gir stafettpinnen videre - Norges Parkinsonforbund

h o l m e N K o l l s ta F e t t e N
Gir stafettpinnen videre
For første gang stilte Parkinsonforbundet med to lag i holmenkollstafetten.
– At vi kan være med, viser at det er muligheter selv om man har en
alvorlig sykdom, sier hans ole skogli.
TeKST oG foTo: BeNediCTe joHaNSeN
Han er løper for Team Parkinson for tredje gang.
Men han har vært med i stafetten i 37 år:
– Det er artig, og et bra mål for å komme i gang med
løpetrening etter vinteren.
Meningen var egentlig å ha ett lag med pårørende
og ett lag med de som har parkinson. Men siden ikke
mange nok pårørende ville delta, ble det et blandet
lag i stedet for et eget pårørendelag. Det var derimot
ikke vanskelig å fylle opp parkinsonlaget.
SyNliGGjØr ParKiNSoN
Stafetten er på femten distanser. Skjalvor Berg Larsen
skal gjennom Frognerparken.
– Det er jo en fin strekning å få løpe, smiler hun.
– Jeg har jogget litt ekstra de siste to månedene som
jeg har visst at jeg skulle være med, sier Skjalvor. Hun
skal delta i stafetten for første gang og har tatt turen
fra Svolvær.
– Det er veldig bra at vi er med. Da kan vi synliggjøre
oss og vise at vi kan klare noe vi også, sier hun.
– KoM i GaNG TidliG
Alle samles på forhånd i en hage utenfor et hvitt,
gammelt trehus på St.Hanshaugen. Det er satt opp
et telt med langbord. Der får deltagerne informasjon,
mat og drikke før løpet. Dessuten er det mulighet til
å bli kjent før start.
Med femten etapper og fjorten vekslinger kan det
lett bli rot. Derfor har hvert lag en gjennomgang slik
at hver enkelt ser hvem de skal bytte med. Stafettpinnen
er erstattet med en banan for anledningen, og
det er mange blide ansikter. Et av tipsene er å stille
seg synlig når stafettpinnen skal veksles, siden det
er mange som står og venter på samme sted.
Svein Solaas er med første gang på team parkinson,
men han har vært med sju-åtte ganger før i stafetten.
Han merker forskjell etter at han selv fikk parkinson:
– Nå er jeg stivere i kroppen og oksygenopptaket er
dårligere.
Fysisk trening er viktig for Svein i hverdagen, så han
driver med intervalltrening og jogging hver uke. Han
oppfordrer flere til trening av både ben og pust:
– Kom i gang tidlig, ellers blir det vanskelig å komme
opp på samme nivået igjen. En logoped kan gi råd
om hvordan man kan puste fra magen og opp. Fysisk
trening hjelper også det kognitive, sier Svein.
joGGere På alle forTaU
Etter informasjonen i hagen er det tid for å bevege
seg til de femten ulike oppstartstedene. Men det er
ikke bare de 30 deltagerne fra Parkinsonforbundet
som er på vei til sine startsteder. I Oslo er det tydelig
at noe ekstraordinært er i gang. På fortauene myldrer
det av treningsklær, noen av dem med nummerlapper
foran.
Svein og Anne-Kirsti Overvåg skal løpe fra Besserud
til Gressbanen i Holmenkollveien. Distansen blir kalt
utforetappen fordi den har nedoverbakke hele veien.
Men det er ikke regnet som noen lett strekning, og er
en av de lengste med sine 1800 meter:
- Ufordringen er å holde igjen, sier Anne-Kirsti.
Det er ulik lengde og vanskelighetsgrad på etappene.
Den korteste er på under 400 meter, så her er det
mulig for alle å delta.
TrafiKKaoS
Det er ikke bare enkelt å komme seg til startstedet
ved Besserud, siden Frognerseterbanen er stengt
på grunn av oppgradering. Bussene går heller ikke
dit denne lørdagen på grunn av stengte gater under
De to lagene har fått informasjon og nummerskilt
på St.Hanshaugen. Nå er de klare til dyst.
Hans Ole Skogli og Skjalvor Berg Larsen har reist fra
henholdsvis Stange i Hedmark og Svolvær i Lofoten.
Holmenkollstafetten. Men Svein og Anne-Kirsti blir
ikke motløse av at de må gå litt ekstra for å komme
seg fram.
Anne-Kirsti er med som pårørende og er derfor med
på det blandete laget.
– Jeg er med for å støtte en god sak. Vi må støtte det
Parkinsonforbundet gjør.
Så går Svein og Anne-Kirsti oppover til Besserud, som
er det høyeste startstedet.
aPPlaUS oG raSK VeKSliNG
De to som skal overta stafettpinnene etter Svein og
Anne-Kirsti venter ved Gressbanen. Alf Magne Bye
og sønnen Magnus er med for første gang. Det blir
en del venting og blikk oppover Holmenkollveien
etter de har varmet opp.
På vekslingsstedet er det et yrende liv, med både tilskuere,
hjelpere og deltagere som venter på å overta
stafettpinnen fra laget sitt. En mann gir oppdateringer
over høyttaler om hvilke lag som passerer når. Når
et av parkinsonlagene fra passerer, oppfordrer han til
applaus. Folk er ikke vanskelige å be. Stafettpinnen
overleveres raskt og effektivt, før Bye og Bye på hvert
sitt tidspunkt forsvinner nedover Holmenkollveien.
Anne Kirsti Overvåg har nådd fram til Holmendammen.
Magnus Bye venter og holder utkikk etter Team Parkinson.
Snart er det hans tur til å overta pinnen.
Svein er ferdig med sin utforetappe:
–Det var gøy, sier han. Jeg fikk god fart da jeg løp
nedover, men tok kanskje i litt hardt i starten.
Fra Gressbanen gjenstår 7 etapper, som alle løpes
med stor innsats. Til slutt løper begge lagene inn
i mål på Bislett stadion.
lØPer GjerNe NeSTe år
Etter stafetten møtes løperne til sosial samling med
grilling og diplomutdeling i hagen på St.Hanshaugen.
Det er bare fornøyde ansikter å se, og noen har også
blitt brunere etter en dag ute i sola. Skjalvor, Svein,
Anne-Kirsti, Alf Magne og Magnus er ikke i tvil om at
dette godt kan gjentas. Alle gir uttrykk for at det har
vært en opplevelse å være med på det 80. året som
Holmenkollstafetten arrangeres.
Det er Roar Eikenes som har vært primus motor
for team parkinson. Dette året kunne han dessverre
ikke være tilstede på grunn av annen sykdom. De to
lagene sender en stor takk til han for all innsatsen
han har lagt ned de tre andre årene.
For alle dere som gikk glipp av verdens største
stafett, er det ikke sjansen gått for alltid. Da er det
bare å holde av lørdag 14. mai 2011, som er dagen
for neste års Holmenkollstafett.
28 parkinsonposten nr 2 2010 parkinsonposten nr 2 2010 29