gir stafettpinnen videre - Norges Parkinsonforbund

20 parkinsonposten nr 2 2010
Listen over Mortens publiserte artikler
er lang, og bøkene hans handler om
tema som atomvåpen, risikokommunikasjon
og internasjonal sikkerhet.
bidrar til økt livskvalitet er også en viktig del av
bildet, som nettopp søvn, trening, personlig mestring
og kosthold. Slike ting tror jeg ikke alle leger evner å
se – man må tenke mer helhetlig.
I andreetasjen henger det en boksebag ned fra taket.
Yogamatten ligger sammenrullet i bokhyllen, og
trommene står opp etter veggen. Morten har spesielt
tro på bruken av trommer og rytme i hverdagen. Han
er ikke i tvil om musikk er en viktig faktor og at det
kan hjelpe med litt mer rytme i kroppen.
– Jeg bruker musikk veldig aktivt, og har det ofte
på ørene når jeg jobber.
Selv om jobben ofte går på bekostning av trening,
prøver Morten å komme seg på yogatimer når han
har muligheten.
– Trening tar også verdifull tid. Men yoga gir styrke
og smidighet, og jeg merker at jeg blir rakere i ryggen
etter en yogatime. Det er vondt mens vi holder
på, men gjør veldig godt etterpå.
forSiKTiG Med ValGeNe
Parkinson-diagnosen har påvirket privatlivet, og
Morten foreller at han tenker mye på sykdommen.
Det viktigste er ikke hvordan man
har det, men hvordan man tar det,
sier Morten.
– Jeg er ikke så redd for sykdommen, men heller
for hvordan jeg reagerer på sikt – når jeg blir mer
preget. Usikkerheten rundt framtiden påvirker meg
og de rundt meg, og jeg føler jeg må være enda mer
omtenksom med valgene jeg tar nå, fordi jeg vet hva
som venter i framtiden. Samtidig prøver jeg å leve
mer i nuet.
Under tv’en ligger det filmer med både Barbie, Shrek
og Kaptein Sabeltann, og fra Mortens mobiltelefon
lyser bildet av en smilende jentunge. Datteren har
rukket å bli fem år, og fargen rosa har allerede blitt
populær i rekkehuset på Bygdøy. Morten viser stolt
fram bilder av datteren, og forteller at hun nettopp
har fått seg sin egen mobiltelefon, det gjør det lettere
å holde kontakten.
– Jeg tenker mye på henne, og på hvordan hun
trenger meg. Det er viktig at vi bruker mye tid sammen
– mer enn vi gjør i dag. Hun skal kjenne meg
som jeg er, ikke som det jeg kan komme til å bli.
Samtidig skal hun få et trygt og naturlig forhold til
sykdommen som altså har blitt en del av pappa.
individuell plan
I mange tilfeller vil en person med parkinsonisme ha
behov for flere tjenester og ytelser. Da kan det være
hensiktsmessig å be om å få utarbeidet en individuell
plan. Denne skal bidra til at du får et helhetlig, koordinert
og tilpasset tilbud.
For å ha krav på en individuell plan må du ha behov
for langvarige og koordinerte tiltak.
Som hovedregel skal du søke om individuell plan etter
pasientrettighetsloven og sosialtjenesteloven hos
kommunen. Individuell plan etter arbeids- og velferdsloven
er det NAV som har ansvaret for.
Dersom søknaden innvilges, skal det oppnevnes en
Ragnhild Støkket
R e t t i g h e t s h j ø R N e t
koordinator
som får
hovedansvaret
for å utarbeide
planen.
Dette skal
gjøres i samarbeid
med deg
og/eller dine pårørende.
Norges Parkinsonforbund
RettigheteR ved
paRkinson
Det er viktig å være klar over at en individuell plan
ikke automatisk gir rett til ytelser eller tjenester. Dette
må avgjøres på vanlig måte ved at du fremsetter et
krav. Formålet med en individuell plan er å sikre at
krav faktisk blir fremsatt og vurdert av kommunen.
Rådgivningslinjen 22 00 83 08
rådgivningslinja er betjent av helsefaglig
rådgiver ragnhild Støkket
åpent mandager 10-15
Sommerstengt 21. juni til 1. august
Parkinsontelefonen 22 00 82 80
Parkinsontelefonen er betjent av personer
med parkinson og pårørende.
åpent mandag til fredag 10-16
Sommerstengt 21. juni til 23. august
parkinsonposten nr 2 2010 21