Innhold - Hans Majestet Kongens Garde
Innhold - Hans Majestet Kongens Garde
Innhold - Hans Majestet Kongens Garde
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tekst: Gardist Jo Vemund Svendsen Foto: Gardist Gunnar Dahle Svanholm<br />
22 GARDISTEN<br />
Det er sent onsdag kveld den 24.<br />
september. Så sent at vi alle er på<br />
vei til å bikke over i den 25. dagen<br />
i måneden. Strålende stjerner<br />
regjerer på en skyfri himmel over<br />
oss. Mørket har falt på, og man er<br />
avhengig av hodelykt for å se om<br />
det er oserer eller rekrutter som<br />
passerer i folkehavet. Det er est<br />
av de sistnevnte. Svette og slitne,<br />
men ertallet likevel ved godt mot.<br />
Akkurat slik det skal være etter<br />
tre hektiske dager i felt. Skytebane<br />
24, noen kilometer inn i Terningmoens<br />
treningsfelt, er lyst opp av to<br />
store bål, og midt mellom dem; to<br />
kors. Det hele kan nesten virke litt<br />
spirituelt. En sekt er samlet for å<br />
gjennomføre sine ritualer.<br />
– Et helt spesielt fellesskap<br />
Major Sophus Bakketeig trer frem<br />
mellom de to bålene. Han er feltprest<br />
på <strong>Garde</strong>skolen, og kommer<br />
denne kvelden direkte fra vestlandet<br />
for å holde feltgudstjeneste i<br />
henhold til tradisjonen.<br />
Presten åpner slik en gudstjeneste<br />
skal åpnes, og deretter synges<br />
Det er den siste uka i september. Over 300 ferske soldater gjennomfører<br />
en ukeslang øvelse på Terningmoen. Bak seg har de sju uker med<br />
rekruttilværelse i Elverum. Foran seg har de en lang nattmarsj, noen få<br />
dager på leir og deretter en ny og annerledes hverdag på Huseby leir i<br />
Oslo.<br />
fedrelandssalmen. Undertegnede<br />
tenker at denne gruppen mennesker<br />
nok gjør seg bedre som<br />
stridsgruppe i felt enn uttøvende<br />
mannskor. Heldigvis.<br />
– Dere har i løpet av de siste ukene<br />
blitt løet ut av en sammenheng, og<br />
inn i en helt annen. Dere har tatt del<br />
i et helt spesielt militært fellesskap,<br />
nemlig <strong>Garde</strong>n. Alle vi som er her i<br />
dag, er i dette fellesskapet sammen,<br />
forklarer majoren<br />
Det å bygge opp under sin identitet<br />
er viktig både for trivsel, samarbeid<br />
og yteevne. Bakketeig er god på sitt<br />
felt. Han forteller om <strong>Garde</strong>ns over<br />
150 år lange historie, om alle folkene<br />
som har vært igjennom akkurat<br />
det samme som disse rekruttene<br />
og hvordan dette er noe som vil<br />
følge dem resten av livet. Heldigvis<br />
forandres noen tradisjoner med<br />
tiden.<br />
– Om kun få dager overføres dere<br />
til Huseby. Dere blir en del av det<br />
daglige gardistiske fellesskapet. Før<br />
i tiden slang de sekken med personlig<br />
utstyr på ryggen og marsjerte<br />
alle milene til Oslo, det skal dere få<br />
slippe, avslutter han lurt.<br />
Perm, ikke bra!<br />
Sjef for <strong>Garde</strong>skolen og kompanisjef<br />
i kp. 6, major Aksel Køhl, tar<br />
ordet etter presten.<br />
– Har dere klart for dere hva som<br />
skjer videre utover kvelden, spør<br />
han.<br />
Responsen er laber. Det er tross alt<br />
rekrutter han snakker til. De vet<br />
sjeldent hva befalets neste stikk er.<br />
Køhl tar ansvar og formidler informasjonen<br />
på originalt vis. Han ber<br />
rekruttene gjenta etter han, bruker<br />
majorstemmen til det den er verdt<br />
og roper høyt:<br />
– <strong>Garde</strong>n!<br />
Gardisten Nr4 - 2008.indd 22 09.12.2008 09:18:54