda. Et sårbart landbruk Derfor trengs det store mengder sprøytemidler. Fordi dyrkingsfeltene er store (stordriftsfordeler skal presse kostnadene ned), sprøytes det gjerne fra fly, noe som i mange tilfeller også forurenser omkringliggende bebyggelse. Mye av sprøytemidlene forsvinner i vassdrag, og dosene må være høye på grunn av det lave presisjonsnivået. For å tilpasse produksjonen til industriell drift, er det utviklet en rekke genmodifiserte soyasorter. Ca. 70% av verdens soyaavlinger er genmodifiserte! Lite nyttig lokalt Soyadyrking for eksport gir få lokale ringvirkninger. Stordriftsmodellen med massiv bruk av sprøytemidler, genmodefiserte planter og maskiner, gjør at lite av fortjenesten blir igjen til lokale bønder. Stort sett dyrkes soya på store gods der arbeidskraften lønnes lavt og bare hyres inn i såings- og @ Men driver vi da fortsatt landbruk? Produserer vi fortsatt mat i Norge hvis dyra våre eter mer og mer importert fôr? Er det noen vits i å produsere egg, kjøtt og melk i Norge hvis dyra våre eter fôr fra Brasil? innhøstingssesongen. I Brasil regner man med at 1000 dekar soyaland bare gir to arbeidsplasser. I delstaten Mato Grosso der Norge henter sin soya, trengs det 2000 dekar soya for å gi en arbeidsplass, mens 150 dekar er nok til å fø en småbruker med familie ved allsidig drift. Soyaproduksjonen går inn i en jordbruksstruktur der 1% av bøndene eier 47% av jorda! Miljøproblemer Ensidige monokulturer er en trussel mot miljøet. Soyadyrkingen i Brasil og Argentina foregår i stor grad på nyvunnet land der det tidligere var regnskog eller savanne (cerrado). Nydyrking er naturligvis ikke negativt i seg selv, men måten dette har foregått på – og som er er en forutsetning for industriell stordrift – har ført til utarming av det biologiske mangfoldet både i jordbruket og i naturen rundt), og til store utslipp av klimagasser. I motsetning til hva man har trodd er både reduksjonen i biologisk mangfold og utslippet av klimagasser like stort ved ryddig av savanne som av regnskog. Totalt sett kommer nærmere 20% av de menneskeskapte klimagassene fra slik nydyrking. På lengre sikt vil store dyrkingsfelt ofte vise sterk nedgang i organisk materiale i jord og synkende fruktbarhet. Jorda vil tåle mindre tørke samtidig som avskogingen vil føre til mindre nedbør. Det er et paradoks at Norge på den ene siden bevilger milliarder til bevaring av regnskog, mens vi øker importen av soya til husdyrfôr. 70% av verdens soyaåkre er genmodifisert. Lokalt er dette et problem fordi genmodifiserte planter ofte er genmodifisert for å tåle mer sprøytemidler – hvis de ikke er modifisert for å lage giftstoffer selv! Bøndene kan miste retten til å bruke eget såfrø siden gm-frø er patentert. I USA og Canada kan derfor soyadyrkere ikke bruke såfrø av egen genmodifisert avling, mens både argentinsk og brasiliansk rett har gitt bøndene medhold i rettsaker som det gigantiske genmodifiseringsselskapet Monsanto. For land som importerer soya, blir det vanskeligere og vanskeligere å sikre seg ren vare. Norge og EU har derfor bestemt at mat og fôr som inneholder opp til 0,9 % genmodifisert materiale skal regnes som GMO-fritt – selv om det kan spores ved under 0,1%. Dette gjelder også økologisk landbruk. Verken EU eller Norge pålegger matindustrien å merke husdyrprodukter fra dyr som har spist genmodifisert fôr, men Frankrike har nylig åpnet for en frivillig merk-
ing av husdyrprodukter fra dyr som ikke har fått slikt fôr. Skal Norge også i framtida ha et GMOfritt landbruk, tyder alt på at vi må fase ut bruken av soyaprotein i husdyrfôret. I praksis er dette bare mulig hvis vi stopper/ reverserer arealnedgangen i norsk landbruk samt at vi tar mer av utmarka i bruk til beite. Ubenyttet utmarksbeite utgjør ca 2/3 av importert kraftfôr regnet som næringsverdi (fôrenheter). Totalt sett må vi derfor redusere kjøttforbruket vårt noe. Helsemessig vil dette være en fordel, ikke minst fordi husdyrprodukter produsert på beite har en bedre balanse mellom omega-3 og omega-6-fettsyrer enn kjøtt og melk produsert med mye kraftfôr. Lokalt forbruk Soyaplanten er så anvendelig at den er blitt for populær! Presset for å dyrke mer soya vil antagelig fortsette. Årlig øker Brasil sin soyaproduksjon med ni prosent. Ved siden av fôr til husdyr, kan soya brukes til energiproduksjon, og hvis man lykkes med genmodifisering; til fiskefôr. De fire første punktene er gode grunner for å motstå dette presset. I tillegg kommer at eksport av mat og fòrmidler innebærer en forflytning av næringsstoffer, altså et brudd i lokale økologiske kretsløp. I hovedsak bør derfor fôr og mat forbrukes i nærheten av der de produseres, slik at avfallstoffene i møkk og kompost, kan føres tilbake til jorda. Verden vil dyrke soya i framtida – i store mengder. Og det trengs! Akkurat som vi vil dyrke, ris, hvete, bygg og poteter. Problemene oppstår på grunn av måten vi produserer på, måten vi bruker råvarene på (det går i gjennomsnitt 7 kalorier i form av planter til å produsere 1 kalori i form av kjøtt), reduksjonen i antall arter vi dyrker og måten vi fordeler mat og fôr på. Ole-Jacob Christensen, småbruker Soyaplante. FOTO: Wikipedia Commons 0 9
Page 1: IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5: Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7: 0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 10 and 11: 1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13: 1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15: 1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17: 1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59:
5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61:
6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63:
6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 64 and 65:
6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke
Page 66 and 67:
6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69:
6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71:
7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73:
7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75:
7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77:
7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80:
REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?