Bilder i arkiv - Visa filer
Bilder i arkiv - Visa filer
Bilder i arkiv - Visa filer
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
tema. Poenget var at bildene til sammen skulle<br />
berike og gj0re tema et mer interessan t. Bildene ble<br />
betraktet som deleraven helhet. Dersom man oppnådde<br />
at helheten ble bedre enn de enkel te delene<br />
essayet var satt sammen av, kunne man si at det var<br />
et vellykket fotoessay. Formålet med essayet bestemte<br />
utvalget og rekkef0lgen bildene ble presentert<br />
på: enten som store, små, som en blandingav<br />
begge eller i billedsekvenser. Var hensikten med<br />
essayet å informere, ville gjerne redigeringen av<br />
tekst og bilder bli en annen, enn om man ville<br />
presentere en dramatisk historie. En humoristisk<br />
historie krevde gjerne andre l0sninger i oppbyggingen<br />
av essayet, enn hva man ville grepet til, hvis<br />
hensikten var å skape avsky. U ansett tema krevde et<br />
vellykket fotoessay bruk av f0rsteklasses bilder og<br />
ikke minst dyktige fotografer. ' 7<br />
Ved utbruddet av den spanske borgerkrig i 1936<br />
og den 2. verdenskrig no en år senere fikk vi en helt<br />
ny gruppe fotografer - nemlig krigsfotografene.<br />
Disse fulgte de miliuere troppene og tok bilder idet<br />
ting skjedde. Et klassisk eksempel på et fotoessay<br />
fra denne tiden finner vi i Robert Ca pas reportasje<br />
"This is War!". Essayet fra 1938 tar for seg borgerkrigen<br />
i Spania og stod f0rste gang på trykk i det<br />
britiske billedmagasinet Picture Post. Capa f0lger<br />
regjeringssoldater i et motangrep på falangistene til<br />
Franco langs elvenEbro h0sten 1938. Bildene er<br />
nummerert for at leseren lettere skal kunne f0lge<br />
med i historien som presenteres. Gradvis bygges<br />
den dramatiske historien opp. Reportasjen begynner<br />
med et stort bilde som viser ledeisen under<br />
planleggingen av motangrepet. Vi ser hvordan<br />
kommandanten oppildner soldatene sine, f0r vi<br />
f0lger de, fullpakket med våpen og annet utstyr, på<br />
vei til fronten. Lengre ute i reportas j en blir vi vitne<br />
til selve kamphandlingene. Capabefinner seg bokstavelig<br />
talt i f0rste linje under det pågående slaget.<br />
Vi ser granatnedslag og fanger som f0res vekk fra<br />
fronten, mens vi ut av bildene fornemmer lydene av<br />
gevrerild og kanontorden og ser swv og kruttreyk<br />
som driver forbi. Capa skulle vise seg å bli en mester<br />
innen fotojoumalistikken. Heydepunktet i<br />
karrieren sin som fotojournalist oppnådde ham med<br />
bildene han tok da han var med i den f0rste<br />
ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING 2005:2<br />
Fotografiertatt i krigstid<br />
angrepsb0lgen med amerikanske soldater som gikk<br />
i land på Normandie-kysten på D-dagen. Vi ser<br />
soldater med vann opp tillivet som kjemper seg inn<br />
mot strendene og den visse d0d. Bildene som ble<br />
vist i LIFE, er uforglemmelige. ' 8<br />
Krigsreportere fulgte også med de tyske ubåtene<br />
på takt mot fienden. I en fotoreportasje over åtte<br />
sid er i det tyske billedmagasinet Signal fra febrnar<br />
194 3 f0lger vi et ubåtmanuskap fra mottagelsen etter<br />
å ha kommet hjem fra takt, til ubåten gj0res klar<br />
til nytt takt. Bildene i reportasjen er av ulik format,<br />
er nummerert og ordnet i sekvenser under f0lgende<br />
åtte mellomtitler: l. Heimkomsten, ll. Atter 0l, sold<br />
og såpe, Ill. Verftarbeidet begynner, N. I betongdokkene,<br />
V. Rapport og så ... , VI . .. . bel0nningen,<br />
VIT. Beskyttelsen av st0ttepunktet og Vill. Ut på<br />
nytt tokt! Vi får blant annet se og lese om at<br />
manuskapet endelig kan få seg et skikkelig bad etter<br />
uker i sj0en. Det leveres ut post fra familie og<br />
kjrerester hjemmefra, og manuskapet blir bel0nnet<br />
med ordenerfor tapper innsats mot fienden. Denne<br />
må ten å sette sammen bilder og tekst på kommer vi<br />
tilbake til under behandlingen av gjesteboken.<br />
Det spesielie med reportasjebilder tatt fra ubåtkrigen,<br />
er at bildene sjelden eller aldri viser d0de<br />
mennesker eller lidelser påf0rt fienden. Dette har<br />
sin naturlige forklaring. For det f0rste lå ubåten på<br />
god avstand fra skipet den torpederte. Det ble deretter<br />
viktig å komme seg usett vekk fra kampområdet<br />
så hurtig som mulig. H vis ikke kunne ubåten<br />
bli utsatt for et motangrep fra fiendens side -<br />
enten med synkeminer fra fiendtlige destroyere eller<br />
bomber og raketter fra fly. Man skal heller ikke<br />
se bort fra at bilder som viser d0de og skadete fiender,<br />
også kunne fremkalle sympati og medlidelse<br />
hos egen sivilbefolkning. Og det var selvf0lgelig<br />
ikke 0nskelig. I den grad vi finner eksempler på<br />
bilder fra selve krigshandlingene, stammer disse så<br />
godt som uten unntak fra de f0rste krigsårene. På<br />
det tidspunktet hadde ikke de allierte langtrekkende<br />
fly som kunne nå frem til ubåtene som lå<br />
mi d t ute i Atlanteren. Ubåten kunne derfor ligge i<br />
overflatestilling så lenge det ikke var fiendtlige<br />
krigsskip å se i horisonten. Det hendte faktisk også<br />
at tyske ubåter tok opp skibbrudne, men dette ble