Innhold - Hans Majestet Kongens Garde

Tekst: Korporal Anders Even Gulbrandsen Rikstad Foto: Foto: Gardist Gardist Gunnar Magnus Dahle Buseth Svanholm og korporal Anders Rikstad
Logistikktroppen i kp. 5 står
ikke vakt, det ville korporal
Melkeråen og gardist Melby
gjøre noe med. De gikk til fenrik
Andersen og spurte om han
kunne hjelpe dem til
å bli godkjente vakt-
gardister. Initiativet ble godt
mottatt, og sammen forberedte
de seg til første vakt på Bygdøy
kongsgård.
22. september står Melkeråen
og Melby utenfor messa og øver.
Vaktdrillen skal sitte, og da er det
kun øvelse som gjør
mester. Det er behagelig
høstfriskt – guttene er
ved godt mot. Helt enkelt
er det ikke å gjenskape
en hovedavløsning med
kun to mann, men de
prøver så godt de kan.
– Jeg syntes det er kjekt
å kunne kjenne hvordan de som står
vakt har det, ikke bare kjøre buss i
et helt år, sier Melkeråen om år-
20 GARDISTEN
saken til at han meldte seg frivillig
som vaktgardist.
– Familie og venner forventer at du
står vakt når du er i Garden.
Det første spørsmålet man får er
– har du stått foran slottet? Da er
det surt å måtte si nei, drømmen er
forport på slottet, legger Melby til.
– Hvorfor står ikke de andre i troppen
vakt?
– Noen sier at det hadde vært greit å
stå vakt, men veien å gå er lang. Man
må ta mye initiativ for å få det til, det
går ikke av seg selv. I Logistikk- og
«Det første spørsmålet man
får er – har du stått foran
slottet? Da er det surt å
måtte si nei.»
forsyningstroppen er det åtte mann,
blant annet lagførere med mye
ansvar. Dersom alle fra laget hadde
stått vakt ville det ikke blitt mye tid
alt annet, sier Melkeråen.
Uvanlig
Fenrik Andersen kommer med en
utdypende forklaring.
– Når vi har intervju på
Terningmoen møter vi mange
motiverte folk. De spør oe om de
får står vakt og vi sier alltid ja. Vi skal
prøve å få dem vaktgodkjent hvis de
har lyst. Etter lang rekruttperiode,
to uker gardeperiode og etter å ha
vært i stillingene sine en stund er det
veldig sjeldent de har lyst til å stå vakt,
forteller fenriken som syntes det
er svært positivt at guttene bruker
ledig tid på noe positivt og nyttig.
– De får mye oppmerksomhet
for dette. Så mye at de andre i
troppen blir sjalu. Det skaper en bra
vinnerkultur der folk vil være best, i
stedet for å være passiv og anonym,
fortsetter han.
Forberedt?
30. september. Klokken er
halv ti. Melby, Melkeråen og
Andersen sitter på rommet og
spitter sko. De er nettopp ferdig
med sluttet orden, og går i gang
med del to av vaktforberedelsene.
De snakker løst og fast om fårikål
og forventninger til den første
vakten. Andersen utfordrer
Melkeråen. «Hvis jeg kommer til deg
og sier, avgi instruks, hva gjør du da?»
spør han. «Da sier jeg post 3, øh…»
Stillhet, Melkeråen har glemt resten.
«Da skal han si poststed, ansvars-
område, patrulje, plikter og
gjøremål!» skyter Melby inn. «Jeg
må nok lese litt mer på instruksen»
innrømmer Melkeråen, og
begynner å rødme. «Dette skal du
kunne på rams!» svarer Andersen,
med en streng tone. Melby får samme
utfordring og tar den på strak arm.
Andersen er ikke helt ferdig med
Melkeråen. «Hva gjør du hvis det
kommer en fyr, som klatrer over
gjerdet ved posten din» spør han.
«Tilkaller postpatrulje?» svarer
Melkeråen spørrende.
«Uansett hva som skjer tilkaller du
VK,» konstaterer Andersen. «Han er
150 cm høy» begynner Melkeråen.
«Nei, nei, nei! Det kommer en fyr
over gjerdet og du skal fortelle
meg hvor høy han er…» Andersen
nærmest roper. «Jeg vet ikke hva jeg
skal si» svarer Melkeråen. Andersen
forsikrer han om at det ikke er mulig
å spitte og samtidig vite hvordan
man kommer til å reagere i en gitt
situasjon. De går igjennom ere
scenarioer. Andersen forteller røverhistorier
om vaktposter, grevlinger,
gjenferd og bajonetter.
Gardisten Nr4 - 2008.indd 20 09.12.2008 09:17:32