Bilder i arkiv - Visa filer
Bilder i arkiv - Visa filer
Bilder i arkiv - Visa filer
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
det slutt på da det ble kjent, at ubåter under<br />
redningsaksjoner ble utsatt for allierte flyangrep.<br />
Ubåtkrigen var dessuten en krig dominert av og<br />
utkjempet blant menn. Kvinner og barn var frava:rende.<br />
<strong>Bilder</strong> av utbrente landsbyer og scener fra<br />
slagmarken fantes ikke til sj0s. Skyldf0lelse og<br />
moralske kvaler er f0lgelig også langt på vei<br />
frava:rende hos den vanlige ubåtgast. En av mine<br />
informanter sa det på f0lgende måte: "Troen på<br />
suksess og seier gikk foran alt. Vi var rett og slett<br />
stolte over å få tjenestegj0re på ubåt."'9<br />
Gjesteboken på offisersmessen Standort<br />
Offiziers-Heim Bergen som eksempet på en<br />
armen type bilde/tekst-kilde. Fotoessayet som<br />
nietode og arbeidsredskap til å tolke skriftlige<br />
kil der.<br />
Det er ikke bare bilder som kan va:re vanskelige å<br />
tolke. I fortsettelsen skal vi se na:rmere på noen<br />
innf0rsler fra gjesteboken som ble nevnt innledningsvis.<br />
Gjesteboken blir innledet 2 1. september<br />
1940 med f0lgende ord:<br />
Unsere Parole heisst Sieg<br />
Es lebe der Fiihrer<br />
v. schrader<br />
Vizeadmiral u.<br />
Admiral der norwegischen Westkiiste<br />
Viseadmiralen ha d de ansvaret for det tyske forsvaret<br />
av norskekysten fra Kristiansand i s0r til Stadlandet<br />
i nord. Vi finner innf0rsler i boken gjennom hele<br />
krigen helt frem til mars 1945. Når heytstående<br />
tyske offiserer var innom Bergen, bes0kte de messen<br />
flittig og la igjen en hilsen nedtegnet i gjesteboken.<br />
Det kunne va:re en tegning, et dikt og en<br />
takk for det uts0kte målridet denettopp hadde satt<br />
til livs. Hummer og sekt var tydeligvis favorittmåltidet.<br />
Isolert sett sier ikke denne kilden oss så<br />
mye, og tekstene gir oss få eller ingen faktaopplysninger.<br />
Flere av illustrasjonene i boken er likevel<br />
in teressante som billedsymboler. Symbolene kan si<br />
oss noe om hva personene var opptatt av. Bes0kene<br />
på messen var "stjålne eyeblikk" der man kunne<br />
hygge seg og glemme krigen en stakket stund.<br />
ARKIV, SAMHÄLLE OCH FORSKNING 2005:2<br />
Fotografiertatt i krigstid<br />
Tegningene er ikke alltid like lett å tolke. Illustrasjonene<br />
kan ved f0rste eyekast virke uforståelige.<br />
Det samme gjelder for tegninger som for fotografi,<br />
at faglig kunnskap om temaet som illustreres, er<br />
n0dvendig for tolkningen av informasjonsinnholdet<br />
i billedmotivet. Tegninger kan derfor likestilles<br />
med fotografiet som kilde. Kombinerer vi informasjonen<br />
vi får gjennom tegning og tekst i gjesteboken<br />
med å studere na:rmere hvilke personer som<br />
hadde va:rt innom offisersmessen, begynner det<br />
hele å bli mer interessan t. Bokstavelig talt sette navn<br />
og bilde på personene vi finner innf0rt. Da åpenbarer<br />
det seg flere dramatiske historier: begivenheter<br />
og hendelser som forklarer hvorfor offiserene er<br />
å finne i Bergen på det angjeldende tidspunkt. Ca.<br />
en tredjedel av innf0rslene i gjesteboken stammer<br />
fra ubåtoffiserer som har bes0kt messen,- en ten på<br />
vei til eller fra tokt. Det er disse innf0rslene je g har<br />
studert na:rmere.<br />
For å forstå mer av hva som skjulte seg bak hver<br />
enkel innf0rsel, var det n0dvendig å finne frem til<br />
hvilke ubåter offiserene tilh0rte, og finne svar på<br />
hvorfor akkurat den eller den ubåten lå i Bergen.<br />
Da jeg hadde identifisert personene, kunne jeg ut<br />
fra annet kildemateriale sjekke om de aktuelle<br />
ubåtene hadde ligget i byen på det tidspunktet offiserene<br />
hadde skrevet seg inn i boken. Gjennom fagkontakter<br />
i inn- og utiand var det mulig å billeddekke<br />
båt, mannskap og hendelser i for- og etterkant<br />
av bes0ket i Bergen. Etter hvert åpenbartedet<br />
seg ulike spennende historier for meg. H vorfor den<br />
aktuelle ubåten lå i byen, fikk en logisk forklaring.<br />
Bildene kunne fortelle oss en historie.<br />
Lothar-Giinther Buchheim som skrev boken Das<br />
Boat (1973), varselv propagandareporter under krigen<br />
og var med på flere ubåttokt mot fienden. Fra<br />
toktene hans eksisterer det mange stillbilder.<br />
Buchheim fant ut at han var i stand til praktisk talt<br />
å billeddekke hver eneste side i romanen sin. Dette<br />
resulterte i nok en bok fra Buchheims hånd -fotodokumentarboken<br />
U-Boot-Krieg (1976). Da Wolfgang<br />
Petersen senere gjorde film av boken, bygget<br />
han opp historien omkring Buchheims to b0ker og<br />
hans fotosamling på rundt 5000 stillbilder - de<br />
fleste tatt fra toktene. Manusforfatterne ved Bavaria<br />
31
Change language