Importerte åkrer - Natur og Ungdom

Recommendations

Info

6 4 Kaffebønner. Hvorfor blir ikke fattige FOTO: Wikipedia Commons Hvorfor blir ikke fattige land rike av å eksportere mat og andre primærprodukter til oss? Det finnes få eksempler på at land har tjent seg rike ved å eksportere mat. Når handel proklameres som en viktig vei til velstand for u-land, bygger det på en rekke feiltakelser. ERIK S. REINERT Professor i økonomi ved universitetet i Tallin, Estland, og rådgiver i tankesmia Res Publica. Tidligere tilknyttet Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo. Reinert grunnla i 2000 The Other Canon, et nettverk som definerer seg selv som et alternativ til det tradisjonelle økonomimiljøet. Landene som har blitt velstående er de hvor man har bygget opp en sterk industri. Land som spesialiserer seg i jordbruk vil før eller siden oppleve avtagende avkastning - det motsatte av stordriftsfordeler. Dermed spesialiserer de seg i praksis i fattigdom. Landbrukets paradokser. Verdens landbruk presenterer oss for flere paradokser. Tre av de viktigste er: 1. Matmangel og hungersnød er mest akutt i land som har spesialisert seg på å produsere matvarer. Jo mindre landbrukets andel er av et lands bruttonasjonalprodukt, desto mindre er sjansene for sult og hungersnød. I de landene som nesten ikke har landbruk, dør folk isteden av at de får i seg for meget mat. Hvordan kan vi forklare denne merkelige omvendte proporsjonaliteten? 2. I hundrevis av år var produktivitetseksplosjonene begrenset til industrien, men spesielt i de siste 50 år har landbruket hatt større produktivitetsvekst enn de fleste industrier. Produktiviteten pr. mål i hveteåkrene i USA er nesten seksdoblet siden 1940. Store deler av landbruket er blitt
land rike av eksport? Kaffebær. FOTO: Wikipedia Commons høyteknologisk. Amerikanske bønder pløyer med automatiserte traktorer som styrer etter GPS, og i dag kan en bonde produsere det 10 bønder produserte for 75 år siden. Paradokset er at dette verdens mest effektive landbruk, i USA og Europa, ikke overlever økonomisk uten subsidier, beskyttelse og eksportsubsidier. Hvorfor? 3. I 1970 fikk Norman Borlaug Nobels Fredspris for den ”grønne revolusjonen” i landbruket – for å ha brakt frem nye arter som økte avlinger og produktivitet voldsomt. Den enorme produktivitetsøkningen, har ikke minsket antall fattige og sultne i verden. Hvorfor? Min påstand er at alle disse tre tilsynelatende paradoksene er nær knyttet sammen. Når man forstår sammenhengen mellom disse, forstår man også hvorfor intet land har klart å bli velstående uten en industri- og avansert tjenestesektor. Man vil også forstå hvorfor Den tredje verden ikke vil bli rike av å eksportere mat til rike land. De ulike økonomiske sektorene i en nasjonalstat – grovt sett kategorisert som landbruk, industri og tjenestesektoren – spiller ulike roller i en nasjons økonomi, og disse næringene følger til en viss grad også ulike økonomiske lover når de bygges opp eller bygges ned. Ser man ikke forskjellen på disse, forstår man heller ikke hvorfor den globale økonomien utvikler seg så ujevnt. Stordriftsfordeler, avtagende avkastning og økonomisk vekst. Stordriftsfordeler er viktige for økonomisk vekst. Kopi nr. 1 av Windows 2003 koster kanskje Microsoft 100 millioner dollar, kopi nr. 2. koster kanskje bare 10 cent å produsere. Høye faste kostnader fører til betydelige stordriftsfordeler. Slike stordriftsfordeler gjør at det også er svært vanskelig å konkurrere mot firmaer som Microsoft. Det dannes høye ”barrierer” for nye konkurrenter. En som lever av å male hus har det ikke på samme måten. Når han først har lært sitt yrke, klarer han ikke å male hus nr. 2 fortere enn hus nr. 1. De faste kostnader han kan fordele når han øker produksjonen, koster og stige, gir lite utslag. De lave faste utgiftene bidrar til at barrierene er lave for nye konkurrenter. Husmaleren får konkurranse fra billig importert arbeidskraft, noe Bill Gates slipper. Stordriftsfordeler på den ene siden og mangelen på stordriftsfordeler på den annen side er en viktig forklaring på at ingen husmalere nærmer seg Bill Gates sitt inntektsnivå. Land som spesialiserer seg på å levere naturressurser til resten av verden vil før eller siden oppleve det motsatte av stordriftsfordeler, nemlig avtagende avkastning. Med en slik avtagende avkastning vil produktiviteten synke istedenfor å stige ettersom landet øker sin produksjon. Naturressurser – enten det er landbruksproduksjon, gruvedrift eller fiske – er tilgjengelige i ulike kvaliteter: fruktbart og mindre fruktbart land, gode og mindre gode beitemarker, rike og mindre rike mineralforekomster, gode og mindre gode fiskefelter. Naturlig nok vil et land alltid forsøke å bruke det beste landet, de beste beitemarkene og de rikeste gruvene først. Når produksjonen øker vil man imidlertid måtte ta i bruk stadig dårligere land og stadig dårligere gruver. På forskjellig vis er naturressurser også ikke-fornybare; gruver kan tømmes for malm, fiskebestander kan utryddes, og beiteland overbeites. Dersom det ikke finnes et alternativt arbeidsmarked i et land, ingen industri, vil befolkningen ofte være tvunget til å leve kun av sine naturressurser. Etter et visst punkt vil det kreves stadig mer arbeid å få ut den samme mengden råstoff. Det vil da danne seg et press på lønningene i næringen. La oss tenke oss at Norge var verdens beste land å produsere forts. 6 5
Page 1:
IMPORTERTE ÅKRER ARTIKLER FOR EN N
Page 4 and 5:
Innhold Soya - industrilandbrukets
Page 6 and 7:
0 6 Soya - industrilandbr I 1950 pr
Page 8 and 9:
0 8 produksjon og økt import av ma
Page 10 and 11:
1 0 OLE JACOB CHRISTENSEN, driver s
Page 12 and 13:
1 2 hvor mye investeringer de støt
Page 14 and 15: 1 4 Matsuverenitet - lokal Matsuver
Page 16 and 17: 1 6 Overdreven industrialisering i
Page 18 and 19: 1 8 MODELLBØNDER i MALAWI, arbeide
Page 20 and 21: 2 0 har det komfortabelt nok, møte
Page 22 and 23: 2 2 -Bøndene blir spesielt mottage
Page 24 and 25: 2 4 Rasjonelle strukturer? Norsk la
Page 26 and 27: 2 6 bak hver liter mjølk, er det o
Page 28 and 29: 2 8 HELENE BANK OG KÅRE BILDEN, to
Page 30 and 31: 3 0 viktig at alle land produserer
Page 32 and 33: 3 2 så er jeg helt enig i at vi sk
Page 34 and 35: 3 4 batt som kommer alt for dårlig
Page 36 and 37: 3 6 Matkrise og norsk land Det er i
Page 38 and 39: 3 8 BØRGE ROUM, lever godt på mat
Page 40 and 41: 4 0 stort sett bra, selv om den er
Page 42 and 43: 4 2 Drømmen om et sm I Norge står
Page 44 and 45: 4 4 Siden Norge er et langstrakt og
Page 46 and 47: 4 6 ubebodde gårder til å selge,
Page 48 and 49: 4 8 JOHAN SWÄRD, driver gården Av
Page 50 and 51: 5 0 tiårene har antallet potetbøn
Page 52 and 53: 5 2 Landbruk og klima Mat må vi ha
Page 54 and 55: 5 4 sau. Vi vil kunne leve godt for
Page 56 and 57: 5 6 Ingen teori uten pr Jeg var sø
Page 58 and 59: 5 8 nye bekjentskaper, erfaring og
Page 60 and 61: 6 0 Genmodifisert mat Har forskere
Page 62 and 63: 6 2 tole tar lang tid å bryte ned,
Page 66 and 67: 6 6 Sukker i brunt og hvit (raffine
Page 68 and 69: 6 8 1945. Da det ble klart at de al
Page 70 and 71: 7 0 De engelske klassiske økonomen
Page 72 and 73: 7 2 folkningspress på dyrkbart lan
Page 74 and 75: 7 4 iner og mandler fra lovlige mon
Page 76 and 77: 7 6 Winston Churchill. FOTO: Wikipe
Page 80: REGJERINGA SIER DE vil øke norsk m
show all

Importerte åkrer - Natur og Ungdom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?