gir stafettpinnen videre - Norges Parkinsonforbund

”deT dU iKKe VeT, deT dU iKKe
Vil ViTe”
Morten er engasjert når han snakker om atomvåpen.
Det finnes nok uran til å lage en kvart million atombomber,
atomtrusselen er større enn noen gang, og
Morten er overrasket over hvor få som bryr seg.
– Vi har blitt vant til det. Jeg mener det sier noe
om mennesket som art, vi er veldig reaktive. Vi må
bli våte på beina før vi bryr oss om klimatrusselen.
Skal det samme gjelde for atomvåpen kan det bety
ny våpenbruk og mange, mange døde før vi igjen tar
atomtrusselen alvorlig.
I 2009 ble Mortens bok «Atomvåpen. Det du ikke
vet, det du ikke vil vite» utgitt. I følge forfatteren selv
var boka, hvor Jonas Gahr Støre har skrevet forordet,
en slags oppsummering og avslutning på tiden som
ekspert innenfor atomsikkerhet.
– Mitt engasjement i fredsarbeid har jeg trappet ned.
Tiden strekker ikke til.
Mens han arbeidet med boka, forlot han også stillingen
som seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk
Institutt (NUPI), til fordel for en jobb i Det Norske
Veritas.
Selv om Morten har byttet fagfelt og arbeidsplass,
arbeider han fremdeles med å beskytte mennesker
mot trusler som er større enn dem selv. I kjølvannet
av pandemier som SARS og svineinfluensaen har
medisinske laboratorier dukket opp som padde hatter.
Og på samme tid som man forsker på vaksiner
og medisiner, risikerer man å innføre biologiske
styggdommer.
Morten har laget tre malerier i løpet av sitt liv,
og det ene henger i stua. I bildet har han blant
annet brukt medisinkapsler som verktøy.
– I Veritas arbeider jeg med å utvikle tjenester for
hvordan slike laboratorier skal beskyttes mot
potensielle terrorister og andre.
Vil iKKe BeHaNdleS aNNerledeS
Da Morten byttet jobb visste han at han hadde
Parkinson. Han visste også at det ville komme en tid
hvor han ville måtte ta mer hensyn til sykdommen.
Morten hadde valget mellom å beholde sykdommen
for seg selv, eller å fortelle om den allerede før kontrakten
ble signert. Han valgte det siste.
– Jeg fortalte hvor landet lå, og ble møtt med ingenting
annet enn velvilje.
Da Morten signerte kontrakten for to år siden, så
han for seg å kunne jobbe i fullt tempo i minst ti år.
Slik blir det kanskje ikke.
– Særlig siste halve året har det gått fortere nedover
enn det skulle. På dårlige dager kan jeg stivne
til, uten evne til å skrive særlig raskt.. Blir jeg så trøtt
at jeg ikke klarer noen ting, må jeg sove. Og når jeg
blir dårlig, må jeg kompensere for arbeidet som ikke
blir gjort. Det betyr at jeg føler jeg må arbeide enda
mer – i helger, kvelder, og selv netter. Dette fører
igjen til at jeg jobber enda tregere. Det er en ond
sirkel.
Morten har nettopp vært hos bedriftslegen. Møtet
var greit nok, med mulighet for trappe ned.
- Men jeg har ennå mye å gi og jeg vil ikke bli ”han
med Parkinson”, jeg vil være Morten. Jeg vil ikke
behandles eller oppleves som annerledes, det tror jeg
lettere kommer til å skje hvis jeg blir ufør.
HVa Nå?
Morten merket først at det tok litt lengre tid å
strekke seg etter ting på matbordet og at tannpuss
ble tregere. Han hadde stive, sene bevegelser, men
tenkte ikke noe særlig mer over det. Det var Mortens
tidligere samboer som dro ham med til legen, i februar
2004. Legen snakket om Parkinson, men fortalte
at de måtte ta noen tester først. Testene viste ingen
ting, og Morten tenkte at kanskje det var det.
– Jeg ble kalt inn til legetime etter sommeren. Da
jeg kom dit sa legen: ”Du har Parkinson, men det
vet du jo”. Selv om jeg skjønte at noe var galt, kom
faktisk beskjeden overraskende. Jeg tenkte ”hva nå?”,
men var samtidig på en måte merkelig takknemlig for
at datteren vår allerede var underveis.
SyK for TidliG
Stua lyses opp av et stort, signalrødt maleri. Morten
har laget det selv. I den ene delen av bildet er det
kaos og rot, i den andre enden ser man konturene av
en ballong som flyr av sted.
– Jeg lever vel ennå i en slags illusjon om at jeg er
frisk. Jeg er ikke sjuk, det er ikke en sykdom, det er
en tilstand. Samtidig merker jeg at jeg blir dårligere.
Hvordan var det å få Parkinson i en alder av 39?
– Jeg tror det er vanskelig å få en slik beskjed
uansett hvor gammel du er. Det forskes mye på
Parkinson, og i begynnelsen ble jeg glad hver gang
jeg hørte om et gjennombrudd i forskningen. Jeg
leste etter hvert om mange slike gjennombrudd. Men
mange gjennombrudd betyr også at man ikke har
Morten er også foreleser for internasjonale
masterstudenter i journalistikk.
Han tar blant annet for seg
medias håndtering av de påståtte
atomvåpnene i Irak.
kommet så langt. Så på
en måte kan jeg ha blitt syk
for tidlig, ikke bare når det gjelder
alderen min, men også fordi vi har kommet for
kort innenfor forskningen.
I tiden etter Morten fikk diagnosen var
spørsmålene mange. Han ønsket å vite mer om sykdommen,
og han lurte også på hvorfor akkurat han
hadde fått den. Samtidig var han nybakt far, en liten
datter hadde nettopp kommet inn i verdenen hans.
– Det er ingen i familien som har hatt sykdommen,
og jeg klarer ikke å finne andre årsaker til hvorfor
akkurat jeg hadde fått den. Jeg lurer også på om min
datter kommer til å få Parkinson. Jeg håper ikke det
skjer.
Mer eNN eN joBB
Beskjeden om sykdommen var tung for den
nærmeste familien, og skapte forandringer i Mortens
nærmeste relasjoner. Men for Morten var det også
vanskelig at sykdommen rammet arbeidet, arbeidet
hans hadde alltid vært mer enn bare en jobb.
– Jobben har alltid vært en viktig del av meg. Jeg er
vel en idealist, og jobben har ikke bare vært en karriere,
det er også en hobby, noe jeg interesserer meg
for. Det er en stor del av meg.
Selv om Morten vil at sykdommen skal være en
minst mulig del av livet, får den også stadig mer å si.
Derfor lurer han også på om han skal trappe ned, og
vurderer alternativet som bedriftslegen ga ham.
– Det er godt å vite at jeg har muligheten i alle fall.
Og jeg er veldig glad for at jeg har en
arbeidsgiver hvor det går an å være
redusert.
deT STore BildeT
– Mange leger fokuserer kun på det
som er fysisk synlig, men det er også
interessant å se hvordan sykdommen
påvirker autonome prosesser, sånn
som søvn for eksempel. Faktorer som
18 parkinsonposten nr 2 2010 parkinsonposten nr 2 2010 19